<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HEALTHTECH

#0654: Nøkkelen til presisjonsmedisin

Gjest: Eivind Hovig

professor og leder hos senter for bioinformatikk, Institutt for informatikk of Universitetet i Oslo


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med professor og leder hos senter for bioinformatikk, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, Eivind Hovig, om hvordan mutasjoner i kreft samspiller med immunsystemet, og forutsigelser på hvordan man kan manipulere det. UiO er nå en del av BIGMED, et prosjekt som skal identifisere de viktigste flaskehalsene på veien mot presisjonsmedisin. I podcasten lærer vi mer om feltet presisjonsmedisin, og hva som er det samfunnsmessige viktige med det. Eivind gir oss også innsikt i hvor mye av genetikken til Norges befolkning vi kjenner til nå. 
Full transcript (Available soon)

Hvem er du, personlig og faglig?
Kommer fra en familie med en del akademisk bakgrunn, begge mine foreldre har hatt lange forskningskarrierer på Rikshospitalet, og har selv arbeidet med kreftforskning på Radiumhospitalet siden hovedfaget i genetikk på Blindern på 1970-tallet. Siden slutten av 90-tallet arbeidet jeg med data for å organisere kunnskap om ulike sider ved gener kunne mutere i kreft, og arbeidet etterhvert mere med dette.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Blant annet holder vi på med å forske på en biobank av nordmenn med overhyppighet av kreft i familien, arvelig predisposisjon, for å se på hvilke gener som innvirker på risiko for å utvikle kreft i familien. Som et side-produkt av dette får vi også oversikt over genetiske strukturer i den norske befolkningen som sådan, og er nå i ferd med å publisere på dette. Videre jobber vi med løsninger for å overføre moderne kreftforskning i retning klinikken. 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?
Bioinformatiske løsninger er det som er ofte i fokus. Men innovasjon er noe som dukker opp som muligheter underveis i forskningen, og ikke noe som er i fokus i og for seg. Noe av kunsten er jo å være i forskningsfronten innen et område med samfunnsmessig relevans, slik jeg ser det.

Hvorfor er det spennende?
Man kan bli ekstremt interessert i alt mulig rart, om man jobber lenge nok og dypt nok med et tema. Men kreft i seg selv er jo et både vanskelig og samfunnsmessig viktig tema, og blir derfor særlig meningsfullt.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
På samme måte som innen andre felt med tilgang på storskala data, vil slike data fra sykehusene gi helt ny innsikt når det en gang kan gjøres tilgjengelig for forskning på fornuftige måter. Men det er store hindre for å realisere dette i form av sikkerhetskrav som raskt blir kontraproduktive. Håpet er at dette etterhvert kan endres.

Viktigste nye perspektiver fra Covid? Noe som fungere bedre digitalt enn fysisk, nå i jobben din?
Forsøker å få til arbeid på lab for å bidra til å få opp testekapasiteten. Det er manko på reagenser, herunder enzymer. Kommersielt koster disse mye, mens det er fullt mulig å genere mer enn rikelig til testing ved enkle grep. Dette syns jeg viser at helse er for viktig til å overlate det til kapitalistiske prinsipper! 

Et yndlingssitat eller livsmotto?
For livets glade gutter og jenter går sola aldri ned. 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:Presisjonsmedisin kan være for pasientbehandling fremover. En bekymring som nevnes er at jo lengre man kommer med presisjonsmedisin vil det etterhvert bare bli én som får den samme behandlingen som vanskeliggjør lærdom av behandling i større grupper. Hvilke positive og negative samfunnsmessige konsekvenser ser du presisjonsmedisin kan gi oss i fremtiden?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
RESEARCH

This is what you will learn:

Bioinformatiske løsninger DNA sekvensering  Kreftbehandling Genetiske forandringer  GDPR Mønstre i genetikk 
Bioinformatiske løsninger er det som er ofte i fokus, men innovasjon er noe som dukker opp som muligheter underveis i forskningen og ikke noe som er i fokus i og for seg. Noe av kunsten er jo å være i forskningsfronten innen et område med samfunnsmessig relevans, slik jeg ser det.

- Eivind Hovig

Recommended literature:
A Brief History of Everyone Who Ever Lived av Adam Rutherford The Immortal Life of Henrietta Lacks av Rebecca Skloot Keiseren over alle sykdommer av Sidharta Mukherjee

This is Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er det eldste, nest største og høyest rangerte universitetet i Norge. Universitetet har over 27 000 studenter og 6 000 ansatte. Universitetet består av åtte fakulteter som driver forskning i og tilbyr undervisning i teologi, jus, medisin, humanistiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, odontologi, samfunnsvitenskaper og utdanningsvitenskap.