<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HEALTHTECH

#0642: Helsegevinster og ressursbruk

Gjest: Eline Aas

Førsteamanuensis og PhD of Universitetet i Oslo


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med førsteamanuensis og PhD ved Universitetet i Oslo, Eline Aas, om viktigheten av at helseøkonomiske perspektiv inkluderes i kliniske forsøk. Eline gir eksempler på hvordan man regner helse som en økonomisk faktor. I podcasten diskuterer også Silvija og Eline hvorvidt vi får en bedre eller dårligere helsetjeneste, gjennom det at vi har en offentlig finansiert helsesektor hvor vi felles tar regningen. 
Full transcript (Available soon)

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon- og forskning? 
Jeg studerte samfunnsøkonomi på 1990-tallet. Da tok jeg et kurs i helseøkonomi, som jeg likte veldig godt, så godt at jeg skrev hovedfagsoppgave om temaet. Etter et par år ved SSB, begynte jeg på doktorgrad ved UiO. Å jobbe i skjæringspunktet mellom helsetjenesten og samfunnsøkonomi er veldig meningsfylt. Ved siden av mine forskningsprosjekter, har jeg over mange år samarbeidet med klinikere med å inkludere helseøkonomiske analyser i kliniske forsøk. Prioriteringsforskriften i Norge sier at når vi skal vurdere nye behandlinger, så skal tre kriterier: 1) Helse-effekt – måles ved helserelatert livskvalitet 2) Kostnader 3) Alvorlighet I de siste årene har jeg vært spesielt opptatt av hvordan metoder vi benytter kan være nyttige, ikke bare til å evaluere nye behandlinger og legemidler i kjølvannet av kliniske forsøk, men også som et nyttig verktøy i innovasjonsprosjekter – diskutere potensialet for kostnadseffektvitet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 
Jeg vil si det er to-delt. Forskningsprosjekter, samt utdanning av helseøkonomer som skal jobbe i legemiddelindustri, forvaltning, konsulentvirksomhet og forskning.

Hva fokuserer du på innen teknologi- og innovasjon? 
Presisjonsmedisin, og å evaluere alle sider av denne utviklingen: - Kostnadseffektivitet - Finansiering - Usikkerhet (fase II studier, testegenskaper, hva skal være grensen for en positiv test?)

Hvorfor er det spennende? 
Viktig at beslutninger er kunnskapsbasert og at vi kontinuerlig utvikler metoder. Viktig å forstå at et nei til en ny teknologi er også en beslutning.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 
Økende bruk av RWD i kombinasjon med RCT.

Et favoritt sitat? 
"All models are wrong, but some are useful" - George Box.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:I Norge er det mange som ikke er klar over hvor dyr helsa vår er. Hva kan være ulemper ved dette?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
RESEARCH

This is what you will learn:

Helseøkonomi Effektanalyser Presisjonsmedisin Eksperimentelle behandlinger  Offentlig vs privat helsetjeneste
Hvilke metoder vi benytter kan være nyttige, ikke bare til å evaluere nye behandlinger og legemidler i kjølvannet av kliniske forsøk, men også som et nyttig verktøy i innovasjonsprosjekter.

- Eline Aas

Recommended literature:
Jan Abel Olsen – Helseøkonomi, effektivitet og rettferdighet Mike Drummond og medforfattere (Methods for Economic Evaluation of Health Care interventions) Peter Neuman og kollegaer (Cost-effectiveness in Health and Medicine)

This is Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er det eldste, nest største og høyest rangerte universitetet i Norge. Universitetet har over 27 000 studenter og 6 000 ansatte. Universitetet består av åtte fakulteter som driver forskning i og tilbyr undervisning i teologi, jus, medisin, humanistiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, odontologi, samfunnsvitenskaper og utdanningsvitenskap.