<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HOSPITALITY

#0816: Et kurs og konferansehotell under Covid pandemien

Gjest: Tord Moe Laeskogen

Hotelleier of Sundvolden Hotel


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Tord Moe Laeskogen, som er hoteleier hos Sundvolen hotel. Sundvolen hotel ferdigstilte nylig en av deres største investeringer, "Sundvolden Hall".  Det er krevende å investere midt i korona, men denne investeringen har gjort det mulig for hotellet å skape gode gjesteopplevelser som også er trygge når det kommer til smitte, nye hygienekrav og dermed rasjonalisere driften. Tord forteller hvordan hotellet flere ganger har måttet omstille seg etter omstendigheten, enten det er å omgjøre hotellet til sykehus, slik de gjorde under SARS pandemien, eller til et mottakssenter slik de gjorde under 22. juli tragedien.

Full transcript

 

Med Tord Moe Laerskogen og Silvija Seres.

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Tord Moe Laeskogen, som er eier og daglig leder i Sundvoll hotell. Velkommen Tord

TM: Takk Silvja, takk for at vi får lov til å være med på lørn.tech og denne fantastiske podcasten.

 SS: Ja, det er egentlig jeg som har jakta på dere. Vi har snakka sammen en gang før i forbindelse med innovasjonsverkets serier, og da oppdaget jeg deres spennende strategiske reise. Fra å være en generalist regionalt historisk hotell til å bli en av Norges mest spenstige konferansehoteller. De strategiske avgjørelsene og vurderingene om fremtiden som lå i det, men så kom corona, og så har jeg lært veldig mye mer om deres strategiske arbeid, med å utnytte ikke bare bærekraft som vekstmotor, men også en krise som mulig vekstmotor. Jeg tror det er utrolig viktig at vi forstår at corona kommer til endre både våre arbeidsliv, men også være møte liv for evig og alltid. Og at de som tilpasser seg raskest kommer til å være de nye prefererte leverandører av samlingsopplevelser da. Nå er vi egentlig i ferd med å lage en ny serie, hvor dere skal invitere alle deres ansatte, særlig de som er permitterte nå på grunn av Korona. Som har truffet egentlig deres bransje kanskje hardest av alle bransjer. Til å bruke tiden til å oppdatere seg, både på strategiske aspekter av hotellbransjen, men også av nye spennende tekniske løsninger, som dere rigger til, egentlig as we speak. Vi skal prøve å gjøre to ting med denne samtalen. Det ene er å få ansatte til å tenke over fire spørsmål, mens vi prater. Vi skal også snakke litte grann om relevansen av det vi snakker om for egentlig hele Norge, ikke bare deres ansatte. De fire spørsmålene som jeg gjerne vil at folk skal prøve å ha i bakhodet er endringer i hotellbransje generelt, ikke bare i Norge, men globalt, hvor bærer det. Så har jeg lyst til å snakke litte grann om hvordan finner man unike styrker i sitt eget hotell, også hva er det som har gjort Sundvollen til egentlig et nasjonalt ikon. Særlig på cooperate-siden. Så vil jeg spørre om hva endres av corona og hvordan jobber dere effektivt med corona? For dere er egentlig ganske kompromissløst uredde akkurat nå, selvom dere har all mulig grunn til å stresse. Også gjennom konkrete eksempler, få folk til å huske det dere gjør nå. Høres det greit ut?

TM: Ja det skal vi prøve.

SS: Første spørsmål er. Eller egentlig før vi begynner med de spørsmålene Tord, så må du nesten svare på det jeg spør alle om. Det er veldig kort hvem er Tord? Og hvorfor tror han at han har verdens beste jobb?

TM: Ja, jeg er jo Tord Moe Laeskogen og jeg er andre generasjon på Sundvollen hotell. Jeg er født og oppvokst på Sundvoll og legger sjela i å både utvikle Sundvoll hotell og stedet. For der har jeg familien og der har vi barna. Vi brenner for stedet og Sundvoll hotell, og min bakgrunn er jo at jeg gikk på skole her, så gikk jeg på befal skole også har jeg vært i Nord-Norge. Også har jeg jobbet ett år på hotell i Hamburg og ett år på hotell i London, også har jeg tatt tre og et halvt år på Cornell University i USA før jeg fikk beskjed om å komme hjem. For det var på tide at jeg hjalp til, for faren min hadde mer enn nok. Så han ønsket at jeg skulle komme hjem, men da kom jeg nok hjem litt for tidlig. Så det er en familiebedrift på godt og vondt. Om jeg har verdens beste jobb det er i hvert fall en verdens beste utfordrende nå akkurat nå føler jeg. Prøver å rose bedriften gjennom krisen

SS: Kan ikke du si litte grann om Sundvoll hotell også. Hvor gammel, hvor mange rom, hva er det som er spesielt med det.

TM: Sundvoll hotell er første gang nevnt i 1648 som en kyststasjon på veien fra Kristiania til Bergen. Den gangen kom folk til oss for de var sultne, trøtte, slitne og trengte et sted å hvile seg. Siden det så utviklet hotellet seg og da mine foreldre tok over og faren min startet, så var det først og fremst utfarten på søndager som var det viktigste. Han drev restaurant og hadde litt overnatting, så i 74 kom oljekrisen og da ble også veien lagt om. Så at vi hadde god parkering og rask servering som banner på veggen, så over natta mistet han trafikkgrunnlaget sitt. Men da fant han ut at det var litt forespørsel på kurs og konferanse, så begynte han da i 74 så vidt med kurs og konferanse. Siden det har vi utviklet hotellet til å bli Norges beste kurs- og konferansehotell. Vi liker ikke å kalle oss et kurs- og konferansehotell, men det er et hotell som driver med kurs og konferanse. Vi skal være sterke på familie markedet også, men vi har valgt å investere tungt i det. Nå når regjeringen annonserte at de skulle bygge ringeriksbanen og sto på Sundvoll og spiste kaken som Cecilie bakte, så valgte vi å investere 100 millioner kroner i Sundvoll Hold, som er den beste konferansesalen i sitt slag. For å eie konferansemarkedet, så vi ikke skulle havne i en tredje eller fjerde posisjon. Ved at vi ønsker å være best på det som viktigst for oss og de segmentene vi skal være best på. Vi har jobbet for å utvikle oss der, også har vi nå blitt innhenta av corona. Sånn sett så er vi kanskje den bedriften som er hardest rammet av korona, for vi er så utelukkende eksponert mot det. samtidig som vi driver med andre ting. Men veldig mye av vår virksomhet og inntekter kommer jo fra den virksomheten som er kurs og konferanse for grupper over 150 personer.

SS: Der har jeg lyst til å drodle med deg bitte litt på nå situasjonen og frem situasjonen. Hva er det som må være spesielt godt utarbeidet i et hotell, for å være veldig god på konferanser. Du har snakket om disse her hallene som har bestemt høyde under taket og logistikk rundt dem. Men det er ikke bare det, men hvordan det sys sammen med den sosiale opplevelsen på kvelden, restauranten. Fortell.

TM: Det å være god på kurs og konferanse det dreier seg egentlig om å være god, tilrettelegge for god kommunikasjon mellom mennesker. Om de er i en møtesal eller om de sitter til middag og til bords og koser seg. Så vi må tilrettelegge for gode fasiliteter sånn at gjestene velger å faktisk reise til Sundvoll. De reiser ikke til Oslo, de velger ikke å ta det via e-mail eller video konferanse. De velger å komme til Sundvoll og den største verdien med det at de får det sosiale aspektet i tillegg til at de får formidlet budskapet sitt på en god måte. Når det gjelder møte fasiliteter, så var vi opptatt av å lage et godt møterom, da vi bygde Sundvoll. Ikke at vi bygde en messehall, men et godt møterom. At du ikke får den følelsen av at når du er i Las Vegas og blir døgnvill. Du vet ikke om det er morgen, om det er kveld eller natten. Folk blir slitne når dagen er omme på grunn av summe lyd, akustikk, belysning, ser ikke foredragsholder skikkelig, sitter i lange smale møtesaler hvor follveggene stjeler mye av arealet og lav takhøyde og dårlig ventilasjon. Da prøver vi å løse det sånn sett med Sundvoll, men så har vi også det at mindre grupper skal sitte i gilde hus og ha en fantastisk festmiddag der nede og få med seg det mat faglige og gastronomiske og få fortalt historien. Så de som merker det personlig samtidig at de har den personlige touchen. Jeg tror at vi har en styrke på Sundvoll, for våres største konkurrenter ikke naboer. Det er ikke de andre hotellene i vår region, hvor de største hotellene ligger i Oslo også ligger de på Gardermoen, eller så ligger de på Hell på Værnes. For når jeg da sitter og ser på at jeg skal ha et landsmøte så ser du på hele landet, og da tror jeg at vi med å være særegne, at vi er familieeid og drevet og de ansatte er motivert, og at vi har gode fasiliteter gjør at det skaper lyst til å komme til Sundvoll. Også lever vi av gjenkjøpet, altså vi må ha fornøyde gjester fordi i markedet vårt kommer det ikke et nytt universitet en gang i året. Det kommer ikke nye bedrifter, de som er gjester på Sundvoll, de kommer tilbake neste år, eller så er de misfornøyd og kommer ikke tilbake. Så vi er helt avhengige av å skape gjenkjøp. Vi legger veldig mye i å ha fornøyde gjester som går ut døra.

SS: Da er det egentlig særlig utviklings, eller tre utviklingstrekk som jeg har lagt merke til her Tord. Det ene er at både du og Cecilie er veldig opptatt av det lokale, av det unike, det historiske. Dere er også medlem i de historiske, og la oss lokale mattradisjoner, lokale håndverkere og kunsttradisjoner osv. Det bidrar til en unik opplevelse som bakteppe for disse møtene. Det andre er at du snakker mye om at salene deres er tilrettelagt for, altså teknisk tilrettelagt gjennom ny infrastruktur for en veldig moderne også digital konferanse opplevelse. Vi går i en tid hvor jeg i hvert fall tror at de fleste konferanser kommer til å være mer hybride. Altså ikke alle trenger å komme til hovedsalen. Det er ganske mange som kan sitte i forskjellige kontorer, avdelinger, møterom og i felleskap se en perfekt digital overføring av det som skjer på scene. Da trenger man høyde under taket, rigg for belysning, rigg for opptak osv. Det har dere jobbet mye med. Det ene er disse nye type konferanser og det andre er også nytt smittevern. For det første har vi antagelig 12 måneder til foran oss hvor folk er veldig usikre på formatet på konferansen som er forsvarlig i alle regimer. Grønne, gule og røde. Der har dere tenkt veldig fort og veldig spennende med dette å tilrettelegge for at la oss at 200 konferanse kan deles inn i kohorter av 50, og at opplevelsen blir som en helhet, men at logistikken, flyten, møtene mellom menneskene hele tiden forsvarlig holdes innenfor de mindre kohortene. Dette gjelder alt fra middag og toalett bruk til måten man sitter og hører på hovedforedrag, men også jobber i møterommene i workshops. Det tror jeg er utrolig nyttig for folk å vite, fordi det er mange som lurer på hvor i all verden og hvordan i all verden skal vi tilrettelegge for vår års konferanse. Nå har vi ventet et halvt år, nå kan vi ikke vente så mye lenger. Jeg har lyst til at du skal kommentere på det digitale og hybride og litt med dette med smittevern i ny drakt.

TM: Det digitale og det hybride til stede på konferanse på Sundvoll, så begynte det faktisk med IT Fornebu som i 2000 skulle bygge studier over hele landet hvor vi hadde prosjekt med dem, hvor de skulle legge studie på Sundvoll. De skulle ha et nettverk rundt hele Norge. Det ble lagt ned en gang i 2000, og nå 20 år etterpå så er det det man snakker om. At man for eksempel kan etablere flere konferanser, kjøre parallelt flere steder i landet, eller at deltakere er til stede i salen og noen er ikke til stede i salen. Vi har jo for eksempel gjennomført da det var rødt under corona tre kommunestyremøter, hvor vi hadde de fleste til stede, men enkelte ikke var til stede. Så det tekniske rundt det er ikke noe problem for oss å løse, og der har vi veldig gode samarbeidspartnere som hjelper oss med det vi ikke har forutsett for å klare selv i huset. Når det gjelder smittevern tiltak på Sunnvoll, så jobber vi mye med det og det begynner først og fremst med at vi bruker Sunnvoll til anlegg. Vi har en 24 000 kvm så vi har god plass for menneskene som er på Sundvollen. Da er ikke vi så begeistret for at man setter et tak på for eksempel 50-200 på Sunnvoll. Vi er mer opptatt av at de skal holde avstand på en meter eller to meter mellom den enkelte. Så skiller vi mellom berøringssmitte, som berøringssmitte på overflater eller luftveissmitte. Når det kommer til berøringssmitte så bruker vi for eksempel kobber på alt av heisknapper, vannflasker for å så begrense at folk. Altså kobber dreper virus etter 24 timer, samtidig tilstreber vi at folk ikke møtes, og at vi får steder hvor alle ansamlinger er et sted hvis de er alle på et sted, så må vi ha mye strengere rutiner rundt vask og renhold av de områdene hvor alle er til stede. Stort sett klarer vi å begrense sånn at vi ikke har alle til stede på en gang. Så da først bruker vi det store anlegget vårt også bruker vi logistikk for eksempel til å styre spisetider på buffeer. Sånn at de ikke får to grupper som møtes samtidig med halvtime mellomrom. Også har vi rengjort mellom de to gruppene, så sitter man da i forskjellige lokaler i hotellet, sånn at de ikke har noe fysisk, så det fysisk adskillelse mellom de forskjellige gruppene. Når det gjelder bruk av fellesarealer og toaletter, så tilstiller vi minst mulig det, så folk får beholde rommet sitt fra ankomst til avreise, så de bruker først og fremst hotell rommet sitt. Både til å skifte når de skal til spa og velvære eller hvis de skal bruke toalett i forbindelse med konkurranser. Også har vi jo andre ting som UV-lys vi kan bruke. Vi bruker virus matter som på en måte fanger opp veldig mye av smitte i luft og forskjellige virkemidler som kan brukes. Det aller viktigste er nok at vi har gode rutiner og at den enkelte etterlever det.

SS: Veldig spennende for du nevner sånne helt konkrete tiltak. En ting er sånn godt gjennom tenkt logistikkstyring, men som også kan etterleves ikke sant, som også kan verifiseres. Det vil være veldig viktig del av å klare å vise eventuelt en kontrollører at dette er sånn faktisk folk har spist og det er sånn vi har sittet i salen og vi vet at akkurat hvem som har beveget seg hvor. En annen ting er det du nevner med kobber på berøringspunkter på berøringsflater. Du har fortalt meg om sånne ting som kontaktløse nøkkelkort ved egen innsjekk og egen utsjekk. Digital, men også sånne ting som ultra rene matter og ultra rent vann. Alt dette her er tidlig fase eksperimenter der dere tilrettelegger hotellet for en tid med ultra hygiene, også etter korona. For det kommer kanskje til og være en differensierings faktor for all fremtid.

TM: Når det gjelder korona så er det et virus, men vi må huske at en så stor potens hos Sundvollen har mange tilsynsmyndigheter, kanskje 20 eller noe sånt. Vi har drevet med masse type virus før, og ikke minst mogo virus som er svært smittsomt. Folk blir veldig syke av det, så vi har jo masse av disse rutinene allerede innarbeidet. Det vi gjør er å justere noen av de rutinene og strammet dem inn der det er nødvendig i forhold til korona. Jeg opplever at vi starter ikke på scratch når vi jobber med dette. Vi starter på et visst nivå, for vi har jo en rutine. Vi har jo tilsyn og mattilsyn og kommuneleger, rapportering årlig. Samtidig så om det er noe spesifikt knyttet til covid-19 og da må vi lære hva det er, også må vi kanskje søke litt mer kunnskap rundt det. Det jeg har gjort rundt min del er å gå til leverandører eller andre som jobber med disse tingene, for å søke kunnskap hvordan man kan lære det. en ting vi også bruker er oson vann for sterilisering. Det å gå til nærings industrien har vært nyttig knyttet til handtering av virus. De har veldig strenge regler rundt det, og der har vi både hentet dette med virus matter som renser luft og dette med UV-stråling. Samtidig som generell god håndhygiene er ekstremt viktig del av det.

SS: Du Tord, kan ikke vi også snakke litt om det nye arbeidslivet og hotellenes mulige rolle der. Jeg har tenkt ganske mye på at nå har vi lært oss å jobbe hjemmefra. Vi har også lært oss hva vi savner fra kontorlivet. Noen type møter er faktisk bedre å gjennomføre digitalt. Noen type møter faktisk nødvendig å møtes for. Dermed så tror jeg vi alle har blitt mer bevisste på at vi kommer kanskje til å trenge mindre kontorlokaler. Vi kommer til å trenge en tilrettelegging av hjemme arealene våre. Jeg tror det er mange som har savnet et litt kontor hjemme, når det ble litt for kjedelig å sitte på kjøkken stolen eller i sofaen med ungene over hodet. Samtidig så kan ikke vi lage møterom og konferanserom i hjemmene vårene. Der kanskje nettopp Hospitality-bransjen til å ha en helt ny mulighet. At når vi først skal jobbe sammen, så har vi lyst til å være mere sosiale sammen enn det kontorene inviterer til. Så har man møtes om det er en dag i uka eller om det er en helg i måneden på et sted som Sundvollen, hvor man både diskuter godt, krangler godt, blir enige om veien videre i de kreative komplekse og krevende type samtaler. Og at man har også en veldig tilrettelagt sosial opplevelse. Nå snakker vi om veldig langsikt da, men hva tenker du der? For et sted som Sundvollen.

TM: Jeg tenker jo at video konferanser er kommet for å bli og at de gjøres på grunn av det er praktisk og lett tilgjengelig og at det er lav terskel å gjennomføre dem. Det betyr at vi kommer til å kommunisere mere mennesker mellom. Før så sendte vi brev så begynte vi å ringe i telefon. Vi ringte på kvelden for det var billigere enn å ringe på dagtid så fikk vi mobiltelefon også fikk vi SMS-er. Også sitter vi og har fått G-mail også kommuniserer jeg ganske mye, men barna mine de er vel på en fem - seks forskjellige plattformer og kommuniserer hele tiden. Så jeg tror det gjør at vi kan øke effektiviteten i gjennomføring av møter. Det at jeg slipper å måtte til Oslo for å ta en konferanse. Det er litt sånn før så måtte jeg til Hønefoss for å betale en regning i banken. Nå kan jeg sitte på en nettbank å gjøre det. det betyr at jeg får gjort mye annet enn å reise, levere posten, betale regninger og kanskje måtte hente et par ting hos en leverandør. Det gjøres nå digitalt på Sunnvolden og det er fantastisk bra og har økt vår effektivitet. Samfunnet vårt blir også mer og mer komplekst og de menneskene som bor i det samfunnet. De har et sosialt behov, vi er flokk dyr vi mennesker, vi er avhengige av å ha en tilhørighet til noen. Om det er til familier, eller om det er arbeidsplassen. Det som er utfordringen for mange arbeidsplasser i dag, er jo at når man ser at vi kan kutte ned på antall ansatte som er til stede på arbeidsplassen som skal settes på hjemmekontor så reduserer vi arealene. Da mister også arbeidsplassen en del kvaliteter underveis. Det at man i pausen og kantina organiserer kanskje sykkeltur til helgen eller blir enige om noe. Venninnespa eller et eller annet sånn de skal gjøre. Stå og ta en kaffe kopp og prate uformelt med noen om et prosjekt som er i en avdeling, men du møter folk. Når du da ikke lenger gjør det, så klarer du ikke å håndtere bedriftskultur på digitale medier og da er jo vår plass Sunnvolden Hotell kan jo være det ar vi kan være bedriftens klubbhus. At de kan komme til oss annenhver måned og ta en to dagers samling hvor de både har faglig og også får til det sosiale på en god måte. Sånn at de har tilhørighet til hverandre. Da tror jeg også at våre konferanser kan endres. Våres konferanser er i dag veldig effektive. De er inn om morgenen, full dag, kanskje en time til også ha noe egentid før du skal til middag også er det full dag dagen etter, så er det avreise. Jeg tror egentlig konferansene må fornyes at du legger til viktigheten av sosial. Altså det at man kan sette seg rundt et bål, gå en tur sammen, prate sammen på en god måte. Der har Sunnvolden Hotell veldig forutsetninger. Det har jeg lyst til å si at Sunnvolden aldri har vært det hotellet som er nærmest, er billigst, er mest tilgjengelig. Det er litt sånn tungvint å komme til Sunnvolden og det kan kanskje være en fordel. Fordi når vi da skal ha det sosiale, så er det viktig at folk blir der om natta når de først kommer. At de ikke reiser hjem på etter middagen fordi de skal lufte bikkja. Men at de faktisk blir Sunnvolden over natta og har organisert med svigermor at hun lufter bikkja. Hvis du får til det så klarer vi å være det klubbhuset. Det er der vi skal være.

SS: Jeg syntes dette høres veldig spennende. Fra mitt perspektiv som vanker på en del konferanser så er det å måtte gå fra det over regisserte og over pakkede til det som er litt mere ledig og rom for felles utforskning og det som er mye mere plass for det sosiale, som er helt greia tror jeg med konferanser. For ellers så kan du sitte å se på en video eller en laptop i utgangspunktet. Tord hvis vi går til konferansenes fremtid og kontorenes fremtid til hotell bransjens fremtid. Hva er det viktigste trendene du ser for deg? Hva skjer?

TM: Vi er familieeid frittstående bedrift og det å forbli familie det krever noe næringspolitiske tiltak. For det første så må vi få lov til å stille til start likt med konkurrentene våre og der har det skattemessige ting. Det er for eksempel det at vi betaler formue skatt nå som blir veldig dyr. Når den ikke reduseres selv om inntektene stuper, så spiser det av egenkapitalen vår. Det er tøft, så er det at offentlige anskaffelser er viktig for oss. Når vi nå er så sårbare som vi er nå, så er det også fordi veldig mange av våre kunder er fra fylkeskommunen eller fra sykehus, politi, helsevesen og de har fått beskjed om å gå på hjemmekontor og holde seg friske. Da merker vi det veldig godt, men de er store innkjøpere av konferanser og vi ønsker å være med der med lik linje med kjedene. Nå jobber jo digitaliseringsdirektoratet med enklere maler for å foreta offentlige anskaffelser. At det ikke er to års rammeavtale pluss to år, men at det legges mer om til at det er sånne mini-anbud som leverer på hele tiden, og at vi da har forutsetninger for å være med der. Det er kjempeviktig, også tror jeg at vårt utgangspunkt er hvordan vi skal drive virksomheten på Sundvollen. Og hva er behovet? Når korona kom så drev sykehjem noen måneder. Da var behovet å drive sykehjem. 22.juli var behovet å ta imot folk som var traumatisert og da måtte vi gjøre det. så har vi konferansemarkedet også har vi ferie – og fritidsmarkedet. Kanskje vi skal ha en mye sterkere posisjon i det. hvis vi ser at covid-19 har gjort at Norge er ferieland og folk setter pris på å feriere i Norge. Faktisk det første «Norway in a nutshell» det gikk jo i fra Oslo til Lier, så var det Småstad jernbane opp til svang strand ved fjorden. Dampbåt oppover Tyrifjorden til Sundvollen også spiste man middag der også dro man med bussen tilbake til Kristiania. Det skriver Johan Borgen om i Barndommens Minner, så når vi skal se hva vi skal gjøre fremover så har vi også nytte av å se hva vi gjorde tilbake i tid. Hva var utgangspunktet for Sundvollen? Det er masse som skjer på reiselivs siden og der jobber vi nå med kommunene sånn at kommunene i distriktet faktisk får reiseliv som en av sine næringspolitiske satsningsområder. For til nå så har dem ikke nevnt reiseliv som næring eller som industri. Der har vi fått Kristendoms Museet ved oss til å investere enormt der opp, og per nå har de 150.000 besøkende i året. Så det er masse muligheter innenfor ferie – og fritidsmarkedet også har det masse muligheter innenfor helse og omsorg, hvor vi kan hjelpe til å avlaste det offentlige helsevesenet ved at folk kan bo lengre hjemme og vi kan tilby nattvakt, vaktmester, renhold og tilrettelegge. Så kan de bruke våre fasiliteter og bygges spa og velvære, så kan de for eksempel på dagtid bruke spa og velvære også om kvelden så bruker våre gjester det. Vi må se på hva de fremtidige kundene til Sundvollen er også må vi se hvilke muligheter vi har med det. Vi får ringerriksbanen det er 35 milliarder som investeres med stasjon på Sundvollen, så det er klart at folk kommer til Sundvollen i fremtiden. Også må vi lure på hvorfor de kommer og hvordan vi best kan tilrettelegge for dem.

SS: Så ikke alt dreier seg om digitalisering av alle prosesser og det er på en måte sånn akkurat som i alle bransjer og akkurat som i alle industrier, så tror jeg det vil være de nye hybride løsninger. Hvor menneskene må være så gode mennesker som de bare kan også stae og tøffe og bestemte mennesker som de bare kan. Også må de bruke de nye verktøyene som er der og der tror jeg dere. Også må man spille det kulturelle kortet riktig. Det er ting som passer veldig bra på Sundvollen og i Norge som ikke egner seg i Italia og vice versa.

TM: Ja, men vi jobber jo mye med teknologi ikke sant. I forhold til det du har vært inne på. Dette med innsjekkings løsninger som blir digitalisert og med roboter støvsugere og helst resirkulering av mye mer av de tingene som går inn i hotellet. Utgangspunktet er todelt, det ene er at det skal være kostnadsbesparende at vi jobber mere effektivt. Med det får vi sikret de ansattes arbeidsplasser ved at vi forbedret produktiv. Også er det å ta bort ting som ubehagelige. Det er ikke noe gøy den gangen vi gikk i banken og måtte stå og vente i kø for å veksle penger. Når du da kan gjøre det på nettbanken når som helst på døgnet. Vi er en bransje som er veldig sent ute i omstilling, og den omstilling må vår bransje ta. Sånn som du har sett i industrien tidligere i Norge. Vi må også i hotell snart begynne å ta den omstillingen for å skape bedre gjesteopplevelser.

SS: Jeg har lyst til å bare spørre deg veldig kort om dette med avlastningssted. For du har nevnt tidligere å vi skal snakke senere egentlig med Karin Møller om dette temaet, hvor Sundvollen Hotell har vært et avlastningssted både under korona, men også under 22 juli for det offentlige helsevesenet. Det betyr at dere har utarbeidet både rommet, bruk, planlegging, logistikk på noen områder neste bedre enn offentlige sykehus eller eldrehjem. Hva er det som fungerer bra i Sundvollen og hvordan fungerer egentlig dette partnerskapet?

TM: Nei, det er jo et partnerskap som oppstår i krise og det er et akutt behov som skal dekkes. Da har jo vi vært der og da har vi bidratt til det. Det er jo ikke et partnerskap som på en måte politisk sett er lagt til rette for i Norge fordi politisk sett så skal jo helse driftes av det offentlige, og så driver vi som privat med hotell. Når krisen er som størst, så må vi finne sammen også må vi samarbeide så godt vi kan. Vi er jo i en liten region på landet og da må vi klare å gjøre det. det som er utgangspunktet er jo da at vi går sammen også planlegger vi, setter oss ned og ser på hvilke forutsetninger vi har for å kunne hjelpe til. Også må vi levere på det vi er best på i en sånn sammenheng. Når det gjelder sykehjem, så var jo det at vi i 2004 hadde jo lagt til rette for balansert ventilasjon med undertrykk i det som heter sjutibygget, sånn at det egnet godt som isolat rom for folk som var smittet. Det var jo fordi vi fant ut etter SARS-pandemien som egentlig ikke ble noe av at det var altfor lite isolat rom på sykehusene, og at vi kunne dekket behov der. En ting er å drive konferansevirksomhet, men man må alltid se etter hvis ting etter fungerer hva skal vi drive med da? Da ser vi at vi kan være en støttespiller for det offentlige når det er krise. Både da at vi har fasilitetene, men også at vi egentlig driver med akkurat det samme som vi ellers driver med. At vi ser enkelt menneske og at vi har god logistikk. Det kan jeg ikke gjenta ofte nok for det gir fasilitetene våre, også i hotellets utforming har vi det, også med den sterke organisasjonen vi har som jobber med dette hver dag. Så klarer vi å håndtere mange mennesker fordi det er liksom noe vi driver med til daglig da.

SS: Du, Tord dette spørsmålet om Sundvollens unike styrker. Vi har egentlig snakket om. Eller egentlig hvis jeg går tilbake til det forrige spørsmålet bare. Hotellbransjens fremtid så snakker vi egentlig om en effektivisering gjennom teknologi. Men at det skal hele tiden skje på premisser på at kundeopplevelsen ikke bare bevares, men utvikles ikke sant. Men at folk forventer en større fleksibilitet og effektivitet også av hoteller. Der tenker jeg egentlig at det skjedde noe i bilbransjen for ganske mange år siden, rundt 50 år siden så kom de nye HMS kravene og bilbransje lobbyen i USA sa at dette ødelegger vår konkurranseevne og hvis vi skal holde på med alt dette her så kan ikke vi konkurrere og dette må dere stoppe, og de fikk det som de ville av sine regulatorer. Folk i Japan gikk motsatt vei de sa dette er kjempebra dette kan vi levere på bedre enn noen andre, så bare kjør på. Og de fikk det som de ville, men vi ser jo over tid hvilke av de to bilbransjene som har vunnet den langsiktige kampen om forbrukere. Det kan fort hende at nettopp den innstrammingen og de ekstreme kravene folk har til hotellene nå driver den nødvendige omstillingen, så det er nettopp de som kan omstilles som begynner det langsiktige kunde lojaliteten.

TM: Ja, vi ber ikke annet enn å stille til start vi når vi driver med offentlig anbud. At vi ikke blir diskriminert i forhold til det. Vi sier ikke at vi skal gå i kompromiss med Helsedirektoratets retningslinjer på avstand eller no. Vi sier bare at de trenger ikke sette tak på 200, for vi håndterer flere enn det. vi ser heller på de mulighetene som ligger i de begrensningene som legges istedenfor å irritere oss over de begrensningene som legges. For vi ønsker jo å levere på dem og være best i klassen på dem. Hvis det er det som er konkurranse situasjonen, så forholder vi oss til det. Det er samme når det gjelder miljø så var det mange som er imot at det er for strenge miljøkrav og sånt. Det er jo egentlig for det for det bare snakk om å planlegge. Staten gikk inn tidlig og sa at de ønsker at vi skal gå bort i fra oljekjeler og gå over til miljøvennlig fyring. Det var tidlig på 2000 tallet at de gikk ut og sa det. Når vi bygde i 2009 så bestemte vi at vi skulle være CO2 nøytrale. Da investerte vi kanskje 20 millioner til sammen i å gå fra olje fyr til CO2 fyring med flis. Da gikk vi i samarbeid og fikk støtte fra Enova. Vi gikk i samarbeid med ringerikskraft som finansierte fellessentralen og de kom med den kunnskapen vi trengte for å gjøre det, og da organiserte vi oss sånn at vi klarte å imøtekomme det miljøkravet som i dag er absolutt, men den gangen så kunne vi gjøre det proaktivt og det var positivt at vi gjorde det og vi fikk støtte for å gjøre det. hvis man er tidlig ute så er det lettere å få støtte enn at det kommer som et krav i etterkant. Kommer det som et krav så er du egentlig for seint ut. Vi var tidlig ute med elbil ladere på Sunnvold. Vi var vel kanskje de første i landet som hadde elbil ladere. Da var det sånn at kanskje hver 14 dag kom det en med elbil, for det var veldig lang reise til Sunnvolden. Nå har vi elbil nå må vi finne lader, det var litt morsomt. Nå er det sånn at det bare skulle mangle at det ikke er der. Når det da er tidlig ute, så får vi også effekten av at vi får positive merkbare og omdømme rundt det. Det at de stiller krav til oss er egentlig bare positivt.

SS: Det er sånn jeg opplever det. Jeg tenker egentlig på Sunnvolden nesten som en innovasjonsplattform hvor man utålmodig prøver å forbedre ting, men det jeg også tenker er at dere har flott beliggenhet. Det er 40 minutter fra Oslo og det er flott natur og det er mye tradisjon og den er dere god til å forsvare og forvalte. Jeg tenker på ansatte deres. Hvis du må ha ansatte som klarer å fungere når dere er en avlastninglokale etter største terroristangrepet Norge har opplevd noensinne og under to pandemier og under disse store krevende konferanser og under bryllup og konfirmasjoner. Du må ha en ganske lærevillig stab.

TM: Ja vi har det. vi har en veldig lærevillig stabb. Vi har en veldig lojal stabb med mange medarbeidere og det er det som er trist nå. Sitte her å snakke med dem med podcast og at ikke alle er med oss i dag og er på jobb. Det er den største utfordringen kjenner jeg på. Vi har jo ansatte representanter i styre og vi har stor medvirkning av ansatte når vi gjør ting. Det er jo dette samspillet og at folk tar eierskap til arbeidsplassen sin og bryr seg om dem som er avgjørende for. At vi skal lykkes. Der tror jeg Sunnvold Hotell har vært i en særstilling og jeg håper at vi klarer å ta vare på det på tross av denne pandemien. At vi nå må gjøre sånne tiltak som vi gjør nå og andre tiltak for å skape aktivitet og sysselsetting, så vi holder på de ansatte og holder på kompetansen. Så når vi da kommer ut i den andre enden at vi er der med rak rygg og at vi klarer å i bedre enn mange andre å håndtere dette her. Jeg har bare lyst til å si en ting rundt det. Vi har fått 32.000 gjestedøgn avbestilt, og det er like mange som bor i Ringerike kommune. Flere enn det som bor i Ringerike kommune. Så er det en kjempeomstilling som vi har nå. Så er det hvordan vi skal komme tilbake igjen og hvordan vi skal skape den attraktiviteten også må vi bare komme gjennom dette på en god måte. Så håper jeg liksom at om ett år eller kanskje to år så er vi oppe og går for fullt igjen. Det er en kjempestor utfordring det vi er i akkurat nå.

SS: I mellomtiden vet man ikke rett og slett hvor fort dette tar for seg og når har man bookinger for konferanser hver dag eller i hvert fall hver helg og så videre. Hvordan utvikler man ansatte? Hvordan motiverer man ansatte imellom tiden?

TM: Nei det er litt farlig det at man på en måte får et skille mellom de som er på jobb og de som ikke har jobb. Så det er viktig at vi nå jobber fremover med å ta vare på alle ansatte som er til stede og de som ikke har sysselsetting til. Og at alle har en forståelse av den situasjonen og er ydmyk i forhold til det. Så håper jeg at det tar seg litt opp etter hvert. Det som er utfordringen, er jo de store konferansene og at vi ikke får de. Men mindre konferanser og at vi ser på muligheter for å få mere felles fritidsmarked er jo viktig også er det andre ting som skjer i regionen vår. Nå bygges det jo både vei over Solhøyda og store infrastruktur. Vanntunnel til Oslo og vi håper jo at vi kan en posisjon i forhold til andre aktiviteter som skaper sysselsetting. Det vil si at lager mat og drikke til anleggsarbeidere. At det kan være en aktivitet vi kan drive med på sikt, for da får vi noe å drive med i tillegg til konferansevirksomheten, men det er veldig krevende.

SS: Kan jeg spørre deg om en annen sånn løs ide jeg har. Jeg så på disse kompetansegaps tallene før korona og da var det vi savnet mest i Norge det var type IT personale, det var noe bryggeanlegg, det var sykepleiere og generelt helsepersonell også var det koker. Visstnok veldig vanskelig å få tak i nok servitører og kokker i dette landet. I denne perioden har dere drevet noen form for utvikling og etter utdanning av folk som kunne vært da tilgjengelige når det endelig tar seg opp igjen.

TM: Ja, altså det med kokker og servitører er jo veldig krevende å få tak i det. Så er veldig viktig at vi har noe mat å lage da. Vi jobber nå med å utvikle restauranten vår. Den har ligget nede noen år. Vi har hatt restaurant, men vi må jobbe for å utvikle den nå når vi også har mye mer besøk fra utenfor distriktet vårt. Behovet er der også må vi utnytte det behovet og da får jo vi behov for å ansette flere folk som kokker og servitører. Da kan vi utvikle dem, så det er jo noe det vi ser på med kompetanse innenfor de ansatte. Det er kjempeviktig at de ansatte nå jobber for når du kommer tilbake til den jobben du hadde før corona så kan det være at arbeidsformen er annerledes, også fordi vi bruker teknologi på en annen måte. Sånn at vi jobber på en annen måte enn før og da må kanskje jobbe med litt andre arbeidsoppgaver enn det vi var vant til.

SS: Tord jeg har lyst til å spørre deg helt mot slutten hva var din beste overraskelse fra korona hvis det var noen.

TM: Jeg vet ikke akkurat om corona har gitt meg noen sånne veldig positive overraskelser, dessverre. Jeg kan ikke si at jeg har hatt noen sånne. Mange har jo på en måte kommet hjem til familien og vært sammen hjemme. Vi er jo familiebedrift, så er på en måte sammen sånn ellers også så jeg føler liksom ikke at det har vært en stor. Jeg syntes konsekvensene av corona er så alvorlig for oss at jeg ikke klarer å se det positive i det. men vi har lært mye. Vi lærer mye om kanskje drifte med andre driftsformer, vi har lært å drive et sykehjem sammen med det offentlige. Det lærte vi masse av og det fungerte veldig bra. For min del fikk jeg meg Airpods og jeg har hørt mye på podcast når jeg klipper plen eller driver med andre ting. Jeg har fått mye mere kunnskap, og det er mere tid til refleksjon, men det er liksom ikke sånn stor positiv opplevelse kan jeg si.

SS: Tord, hva pleier du å si til deg selv når det er krevende tider? Har du noen form for tanke eller sitat som du bruker for å dra deg selv opp etter nakkeskinnet?

TM: Jeg har sånt bilde i hodet da at når du kullskjærer en båt, så må du på en måte snu den båten eller snu den kajakken. Du må tette de hullene og øse den båten, og så må du sette noe seil og sakte kjøre videre. Så lenge du er i bevegelse så er det bra. Om det ikke er så veldig raskt, så gjør ikke det så mye. Men det å være i bevegelse og ha en retning og eie initiativet og få en situasjonsforståelse. Hva er det vi faktisk må gjøre for å komme videre nå? Det tror jeg er viktig for meg. Enten så utvikler vi eller så avvikler vi, og foreløpig driver vi fortsatt og utvikler og vi har jo fortsatt stengt ut 5000 kubikk stein siden corona for vi skal bygge parkeringshus. Og vi ser på muligheten for å etablere oss og posisjonere oss innenfor anleggsvirksomheten. Så jeg håper at det kan være andre bein å stå på som gjør vi ikke er så sårbare. Så lenge det er håp så hvis det er muligheter så er det håp.

SS: Tord jeg skal snakke med Cecilie senere og da har jeg tenkt til å gå mer inn å bærekraft og hvordan dere jobber med det. Blant annet dette her med at dere har 1148 kvadratmeter uten at dere kjører ventilasjon der og så videre. Det er utrolig spennende egentlig å se hvordan dere pusher grensene for det som er skammelig standarder i forhold til nye muligheter og gleder meg til å snakke med flere fra både Sundvollen og deres økosystem. Tusen takk for at du var med oss i serien både for deres egne og andre ansatte i hotellbransjen.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech. en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten. På vårt online universitet lørn.university.

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig 

Jeg anser meg selv for å ha integritet, men er krevende og liker å spørre «hvorfor»?  Jeg synes det er spennende å lære nye ting og lar meg inspirere av mennesker/ildsjeler som brenner for en god sak, om det er miljø, demokrati, og næringspolitikk. 

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt?
Kjedetilhørighet og ønsket om å være et frittstående familieeid hotell, samt eierstruktur i familiebedrift; skal den arves eller skal det en industriell eier inn?

Dine beste tips til andre lignende selskaper?
Som den av de Historiske Hotelle og Spisesteder samarbeider vi for å skape den beste service opplevelsen.  Det gjør vi gjennom å dele kunnskap og på en ærlig og utfordrende måte.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?
Det viktigste jeg har lært, er at man aldri skal legge alle eggene i en kurv, og at man alltid må han en plan B.

 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvordan har Sundvolden hotel og hotellbransjen i sin helhet omstilt seg i koronakrisen?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Hybridkonferanse
Smittevern i ny drakt
Teknologi for effektiv smittevern under og etter Covid 
Ny digital og fleksibel strategi 

Enten må vi utvikle eller avvikle.

- Tord Moe Laeskogen

Recommended literature:

www.sundvolden.no

This is Sundvolden Hotel

Sundvolen hotel tilbyr et hotell som inneholder det beste av det som en gang var, samtidig som de kontinuerlig utvikler seg for å ivareta behovene til dagens gjester. De ønsker å gi sine gjester en minneverdig og annerledes opplevelse gjennom både å ta vare på tradisjoner samtidig som er investerer i ny teknologi. Deres visjon er å være "elsket av våre gjester og beundret av våre konkurrenter". For å lykkes med det, tenker de bærekraftig utvikling med en stor grad av egenproduksjon, et godt arbeidsmiljø og fokus på ivaretakelse av eksterne miljø.