<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: CLEANTECH

#0788: fagdirektør

Gjest: Janne Ovrebo Bohnhorst

Fagdirektør of Miljødirektoratet


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Fagdirektør hos Miljødirektoratet, Janne Øvrebø Bohnhorst. Miljødirektoratet er underlagt Klima og Miljødepartementet og et av deres viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og jobbe målrettet for å bedre miljøtilstanden. Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø og deres hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Full transcript

Med Janne Ovrebo Bohnhorst og Silvija Seres.

Velkommen til lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn podkast i samarbeid med miljødirektoratet. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Janne Bohnhorst som er fagdirektør ved Miljødirektoratet. Velkommen Janne.

JB: Takk for det.

SS: Denne samtalen gleder jeg meg veldig til, og jeg gleder meg til den både fordi det er utrolig spennende tematikk, i grenselandet mellom genetikk og bærekraft, og virkelig spennende digitale løsninger for mer konkret arbeid med blant annet klima. Men jeg gleder meg også fordi jeg synes Miljødirektoratet har vært så utrolig fremoverlent. Det var dere som kontaktet oss i Lørn og sa at dere har en god historie å fortelle, og jeg må innrømme at dette var et av de øyeblikkene hvor jeg var mest fornøyd med Lørn. Det er utrolig fint at folk som har gode historier å fortelle viser den formidlingsgleden som dere viser her. Vi skal prøve å snakke relativt enkelt om vanskelig tematikk her. Når to akademikere møtes så blir det fort litt samme språk, men det unngår vi så godt vi kan slik at egentlig så mange som mulig kan få med seg det potensialet som ligger i det arbeidet dere gjør nå, Janne. Før vi snakker vi fag, så snakker vi litt person, og vi begynner da med å spørre deg veldig kort; hvem er denne Janne, som jobber med disse kjempespennende tingene ved Miljødirektoratet?

JB: Ja, kort så kan jeg jo si at jeg er 47 år, har familie, driver mye med sport på fritiden og er ute i naturen. Når det gjelder det faglige så har jeg en litt blandet bakgrunn; jeg har en doktorgrad i immunologi fra medisinske miljøene og nå har jeg jobbet 10 år i Miljødirektoratet, som jeg gikk over til etter å ha jobbet med kreftforskning. Så det er en litt uvanlig blanding kanskje, men det var kort om meg.

SS: Men du, det er flere ting her som du må rett og slett bare utdype. Det ene er at du har doktorgrad i medisin. Du er en immunolog, også har du jobbet med kreftforskning derfra, også har du forresten da også en master i prosjektledelse, ikke sant?

JB: Ja, eller jeg holder på i alle fall.

SS: Ja, du viser en sånn kombinasjon av både akademisk interesse, men også veldig sånn “hands-on” prosjektinteresse, som jeg synes er fantastisk viktig for fremtiden. Også viser du også et ønske om tverrfaglighet som av og til er litt viktig, eller vanskelig å få godkjenning for i akademiske miljøer. Jeg husker i alle fall at da jeg forlot min akademiske “smale sti”, så fikk jeg egentlig litt kjeft av mine akademiske kollegaer om at jeg kaster bort en viktig spesialiseringsevne, men jeg tror at fremtiden krever både en slik spesialiseringsevne fordi den viser dybde og gir oss selvtillit, men også det at vi trenger å gå i bredden ellers så klarer vi ikke å koble oss på alle disse andre. Og nå driver du faktisk med automatisering av miljøovervåkning ved bruk av miljø-DNA. Altså genetikk brukt på noe miljødata, som da skal automatisere overvåkningen av miljøet vårt. Fantastisk prosjekt, men også et godt stykke unna immunologi. For det du gjør her Janne tror jeg er en kjempeviktig inspirasjon for veldig mange jenter, og nå må jeg bare tillate meg selv å snakke litt jenter. Dette er interessant selvfølgelig i like stor grad for gutter, men jeg tror at jenter trenger kanskje i større grad enn gutter inspirasjon i forhold til en sånn akademisk reise hvor de ser at de skal bidra til et bedre samfunn med forskningen sin. Og jeg har lyst til å bare høre litt om denne reisen din, fra en doktorgrad i immunologi til å jobbe hands-on prosjekter i miljødirektoratet for å overvåke miljøet via genetikk.

JB: Ja det er spennende og det er vanskelig å svare kort på det for det er en reise som inneholder mye, men det som viktigste jeg vil trekke frem, er det å ha den akademiske forståelsen når du går inn i litt mer hands-on prosjekter som du sier. Det er faktisk ganske gull verdt og det tenker jeg og skal være litt greit å vite om for de som sitter dypt ned i detaljene, der har jeg og vært og jobba nesten 10 år med å studere en enkelt celle-type, til å bli mye mer hands-on og se at jeg kan dra nytte av det jeg har hatt med der. Også tenker jeg når det gjelder medisin og kombinasjonen mot miljø, - nå er det mulig at jeg sier noe som helsesiden kanskje ikke er så glad for å høre, men jeg tenker at de har nok vært mer i sitt område i mindre sett utover helse. Kanskje miljø er et område hvor de ser mer behov eller det er mer tradisjon for å si det sånn, og nødvendig å samarbeide på tvers av fagområder. Det griper inn i alle mulige sektorer som gjør at du må arbeide på en annen måte. Jeg tenker da at det å ha den helsebakgrunnen og dra den inn i miljøsiden er en spennende kombinasjon, så jeg tror ikke man skal være redd i fremtiden for å prøve noe som er litt på kanten av det man startet med, for det tror jeg egentlig er sånn vi blir fremover, for vi må bare se litt mulighetene til det og endre det.

SS: Jeg tror også at det første du startet med, at den dybden er veldig viktig også når man skal jobbe i praksis med ting. Der merker jeg også at du kan da snakke om genetikk på en måte som gjør den både forståelig, men også anvendt nettopp fordi du vet at det ikke er noe magi bak dette her, du skjønner grunnleggende prinsipper og har en god intuisjon for dem. Jeg opplever vel litt av det samme i forhold til algoritmer og data. Jeg har vært ekstremt dypt i algoritmer og synes at derfor kan jeg utfordre teknologene litt når de mystifiserer kunstig intelligens og alt det som den kan gjøre for oss. Dette her er egentlig ganske godt forståtte strukturer som etter hvert bare fungerer veldig effektivt, og det er fortsatt vi som må definere hvordan dette her skal utvikles videre. Sånn sett tenker jeg at forskere har også et samfunnsoppdrag med å både anvende forskningen sin i et samfunn som utvikles nå på basis av helt ny vitenskap, men også for å formidle dette her til resten av samfunnet slik at samfunnet skal forstå litt bedre hva som foregår.

JB: Ja, jeg er veldig enig i det, det er vi absolutt avhengig av. Og å ha flere forskere, vi har jo noen som er veldig flinke til å formidle, men noen som tør mer. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg var ikke der da jeg var i forskningsmiljøet. Jeg ble redd for hva kollegaene ville si når du glemmer detaljene eller hopper over de for å få frem betydningen. Det har jeg erfart veldig nytten av i forvaltningen som er i dag.

SS: Ja, gud forby at du hopper over detaljer eller at du overforenkler eller at du bruker litt sånn “lego språk”, for da er det plutselig ikke vanskelig eller komplisert nok. Men det er den eneste måten å dra med folk. Både med interesse for det du gjør, men også for selve anvendelsesområdet, og kanskje finne noen partnere også som er der i praksis, men vet ikke hvordan de skal gå videre.

Janne hvis vi prøver å forstå dette prosjektet, det var mange vanskelige ord der. Det var miljø-DNA som ett av dem, også er det automatisering av miljøovervåkning som en annen en. Jeg har et veldig løst bilde i hodet mitt av at dere samler noe grums også prøver dere å finne genetikken i det som er i grumset også prøver dere å se hva dere kan lære om miljøet ut fra dette grumset, men kan ikke du hjelpe oss med å få et litt mer nyansert bilde?

JB: Jo jeg skal prøve på det så får du bare prøve å rette meg etter hvert her. Det jeg tenker vi kan starte med er denne overvåkningen vi gjør i dag veldig mye. Det betyr egentlig at vi skal vite hvordan tilstanden er ute i naturen. Vi skal vite hvilke arter som er der, hvilke som vi helst ikke vil ha der vil gi gjerne vite tidlig, og det er litt det her det går ut på. Det å oppdage for eksempel skadelige organismer så tidlig at vi kan gjøre noe. Har de vært der for lenge så får vi det ikke til å fjerne de eller begrense skaden. I dag så er det meste av overvåkning slik at det er feltarbeidere som går ut i naturen og teller, ser og finner. Og det skjønner vi alle at tar mye tid og behovet for denne overvåkningen, også det som kalles kartlegging; det å identifisere, altså finne nye arter, det blir det ikke mindre av fremover.

SS: Jeg har bare lyst til å få et oppklaringsspørsmål inn; hva betyr skadelige organismer her? Bare sånn at jeg kan vite hva man egentlig lete etter.

JB: Skadelige organismer kan være veldig mye forskjellig. Vi jobber for eksempel med fremmede organismer. Det kan være sånn som stillehavsøsters som de fleste kanskje har et forhold til i dag. Det kan være lupiner som ødelegger naturmangfoldet. Det kan være virus. Det kan være antibiotika resistente bakterier. Det kan være parasitter som vi også har vært spesifikt interesserte i her, for her må vi vite tidlig. Noe som ødelegger for eksempel laksen, går rett på den. Så det er egentlig konkretisert det. Det er veldig bredde i hva de forskjellige skadelige organismene kan være. Og miljø-DNA da, hvis jeg skal ta det ordet. Som har gjort allerede en stor endring i hvordan vi kan gå ut og finne de her artene. Vi kan ta en vannprøve i dag, og så kan vi faktisk finne ut veldig mye informasjon og hvilke arter som er rundt vannet eller i vannet. Det har på mange måter revolusjonert og det har kommet et godt stykke på veien. Det er ikke en teknologi som er helt ferdig, men det er spor, et slags fingeravtrykk som disse dyrene legger igjen. Det er mye bakgrunnsarbeid selvfølgelig for å komme dit, men det som er at det er kommet såpass langt, og det er noen som har sett muligheten for at det kan brukes til å få til et verktøy som kan sitte for eksempel i et vann over en lengre periode og hente inn den informasjonen. Det vi ønsker å få til med prosjektet er at den informasjonen der på stedet kan undersøkes, og hvis det skulle komme en av de skadelige artene som vi helst ikke vil ha der, så tenker vi og håper vi at det da skal komme et varsel til oss slik at vi kan gjøre noe umiddelbart. Da vil det ikke være noen som har behov for å være ute på stedet akkurat når det skjer. Det er jo et prosjekt som har noen usikkerheter, men det er veldig spennende og jeg tror at vi må i hvert fall finne ut av om det er mulig.

SS: Kan du forklare oss litt om innhenting av disse dataene? Også bare tenker jeg at jeg har intervjuet i går i samarbeid med en klynge som heter GCE Ocean Technology; et veldig spennende selskap som heter Aanderaa som har sensorer som går dypt ned i vann eller i forskjellige dybder og forskjellige typer vann. Dette var da brukt i forbindelse med offshore- og Subseabehovene. Jeg vet ikke hvor mye de har tenkt egentlig på mulighetene for bruk av sånne ting som bærekraft for dette her, og det finnes overføringsmuligheter, også har dere så vidt jeg forstår allerede noen partnere i dette prosjektet som da skal jobbe med sikker innhenting av data. Hvordan strukturerer man det?

JB: Nei for det første så jobber vi jo ikke med forskning selv i Miljødirektoratet så vi er helt avhengige av andre inn her. Vi har vært så heldige at vi har fått midler som Forskningsrådet for å gjennomføre dette prosjektet. Vi har da lyst det ut og i den prosessen så fikk vi både kjennskap til hva som er mulig til å få til. Finnes det næringsliv i Norge, finnes det forskningsmiljøer som kan hjelpe oss, og det var en enorm interesse for å være med å utvikle dette apparatet. Så nå har vi akkurat inngått et samarbeid med 4 aktører som har flere samarbeidspartnere under seg, som skal hjelpe oss med å utvikle dette her. Det er rett og slett et apparat, og det er mye som skal på plass. For det første så er det innsamling av en vannprøve - eller flere egentlig over en periode. Her skal man så trekke ut DNA for det er det du bruker for å finne ut om hvilke arter og organismer som er der. For eksempel en smittsom parasitt eller noe sånt som kan ødelegge.

I bakgrunn av det må det ha vært utviklet en metode som gjør at det enkelt på stedet ved hjelp av noe som heter PCR-teknologi eller annen teknologi, kan bruke den DNA-tråden til å finne ut at ja, det er den organismen. Det skal skje i den lille boksen, også kommer det en mengde data ut av det som må analyseres, som da må sendes ut på ett eller annet vis og sorteres og forhåpentligvis da komme med informasjon som er lesbart og forståelig for oss. Det er mye bak der, og igjen som er viktig for det første for oss så må de her dataene være tilgjengelig åpent for alle slik at det ikke blir noe,- det kan også være en del penger i å ha informasjon om sekvenser, altså arter og hvordan de er satt sammen. Det er viktig at det er åpent for de som ønsker å måtte bruke det. Så det er mye arbeid som også gjenstår på den datadelen. Det og er noe Miljødirektoratet har mye fokus på, det med miljødata. Vi har en egen seksjon som jobber med det.

SS: Kan du si noe om disse fire partnerne som er bekreftet så langt?

JB: Ja, for det første så kan jeg si at vi har veldig heldig, det har vært veldig mye interesse som sagt. Vi har fått fire aktører. Det er norsk institutt for vannforskning NIVA, som har flere partnere under seg. Også er det noe som heter Dansk miljørådgivning. Også har vi universitet i Oslo, også har vi et firma som heter Eurofins. Til sammen så utgjør det 21 aktører som skal jobbe med det her for oss over en treårs-periode. Det går i flere faser nå da. Først så skal de finne ut litt mer hvordan, så skal de lage noen piloter, så skal de ut og teste i naturen hvordan det her fungerer, så vi er ikke helt i mål, men vi synes det er veldig spennende å få kommet så langt som vi har. Vi har jo allerede jobbet med det hos oss i nærmere ett år nå.

SS: Dette her minner meg også om BigMed-prosjektet som også er godt støttet av Norges forskningsråd. Utrolig spennende medisinsk forskning så da går ut på å utvikle personalisert medisin, gjerne på basis av data og da er det fort mye genetisk informasjon. Noe av det som var mest lærerikt for meg etter å ha,- vi har laget en serie på dette prosjektet. Og det mest lærerike er hvor mange flinke genetikere blant annet vi har og hvor mange flinke medisin folk vi har i dette landet som jobber med den type datamedisin, også da hvor mange jurister vi mangler for å få ut denne dataen. Men det er klart at jeg tror at personalisert helsedata er sikkert vanskeligere å jobbe med enn miljødata, også blir det utrolig spennende å se hvor langt dere kan utvikle jussen rundt miljødata, nettopp fordi jeg tror at det kan være en unik datakilde for nye viktige tjenester for det norske samfunn. Også er det også veldig spennende å formidle dette her underveis gjennom prosjektet, ikke før prosjektet er så si ferdig, nettopp fordi dette er også en fin vehicle for at flere kan koble seg på til en miljødugnad, altså en ordentlig datasmart miljødugnad.

Og der er jeg litt nysgjerrig på,- hvis du kan hjelpe oss med å forstå hvordan genetisk informasjon kan brukes fort nok til å identifisere organismer. Og hvis vi går steget videre; dere tar miljøprøver, og igjen i en sånn miljøprøve må det da være millioner av forskjellig genetikk.

JB: Ja det er veldig godt fanget opp, det er litt av muligheten, men også litt av problemet selvfølgelig. Det må være så spesifikt og så sikkert på at det er den bestemte organismen vi ser, og det er jo faktisk mulig, men det tar tid og det er vist at det er mulig og det er kommet ganske langt. Det er store internasjonale samarbeider som jobber med å finne den ene spesielle informasjonsekvensen eller sammensetningen som gjør at vi kan bestemme de ulike artene, så det ligger et bibliotek i bakhånd, som gjør at vi får til å skille ut. Men så sier jeg at det her er jo enda en del utvikling igjen, men vi vet at vi kan treffe riktig på en god del arter og vil gjøre det på flere og flere, men det krever og den innsatsen i forkant. Grunnen til at vi startet med vann er at der er det kommet lengst, det vil også på sikt være mulig å gjøre dette her i jord og kanskje i luft, og fange opp ulike organismer på den måten, som det også jobbes med.

SS: Også har jeg lyst til å spørre deg litt på internasjonale perspektiver her; Island har jo utrolig spennende genetisk persondata som de bruker til litt forskjellig, men der har for eksempel England også kommet kjempefort på,- igjen det er medisinsk bruk av diverse helsedata i forbindelse med koronakrisen. De gikk fra å ikke kunne gjøre det, til å plutselig bare gjøre det på fire uker. Jeg leste The Economist, og nå husker jeg ikke hvor lenge siden, men det er ikke mer enn ca en måned siden. En veldig kul artikkel, og jeg tror dette er et prosjekt som kjøres i USA, hvor noen analyserer kloakk data for å se om de kan si noe om koblingen mellom det de kan lese ut fra DNA materiale i kloakken vår og sosial status i de som bor i de områdene kloakken hører til, og da også helsestatus ikke minst. Det er veldig interessant. De fattige områdene viste seg å ha veldig mye mer bestemt type mat og type medisiner. Mye beroligende typer medisiner. De rike områdene hadde med veldig mye mer vin i maten sin og helt annen type medisin. Hvordan lærer man av hverandre fordi det er forskjellige land som sikkert har satset litt forskjellig, og hva ser vi av unike muligheter for Norge?

JB: Det å jobbe internasjonalt er veldig viktig både på det med å bruke felles krefter for å finne frem til sånn som når det gjelder miljø-DNA, og få kartlagt og brukt alle kreftene på å få det biblioteket på plass og bli enige om hvordan det skal være. Der må det samarbeides, samtidig kan vi ikke sitte i Norge og tenke at vi skal få til dette her alene. Det er helt nødvendig å samarbeid. Fremmede arter kommer jo utenfra, så det må settes inn innsats andre steder, det er internasjonalt, men jeg vil og igjen trekke litt frem det med medisin og den overvåkningen i kloakken og kunnskapen rundt det. Hvis vi får til dette verktøyet som vi håper på så er det også et veldig stort internasjonalt marked for det, og det å kunne se i sammenheng. Kanskje kan vi måle antibiotikaresistens samtidig som vi ser på hvilke organismer vi er ute etter i samme målestasjon så kan vi gjøre det mye mer effektivt og kombinere den kunnskapen sammen. Da kommer vi mye nærmere det å løse de store utfordringene vi står overfor tenker jeg. Jeg tror det er helt nødvendig at vi klarer å samarbeide enda bedre enn det vi gjør i dag, selv om det er mye godt som er i gang. Og da sånn teknologi og eniges om det, og det å få næringslivet på banen i tillegg tror jeg er veien å gå.

SS: Og Norge er kanskje i bedre stand til å til slike konstellasjoner mellom næringslivet og akademiet, kanskje gjennom klynger, men også gjennom at vi allerede er vant til å koble.

JB: Jo vi kan jo håpe og tenke at vi er det. Jeg vet jo at det finnes en del bra initiativ i noen andre land selvfølgelig, men jeg tror det jeg også. Og jeg tror det å satse på kunnskapen om vann, der har nok vi mye teknologi som vi kan dra nytte av i andres settinger også. Jeg tror at vi har kanskje noen fortrinn som vi kan prøve å bruke, og vi har veldig bra teknologisk miljø.

SS: Utdyp litt dette med vann for meg for jeg har hørt det før, jeg har hørt det i flere sammenhenger. Det ene er at Norge har unike datasiloer i offentlig hvor vi har samlet data lenge. Og det vet jeg vi har gjort på kartdata, helsedata og vi har gjort det på sånn type havdata. Også nevnes det også NVE blant annet og vanndata, også lurer jeg på; Norge kan hav, Norge har mye vann ikke sant, men jeg har ikke klart å sette det noe mer i sammenheng. Hva er det Norge kan om vann?

JB: Nei for det første så har vi jo mye vann, og vi har kanskje brukt vannet mer enn del andre land fordi det har vært mye næring som har utviklet seg der også selvfølgelig offshore-industrien og aquakultur-næringen. Det gjør jo at vi har teknologi som er tilpasset å fungere i vann, og vi har veldig mange innsjøer i Norge og mye elver og mye som vi skal ha fokus på og ivareta, og har også overvåkning på i dag og tilsyn av. Jeg tror den kombinasjonen der, hvis vi klarer å utvikle videre spesielt det teknologiske vi kan rundt det til å automatisere og bruke det sånn som i denne sammenhengen som vi tenker med det apparatet vi vil ha utviklet, så tror jeg Norge har et fortrinn. Og det er jo også interesse fra de næringsområdene der for å også utvikle noe i den retning, sånn at da har vi hvert fall både faglig kunnskap der og også mye interesse for å få det til, fra mange sider. Både fra miljøsiden, men også fra næringssiden.

SS: Så datasmart hav, men også datasmart kloakk kanskje? Jeg tenker at akkurat det der med kloakk kunne også vært utrolig spennende i forhold til alt det vi prater om med sirkularitet og også generelt er avfallet vårt “the missing link” i det å gjøre dette her sirkulært. Jeg har lyst til å spørre deg et litt “dummy” spørsmål; for jeg mener at du nevnte da jeg spurte deg om hva vi kan lese genetikken på og hva disse fremmede artene er, så nevnte du blant annet bakterier. Men er også virus noe man kan finne med en sånn DNA-analyse.

JB: Ja det kan du, også er det jo litt sånn på teorinivå enda, men det jobbes med det. Så jeg tenker at det er absolutt noe som kan komme i fremtiden og finne disse virusene i en vannprøve for eksempel.

SS: Men jeg tenker det at å finne virus, eller antibodies i avfallsvannet vårt kunne også vært et utrolig interessant bidrag i forhold til samfunnsmodeleringen av korona. Istedenfor å håpe at hele samfunnet tester seg etter hvert slik at vi kan få litt oversikt over hvem som faktisk hadde det eller ikke hadde det, så kunne dette vært en veldig enkel måte å få tak i den informasjonen på, hvis det fungerte.

JB: Ja absolutt. Vi vet jo ikke hva som ligger foran oss og muligheter der enda, men at vi vil kunne se noe i den retningen og at vi også kan bli varslet når det eventuelt skjer noe store endringer ved å følge med på kloakken eller følge med på sentrale veier hvor ting kan komme inn. Det tror jeg absolutt. Jeg tror det som er mer nærliggende med det første er nok det med resistente bakterier. Antibiotika resistensen er et problem som ikke går over etter en periode sånn som vi kan håpe å tenke at koronaen gjør etter at den vaksinen utvikler, men antibiotika resistens er nok et område vi også kunne ha sett store fordeler av en slik kartlegging.

SS: Jeg må spørre deg et “dummy” spørsmål til der også; for med jevne mellomrom så kommer det en sånn ekte skrekkhistorie inn hvor ett eller annet barn dør i løpet av et par dager på grunn av noe voldsom E.coli utvikling eller om det er salmonella. Også tror jeg ikke vi har sett det i Norge det med antibiotika resistente bakterier, men det finnes bakterier som plutselig dukker opp og blir kjempefarlige. Er det noe man også kunne oppdaget?

JB: Ja jeg tenker jo at på sikt så kan du jo oppdage enhver type organisme, også de ulike forskjellige bakteriene. Så det vil være mulig, ja. Det er mye som gjenstår selvfølgelig på det, men jeg tror at vi vil se noe i den retningen.

SS: Du, jeg har lyst til å spørre deg også; dere er definitivt offentlig sektor, også samarbeider dere veldig godt med privat sektor. Hva er det som funker - og hvis du kan si noe om det, hva er det du ser muligheter til forbedring med for å få til enda mer av den type samarbeid?

JB: Ja og vi samarbeider mye med både andre offentlige sektorer og privat sektor av mange grunner, men når det gjelder det her med utvikling så er det ganske nytt for oss å jobbe på denne måten, og det håper jeg vi kan ta enda mer videre. Jeg vil kanskje oppfordre næringslivet også til å se litt mer på offentlig sektor. Hva er det som ligger av potensiale til å utvikle noe som begge kan ha god bruk for. Jeg tror at det å tenke litt annerledes der, og du blir utfordret litt. Vi har, og det har forskningsrådet også, mye mer fokus på det som heter brukergrupper og de som faktisk er ute og bruker dette her. Jeg håper at dette her bare er starten på noe. Vi har også sett at vi har hatt veldig nytte av en sånn type prossess som vi har vært inne i nå. Det å ha den dialogen med næringslivet og forskningsmiljøet på en annen måte. Her er vårt behov, vi har et behov, kan dere løse det for oss. Og det er jo litt det som ligger i det som nå heter den førkommersielle anskaffelsen, det er et system for å få til det, slik at vi kan ha mer dialog uten at det er noen bindinger i det før vi går ordentlig i gang.

SS: Det er akkurat det jeg egentlig hadde lyst til å understreke og at dette innkjøpet av dere, denne invitasjonen til å være med har vært fokusert på en ting som jeg av og til selv definerer som mission. Det er en oppgave eller et problem som skal løses. Man har definert retningen, også er man veldig åpen på akkurat hvordan det skal løses. Man kunne istedenfor utlyst et kjempestort IT-prosjekt, som skal da lage en IT-løsning for DNA-analyse av vann, men det man da ofte gjør er at man bruker veldig lang tid på å definere løsningen også over definerer man, og da blir det litt sånn gammeldags allerede før man har startet. Istedenfor er det her en læringsprosess som flere er med på som er utrolig fin.

JB: Ja det er veldig riktig. Absolutt i kjernen av det vi har tenkt også. Vi har skissert behovene, de har teknologien og kunnskapen til å hjelpe oss.

SS: Og da har jeg mot slutten egentlig lyst til spørre deg litt om livslang læring og deg. Du er en dame med doktorgrad og etter hvert en mastergrad i noe helt annet. Jeg mistenker at du kan fort komme i samme posisjon med din familie som det har jeg har kommet i, og det er min mann som har sagt at “tar du en til grad nå, så skiller jeg meg”. Så har jeg da bestemt meg for å ikke ta noen flere grader, men lære gjennom og kjøre egen podkast-serie. Men sånn læring, hvordan skaper du rom for livslang læring gjennom jobben din? Det jeg prøver å komme til er at vi skal prøve å slutte å tenke at det viser en svakhet at man må bare lære noe mer, men at det viser en kjempestyrke. Hva har du lyst til å formidle til andre som burde drive med litt mer livslang læring?

JB: Ja jeg tror vi alle må være innstilt på det, også er det jo litt med hvor interessert man er i det. Jeg er jo veldig ivrig og jeg kunne gjerne tatt en ny doktorgrad, hele tida for å si det sånn. Jeg skal ikke gjøre det for da tror jeg det fort kan bli et resultat på hjemmebane jeg ikke ønsker. Men det å gripe litt mulighetene og se det at det finnes alltid utviklingsmuligheter, og de trenger ikke alltid å være så store, men å ta de små stegene man kan. Jeg tror vi alle må være innstilt på at vi skal ha litt sånn livslang læring og det du starter med er bare en pakke du starter med, også må den være åpen for andre ting. Og det å lytte til ting når jeg sykler frem og tilbake til jobb er jo en måte å få inn noe ganske lett på. I en sånn setting er jo en podkast en bra måte å få inn ny informasjon og høre på spennende temaer.

SS: Og der tror jeg også det som er viktig er at både folk med mye og folk med lite utdanning skjønner at de må be om det selv. Jeg tror det er litt for mye slik dynamikk, at vi venter på at sjefen skal fortelle oss hva vi skal lære for å fortsette i jobben vår på en effektiv måte. Jeg tror det blir litt push og litt pull, hvor man ser at dette har jeg lyst til å lære litt mer om og dette gjør jeg bare i år. Så må du bare akseptere at jeg bruker ti timer av arbeidstiden min i år på å følge dette opplegget.

JB: Ja, jeg tror det er helt nødvendig. Jeg tror vi er nødt til å tenke sånn. Her går utviklingen så fort at hvis vi ikke hiver oss på med å få litt ny informasjon inn så tror jeg vi blir på sidelinja ganske raskt.

SS: Du Janne, siste spørsmålet her er alltid har du en form for livsmotto, og det trenger ikke å være noe som du allerede er bevisst på. Litt sånn hvis ting ikke går akkurat som planlagt, og du skal likevel stå på i den omstillingen du driver, hva er det mottoet, hva er den tanken du bruker for å motivere deg videre?

JB: Nei kanskje det er litt nysgjerrighet på muligheter da, også tenker jeg at hvis det er en dør som lukkes så er det jo ofte en ny dør som åpnes, så får man gripe de mulighetene som er. Også er det jo så mye spennende at jeg må nesten få med meg det meste. Det kan jo være litt vanskelig.

SS: Men det er en av de drivkreftene som også får meg tilbake på beina. At det er den eneste veien frem.

Du, Janne. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og åpnet en utrolig spennende ny dør for oss og kanskje mange av våre lyttere. Vi gleder oss til å lære mer om hvordan miljø-DNA kan brukes til både miljøovervåkning og kanskje helseovervåkning og kanskje rett og slett en mer langsiktig bærekraftsutvikling av samfunnet vårt. Tusen takk.

JB: Takk for at jeg fikk være med og snakke om det her.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig? 
Engasjert, positiv til utvikling, medisinsk og biologisk bakgrunn. Kombinasjon av helse og miljø. 

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg? 
Miljødirektoratet er underlagt Klima og Miljødepartementet. Ett av våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og jobbe målrettet for å bedre miljøtilstanden. Verdier: Kunnskapsbasert, framtidsrettet og tydelig. Muligheten til å bidra til noe som utgjør en forskjell for samfunnet. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 
Tverrfaglig, evne til å se muligheter og nye løsninger på dagens og fremtidens utfordringer  

Hva inspirerer deg? 
Å få jobbe med mange spennende problemstillinger som favner mange områder. Se hva som er mulig å få til ved samarbeid på tvers – spesielt mellom teknologi, miljø og helse. 

Data som nasjonal ressurs – personalisering eller personvern; kapitalflukt eller digitalskatt? 
Store datamengder og ny teknologi gir muligheter og utfordringer, både med hensyn til omfang og best bruk. 

Regulering som stimulerer innovasjon – beskytte det gamle eller bygge det nye? 
Stimulering til innovasjon og samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv der det utvikles løsninger begge har bruk for. Regulering som bidrar til at utvikling i størst mulig grad medfører en positiv endring som ivaretar natur, helse, personvern etc. 

Livslang læring nå – tverrfaglighet eller dybde; teori eller praksis? 
Tror på en retning der tverrfaglighet blir mer og mer viktig. Nye kombinasjoner som gir nye måter å tenke og jobbe på.  

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 
Innovasjonsprosjektet for å automatisere miljøovervåkingen ved bruk av miljø-DNA. 

Tips til innovasjon i din sektor? 
Innen miljøsektoren er det flere muligheter til innovasjon – mange relatert til overvåking, droner, men også bruk av kunstig intelligens.  

Har Norge noen unike muligheter? 
Vann og teknologi.

Beste overraskelse fra Covid-19? 
Evnen til rask omstilling hos veldig mange. 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor? 
Litt avhengig av hva som legges i vekstmotor, men prosjektet (automatisk miljøovervåking) vi nå jobber med kan bidra til å møte flere bærkraftsutfordringer samtidig som det gir vekst, innovasjon og næringsutvikling. Flere av FNs bærekraftsmål er relevante spesielt relatert til helse, vann og innovasjon.  

 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvordan definerer Janne "skadelige organismer" i denne podkasten?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
PUBLIC SECTOR

This is what you will learn:

Genetikk og bærekraft
Teknologisk utvikling
Miljøovervåking
Automatisering 
Bærekraft

Innen miljøsektoren er det flere muligheter til innovasjon – mange relatert til overvåking, droner, men også bruk av kunstig intelligens.

- Janne Ovrebo Bohnhorst

Recommended literature:

www.miljodirektoratet.no

This is Miljødirektoratet

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Direktoratet sine hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Miljødirektoratet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet, og har i underkant av 700 ansatte ved deres kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.