<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0780: Verktøy for innovasjon

Gjest: Gisle Nondal og Karianne Kojen Andersen

EU-rådgiver R&D Manager of GCE Ocean Technology


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med EU-rådgiver i GCE Ocean Technology, Karianne Kojen Andersen og R&D Manager i GCE Ocean Technology, Gisle Nondal. GCE Ocean Technology er et industridrevet initiativ med mer enn 120 medlemmer og partnere fra havindustrien. Klyngen utvikler innovativ havteknologi innen blant annet subsea olje og gass, marin fornybar energiproduksjon, marin matproduksjon og marine mineraler. I denne episoden utfordrer Karianne og Gisle oss til å tenke stort og ambisiøst rundt innovasjon i havene våre.

Full transcript

Med Karianne Kojen Andersen, Gisle Nondal og Silvjia Seres.

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til en Lørn podcast i samarbeid med GCE Ocean Technology. Navnet mitt er Silvija Seres fra Lørn, gjestene mine i dag er Karianne Kojen Andersen og Gisle Nondal. Gisle og Karianne jobber med innovasjonsprosjekter for denne fantastiske klyngen GCE Ocean Technology, hvor Karianne fokuserer mer på internasjonale prosjekter og Gisle mer på nasjonale stor prosjekter. Vi skal prøve å forstå hvordan man kobler til virkemiddelapparatet så effektivt som mulig på en klynge som tenker veldig nytt, veldig globalt og ambisiøst rundt målene sine. I utgangspunktet så har jeg snakket med Owe Hagsæther, som er administrerende direktør hos Ocean Technology og forhåpentligvis har lytterne hørt den podcasten før de hører på denne. Vi skal gå raskt igjennom visjonen for GCE Ocean Technology og hvordan den er sterk, unik og spesielt godt egnet for Norge og innovasjonsmulighetene som ligger der. Før vi gjør det så håper jeg at vi kan bli litt bedre kjent med våre to gjester, da det alltid er lettere å lære fra mennesker som man kan se på som hele personer, så jeg vil gjerne spørre dere Karianne og Gisle om dere kan si litt om hvem dere er og hvorfor dere har den beste jobben i verden. Så kan dere krangle om hvem av dere to som har den.

KKA: Jeg heter Karianne Kojen Andersen, jobber som EU rådgiver i GCE Ocean Technology og jeg er en av de som har et ganske smalt nedslagsfelt, så jeg jobbet og studerte EU og europeiske renovasjoner hele veien. For min del er det veldig spennende når jeg kan kombinere dette, den litt nerdete politiske interessen med innovasjonsarbeid og potensiale som ligger i havindustrien, gøy på jobb hver dag!

SS: Gisle da?

GN: Gisle Nondal heter jeg, er egentlig havforsker og har bakgrunn fra oseanografi, akademisk bakgrunn. Men fant ut at det skjer veldig mye spennende i samspill av akademi og industri, så jeg valgte å gå over til industri og jobber nå i Akershus og har kommet inn i klyngen der jeg ansvarlig for innovasjonsutvikling. Det skjer enormt mye i vår klynge og i Norge generelt.

SS: Oseanografi, kan du oversette det for våre lyttere?

GN: Det er havets meteorologer. Min bakgrunn er mer kjemisk enn oseanografi på samspill med biologi, kjemi, hav og atmosfæreutveksling. Det jeg har studert mest er havforsuring som er et tema som er veldig relevant i dag med økt CO2 utslipp, så det er bakgrunnen der. Det en selvfølgelig vill er å melde havet, sånn at vi har en værvarsling for havet. Og der har vi fremdeles et stykke å gå, kontra metrologien som vi har blitt veldig god på.

SS: Utrolig spennende! Jeg har lest en veldig fin bok som heter Turing´s Cathedral, innovasjonshistorien til digitalisering og datamaskiner. Det foregår nesten som en seriell biografi av viktige folk, inkludert John Von Neumann og Alan Turing. To personer som nevnes der av ni, er nordmenn. Begge de to er nærmere ditt felt Gisle, enn mitt felt som er data science og algoritmer. Den ene er Bjerknes og meteorologene hans og Norges bølgemeteorologi-modeller som riktignok er langt fram. Det komplekse materiale som utviklet den første store datamaskinen i Los Alamos prosjektet trengte John Von Neumann og gjengen for å kunne teste maskiner, de trengte noe større og vanskeligere enn sensus data fra USA. Så det er meteorologene våre som på en måte er i Turing´s Cathedral og er verdensledende, som ingen av oss feirer.

Den andre er en biologigjeng, fremmet av en som virker litt eksentrisk, en er Norsk-Italiener. Barricelli, Nils Aall Barricelli, som driver med modellering av biologi og liv. Han gjorde dette lenge, før Conway og Game Of Life. Dette var utrolig viktig for mye, så viktig at han da var en av ni i Turing´s Cathedral, vi feirer dem for lite. Jeg tenker at akkurat dette grenselandet mot havforskning gjør Norge så bra, men det er en godt bevart hemmelighet for de fleste nordmenn. Der kan kanskje dere bidra med både anvendelser, men også med formidling?

GN: Det er klart, vi er prisgitt i klyngen at vi har de store tunge grunnaktørene. Vi har universitet i Bergen, vi har NTNU, vi har SINTEF, vi kan nevne mange,

Bjerknessenteret som er oppkalt etter Bjerknes på klimaforskningen, ikke minst har vi et enormt sterkt miljø på måleteknologi, sensorikk og autonomi i klyngen. Så vi kan virkelig bidra til Digital Twin som mer eller mindre er en lissepasning til Karianne, som er en stor satsning som vi jobber med nå.

SS: Kan ikke dere fortelle med deres ord om Smart Ocean, Digital Twin Of The Ocean. Ove startet med Subsea, hvor Norge har 40-50% av verdensmarkedet, dette var ikke jeg klar over. Spesielt overføringsmulighetene til tre områder, som er mat fra hav, (havbruk), havenergi og havressurser i form av mineraler. Vi har ikke gått så dypt inn i noen av disse, men hans poeng var at Norge har vært globalt ledende på et veldig nærliggende område, vi tar mye globale posisjoner og deres klynge skal hjelpe med dette. Jeg har lyst til at Karianne skal åpne med internasjonale perspektiver og muligheter for klyngen å hva man gjør prosjektmessig.

KKA: Havet er ikke lokalisert bare mot vår kyst, så det er en global utfordring, men også en global mulighet. Vi har mange norske strategier og satsninger som sammenfaller med EU sine strategier og satsninger, som igjen henger sammen med OCD, FNs Decade Of The Ocean. Dette er en enorm satsning og da særlig til hvordan havet kan bidra til å løse de utfordringene vi står ovenfor, hvordan kan vi dekke behovet for energi, mat, medisin og mineraler. Da er det en utfordring når vi skal ha alle de tradisjonelle og nye havindustriene, de skal ha en bærekraftig sameksistens som er et utrykk vi bruker mye, sustainable coexsistence.

Det er noe vi har erfaring med i Norge med den lange tradisjonen vi har, også det å ta inn bærekrafts aspektet. Her har miljøovervåkning og måleteknologi vært veldig viktig i Subsea-industrien. Det er også veldig viktig nå for å se hvordan det virker når vi har flytende vind i havet, fiskeressurser, støy og forurensning, transport og muligens Subsea-lagring for hydrogen som skal fylles på skip som passere. Spørsmålet er hvordan skal alt dette få plass, samtidig som vi skal ta vare på havet som er så viktig for liv, planeten og hele eksistensen vår. På EU siden er det nå er voldsom satsning på havet med tanke på hvor få av landene som faktisk har en kystlinje. Der er det et eget mission, et samfunnsoppdrag som går på hvordan vi skal gjenopprette havet, her er en nullutslippsøkonomi, en sirkulær havøkonomi veldig viktig. Det gir veldig mange muligheter for at vi kan bidra med våre løsninger til disse utfordringene.

Vi jobber med et prosjekt, som Gisle nevnte - Digital Twin Of The Ocean.

EU har en Green Deal som skal måle dette med en nullutslippsøkonomi i 2050, og nå er det store innovasjonsprosjekter som skal bidra med raske løsninger for å komme nærmere de ambisiøse målene. En digital tvilling av havet skal støtte opp under dette, da kan man ha en real time overvåkning av hvordan dette faktisk påvirker havet. Vi kan bruke det til forskning, policy lovgivning og også til beslutningsstøtte til bedrifter og økonomiaktører i havindustrier. Det er veldig spennende, og der har vi mye å bidra med.

SS: Karianne, EU har jobbet veldig aktivt under denne korona krisen i forhold til å utnytte bærekraft som vekstmotor. Det skjer veldig mye industrielt, blant annet en kjempe automatisering av produksjon i Tyskland. Jeg har inntrykk av at EU går raskere der enn hva Norge gjør på en del områder, for eksempel innenfor energisektoren. Men akkurat når det gjelder havet kan det hende at Norge kan vise vei, kan du veldig enkelt forklare på 3-4 punkter hvor Norge kan vise vei og har store muligheter.

KKA: Det er sameksistensen som er veldig viktig når en skal utnytte havressursene på en bærekraftig måte, hvordan skal en legge alt dette til rette slik at det ikke går på bekostning av havet og tilstanden i havet. Da har vi dette med bærekraft, planlegging, miljøovervåkning. Strenge krav for å ha «license to operate» i havet, vi har erfaring med tøffe forhold hvis en skal flytte virksomheten lengre ut i havet for å skåne kystmiljøet. Da er dette noe vi har veldige gode erfaringer med dette fra havindustrien, en ekspertise som er veldig unik i verdenssammenheng. Det tenker jeg at er viktig, som når EU skal bruk denne bærekraften som vekstmotor, så må vi også se hvordan det skal legges til rette for innovasjon og utvikling i nye markeder for våre aktører. Vi har et godt utgangspunkt!

SS: Er det mye internasjonalt samarbeid? En av poengene til Ove var at dette er globale muligheter, store nasjonale muligheter i forhold til nye jobber og overføringsevne av kunnskap og andre ressurser fra olje og gass, type Subsea til alle de nye typer Subsea. Han sier at dette spiller på mye av de samme evnene som de bygget der. Som du sier nå, i forhold til at dette er store operasjoner, industrielt komplekse operasjoner. Hvor man må være gode på å samle data, overvåke og gode på å sikre. Det er veldig tverrfaglig, som du er inne på. Det er både biologi og kjemi, men også material teknologi, robotikk og data osv. Der har Norge spilt et veldig godt spill før. Så da er spørsmålet mitt, hvordan klarer vi å overføre mest mulig, raskest mulig fra type Sunset-industri som olje og gass til dette nye Subsea som dere representerer, og hvordan klarer man å gjenskape det internasjonale veksteventyret som vi klarte å få til i olje og gass.

KKA: Godt spørsmål! Om vi ser på Offshore Wind som vår kollega Kai skal komme litt nærmere innpå, så er det en utfordring at vi ikke har et hjemmemarked og det er andre aktører som er lengre frem. Det er veldig viktig og vi er helt avhengig av internasjonale samarbeid for å komme oss inn på markedet, det finnes noen deler av den industrien som for eksempel turbin produksjon, det er andre gode på men vi har mange styrker som vi kan bruke inn mot industrien. Både på marineoperasjoner og alt som skjer under havet.

GN: Det er viktig å skape allianser sånn at vi har en inngangsport til de internasjonale markedene. Vi er med i noe som heter BlueTech Cluster Alliance, som i sekretariatet og lederskap får fra 2020. Der sitter det 8/9 klynger globalt, flere fra Europa, Portugal, Spania og Frankrike. Vi har med oss store aktører fra USA, Canada og UK som gjør at lignende organisasjoner som oss har tilgang til ekstremt mange bedrifter som kan gå sammen internasjonalt for å løse disse problemene. Som Karianne var inne på, noen vil være gode på sideområder, mens Norge kan ta sine fortrinn som er kunnskap om tøffe marineoperasjoner, harsh environment, måleteknologi, miljø og klima som vi er veldig gode på forskningsmessig. Da kan vi ta med oss det videre til de internasjonale markedene som gjerne ser til Norge, som du var inne på så er dette noe vi har vi kommet langt på, vi har en tradisjon. Som du nevnte innledningsvis Bjerknes, Sverdrup og andre pionérer som skapte havforskningen, de alle har en rot i Norge, Bergen, Trondheim osv.

SS: Kult, kan ikke du lære meg litt Gisle. Jeg vet litt hva Bjerknes gjorde, men kan veldig lite om Sverdrup i forhold til plattformen og tvillingene. Hva gjorde den opprinnelige Sverdrup?

GN: Han var en pioner innenfor havforskning og kartlegging av havstrømmer i Norskehavet og Arktis. Han har fått en måleenhet oppkalt etter seg, som heter Sverdrup. En Sverdrup er en million kubikkmeter hav, det går da inn på strøm som Sverdrup var med å sette standarden for. Nå har vi flere selskaper innenfor klyngen som er eksperter på strømmålinger, vi har et selskap som heter Nordlo blant annet, som stammer fra Universitetet i Bergen i sin tid som har masse målesystemer. Mesteparten av fokuset har vært norsk sokkel som har med havstrømmer og havkjemi der leverer de. Det er flere, vi har Logic, Beta. Jeg kan nevne i fleng. Det er mange selskaper som jobber med dette som har en rot fra Norge, og har sett noen forretningsmuligheter på det i tillegg, utover forskning, men også kommersielt.

SS: Altså strømmer i havet, og utnyttelsesmuligheter for det? Kanskje også bærekrafts perspektivet i det?

GN: Absolutt, det er mye her som går inn mot en bransje som maritim og den type ting så vil en gjerne vite hvilke bevegelser en må motvirke for å kjøre skipet sitt for eksempel, der kan man spare mye drivstoff og dermed ha mye mindre CO2-utslipp med ordningene av realtime data for ruteplanlegging for eksempel.

SS: Så utrolig spennende! Det har vært helt fantastisk vær her i Oslo-området i det siste og vi har vært ute på båt osv. Jeg elsker å se på måkene som for tiden bare seiler, da tenker jeg på hvorfor gjør ikke vi mer sånt, men det du sier er at det er nettopp det vi er i ferd med å bli mye flinkere til da?

GN: Ja, vi ser trender på dette. Både optimalisering av seilingsruter og ikke minst planlegging av marine operasjoner, for å slippe å vente på været ute i Nordsjøen med en stor tung offshore båt. Så vil du kunne planlegge dette mye bedre når du har målinger med et smart hav, et Digital Ocean der du vet nøyaktig hva som skjer å du har en prediksjon så du kan planlegge operasjonen mye bedre. Så dette er helt klart et viktig bidrag, ventetid vil vi helst ikke ha – det skaper utslipp og koster mye penger, kan vi redusere det så blir bransjen fornøyd.

SS: Karianne, EU har snakket endel om Visions i forskningen sin, de store månelandingene. Som jeg synes er en utrolig god ide - hvor de definerer, ikke nødvendigvis prosjekter på presist nivå, men snakker om et stort problem man skal samle seg for å løse. Ser du du for deg noen muligheter for det dere gjør i forhold til disse store missions man kunne vært med på å definere?

KKA: Absolutt! Missions er helt nytt på EU siden. Mariana Mazzucato har kommet med dette hvor vi nå skal vise både verdien av det vi gjør, det skal være synlig og målbart. På kraft så var det kanskje lettere å sette noen definerte målbare månelandinger, mens på hav så har de jobbet lenge, ikke helt endelig, men som det er nå så står det «regenerating our oceans and waters by 2030» ambisiøse mål! Det går også på «Ocean Literacy» kunnskap om havet, forståelse av havet og hva havet gjør for oss. Deres teori er at man ikke tar vare på noe du ikke vet hva er, men det du elsker tar du vare på. Så nå skal vi bidra til love of the ocean. Noe som kan ta oss tilbake til Digital Twin, om man ser i sanntid hva som foregår og hvordan aktiviteter, forsuring og forsøpling påvirker havet så vil det kanskje skape en bevissthet som gjør at man tar bedre vare på havet. Skal man ha en sirkulær, bærekraftig og blå økonomi så vil det være uendelige muligheter for våre. Dette gjelder alle feltene nevnt over, både på energi, offshore, matproduksjon hvor en har veldige mye overføringsverdi fra SUBs-industrien hvis en skal flytte merdene langt ut i havet og hvordan skal man skal få til å løse dette. Jeg tenker at nå som det åpnes mer opp og det ikke er så ekstremt smale spisser og utlysninger hvor en må levere. Men mer en bottom-up-tenkning gjør at en kan komme med mer radikale innovasjonsideer som kanskje ikke passet inn før nå.

EU har en satsning som går på rene innovasjonspilaren hvor det også ligger veldig mange muligheter, som er tematisk åpen og skal akselerere innovasjon og bedrifter. Vi har mye å bidra med som vi kan argumentere godt for innenfor den omstillingen vi står ovenfor.

GN: Det er noe med skalaen på dette, vi har veldig mange gode havsatsninger i Norge både fra forskning, innovasjon og andre. Her mangler det noen nuller i forhold til det en kan få ut i EU, så hvis en kan kombinere de norske virkemidlene med de riktige internasjonale spesielt i EU, så har vi kjempemuligheter for å bygge ny industri og også styrke den industrien vi allerede har. Samspillet der er ekstremt viktig og vi er godt posisjonerte. Vi har nasjonale kontakt punker inn mot Europa og inn mot EU så det samspillet fungerer veldig bra.

KKA: Vi har også vist at norske industriaktører kan få veldig mange midler til disse nye industriene. Maritim CleanTech har hatt stor suksess med sine innovasjonsprosjekter på grønn skipsfart, det ble også akkurat gitt 290 millioner kroner til å teste og demonstrere flytende vindturbiner utenfor Karmøy på deres testsenter. Store deler av budsjettene går til norske aktører og det er et kjempe potensiale som de bør benytte seg av.

SS: Jeg liker denne visjonen med at det man kan/kjenner elsker man og havet har vært et stort blått hull for mange av oss. Kriss Rokkan Iversen fra Salt Lofoten har snakket så vakkert om dette, at 70% av verdens flate er dekket med hav, om jeg forsto henne riktig så har vi i Norge 5 ganger så mye havterritorium som vi har landterritorium. Likevel er havet et ganske stort mysterium. Jeg tror at dette kan være litt av problemet i forhold til menneskers relasjon til forsøpling av havet og ikke bærekraftig utnyttelse av havet, da det virker så uendelig og mystisk. Det har skjedd mye spennende formidling, blant annet om plastikk og microplast som gjør at mennesker husker noen bilder og begreper. Da er spørsmålet, hvordan kan man gjøre dette på en måte som er godt balansert i forhold til at havet også er en ressurs, som også åpner til det konstruktive i forhold til utnyttelse av havet.

Her har Norge en unik mulighet hvor vi har bygget disse store installasjonene på en relativt mer bærekraftig måte enn noen andre i verden tidligere.

GN: Vi har gode eksempler på en allerede god etablert infrastruktur, Lofoten-Vesterålen Observatoriet utenfor Lofoten som ser på og overvåker kaldtvannskoraller. Jeg mener det er verdens største forekomst av kaldtvannskoraller. Våre parter har vært veldig instrumentelle i den, Forskningsinstituttet som Equinor som operatør her. og vi har også selskaper i klynger som har levert måleteknologien der. Dette er en unik mulighet, der det også skal være en nettside der en kan gå inn å se realtime bilder fra dyphavet, tar jeg ikke helt feil så skal fiskeriministeren åpne fase to 25.august 2020 på Lofoten-Vesterålen Observatoriet. Her har de gjort en fantastisk jobb på å holde og sikre de forekomstene av kaldtvannskorallene vi har og selvfølgelig ha kontroll så olje- og gassvirksomhet i nord ikke skal påvirke noe av den faunaen og det vi har her. Der har Norge en del gode pilotprosjekter som vi ser at resten av verden begynner å åpne øynene for. Det finnes lignende initiativer iblant annet Australia og det er flere nasjoner som ser til Norge, spesielt på denne biten. Her kommer dette med samspillet inn, om man kan koble på studenter, skoler og andre som kan få lov til å se, lære og bruke data fra dette. Da vil vi få en helt annen folkeforståelse av hvor viktig hav faktisk er.

SS: Dere snakker om mange spennende bedrifter som vi andre burde kjenne mer til. Hvordan jobber man med formidling og hvordan søker man innovasjonsprosjekt? Kan dere hjelpe gründerne å forstå det? Jeg som også er gründer gjennom Lørn merker at det er veldig mye som skjer der ute, men det er mest tilgjengelig for de større aktørene. Hvordan kan dere hjelpe de flinke, men mindre bedriftene i nettverket deres, slik at de klarer å få noe av den risikokapitalen de trenger for å få teste, finne partnere og for å jobbe med forretningsmodellene sine osv.

GN: Det finnes en skog av virkemidler, så jeg må berømme regjeringen som gjør virkemiddelgjennomgangen og som skal i teorien være en strømlinje for dette. Det er for kompleks i dag, vi er eksperter og det finnes andre klynger i Norge som har ekspertise innenfor de forskjellige ordningene. Om det er hav eller helse så finnes det mange klynger som jeg ville tatt kontakt med om jeg hadde vært grunder. Vi jobber med dette hver dag og vi har en veldig god oversikt. Vi er også finansiert av forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva, så vi har veldig tett kontakt. Det er den ene siden, bruk klyngene - vi er her for industrien og forskning. Prisgitt og veldig takknemlig for offentlig støtte, så vi er her for alle som trenger hjelp til navigering. Jeg har i tillegg en annen hatt og er daglig leder i Ocean Innovation, et norsk katapult-senter som er en relativt ny virkemiddelordning som går inn på det mest testing, prototyping. Dette er en nasjonal satsning der det i dag finnes fem senter med ulike fokusområder. Jeg representerer hav og vi har ganske mye kompetanse gjennom bedrifter og store kunnskapsaktører som vi samarbeider med. Vi skal prøve å bli havets Airbnb, der vi kan tilgjengeliggjøre og dele utstyr som er dyrt for andre å investere i. Blant annet trykktesting, det er noen av våre partnere som skal åpne trykk-kammer der du kan trykk teste ned til ni/ti tusen meter. Når en snakker om nye havnæringer som Deep Sea Mining og utstyr som skal virkelig dypt, så må de komme hit og vi kan koble på. Det er vel det høyeste trykket du kan teste i verden så vidt jeg vet. Det finnes mange gode virkemidler, så ta kontakt med klyngene. Vi er Innovasjon Norges forlengede arm, vi er skapt av Innovasjon Norge, storting og regjering for nettopp det å kunne ta risikoen med et innovasjonskjøp. Ove har sikkert vært inne på det at vi har et investornettverk, de beste forskningsmiljøene og de beste bedriftene. I dette klyngefellesskapet så er det nettopp vår rolle som fasilitator å koble de som trenger å snakke sammen slik at et prosjekt kan skyte fart.

SS: Med Ove så snakket vi om denne fempartsmodellen deres, fra Triple Helix til Quintuple Helix-modellen fra MIT. Hvor i tillegg til det statlige/offentlige, forskning og industri legger til entreprenørene, de små bedriftene og investorene. Dette med å bygge kompetanse og kapital, men også relasjoner internt er for meg en kjempepositiv side av det dere gjør. Vanligvis så finner de ikke hverandre så enkelt, så det er veldig spennende!

KKA: Jeg tenker at det er viktig om du er gründer og prøver å orientere deg så bruk selvfølgelig klynger, men bruk iallfall noen som vil hjelpe deg å finne de riktige virkemidlene for ditt prosjekt. Så du ikke havner i en situasjon der du prøver å tilpasse prosjektet ditt for å få midlene til at det skal opp å fly. Det finnes utrolig mange ulike, så om det er Skattefunn, Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller om det er et av EU virkemidlene som er det riktige så få gjerne litt god hjelp der. Der er det veldig mange gode hjelpere som kan bidra.

GN: En kollega av oss har funnet opp et utrykk som han kaller utlysningsbasert innovasjon. Jeg synes det er et veldig godt utrykk da der du gjerne ser en utlysning og tenker at her burde du kunne finne et prosjekt, så skulle en kanskje begynt i den andre enden. Der du har en ide og konsept og vi kan hjelpe deg med å finne riktig utlysning. Hele essensen her er at en ikke skal se seg blind på de utlysningene og nyhetsbrevene som kommer, det er bedre å ta kontakt med de aktørene som faktisk vet hvor du passer best inn å der sitter det mye kompetanse hos virkemiddelaktørene i tillegg til klyngen.

SS: Da blir ikke virkemidlene brukt feil heller, jeg tror at det er mange av oss grundere som må finne finansiering av denne vanskelige vekstfasen å da prøver man desperat å presse en «square peg in a round hole». Men på den måten så tror jeg også at utlysningene ville blitt bedre etter hvert hvis man hadde hatt en god tilbakemeldingsloop på hva som mangler og er utdatert. Om de eventuelt kan tenke litt nyere og byråkratisk før de går ut. Karianne, internasjonale samarbeidsmuligheter – kan man bygge det gjennom EU arbeidet?

KKA: Ja, Men med akkurat sånne EU-prosjekt så kan det være en ganske lang prosess når man står der som SMB og er avhengig av å ha inntjening, så er det gjerne det nettverket til markedsadgangen som er motivasjonen når man skal inn i dette. Man får et fantastisk nettverk, litt avhengig av hvordan type prosjekter man går inn i så kan man bli koblet mot internasjonale investorer. Man kan bli koblet imot en arbeidspakke der du leverer teknologi til en sluttkunde som du har lyst å komme i kontakt med. Så jeg tror den markedsadgangen gjennom det internasjonale samarbeidet er og bør være den største drivkraften i tillegg til finansieringen. Det er ikke en quick-fix med EU-midler, men det er utviklingsløp.

GN: Nå har EU endret litt fokus der det tidligere var mye fokus på forskning og utvikling, det skal det fremdeles være. Men nå er det som jeg pleier å si til bedriftene at et EU-prosjekt er mer et forretnings-utviklingsprosjekt i dag, enn gjerne det tradisjonelle forskningsprosjektet tidligere. Så den business siden, skape marked og å komme inn å skape vekst har EU nå sett at vi virkelig trenger. Sånn sett så passer det enda bedre for oppstartsbedrifter og grundere som er avhengige av å løpe raskt at de kan utvide markedene gjennom EU.

SS: Kanskje lære dem litt om det også? Min erfaring er at vi har kjempegode teknologer og realfags folk, modige og selvtenkende og kunnskapsrike. I store bedrifter får de pushet dette videre på en effektiv måte mens i små bedrifter har vi litt problemer med å selge det. Det å hjelpe disse gode gründerne med å bygge selvtillit til å virkelig selge produktene sine til de største aktørene der ute som faktisk har et problem som ingen andre kan løse, det tenker jeg at også kan være en utviklingsmulighet.

GN: Vi har egne programmer på de fleste tingene som du nevner her, vi har kjørt en del trening, vi har kjørt programmer for oppstartsbedrifter. Lean Start Up, start riktig første gang, lær av de som har startet flere bedrifter der det gjerne ikke har gått bra. Det er den ene siden, men så har vi også et vekstprogram sammen med BI, MIT og andre partnere som går på scale up. Altså ta de bedriftene som gjerne har 10/15 ansatte og en kundebase, men som også har et potensiale til å bli veldig mye mer. Så der har vi begge sidene, både det å finne nye spennende oppstartsselskapene som kan gå rett i full fart oppover pluss også de mer etablerte som har muligheter for vekst. En viktig del av det vi jobber med er å coache og å hente den kompetansen slik at vi kan ta ned den risikoen for oppstartsbedrifter og små mellomstore bedriftene som ikke har den kapasiteten inhouse. Det er viktig at de store tar med seg de små, en del av klyngetanken er at man kan samarbeide. Spesielt om man skal inn i nye internasjonale markeder så kan en få drahjelp av et stort selskap, som vil være en viktig del av å komme seg ut. Vi ble en klynge i ca. 2006 og begynner å bli et ganske bra samarbeidsklima, men et tar tid å bygge tillit, relasjoner og samarbeid.

SS: Jeg synes dere er veldig gode på å forklare dette på en forståelig måte. Et siste generelt spørsmål, jeg digger klyngen deres, hvilke råd har dere til andre klynger?

GN: Fra min side så tenker jeg at vi ikke er bedre eller verre enn noen andre, men vi må bygge landslag og se på Norge som en helhet. Det er mange klynger og mange av de som jobber med de samme tingene. Vi må bli flinkere, inkludert oss, til å samarbeide, klarer vi å finne de strategiske klyngealliansene i Norge så drar vi et enormt stort næringsliv med oss, som kan gi oss den gjennomføringskraften vi trenger for å realisere regjeringens havstrategi. Vi klarer ikke dette alene og andre klynger klarer heller ikke det alene. Et lite spark på leggen til alle, inkludert oss selv. Vi kan bli enda flinkere på samarbeid. Dette er bare en mulighet, jeg tenker ikke noe negativt – men om vi bretter opp armene og går sammen i større skala så vil vi kunne være en helhet, et instrument som vil være vanskelig å stoppe.

SS: Da blir det ikke Blue Bergen? Men Blue Norway.

GN: Vi er et globalt sentervekstparti som sitter i Bergen og vi har medlemmer fra hele landet, men med samspillet og de andre klyngene som sitter i de andre landene så får vi dekket hele Norge og hele verden med de alliansene.

SS: Karianne, hva tenker du?

KKA: Jeg tenker at det er et veldig godt poeng. I og med at jeg har EU-hatten på, nå er det mange klynger som får egne EU-rådgivere som satser. Det å satse internasjonalt og se de mulighetene som ligger der både som klyngefasilitator også å virkelig prøve å hjelpe bedriftene inn i det som kan virke litt skremmende, men som også som har veldig mange attraktive muligheter i den andre enden. Så jeg tror det er veldig viktig å ta steget ut!

SS: Jeg spurte tidligere om det er noe spesielt dere leser for tiden som vi kunne lært mye fra. Karianne nevnte at hun liker Fauda, en serie som går på Netflix. Jeg var også helt hektet på den i sommer, det er et eller annet med at det er større og verre action enn hva man ser i Hollywood filmer samtidig som det er veldig realistisk fortalt.

KKA: Det føles som et reelt innblikk i en betydelig konflikt, generelt så er jeg veldig fascinert av Midtøsten. Også om man går inn på litteratur så er «Sapiens» er også veldig gøy for oss som er litt mer nerdete.

SS: Hva om jeg hadde lyst til å lære mer om havet og mulighetene som kommer derfra? Jeg har lest masse om kunstig intelligens og bredere effekter av den, jeg nevnte for eksempel «Turing´s Catherdral». Mye som går den retningen, men hvor går jeg for å lære mer om havet?

KKA: På min leseliste finnes Morten Strøsnes «Havboken», den står veldig høyt oppe selv om jeg ikke har lest den enda, men jeg gleder meg!

GN: Fristende å ta opp noen fagbøker fra skuffen, men jeg dropper det! Jeg har fått mye kunnskap av strategier som ligger ute fra regjering og andre, i går kom det et veikart for grønn omstilling og elektrifisering fra NHO. Selv om dette høres ut som tunge kjedelig fagrapporter så er det veldig mange gode referanser til artikler og annet. Anbefaler veldig å begynne med havstrategien, det finnes en fra 2017 i tillegg til en oppdatert som kom i slutten av 2019 eller starten av 2020. Går man igjennom disse og ser, da får man et innblikk i hva vi faktisk er veldig gode på i Norge, samtidig som det er linket til fagutskrifter og fagartikler.

SS: Kult! Vi har snakket om Norges unike styrker og spørsmålet hvordan vi kan få utnyttet dem mest mulig, jeg synes dere har kommet med masse gode og konkrete råd.

Siste spørsmål mot slutten, hva en det mest positive overraskelsen for dere fra koronakrisen?

GN: Det er et godt spørsmål! På det personlige planet så har det blitt en øyeåpnet for at en faktisk kan ha det veldig mye finere hjemme enn hva en vanligvis har i en travel hverdag. Setter gjerne pris på de små tingene og ser mer av det som skjer rundt deg, blir mindre fanget av racet med mye reising og store tunge prosjekter. Må rett og slett sette pris på det som finnes. Merker at i det store og hele så funker det ganske godt via Teams, vi trenger nødvendigvis ikke å være så mye på farten som tidligere. Vi har vel snakket om videokonferanser siden jeg studerte i ´99 å nå ser vi virkelig at det fungerer - som nå sitter vi snakker via en datamaskin. Verden fungerer selv om vi ikke er så mobile som vi var før, en positiv sak er at vi som en rik nasjon kan bruke dette til en mulighet å stimulere til innovasjon. Disse økte innovasjonstilskuddene må jeg virkelig ta av meg hatten for, det er kommet noen krisepakker som er ganske fine. Det er da på grunn av den situasjonen vi er i, i Norge som gjør at vi har den muligheten.

SS: Hva tenker du Karianne?

KKA: Om vi tar det personlige så har vi blitt en skikkelig friluftsfamilie, som har vært veldig deilig! Nå har vi både hengekøye og telt, vært veldig mye ute, fått senket pulsen og hatt det fint! På den digitale biten så synes jeg det er mye som funker, men selv så har jeg virkelig savnet å møte mennesker ansikt til ansikt og fått småpraten. Jeg har blitt ordentlig klar over hvor glad jeg er i å møte mennesker! Ikke helt det samme å ta en kaffe eller et glass vin over Zoom. Samtidig så blir jeg stolt over velferdsstaten vår og den høye tilliten vi har i befolkningen. Vi er utrolig heldige og det har kommet utrolig gode løsninger.

GN: Om jeg supplerer på den og jeg skulle gitt en anbefaling, så har vi hatt en nasjonal dugnad over lengre tid, selv om det glipper litt av og til som det alltid vil gjøre. La oss nå posisjonere oss og ta den nasjonale havdugnaden, la oss lære av det samarbeidet og det vi har stått sammen mot i korona. Bruke dette mindsettet, vi kan og vi får det til om vi bare vil. La oss ta med den videre og bruker de inn i det. Som Mission Ocean og disse storprosjektene å løse disse havutfordringene med Norge som et team. Det tror jeg er en fin visjon for fremtiden.

SS: Nydelig! Vi må ikke gå glipp av de mulighetene for omstilling, som denne krisen gir oss og alt det gode arbeidet vi har satt i gang i forhold til nødvendig innovasjon og omstilling. Vi må bare fortsette! Det er veldig gøy å snakke med dere to! Karianne Kojen Andersen og Gisle Nondal fra GCE Ocean Technology som henholdsvis jobber med internasjonale og nasjonale innovasjonsprosjekter, tusen takk for at dere var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke stort og ambisiøst rundt innovasjon og hav.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcaseten på vårt online universitet, Lørn.University.

 

 

 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig? 
Trønder som har landet i Bergen med et bankende hjerte for internasjonalt samarbeid. Har hatt EU og europeisk samarbeid som fokus både i studier og arbeidsliv, og tror at EUs programmer for forskning og innovasjon kan være viktige verktøy for norske bedrifter. Synes det er spesielt spennende nå med EUs sterke satsning på Green Deal.  

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere? 
GCE Ocean Technology er et industridrevet initiativ med mer enn 120 medlemmer og partnere fra havindustriene. Klyngen utvikler innovativ havteknologi innen blant annet subsea olje og gass, marin fornybar energiproduksjon, marin matproduksjon og marine mineraler.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget? 
At verdensledende teknologi fra vår lange erfaring innen olje og gass og havindustrier kan bidra til fremtidens løsninger – både med tanke på behovet for energi, mat og mineraler. Jeg synes det er fascinerende og inspirerende med det potensialet som ligger i havet, samtidig som det er behov for å finne bærekraftige løsninger for å utløse dette potensialet. 

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt? 
Det er en utfordring å sikre en bærekraftig utnyttelse av havressursene – å ivareta og gjenopprette livet i havet samtidig som man kan høste fra havets ressurser. Det er også en utfordring å sørge for en bærekraftig sameksistens mellom alle nåværende og fremtidige havnæringer.

Dine viktigste prosjekter siste året? 
For min del har det vært et stort fokus å bli kjent med bedriftene og prioriteringene i klyngen, for å kunne identifisere de riktige mulighetene i EU-programmene. Vi har også jobbet med flere ulike EU-søknader, og nå er det et stort fokus på EU-utlysningene knyttet til Green Deal. 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden? 
All digital og teknologisk kunnskap er selvsagt viktig, men jeg tror også det er viktig med mykere ferdigheter som språk, kulturforståelse og kommunikasjon – forutsetninger for å virke i et globalt marked og samhandle med mennesker på tvers av landegrenser. 

Hva gjør vi unikt godt i Norge? 
Vi har erfaring, ekspertise og kunnskap som havnasjon som gir et unikt utgangspunkt for fremtidens løsninger fra havet, som for eksempel flytende vind, offshore hydrogenproduksjon fra vind, offshore matproduksjon og så videre, og erfaring som kan tas i bruk for å gjøre dette på en bærekraftig måte. 

Viktigste nye perspektiver fra Covid? 
At det digitale ikke er en fullgod erstatning for de fysiske møtene med mennesker.

Bruker du bærekraft som vekstmotor? 
Det tror jeg er en forutsetning for alle som skal lykkes fremover 

Et yndlingssitat eller livsmotto? 
“Life is what happens at the edge of your comfort zone”.  

 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Tragiske historier om hvilke konsekvenser som ses i havet har bragt en interesse ovenfor å tilegne mer oversikt og forståelse av havet for å kunne ta vare på det. Vil interessen ovenfor havets helse øke som følge av klynger som tilrettelegger for et økosystem for aktører innen hav-teknologi, eller vil fokuset bli mer og mer spisset mot økonomisk vinning på grunn av underliggende økonomisk konkurranse for å overleve mellom aktørene for havteknologi?   

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
CLUSTER

This is what you will learn:

Forretningsutvikling
muligheter  
Søknadsprosesser  
Energi  
Kluster

Det er en utfordring å sikre en bærekraftig utnyttelse av havressursene – å ivareta og gjenopprette livet i havet samtidig som man kan høste fra havets ressurser.

- Gisle Nondal og Karianne Kojen Andersen

Recommended literature:

Akkurat nå ser jeg Fauda på Netflix, en serie som går inn for å skildre begge sider av Israel-Palestina-konflikten.

This is GCE Ocean Technology

Klyngen GCE Ocean har et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervanns og hav -teknologi. GCE Ocean Technology arrangerer seminarer og tilbyr møteplasser. Videre tilbyr GCE Ocean Technology prosjekter og programmer for kompetanseoverføring, innovasjon og forskning på tvers av havnæringene. Klyngen er drivkraften bak det regionale økosystemet for innovasjon, omstilling og vekst og tilbyr ulike programmer og prosjekter for kompetanseutvikling, vekst og internasjonal forretningsutvikling.