<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0785: CCB i omstilling

Gjest: Ronny Haufe

Vise administrerende direktør of CCB


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Vise administrerende direktør i CCB og konsernsjef CCB Energy Holding, Ronny Haufe. CCB er mest kjent som et base og forsyningsselskap, men de er en mer helhetlig bedrift med tyngde innenfor havnetjenester, eiendomsbesitter og forvalter, Inspeksjon, reparasjon m.m. Nå har de et sterk fokus på ren energi og bærekraft og tar en sentral rolle innen den industrielle omstilling til det «grønne skifte».

Full transcript

Med Silvija Seres og Ronny Haufe

Velkommen til LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til LØRN podcast i samarbeid med GCE Ocean Technology. Navnet mitt er Silvija Seres, og gjesten min er Ronny Haufe, som er viseadministrerende direktør i CCB, velkommen Ronny.

RH: Hei, tusen takk for det.

SS: Du har blitt foreslått som et av de gode eksemplene i klyngen GCE Ocean Technology, og vi gleder oss til å finne ut av hvorfor, og hva er det dere gjør som er så spennende og nytenkende rundt havteknologien. Men før vi gjør det, så håper jeg at du kan fortelle oss litte grann om hvem Ronny er, og hvorfor har Ronny den mest spennende jobben i verden?

RH: Ja. Jeg jobber i et selskap som heter CCB, og vi har egentlig veldig mye på gang, som vi kanskje kommer litt tilbake til. Men som person... Jeg har militærbakgrunn tidligere, men så sluttet jeg i forsvaret i 1999. Jobbet noen år i leverandørindustri innenfor detaljist, før jeg kom til oljeenergi, og da har jeg jobba med det egentlig siden 2003. Og der har jeg mangfoldig bakgrunn i fra operasjonssjef til prosjektdirektør, og har bygget opp en del ulike forretninger. Jeg er litt potet, og liker utfordringer, og liker at nye ting skjer hele tiden.

SS: Av utdanning, så har du gått militærvei hele veien, ser det ut som? Befalsskole, Sjøkrigsskole og Polyteknisk Høyskole? 

RH: Ja, Polyteknisk Høyskole. Jeg søkte om å få godkjent siste avdeling i forsvaret, og da var jeg såpass heldig, og kanskje flink, at jeg fikk godkjent IT og IT-ledelse, som jeg mente hørte veldig naturlig sammen med logistikk, og den biten der. Så jeg har hatt både sivilskole og militærskole, men så har jeg også faktisk vært skoleansvarlig for utdannelse innenfor master i logistikk, sammen med NTNU og BI og NHH, ja.

SS: Veldig kult. Det jeg kommer tilbake til, er litte grann om hva vi sivilister burde lære fra forsvaret når det gjelder ledelse. Har du noen gode prinsipper fra Befalsskolen som du kanskje kunne dele med oss? For mitt inntrykk er at dere er ekstremt gode på nettopp dette med kritisk ledelse i svært vanskelige eller usikre situasjoner, når det er for lite informasjon, og samtidig så er konsekvensene veldig store. Så vi kommer tilbake til det når vi snakker om selskapet ditt nå. Fortell oss litte grann om da CCB- hva er det CCB står for?

RH: Coast Center Base, og det henger sammen med hva vi kanskje er kjent som. Vi har opprinnelig tufta oss som forsyningsbase langs kysten, så vi har flere lokasjoner langs den norske kyst, og som på en måte har vært retta mot oljeindustrien, i forhold til å understøtte boreaktivitet og etter hvert produksjon som skjer offshore. Så det har ført oss ut på veldig mange nye arenaer. Litt av det som har vært min jobb i de siste årene. Jeg har på en måte kanskje nådd en peak når det gjelder olje, og da se nye veier og ikke minst se om vi har en relevant kompetanseerfaring som vi kan bruke andre steder.

SS: Veldig mye av visjonen bak GCE Ocean Technology går på dette her med å ta noe som Norge er unikt bra på, altså ta olje og gass, da, og bruke det til de nye havnæringene. Mat, energi, ressurser, eller mineraler. Dere er med som en infrastrukturleverandør i den omstillingen, er det sånn jeg burde tenke på dere?

RH: Nei. Jeg ønsker ikke at du skal tenke på oss som det, for jeg mener at vi er mye mer. Ja, en veldig viktig bit av oss er at vi er infrastruktureier, og det betyr at vi besitter mange lokasjoner som er verdig verdifull i et sånt helhetsperspektiv. Men vi har utviklet en rekke type tjenester som på en måte gjør at hele forsyningskjeden blir helhetlig. Altså, for eksempel med at vi kan havnetjeneste, vi kan basetjeneste. På CCB så har vi utviklet inspeksjon, reparasjon og vedlikehold, så vi tilbyr faktisk full renovering og full klossing av oljerigger og av fartøyer. Vi har oppnådd en posisjon som en av fem til forsvaret. Alle forsvaret sine fartøyer, eksempelvis. Vi har gått inn og satsa på vedlikehold mot subsea-utstyr, gjennom at vi har etablert et eget selskap. Selvfølgelig på oppfordring på oljeoperatører, eller operatørselskapene, og vi har også gått inn og tatt ansvar når det har vært nedbygging i 2014, og også gått inn på strukturselskap som bygger stålselskaper, og den biten, da. Så vi har blitt et veldig mangfoldig selskap etter hvert, og enda flere forretningsområder har vi startet opp i de siste årene, som jeg kanskje får anledning til å si noe om. Så vi er nok mye mer enn en eiendomsbesitter. For å si det sånn, det er en bitteliten del av veldig mange mennesker som jobber i CCB. 

SS: For å være ærlig, så tenkte jeg ikke bare eiendom heller, jeg tenker det er infrastruktur med smarte prosesser. Men det som du sier er viktig, er at man skaper en helhetlig logistikkløsning for havet. 

RH: Ja, jeg har jo også vært med som en av de grunnleggende initiativtakerne til GCE Technology, og GCE er jo et typisk eksempel på cluster-tankegangen, og nettverk og det å kunne sette sammen mange bedrifter med ulik type kompetanse, sånn at vi i fellesskap blir veldig sterke som en leverandør eller som en allianse. Og det er jo noe som også kjennetegner, egentlig, CCB. Vi er veldig nettverks- og samarbeidsorienterte. Og derfor så er vi veldig relevante for mange bedrifter, enten de er kunder eller en ren alliansepartner, til å samarbeide med oss. Vi har alle de geografiske stedene, men vi besitter også en del type kompetanse og en del troverdighet og tillit, og vi har et navn, egentlig, i bransjen over lang tid, som jeg tror at dørene åpner seg.

SS: Hvorfor er dere med i GCE Ocean Technology, hva er effekten av klyngen for dere?

RH: Nok en gang, litt tilbake til historien i 2006, så var vi faktisk initiativtaker til å få etablert den, og den har jo vært etablert ute i Ågotnes, og har nå tyngden sin i Bergen. Det begynte jo innenfor subsea, og jeg tror ikke alle lyttere vet om det, men verdens kanskje største konsentrasjon av subsea-selskaper ligger på Ågotnes. Det ligger enten på basen som vi eier grunnen til, eller er naboer til basen. Så det er en formidabel konsentrasjon av det, og det igjen er var med på å danne grunnlaget for GCE, og som de etter hvert nå har tatt videre. Det var helt naturlig for oss, når vi har vært med fra starten, å bidra til at dette utvikler seg. Også har de hatt en formidabel utvikling, og omfatter mer enn bare det det var basert på i begynnelsen. Så nå er det ocean technology, og det er mye mer enn bare subsea og offshore.

SS: Men det er dere også. Ikke sant, det starta med logistikk mot olje og gass, også ble det veldig mye mer. Kan ikke du fortelle oss litt om visjoner for fremtiden, hva tenker du blir det viktigste for selskapet? 

RH: Faktisk noe av det jeg holder på med akkurat nå. Altså, vi har et inntrykk av at vi må være med på å skape nye forretningsområder. Vi må ha flere ben å stå på. Vi ser at vi er veldig takknemlige for å få lov til å være med på den ferden frem til nå, men vi kan ikke sitte i ro og ikke gjøre anstrengelse for å skape nye forretningsområder. Både for våre ansatte og våre eiere. Og derfor så tror jeg det å... Når man i tillegg har de store utfordringene vi har med klimaet, så har vi da nå engasjert oss veldig tungt mot å se på nye næringer, det være seg hydrogenproduksjon, Co2fangst og Co2-omsetning og den biten med lagring, mottak og det, og vi har vært med fra starten. Jeg er også stolt over at vi fort tok til oss bærekraftsmålene som FN kom med, og vi har laget egne klimaregnskap og den biten der. Så det er en veldig bevisst holdning, og for å skryte litte grann nå som jeg har sjansen til det her, så var vi først ute i landet til å tilby LNG til supply-farttøyene. Vi var først i landet som base til å levere landstrøm. Og jeg kunne godt ha tenkt meg at vi blir blant de første til å levere hydrogen. Så det å tilby kundene det som er det rette fremdrifts-fuel, og den biten, det ønsker vi å være med på. Og vi er villige til å gjøre både investeringer og til å ta de... Vi blir gjerne ofte sett på som en sånn early mover med å være litt fremoverlent. Men det er jo spennende, selvfølgelig. Og selvfølgelig utfordrende. 

SS: Du har vært på denne reisen egentlig kanskje hele veien, men hva er det som motiverer deg mest med å bygge det selskapet som du er med på å bygge nå?

RH: Det er flere ting. Det er selvfølgelig... Jeg har to jenter, og de jentene retter av og til en pekefinger til meg når jeg er i oljebransjen som er fossilt, og ungdommen i dag er jo veldig grønne, og skal fortelle oss eldre at her er vi begynt å bli litt trege. Nå kan jeg slå litt i bordet til de, at vi omsetter faktisk mye av de visjonene, mye av de tankene, det prøver vi faktisk å gjøre noe med. Og da tenker jeg ikke bare det å kjøpe en el-bil og kjøre mer miljøvennlig, men gjøre noe mer langsiktig. Når man har satt de klimamålene, så er det motiverende. For hva kan vi som selskapet CCB bidra med i dag, og samtidig, og det tror jeg uhyre viktig, hvordan kan vi samtidig bidra til å nå de målene og gjøre den omstillingen som er nødvendig for vår bedrift, men også alle omgivelsene. Så mye av det vi holder på med, tror jeg kommer til å generere nye arbeidsplasser også for andre rundt oss, altså i clustere, som i nettverket til GCE, så tror jeg du vil finne mange bedrifter som vil se de mulighetene som dukker opp nå. Så må noen av oss være litt tidlig ut og visualisere det som kan komme. Så jeg er veldig motivert av å være med på det, og ikke minst, personlig, så tror jeg det er utrolig kjekt å prøve å få til noe, å gjøre noe i praksis operasjonelt, og ikke bare at det blir med at det blir noen ord. Alle kan lage... Men det å få det til og virke... Hydrogen som et eksempel, er noe Norge har snakket om i 30 år, og det har gått i bølgedaler hele tiden. Men jeg tror modenheten nå, rent teknologisk, men også helhetsmessig, er mye mer tilstede for at dette skal kunne lykkes.

SS: Du har snakket varmt om Ågotnes, og jeg har lyst til å høre deg litt på balansen mellom å jobbe lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, for tross alt så bygger dere noe som hele verden trenger, og hvordan sørger man for at man både fokuserer nok, men også tar mulighetene helt ut?

RH: Ja, du har aldri en fasit på akkurat det, men nettopp nå når de tjenestene vi ser på nå, og de produktene vi ser på nå, det er som du sier noe som hele kloden trenger. Men selvfølgelig, vi ønsker å få til verdiskaping lokalt, det har CCB som selskap.., der vi etablerer oss, være seg det er på Ågotnes eller Sandnessjøen eller Kirkenes, så er vi veldig opptatt av at vi skal få til en lokal verdiskaping. Og med det mener vi rett ut at vi ønsker at arbeidsplassens skal bli til i størst mulig grad der hvor vi er lokalisert. Men så tiltrekker vi oss bedrifter som da gjerne og vil etablere seg der, også får du en sånn kjedeeffekt av det. Men jeg tror at noen av de produktene og tjenestene vi er på nå... Du er global i tenkingen allerede fra starten av, sånn at vi ser det at vi tiltrekker oss nå potensielle etablerere i fra Europa, som ser at Norge er villige. Og da må jeg skryte litt av regjeringen og politikere og sånt. Vi er altså villige til å gjøre det lille ekstra. Se på skatteleggingen av elbil og den biten, og hydrogen også tror jeg vi kommer til å oppleve det samme. Vi ser at vi etablerer en innovasjon. eNorge, vi har Enova etc. som bidrar til at selskaper klarer den første bevegelsen som skal til for at det skal begynne å rulle. Så vi er både nasjonalt, lokalt og regionalt, men også ja.., internasjonalt. Men vi tar det gjerne steg for steg, da. For å sitere en fotballtrener fra Bergen og Brann: litt stein på stein på enkelte områder. 

SS: Det er i hvert fall solid vekst, da. Eller robust, at man vet hva man bygger på. 

RH: Ja, du skal heller ikke bli for avhengig av bare en sektor eller en kunde. Rent historisk, har jo vi vært veldig tungt... I omsetningsmessig mot for eksempel Equinor. Og Equinor utfordrer oss hele tiden på at vi må prøve å jobbe opp forretningsområder som gjør at dette kan balansere seg ut. Og det har vi demonstrert ved å blant annet tilby inspeksjon, reparasjon og vedlikehold mot rigger og fartøy. Startet opp noe som sørger for at hardvær og vind innenfor fjernvarme. Får en naturlig flyt fra Bergen, og vi nå velger å gå inn på hydrogen og legge til rette for Co2-mottak og deponering, så jeg vil jo påstå at vi er ganske fremoverlent, og vi har definitivt sørget for at nedslagsfeltet vårt, og ikke minst kundeomfanget vårt, er helt annerledes i dag enn hvis du får 10-20 år tilbake. 

SS: Ronny, du har gitt meg flere innspill i forhold til nåværende prosjekter som dere jobber med, og det er utrolig mye spennende der. Men det er to jeg vil spesielt spørre deg om. Eller tre, faktisk. Dere jobber med CCS, altså i dette tilfellet carbon capture and storage. Jeg har lyst til å høre deg litt på det. Også en av de tingene dere gjør, er fremtidig industripark. Hva ser du for deg der? Hvordan er den annerledes fra det dere har i dag? Også fremtidig Bergen havn, hva er visjonen der?

RH: Ja, skal vi begynne med den siste først, kanskje? For det blir jo gjerne på Ågotnes. Vi har jo jobbet... Det var faktisk min tidligere sjef Kurt Rune Andreassen, han hadde en visjon om at Bergen havn skulle komme ut til Ågotnes. Det var noe han og vi som har sittet i ledelsen på CCB har jobbet mye med, og nå har vi da lykkes med det. Så beslutningen er tatt nå nylig, det er kommet til enighet om dette med Bergen havn, på hvordan dette med eierposisjon og ikke minst fordeling, hvordan man skal gjøre det. Så nå går vi inn i en dialog med Bergen havn for å se på hvordan dette rent driftsmessig kan skje. Dette her er også relativt viktig for de tingene jeg holder på med, at jeg på en måte skal flytte meg ut til Holstnes eller Energiparken, fordi at mange av kundegruppene, for eksempel for hydrogen, som er og en uttalt målsetting fra stortinget, partiuavhengig, er jo nettopp maritim side, at de skal gå utover på hydrogen og miljøvennlige drivstoff. Og det er klart at det er viktig for de å vite at nå er det med noen som faktisk kan kunden, som faktisk tar imot kunden, kan havnestyring, kan kai, kan ta imot fartøy og snu de og de tingene. Det tror jeg gjør oss ekstra attraktive. Så vi regner med når den nye broa til Sotra kommer på plass, det er vel snakk om i 25 eller 26, så tror jeg at Bergen havn vil være fullt ut etablert. Personlig så tror jeg at de kommer enda noe tidligere, og grunnen til det er at nå når aktørene vet at Ågotnes blir den fremtidige Bergen havn, så vil de søke en etablering og komme i posisjon tidligere. Det har vi sett i Stavanger, det har vi sett andre steder i Oslo, også videre. Så jeg tror at historien kommer til å gjenta seg. Også kommer vi til å jobbe knallhardt for en grønn havn, og kunne være fremtidsretta, og ta imot enten de kommer på hydrogen eller batteri, eller andre ting. Og det kommer vi forhåpentligvis til å gjøre i veldig god og tett dialog med Bergen havn. Så til det nye. Jeg holder også på å etablere og bygge opp et nytt konsern, et nytt CCB-konsern, der vi blant annet skal få på plass en industripark. En veldig, veldig viktig bit i dette, har jo vært arbeidet som vi har gjort, og ikke minst som gjøres av Northern Light Project, som er en sammenslåing av Equinor, Shell og Total, som har jobbet iherdig i mange år med å få både støtte og etablere CCS eller mottak av Co2 og deponering av dette. De har også vært inne i distribusjons-biten av fangst av Co2, men jeg må holde tunga litt beint i munn, for sånn som Norcem og de som skal fange Co2.., det er fangst av Co2, også går man da inn i verdikjeden og ser på at de som blir fanget der, skal transporteres opp til Øygarden, ut på industriparken, også skal den altså tas imot, så skal den prosesseres og sendes ut i tilgjengelige ressoar. Og vi eier altså grunn der ute, så vi har tilrettelagt for en avtale for at de kan både utvide, ekspandere og eie den grunnen for denne typen aktivitet. Og det igjen danner veldig mye interessant grunnlag for andre typer næringer, og det ønsker vi selvfølgelig også å være en del av. Vi mener at vi har kompetanse og at vi har ressurser, og at vi har kanskje den evnen og viljen hos våre eiere til å bidra inn i verdikjeden, og de nye verdikjedene som kommer i kjølevannet av en slik mottak- og deponeringsanlegg. Og det går jo rivende fort, og nå sitter vi alle sammen, inklusivt du og meg, og venter på signal fra regjeringen, og budsjettet i høst.

SS: Hva håper vi der?

RH: Jeg ikke bare håper, jeg forventer faktisk at det blir et rungende ja, både fra regjeringen, men vi vet jo allerede at det er knapt et politisk parti som ikke er positivt til dette. Og det syns jeg er interessant, at de ytre fløyene også ser ut til å være helt enige om at dette er noe vi skal bidra med. Også har vi jo gjort masse forpliktelser internasjonalt i forhold til dette, og du snakker litt om internasjonalt perspektiv og sånt, det er en enorm internasjonal fokus på dette i fra Europa, ifra våre nærmeste naboer, men også fra Norge og ikke minst norsk industri som i dag sliter og ønsker å bidra til å redusere Co2. Også tror jeg det er mange bedrifter rundt oss som i dag er medlem av GCE Ocean Technology, også APIR, FFC etc., de kommer til å fokusere mer og mer på blant annet Co2-fangstteknologi. De behersker et veldig høyt nivå innenfor teknologi og utvikling, og det er direkte overførbart, og da får du denne perfekte omstillingen. Og det er litt det Norge er flinke til, det er litt av den nettverks- og samarbeidstingene. Og det er i bunn og grunn litt av det CCB holder på med. Vi kan mye logistikk, vi kan mye infrastruktur, vi kan mye på inspeksjon, reparasjon og vedlikehold, og jeg tror vi er fullt ut i stand til å bygge opp ytterligere deler av den verdikjeden som hører naturlig med. De mener vel også at på grunn av at vi er såpass tydelig lokasjonsmessig og at vi eier grunn, og vi har en lang fartstid på kvalitet og HMS-sikkerhet, som gjør oss godt egnet til å tilrettelegge og koordinere for andre og nye etableringer der ute. Hvis du hadde gått inn og studert CCB, så hadde du sett at på Ågotnes, der har vi 55 selskaper inne på området vårt, og vi fungerer som en hovedbedrift. Det betyr ikke at vi er størst som selskap av de 55, men vi er en naturlig tilrettelegger og får det til å fungere flytmessig, forsyningsmessig, tilførsel også videre. Det er litt den vi er vant med, og sånn liker myndighetene også. Forestill deg følgende. Øygarden kommune, som nå er en sammenslåing av tre tidligere kommuner. De er altså kanskje 5-600 bedrifter, hvorav 350 av de 400 er ute på Ågotnes. Det er klart det er veldig vanskelig for dem å følge opp de individuelle bedriftene. Men gjennom type selskap som CCB, som fungerer på en måte slik som GCE Ocean Technology, altså nettverksbasert, så kan vi være et talerør på vegne av andre. Det er faktisk en sak som kanskje ikke alle kjennes oss som, men vi bruker veldig mye ressurser og tid på det, men det setter oss også i en posisjon hvor vi kan bidra til å få ting til å skje, og at det skjer raskere. Vi kan stammespråket, da, på begge sider, og da blir vi verdifulle for mange, enten de skal endre en vei eller få gjort noen endringer, så har du en kanal, en trakt, gjennom sånne som oss. 

SS: Det å kunne stammespråket er utrolig verdifullt. Og jeg tror det fremtiden krever fra oss, apropos nye relevant kunnskap, det er faktisk oversettere. Også både flerspråklige sånn som dere, og gode oversettere imellom, sånn som klyngene.

RH: Jeg her helt enig, også pedagogikk. Pedagogikk er en undervurdert bit. Når du snakker om klima, så er det veldig sånn sensitivt, og det er utfordrende og det ligger mye god kunnskap i de som klarer å formidle noe som skal skje, og hvorfor det skal skje, og at det blir formidlet på den rette måten, slik at du får den rette motivasjonen. Og jeg har lært mye de siste årene, at du skal tenke deg godt om for hva du sier, for det kan fort bli misforstått.

SS: Ronny, jeg spurte deg om hvem som inspirerer deg, og blant annet så snakker du om folk som klarer seg godt i sporten med et vanskelig utgangspunkt. Men så snakker du også om en kul trener, Leif Olav Alnes. 

RH: Ja. Han inspirerer meg, og han får til ting med kanskje dårligere forutsetninger enn mange andre. Da snakker jeg litt om at vi tross alt bor i et veldig lite land, og vi skulle kanskje ikke klart å få til så mye prestasjoner som vi har gjort innenfor sport også videre. Han er et stjerneeksempel på at hvis du har rett fokus, og en kombinasjon med godt humør og vilje, så kan du få til det meste. Og han har masse gode slående ord og uttrykk, som vi mange ganger kan bruke i næringssammenheng. Vi har mange store personligheter, men ja, jeg er veldig glad i sport, så. 

SS: Godt gjort er bedre enn godt sagt. Du, jeg spurte deg også hva du ville anbefalt som lesing, og du sa at det er masse gullkorn å hente, både fra Jørn Lier Horst, men også Are Kalvø og Dagfinn Lyngbø. Du liker å bruke humor.

RH: Ja, jeg liker å bruke humor. Også liker jeg humor som ikke er skadelig for andre. Altså, stand up...

SS: Humor som får deg til å tenke, istedenfor erting.

RH: Ja, også en rød tråd fra starten til slutten, da er det klasse på det. Det syns jeg. Og de her er virkelig eksponenter for det.

SS: Helt sånn mot slutten, hva er den beste overraskelsen for deg fra koronakrisen?

RH: Jeg har jo jobbet tidligere fra forsvaret, og jeg er vel utrusta godt i forhold til... Vi er gode på kriseledelse. Personlig så liker jeg faktisk når det er mer motgang enn medgang, og jeg liker at ting skjer, og jeg liker gjerne at tingene skal være umulig. Derfor liker jeg sånne trenere som Alnes, når de får til ting som andre sier at det får man ikke til. Så Covid-19 har egentlig ikke gitt... Nå er jeg litt personlig. Det har ikke gitt så store overraskelser, men det viser hvor viktig... Og det jeg syns er positivt, veldig fort lærte vi å bruke teknologi som Teams og Zoom til å kommunisere. Det jeg ser, som er utfordrende fordi vi ikke har de fysiske møtene som vi før kunne ha, så må vi kommunisere på en litt annen måte i dag. Vi må bruke teknologien, også må vi planlegge. Vi må tenke litt annerledes for å få dette til, også har vi bare én periode, men det kan jo være dette kommer til å vare lenge, så vi må være tålmodig. Så jeg er litt spent på hvordan det utvikler seg hvis man hadde sittet på hjemmekontor veldig lenge, men så langt så syns jeg at vi har lært veldig mye, og det har gått mye bedre enn kanskje mange har fryktet. Jeg er ikke overrasket, men jeg har kanskje en spesielt egnet bakgrunn for akkurat dette, da. Så da kan jeg jobbe med industriparken, og få den opp og gå.

SS: Ikke sant. Man fikk kanskje lov til å, eller jeg følte at for det første fikk vi en ordentlig digitaliseringspush, og den har jeg håpet på lenge, men så ble det litt bedre rom, og kanskje det har noe med sommerferien å gjøre også, til å tenke lange tanker. Jeg syns det ble litt rom for å dra seg litt ut av både mailboksen og sånn, og den tiden man brukte mellom møter, til å tenke litt mer langsiktig, og det syns jeg var veldig spennende.

RH: Ja, jeg kan jo supplere til det. Det vi merker når vi er inne med CCS og det anlegget da; kommunikasjonen, og også med politikere som er med på å påvirke hele verdikjeden, det blir og veldig annerledes. Jeg har blant annet lært litt om sjargongen på stortinget, der heter det ikke powerpoint slide, der heter det flak. Så jeg har produsert masse flak for ulike politikere, og det tror jeg fremtvang seg litt da dette skjedde. Vi måtte kommunisere digitalt, og hvordan få frem den informasjonen kortfattet, raskt også videre, det var veldig spennende. Også veldig givende å se etterpå at noe av de du har skrevet til de dukker plutselig opp i en avis eller i en eller annen sammensetting. Okei, du blir ikke nevnt, men du har fått være med å påvirke, og det har gitt en motivasjon at wow, du blir lytta til, du blir hørt, og du får faktisk, på grunn av situasjonen nå, lov til å agere sammen. Så ja. Og det boostet som du sa, merker det både på vår egen organisasjon. Plutselig hadde vi løftet oss et hakk, og det gikk nesten umerkelig fort. Så det var positivt.

SS: Du Ronny Haufe, jeg takker for en utrolig inspirerende samtalen. Også lurer jeg på om det er lov å si god jul nå?

RH: Hehe, ja det er mitt yndlingsord, og jeg sier det gjerne til helt andre tider enn akkurat jul, så det passer helt fint for meg. God jul.

SS: Takk skal du ha.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcastet, på vårt online universitet lørn.university

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig? 
Som person er jeg glad i stadig å utvikle meg, nye retninger og at hverdagen gir både utfordringer og muigheter. Tror andre vil si at jeg er en god omsetter, en som får til i praksis målsetninger og visjoner. Rent faglig har jeg min forankring i helhetlig Ledelse og logistikk, IKT og økonomi. 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere? 
CCB er mest kjent som base og forsyningsselskap, Vi har tyngde innenfor havnetjenester, eiendomsbesitter og forvalter, inspeksjon, reparasjon og vedlikeholdstjenester innenfor både verft, subseautstyr og struktur. Men også sterkt fokus på ren energi, fornybarhet.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget? 
Å bidra til nye arbeidsplasser, nye forretningsområder for våre eiere og selskaper i sin helhet. At vi også bidrar til at Norge når sine klimamål og fremmer nødvendig omstilling for fremtidige og bærekraftig aktivitet gjør det hele svært motiverende. 

Dine beste tips til andre lignende selskaper? 
Ha klare mål, avstemme ambisjonene til hva som er operasjonelt mulig og få en forankring hos arbeidsgiver og at det en skal oppnå er i samsvar med selskapenes visjon, strategi og målsetning.

Dine viktigste prosjekter siste året?
- Aktiv i forhold til CCS (mottak- og deponeringsanlegg for CO2)
- Bygge opp selskaps- og organisasjonsstruktur for den omstilling og retning vi har satt
- Bygge og utvikle en fremtidig industripark
- Søke og oppnå støtte fra ENOVA for fremtidig H2 produksjon
- Etablere nye forretningsområder innenfor Havbruk, Fjernvarme
- Bidra til grunnlag for fremtidig etablering av Bergen Havn på Ågotnes
- Omsette visjon og målsetning til operasjonell aktivitet for selskapene 

Hvem inspirerer deg? 
Jeg synes treneren til Warholm inspirerer: Leif Olav Alnes, som blant annet har det treffende ordtaket «Godt gjort er bedre enn godt sagt».

Hva gjør vi unikt godt i Norge? 
Vi setter HMS svært høyt i alt vi gjør. Vi har en samarbeidsform og samhandling som gjør oss mange ganger godt egnet for å løse kompliserte oppgaver til tross for at vi er et lite land. 

Viktigste nye perspektiver fra Covid? 
Tålmodighet, at vi alle må tenke hva som er rett for allmenheten og ikke bare deg selv. Dette vil kunne ta tid og viktig at alle bidrar. Det påvirke arbeidsmetoder og samvirke mellom mennesker, men også mellom selskapene. 

Dine beste ledelses-tips? 
Mine 3 F’er: Fokus, Fokus og atter Fokus. Bruk menneskers ressurser der hvor de får blomstre og utvikle seg best.

Bruker du bærekraft som vekstmotor? 
Vi har satt stor trykk på omstilling mot fremtidig bærekraft og det «grønne» skiftet.

Et yndlingssitat eller livsmotto? 
Det er i motbakker det går oppover. 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvilke styrker medbringer klynger til det grønne skiftet? Hvordan hadde det grønne skiftet foregått dersom klynger ikke eksisterte derim

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Kritisk ledelse
Subseautstyr
Bærekraft
Klustertankegang

Vi bidrar til at Norge når sine klimamål og fremmer nødvendig omstilling for fremtidige og bærekraftig aktivitet, dette gjør at det hele blir svært motiverende.

- Ronny Haufe

Recommended literature:

Tja, alt fra krim med Jørn Lier Horst, til humor med Are Kalvø og ikke minst Dagfinn Lyngbø.

This is CCB

CCB Energy Holding (CCB EH) er et nyetablert konsern lokalisert i Hjeltefjorden nord for CCB på Ågotnes. Basen har ISPS-godkjent dypvannskai store arealer og lagringsområder, tilgang på maskiner og har forsyningstjenester 24/7.