<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: POLITICS

#0832: Dataøkonomi

Gjest: Liv Dingsør

Daglig leder of Digital Norway


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med daglig leder i Digital Norway, Liv Dingsør. Liv beskriver seg selv som en entusiastisk og pragmatisk bygger, og en pådriver for at også små- og mellomstore virksomheter, modne som nye, skal komme i posisjon for å ta del i den datadrevne økonomien. Samtalen går innpå relevant kunnskap for fremtiden, og hvordan Digital Norway jobber mot å bygge den bredde- og spisskompetansen som er nødvendig i dagens komplekse dataøkonomi.

Full transcript


Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til TeknologiPolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Liv Dingsør som er daglig leder i Digital Norway. Velkommen Liv.

LD: Takk skal du ha.

SS: Liv, vi jobber veldig tett sammen på diverse livslang lærings opplegg. Lørn og Digital Norway. Jeg tror at det en del endring til for at alle i dette landet skal med. Og noe av det som jeg håper vi skal snakke om i denne TeknologiPolitikk-samtalen vår er både hva dette landet trenger av kunnskap for å møte den skarpe fremtiden som vi går inn. Men også hvordan man kan hjelpe de små og mellomstore bedrifter til å komme så langt som overhodet mulig med digitalisering. Vi kommer bort i alle disse spørsmål om litt, men alle disse podkaster begynner med at jeg spør folk om å fortelle litt om seg selv. Hvem er Liv og hvorfor ble hun sånn?

LD: Det lille spørsmålet. Ja, hvem er Liv. Jeg er vokst opp på bygda på Gol. Det vil si at jeg har vært tett på naturen og tett på idrett i hele min oppvekst. Det tror jeg er ting som har påvirket meg og min innstilling til oppdrag i næringslivet også. Nedpå. Ganske pragmatisk. Veldig engasjert og ganske uredd som type. Og det tror jeg er litt sånn okey drivkraft i 2020. For nå må vi liksom klare å agere på veldig mye informasjon som kommer i rasende fart. Og jeg tenker at vi snakker veldig mye om data og dataøkonomi og det er jo ikke sånn at det er data som driver utviklingen. Det er jo beslutningene vi tar basert på data som driver bedrifter og lande fremover. Så dette med å være beslutningsdyktig er også noe jeg er veldig opptatt av å ha med meg. Også snakker jo du innledningsvis i preparat her dette med snowboard, og det drev jeg også på med i mange år. Og jeg tror det også har bidratt til en litt sånn her må vi bare gønne på og teste holdning. Du må skru av hodet det tiende dels sekunder før du setter ut før hoppkanten. For hvis du tenker for mye på konsekvensene så trekker du deg og da slår du deg. Så det er noe med å bare stå det ut og våge. Også er det det som er kanskje en annen ting som jeg har med meg. Dette med snowboarden, det er en individuell idrett. Jeg tror aldri du vil se en individuell idrett som har så mye grad av kollektiv entusiasme i seg. Og når du ser på OL med snowboard så jubler til og med han som gikk fra 1 til 2 plass fordi han som gikk til 1 plass hadde et bedre triks. Så det er utrolig sånn heie på mentalitet og et fellesskap i den idretten som jeg også er veldig opptatt av. Du blir god fordi du pushes av de andre over tid. Det kollektivet er viktig fremover. Også for Norge.

SS: Ja, det er egentlig innmari fin parallell også i forhold til dette med at det er en individuell sport, men at suksessene og sikkert også egen utvikling skjer best i fellesskap.

LD: Definitivt.

SS: Du Liv, si litt om Digital Norway.

LD: Ja, Digital Norway er en litt spesiell konstruksjon egentlig. Vi ble stiftet som en non profitt i 2017 av 15 sterke næringsaktører og med noe støtte fra offentlig sektor. Og tanken bak det i utgangspunktet - en ting var at det var en reell dugnad, et ønske om å bidra til å løfte nasjonal konkurransekraft. De store skal hjelpe de små. Men det er jo også selvfølgelig en drivkraft i at de store innser at hvis ikke verdikjedene deres er konkurransedyktig så vil de også slite med å levere i markedet fremover. Og mange av de norske virksomhetene har jo mange tusen norske bedrifter i sine verdikjeder. Så det er en risikoavlastning det også å løfte kompetansene på stedet hos de. Men samtidig så er det noe med å se på hvordan kan vi i et fellesskap utvikle og levere noen fellesskapsenheter som de mindre virksomhetene ikke har mulighet til å bygge selv. Så hvordan kan vi unngå å duplisere og heller bygge noen nasjonal skalerbare mekanismer som gjør at flere kan ta del i den datadrevne økonomien. Og det er litt oppdraget. Dette var jo lansert type konsulentdrevet opplegg. Veldig mange visjoner. Mye Power Points. Også skal du operasjonaliseres da. Og det er litt det vi har brukt de siste 3 årene på. Og funnet ut av hva skal vi være for hvem. Hvor er det reelle markedssvikter. Hvis det leveres godt et sted trenger ikke vi å gå inn der. Så hvordan kan vi finne vår plass og løfte sammen med gode partnere. For igjen er vi en veldig liten organisasjon og er veldig opptatt av å jobbe med gode partnere. Også er det viktig at vi er ikke en interesseorganisasjon. Vi er opptatt av de praktiske uttakene. Så vi jobber mye med direkte effekter også jobber vi noe med indirekte effekter, så vi er ganske engasjerte i offentlige utvalg, men det er med utgangspunkt i at vi ønsker at det skal bli bedre praktiske rammevilkår for bedriftene fremover. Så er det primært to hovedområder vi jobber etter. Jeg kan bare ta det fordi vi skal snakke om det i dag. Det ene er det som vi har snakket mye om. Livslang læring. Hvor vi jobber tett sammen. O det andre handler om dette med samarbeid og deling av data. Og det er to hovedområder og to hovedakser hvor veldig mange av våre aktiviteter sentrerer rundt.

SS: Så da kommer vi tilbake til både datafabrikk og livslang læring. Og jammer rundt det. Også snakker vi også rundt dette med innovasjonskraften i de mindre bedriftene. Jeg husker ikke statistikken lengre og Jørund sa det når vi snakket med SMB Norge også, men det er et veldig stort flertall av bedrifter i Norge som er i SMB kategorien. Vi tenker alltid på de store lokomotivene som drar landet, men de er det relativt få av.

LD: Det er det få av. Det er helt klart. Og vi ser at det vil gjøre noe med innovasjonskraften som du er inne på nå i næringenes økosystemer eller i verdikjedene drives av de mindre virksomhetene. Så de store er avhengig av at den kraften opprettholdes altså.

SS: Jeg er fortsatt med i adviserory board i Digital Norway og har egentlig vært forelsket i denne drømmen til Walter Qvam fra starten fra fødselen. Og noe av det som fascinerte meg veldig i tidlig egentlig er denne trekants-modellen. Noe av det kommer litt via meg, men da inspirert veldig direkte av dine folk på sportssiden. Olympiatoppen faktisk. Og det er akkurat noe av det du snakket om med å både kunne ta risiko, men også være så ekstremt godt trent også videre. Så tanken han Jarle Aambø, han kjører disse årlige samarbeidskonferansene. Helte konferansene.

LD: Presentasjonskonferansene er det vel det heter nå.

SS: Presentasjons konferanse som jeg også synes er et fantastisk opplegg og alt for få utnytter muligheten, men tanken er at Olympiatoppen har lært ganske mye om selvledelse og innovasjon og det fungerer ekstremt godt. Også er tanken hvordan kan vi overføre læring fra de kjempegode i sport til de kjempegode i kultur og kunst til de kjempegode i næringslivet. Og der prøvde jeg å tenke hvorfor fungerer Olympiatoppen så bra? Så Norge er et bittelite land som har noen få områder hvor vi slår langt over vekten vår. Og vintersport er en av dem. Og det er nesten latterlig hvordan man blir skuffet når man ikke vinner vinter OL fra et land med 5,5 millioner mennesker. Men vi gjør det ikke fult så bra på sommer OL. Og da tenker jeg det er veldig fascinerende. Vi har Olympia toppen og det er en organisasjon som er en sånn trekant hvor det er en oppdragsgiver på toppen som er da idrettsledelse i Norge også videre. Kulturminister for den slags skyld, som sier at oppdraget er å rule vinter OL. Også har vi trenerne også videre som er de som oversetter det oppdraget i konkrete teknikker som utøvere må lære seg. Og det er litt sånn tverrfaglig og det går på det mentale og det går på mye forskjellig. Og jeg tenker at hvis vi kunne hatt en oppdragsgiver på toppen som er noen i vårt politiske apparat som stiller da et krav til hva vil vi få til med digitalisering også. Hva slags vinter OL-er det vi skal vinne. For jeg tror ikke vi vinner sommer-OL i digitalisering nødvendigvis. Også de store bedriftene som oversetter dette til sine krav. Også har vi de små bedriftene som leverer gjennom innovasjon på de plattformene som de store har. Så har vi også en sånn modell som ligner på Olympiatoppen. Dere gjør noe veldig lignende?

LD: Det er en god analogi. Og det er jo apropos vinter og sommer, men det er jo noe med å ta utgangspunkt i sine komparative fortrinn også. Vi har jo mer snø enn de fleste andre land og du kan jo trekke parallell til hvilken industrier og næringer er det vi har komparative fortrinn i og det er jo det mange som har ment mye om. Og der har vi virkelig industrielle ben vi kan videreutvikle. Det er det ikke noe tvil om.

SS: Og der ser dere også i deres eierskap. De som bidrar til dere er gamle sterke industrielle bedrifter som nå ønsker å gjenfinne sine digitale styrker eller definere dem kanskje med hjelp av dere også. Men de får også gjennom dere tilgang til SMB-ene som kan hjelpe med halve veien.

LD: Ja, også ser vi at selv de store - det er jo komplekst. Datating er jo kompleks for både store og små. Deet er ikke sånn at alle de store virksomhetene heler sitter på svarene. Og det jeg liker veldig godt med de svære er jo nettopp den genuine interessen og nysgjerrigheten av å lære av hverandre også mellom eierne. At man ser at vi har faktisk veldig mye å lære hverandre selv om vi er i samme bransje eller i samme industri. Og det er litt det med apropos politikken, vi var hos sekretariatet for Digital21 og noe av det vi snakket mye om der er dette med at duplisering går på tvers i sin natur. Mens Norge som nasjon er sektordrevet. Og det så jo vi i covid også under krisen. Vi har veldig mange støtteordninger og virkemidler i dette landet. Som også er sektordrevet. Og det gjør ofte noe med mekanismer i forhold til å faktisk søke samarbeid på tvers. Og derfor få insentiver gjerne til å gjøre det i praksis. Mens det er jo det vi må få til å skje. Og det er vel kanskje hoveddrivkraften. Det handler om å virkelig jobbe for dette på tvers av tankegangen. Og jeg må innrømme at jeg ble ganske satt ut. Jeg var jo klar over at vi er et SMB-land og det i seg selv betyr at det er en ganske sårbar økonomi fordi marginene er små. Det vet vi. Men at det var så sårbart. Jeg følte Norge lå med brukket rygg etter tre dager omtrent. Nå setter jeg det litt på spissen, men det var veldig voldsomt. Og om det er en krise og eller en feilinvestering i teknologi eller kompetanse så er det like katastrofale følger. Og når du har så små marginer å jobber med. Og jeg tror det som skjer nå og har skjedd forså vidt før krisen også er at veldig mange i SMB-segmentet velger å ikke gjøre noe fordi risikoen og konsekvensen av å gjøre feil valg er så store. Og du trenger så mye kompetanse for å ta riktige valg. Og det er kjempevanskelig. Vi snakker med mange bedrifter som sier at ja, hvilke kompetanse trenger du om fem år. Se på Norge 2025 som du er med på Silvija. Jobbe med dette, ikke sant. Hva slags kompetanse skal Norge ha. Det et er veldig få bedrifter som klarer å si det. Det er høna i egget. Du skal ha veldig mye kompetanse for å vite hva slags kompetanse du skal ha om fem år. Og hvordan skal vi klare å gjøre en gap analyse når egentlig ingen helt klarer å svare på hva min bedrift har behov for. Så det er en utfordring for oss som nasjon da.

SS: Vi skal også ha en annen samtale senere, men vi må bare litt inn i det nå. For jeg lurer på om dette nødvendiges krever litt ny ledelse også. For vi har trent våre ledere i ca. et århundre på å maksimalisere skala og minimalisere risiko. Og det skal være så veldig risikofritt. Og disse analysene skal sørge for at du har eliminert all risiko. Men det er ikke mulig i en så ugjenkjennelig fremtid som det vi går inn i. Så det er noe med å begynne å gå også er det den veien som blir til etter hvert som du stabler bena fremover. Og da må du lære fort også må du tørre å sette det neste benet og da kommer den brikken under. Og hvordan du gjør det på en måte som ansatte er villig til å være med på er også veldig vanskelig i miljøer som ikke liker å ta risiko eller som ikke får lov til å ta risiko av styrene sine.

LD: Det er veldig, veldig krevende og en ting er på en måte ansatte, men det at du faktisk er nødt til å jobbe mye tettere med andre parter i økosystemet i større grad enn før for å kunne bevege deg raskere. For vi kan ikke bli best i alt hver og en her. Så det også er en veldig spennende utfordring i mange virksomheter nå. Hvordan finner man de gode samarbeidsflatene med andre partene. Det må være mer pragmatisk i forhold til hvordan man utvikler nye forretningsmodeller for eksempel. Vi snakker jo mye i Norge om dette tillitssamfunnet og denne dugnadsånden. Jeg synes vi snakker litt for mye om det så det nesten blir at vi tror det er sant. Det er ganske langt fra å snakke om tillit til å realisere innovasjonskraft i disse samverdene altså. Så det å faktisk ha tillit til andre systemer, tillit til det vi snakket om med sikkerhetsaspektet. Det å forstå hvordan de kommersielle kontraktene er mellom ulike parter. Det å vite at datastrømmen du kobler til faktisk vil vedvare over tid. At det er så mange usikkerhetsmomenter som også handler om tillit til systemer og tillit til andre som jeg tror også er ganske viktig å ta tak i fremover. Det er ikke bare internt man skal bygge tillit og drivkraft. Det er også i de eksterne relasjonene i mye større grad enn før. Og det og er et helt annet ledelses aspekt som jeg tror man undervurderer viktigheten av.

SS: Men der var vi på dette med tverrfaglighet og kanskje tillit, men også respekt? For det er så veldig sånn at petroleumsbransjen forholder seg til petroleumsbransjen, mens de som driver med ren energi er noe annet. Og noe av det som jeg tror blir veldig interessant er at de flyter sammen på mange måter. Og det er utrolig mye kompetanseoverføring ikke minst. Også kompetanseoverføring som du var innpå på tvers av mer fjerntliggende bransjer. Helsesektoren kan lære mye av oljeplattformer. Og det kan egentlig også finanssektoren gjøre. Og folk kan lære mye av finanssektoren som går foran når det gjelder compliance og regulering. Men hvordan kan man i praksis rigge til disse tverrfaglige arenaer?

LD: Det er mange måter å gjøre det på. En ting vi jobber mye med nå er datafabrikken som vi har jobbet med over noe tid. Inspirert av en satsning vi har hatt i Sverige hvor man har klart å koble i næringslivet og i akademia tett sammen rundt AI på en måte sånn helt til syvende og sist drivkraften der. Og det vi ser på nå er hvordan du tilrettelegger for datadeling. En ting er at du må få kontroll på egne data i egen virksomhet. Det er steg 1. Og steg 2 er hvordan kan jeg navigere og se hvor det finnes andre datastrømmer som kan gi verdi til min virksomhet når jeg skal drive den fremover. Og da tror jeg rett og slett vi er nødt til å samle oss om en nasjonal satsning som skalerer akkurat det. Og vi ser jo med bedriften i dag at det er utrolig mange - en ting er juridisk og regulatorisk som vi kunne snakket en hel time om. Men det er også kulturelle, kommersielle, kompetansemessige og en hel haug med utfordringer for alle disse virksomhetene som det ville vært helt pussig om hver og en bedrift, altså to hundre tusen som vet som skal løse disse hver for seg. Her må jo vi finne skalerbare løsninger som løser disse barrierene på vegne av alle. Og det er en sånn satsning tror jeg som kan drive frem hvert fall at flere kobler seg på og ser mulighetsrommet. Også vet vi at det å få til samarbeidskonstruksjoner på tvers av the ususal aspects er ekstremt krevende og det skjer bare ikke av seg selv. Så det vi jobber med nå er rett og slett å sette opp helt konkrete datadelingskampanjer hvor vi kobler aktører rundt konkrete problemstillinger og tar ansvar for å sikre seg at den kollisjonen holder sammen over tid. Og da handler det om å koble på både forskningsmiljøene, altså de som virkelig skal begynne å jobbe med de dypere analysene, men også å koble store og små virksomheter sammen. Og jeg er helt overbevist om at sånne type prosjekter må stages mye for at det faktisk skal skje. Det å tro at man bare skal finne sammen sånn løpende. Noen klarer det, andre klarer det ikke. Og når vi skal løse de store nasjonale utfordringene så tror jeg vi må ta litt grep om det. Også er det viktig at vi ser på hva som faktisk gjøres. Se på Brønnøysund registrene, de har jo jobbet med svære OPS og offentligsektor-prosjekter i lang tid. Du nevnte finans som er gått foran. Nå har de akkurat lansert en ny på sjømat. Bygg og anlegg er i gang. Vi jobber veldig tett med de. Landbruk har jo holdt på kjempelenge. Så mye spennende som skjer med den satsningen. Og i de prosjektene så utvikler du jo utrolig mye metodikk, læringer, koblinger til offentlige data, masse som ikke trenger å dupliseres. Men som vi rett og slett kan løfte ut og gjenbruke på tvers av disse bransjeløftene. Og med det også klare å se overførelsesverdien på tvers av bransjen. Og det er typisk noe som Digital Norway jobber veldig for da. Hvordan kan vi hente ut disse felleskomponentene og lage de gode prosjekt riggene som gjør at enda flere kan koble seg på og delta i disse løftene. Om det er i bransjen eller helst da etter hvert på tvers av bransjer. Så her må både offentlig, privat og akademia jobbe tett sammen.

SS: Jeg tenker at det ordet du brukte som jeg synes var et fantastisk ord var å stage. For jeg tror vi må bygge en kultur hvor dette er en del av måten vi jobber på. Og noen av disse workshops har vi kjørt sammen med Digital Norway, og det vi merker er at det å rigge til la oss si en digital minikonferanse hvor folk utveksler erfaringer. Først kan de kanskje ha levert en liten pakke av kunnskapen sin i form av en podkast og en case som de pakker rundt det. Også diskuterer vi dette her og tvinger folk til å ta aktive standpunkter på hva kan jeg bruke av dette her til å effektivisere og til å lage nye forretningsmodeller eller til å tenke på bærekraft som vekstmotor. Også finner de nye prosjekter, men også samarbeidsmuligheter. Men du må nesten på en måte tvinge folk rundt et sånt digitalt bord. Fordi vi opplever at hverdagen er så bussy og det er så mange mailer som må svares på og man har egentlig ikke tid. Så hvordan kan vi bygge den kulturen for å spare litt av den tiden som vi bruker på hverdags og dagens modell av business? Også ha litt tid for fremtiden også?

LD: Det handler om som med alt annet at man må se verdipotensialet for egen virksomhet hvis man skal orke å engasjere seg. Sånn er det jo bare. Det er det det koker ned til syvende og sist. Så tenker jeg at det å spisse verdiforslaget rett og slett. Det er et innsalg dette. Så det er jo det viktigste. At man ser at dette faktisk går hånd i hånd med noe av det jeg trenger å få løst akkurat nå i min kontekst.

SS: Liv, jeg har lyst til å spørre deg om livslang læring også. Fordi jeg skjønner at folk ikke har tid. I tillegg til en familie og bussy jobb. Men det er så mange rapporter som går på at de gamle jobber endres til nye jobber som du ikke får gjort lengre. Det er ikke sånn at jobbene forsvinner. Men verktøyene endres. Og jeg tenker at vi må kollektivt ta et sett med nye fagbrev som går på disse nye verktøy. Om det er kunstig intelligens som du var inne på, men også tilrettelegging for bruk av data. Det kan også være VR og AR og nye kommunikasjonsformer. Det kan være nye transportmidler og muligheter for business i droner og alt annet. Så det er så mange temaer som vi må lære, men folk sier at ja det kan jeg rekke om 5 år når jeg tar et halvt år fri. Men mange av de store bedrifter prøver å gi folk fri tre måneder til å ta en ny grad innenfor data science eller noe sånt noe. Man kan ikke holde på sånn. Du kan ikke ta fri fra jobben for å gjøre deg klar for fremtiden. For da må du ta deg fri fra jobben hvert år resten av livet ditt. Så hvordan?

LD: Det er en ny ryggmargsrefleks som må bygges rett og slett. Jeg er helt enig med deg og jeg synes det er fascinerende med den mobiliserings utfordringen vi ser ute hos bedriftene. På tross av det åpenbare, ikke sant. Så jeg tror det handler rett og slett igjen om at man må oppleve det veldig kraftig akkurat i din kontekst for at du skal klare å ta tak dessverre. Så det ser vi er en kjempeutfordring med denne mobiliseringsutfordringen. Så jeg tror det handler mye om en ting og det er å finne tid til å fordype seg i en type innhold, men det at vi blir litt leid da. Og det å være i et sosialt aktiv fellesskap som bidrar til noe mer dybdelæring tror jeg også er helt avgjørende. Vi jobber jo veldig tett og godt med dere i Akademia, og jeg tror det er kjempeviktig også med de akademiske gradene, men jeg tror samtidig at fremover så vil det være veldig etterspørsel etter ferdighets trening. Jeg vil egentlig bare vite at du gjør jobben din i morgen. Jeg er ikke så opptatt av studiepoengene eller eksamen egentlig, jeg vil bare gjøre en bedre jobb for min arbeidsgiver i morgen. Og det jobbet vi ganske mye med da korona smalt her i mars. Så tok Øyvind og kom i kontakt med oss og sa at vi må gjøre noe for våre industriarbeidere som nå blir permittert. Og da hev vi oss rundt og i løpet av 3 uker så hadde vi satt opp Industrial Digital Acadaemy, som var veldig fokusert mot industriarbeiderens og hvordan vi kunne jobbe med industrielle data. Litt sånn hands-on training rett og slett. Og jeg tror det er mye at kjernen ligger deg. Dette med de gode historiene gjennom de podkastene som dere sprer. Det å få inspirasjonen, steg 1. Også handler det mye om å få verktøykasse. Og å få lov til å implemeterisere den i egen hverdag sammen med noen andre. For å bygge den ryggmargsrefleksen til at dette er lurt og dette er noe jeg systematisk går inn for å gjøre. Det er en del av min arbeidshverdag. Det er ikke noe utenfor eller ved siden av. Det er en del av min arbeidshverdag. Og jobbe på denne måten.

SS: Jeg tror det er en veldig fin vei å gå. Jeg har lyst til å bare skissere litt en sånn modell som vi jobber på sammen. For jeg har veldig tro på det Liv, og jeg tror det du var inne på at det må være noe som er lett å gjøre ved siden av jobben. Det må være ferskt. Kunnskapen endres veldig fort. Det må være fleksibelt. Du må kunne ta det på en lørdag formiddag eller på vei til jobb avhengig av hvilke moduler. Det vi snakket om var å samle i en slags case fabrikk fra vår side. Og være en slags verksteds eller partnerskaps verft nærmest fra deres side. Og koble disse to tingene sammen. Hvor man da får digitalt servert biter med ny kunnskap som fungerer som inspirasjon. Det gjør man individuelt. Også samles man på dette verftsgulvet som er staget av dere til å anvende det. Til å diskutere at okey, hva gjør vi nå? Ikke om et år eller om tre år når vi jobber med strategien. Hva gjør vi nå? Og dette kan man egentlig utvikle og pakke til et sett med nok timer til at man kan gjøre det ved siden av en jobb hvert år resten av livet. Både ledelse, men ikke minst alle de på gulvet med anførselstegn. For alle må med. Og dette hadde vært utrolig spennende egentlig å få som en slags ny læringshygiene, da. Hva tror du må til av regulering? Og da tenker jeg spesielt formelle studiepoeng versus respekt for nye ferdigheter. Måten skoler rigges til å være med på en trekant med oss. Hva tenker du er de viktigste suksess kriterier for å få til en sånn modell å rulle?

LD: En ting som jeg brenner litt for og som vi brenner litt for i Digital Norway er dette med å rive litt ned skillet mellom utdanning og etter- og videreutdanning. Men bare snakke om livslang læring. For jeg tror i den arbeidshverdagen vi står i nå, om du er 45 eller 22 så kan du ha behov for akkurat det samme kompetansepåfyllet. Så det tror jeg er kjempeviktig. Det er litt sånn uavhengig av hvor du er i din karriere, så vil du ha behov for ulike kompetansepåfyll. Og jeg tror litt med den tverrfagligheten som du snakket om også i 2020 og fremover, så vil du måtte forholde deg til en hvis mer bredde i virksomheten din. Uansett hvilken stilling du har. Så det å faktisk måtte forholde seg til flere kompetanseområder tror jeg gjelder oss alle. Så det er det ene. At man prøver å bryte litt ned akkurat de skillene der. Og det kan også gjøre noe med insentiv strukturene i UH sektoren, da. Det ligger mye der. Hva er det man blir inspirert til å videreutvikle og levere til markedet? Og det å finne de gode samarbeidspartneren med de private aktørene også. Å ikke være så redd for det. Det tror jeg er helt avgjørende. For det må være praksis nært og relevant for hvis ikke så har vi ikke tid. Det vet jo både du og jeg. Så enkelt er det bare. Så det tror jeg er helt avgjørende for at du skal få til dette i praksis. Så er det som er kanskje litt spesielt for de mindre virksomhetene er jo at de store har jo gjerne ganske store fagmiljøer på det aller meste. Det er alltid noen å sparre med. Jeg har vært daglig leder i flere mindre virksomheter og der har vi kanskje hatt en, maks to på hver funksjon. Du er den som skal jobbe med digital markedsføring. Og det er klart at det faget har utviklet seg helt enormt de siste årene. Så gjennom å bygge disse møteplassene og rett og slett få et nettverk av andre i tilsvarende roller og tilsvarende bedrifter å sparre med. At du faktisk får din faggjeng. Det tror jeg også er kjempeviktig for mange virksomheter nå hvis de skal klare å henge med rett og slett. For det er vanskelig å gjøre det alene. Så hvis vi kunne bidratt til å bygge disse rolle møteplassene. Det er noe vi brenner veldig for. At du både bygger kompetanse, men du bygger også et nettverk som du kan benytte deg av fremover og sparre med.

SS: Jeg ser for eksempel spesielt da på sånne ting som digital markedsføring. Vi markedsfører en del forså vidt med disse kursene våre og driver trafikk også videre. Og lærer utrolig mye ved å eksperimenter også ser vi på hvordan tradisjonelle mediebyråer og andre markedsfører sine ting. Det er mye gammel kunnskap som på enn måte blir utfordret akkurat nå hvor du merker at også på grunn av korona. Du ser at det er helt andre mekanismer for informasjonsspredning enn det man er vant til å både levere og betale for. Så det er veldig spennende å se denne just in time læringen. Og derfor så tenker jeg disse rollebaserte møteplasser, men også biblioteker blir kjempeviktige. Hvor folk kan gå å se at hva har de andre gjort som ligner meg. Hva kan jeg lære av dem og hva kan jeg kanskje til gjengjeld lære til dem tilbake. Det de manglet av gode ideer.

LD: Jeg er helt enig også tror jeg det er to også andre funksjoner jeg har gjort meg. Og det gjelder igjen store og små. Og det ene er at det kommer en del til oss som er rett og slett sånn hva er det Norge mener jeg skal kunne? Hva er denne digitale kompetansen alle snakker om? Kan ikke noen bare gi meg et startsted? Og det var litt tanken vår med veivisere og rett og slitt gi en sånn oversikt over praktisk inngang til de kompetanseområdene vi mener du som individ i dag og arbeidsgiver i dag må ha et bevisst forhold til. Og når du får den oversikten så kanskje du kan øke bestiller kompetansen din til å forstå hva som er aller mest relevant for deg akkurat nå. Også er det en kontinuerlig øvelse selvfølgelig. Men det å få litt starthjelp i hvilken kompetanse man trenger. Og det andre man sliter med er rett og slett å identifisere problemet. Hva er egentlig min utfordring? I dette landskapet. Og jeg tror det er en kjerneutfordring fordi hvis vi ikke klarer å identifisere problemet så er det fryktelig vanskelig å begynne å jobbe med løsninger eller finne motivasjon til å begynne å jobbe med løsninger. Så det er også en ting vi jobber med å realisere. Hva er de typiske barrierene eller utfordring man møter som virksomheter i dag. Og hva er de første skrittene. Og det er en av mobiliseringsutfordringene da. Hva er de første skrittene for å klare å angripe den problemstillingen på en god måte. Så det må vi hjelpe hverandre med. Og det er jo som du sier at det handler mye om deling. Være åpen og ikke være så redde for å dele.

SS: Jeg tenker at vi snakket om data som nasjonal ressurs gjennom deres inngang på datafabrikk. Vi snakket mye om livslang læring og relevant kunnskap for fremtiden. Jeg har lyst til å snakke litt med deg også om dette med regulering som fremmer og ikke hemmer innovasjon. Den tanken jeg har der er at vi må få til mye mer rundt innovative innkjøpsordninger. Jeg digger dem. Og jeg tenker at det vi fikk til i oljebransjen for 50 år siden, at vi klarte å motivere store bedrifter til å være gode innkjøpere av teknologi og verdensledende teknologi av en hel bransje. Vi bygget hele vår oljeservices-bransje, og så eksportere vi kunnskap og teknologi på den måten. Og samtidig etter å ha jobbet i en del mellomstore bedrifter fra min side som lagde verdensledende teknologi så har jeg sett at det er ikke så lett å få solgt den teknologien til norske bedrifter. Ofte er det lettere å få solgt den til USA eller Kina enn til norske bedrifter. Så hva gjør vi for å regulere oss til et sted hvor det er fristende for store Norske bedrifter til å kjøpe fra de mindre og på den måten innovere i partnerskap?

LD: Dette er kjempeviktig. Og jeg vet at innovasjon Norge har testet veldig mye og jeg vet at lisens direktoratet nå også jobber veldig mye med hele dette innovative anskaffelser konseptet. Her er vi ganske tett på. Det er jo et veldig bredt lære rettet. Det handler også om innkjøpskompetanse også. Også tror jeg det også handler om at ofte så blir det veldig store prosjekter. Store anbud og store anskaffelser. Så det å faktisk være helt rå på å stykke opp del leveranser og faktisk jobbe mer agilt også i innkjøps prosessene tror jeg er helt avgjørende. For at virksomheten skal klare å koble seg på. Rett og slett.

SS: Du Liv, jeg tror egentlig at vi avrunder. Jeg har bare lyst til å spørre deg helt på slutten. Er du der?

LD: Ja, kameraet mitt forsvant, men det går fint. Vi får bare snakke.

SS: Det går bra. Julie kan kutte disse sekundene her mens vi drodler også går vi bare uten kamera de siste sekundene. Liv, avslutningsvis er det to spørsmål jeg liker å spørre folk. Hvis du kan anbefale oss noe lesing? Er det første spørsmålet.

LD: Ja, jeg har jo Kindle full av sånn faglitteratur og Simon Sinek og ledelsesutvikling. Men for å være helt ærlig, det jeg vil anbefale er å lese mer skjønnlitteratur. Der skinner jeg veldig mye og kreativitet når jeg får flyttet meg i gode skjønnlitteraturer og romaner. Som ikke egentlig handler om fag.

SS: Men om livet?

LD: Om livet. Det tror jeg er ganske viktig av og til rett og slett. Akkurat ferdigstilt en triologi av Rachel Cusk som jeg synes var helt fantastisk.

SS: Hva heter den?

LD: Rachel Cusk heter hun: Hun har en triologi som er veldig fin. Så den vil jeg anbefale og rett og slett bare henge med på andres tankestrømmer som ikke egentlig handler om det du driver med til vanlig. Det er ofte litt sunt.

SS: Vi har blitt effektive maskiner vi. Og jeg kjenner litt på det at man trenger kanskje nå å skape litt rom for innovervendt og ineffektivitet også. Gå litt inn i seg selv og få lov til å kjenne på at man er et menneske.

LD: Jeg er helt enig.

SS: Og da er det deilig å lese de bøkene hvor du ser her er det folk som ligner mer eller mindre på meg og har tenkt masse som du kanskje ikke har tenkt enda. Jeg er litt der jeg og for å være helt ærlig.

LD: Også tror jeg vi alltid beveger oss så raskt også. Vi som individer må tørre å tro litt på det vi har med oss så langt i livet og reagere på det og. For hvis vi alltid skal søke external advice og lese oss opp for å klare å ta gode beslutninger så går det for sakte. Så vi må få liv til å finne en trygghet i at det vi har med oss kan vi brukte til noe.

SS: Siste spørsmålet mitt er da hva pleier du å si til deg selv når du må dra deg selv opp etter nakkeskinn?

LD: Jeg er ikke så veldig meningsdame, men jeg hadde en veldig fin samtale med Sverre Gotaas på Herøya Industripark her for en uke siden. Og han sa i en bisetning et eller annet sånt som at du er ikke bedre enn det du blir brukt. Og det synes jeg var innmari fint sagt. Og det er litt motiverende for meg i hverdagen rett og slett. Det der å faktisk jobbe med den realiseringsutfordringen og sikre at de gode tingene vi har tro på at vi utvikler faktisk blir tatt i bruk og bidrar til en endring der ute.

SS: Ja. Det var veldig fint. Sverre er en klok mann.

LD: Sverre er en klok mann.

SS: Veldig bra. Liv Dingsør, jeg ser deg ikke, men jeg kan forestille meg deg på slutten av samtalen vår. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og drodlet sammen med oss rundt teknologi politikk.

LD: Takk skal du ha Silvija.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University

Read full transcript
Hvem er du, personlig og faglig?

En entusiastisk og pragmatisk bygger, og en pådriver for at også små- og mellomstore virksomheter, modne som nye, skal komme i posisjon for å ta del i den datadrevne økonomien.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Verdi av data som stiller krav til å adressere komplekse tekniske, organisatoriske, kulturelle, kommersielle og juridiske utfordringer, som mindre virksomheter ikke er i stand til å løse på egen hånd, hver for seg.

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper? 

Jobbe systematisk med kontinuerlig kompetanseløft, beveg deg utenfor vante økosystem for å jakte utradisjonelle partnerskap og vær fleksibel og pragmatiske når det gjelder utvikling av nye forretningsmodeller i nye samspill.

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

DigitalNorway jobber med sterke partnere for realisering av en Datafabrikk. Tilgjengeliggjøring, strukturering, tilgang og bruk av datasett og datastrømmer krever kompetanse, løsninger og infrastrukturer de aller fleste norske bedrifter og mindre offentlige virksomheter ikke har.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Alle må forholde seg til en mye større bredde når det gjelder forståelse og kunnskap i en kompleks dataøkonomi. Skal vi klare å realisere økte verdier ved å jobbe tverrsektorielt, på tvers av bransjer og i nye økosystem, setter det nye krav til både proaktivitet, kreativitet, pragmatisme og ekte engasjement.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi snakker mye i Norge om at vi er så omstillingsdyktige og tillitsbaserte, det er et slags mantra. Men vi har vel knapt trengt å omstille oss så lenge jeg har levd. Nå ser vi en del grunnleggende svakheter. Det som ofte trekkes frem som våre konkurransefortrinn i Norge er et samfunn basert på tillit, dugnadsånd og samarbeid.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Det er ikke mangel på innspillsgrupper, råd og faggrupper som diskuterer utfordringer, muligheter og mål i kriser – men jeg syns det er relativt få som adresserer «hvordan», gjennom åpeke på praktiske, konkrete og realiserbare løsninger som tar oss fremover i en datadrevet økonomi - raskt.

Dine 3 beste ledelses-tips?

Gi tillit, sitt i samme båt uansett, se på ordentlig og vær raus med tilbakemeldinger. Og forvent det samme tilbake. Også er det lurt å faktisk la organisasjonen selv utvikle strategisk retning og justere kurs. Løpende.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Bedriften din ber deg om å skaffe deg digital kompetanse, men hvor starter du? Hvordan vet du hvilken kompetanse som er relevant for deg? Er det viktig å identifisere et problem før man i det hele tatt starter prosessen? Hvilke konkrete tiltak nevner Liv Dingsør i podkasten når det kommer til livslang læring? 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
CLUSTER

This is what you will learn:

Ledelse, strategi og innovasjon

Transportbransjen

Data som nasjonal ressurs

Livslang læring

Digitalisering

Mulighetene og utfordringer i teknologi

Skal vi klare å realisere økte verdier ved å jobbe tverrsektorielt, på tvers av bransjer og i nye økosystem, setter det nye krav til både proaktivitet, kreativitet, pragmatisme og ekte engasjement

- Liv Dingsør

Recommended literature:

Mye av min kreativitet oppstår når tankene får fly litt utover den faglige hverdagen. Selv om Kindel’n er full av faglitteratur koser jeg meg aller mest med gode skjønnlitterære romaner. Siste jeg leste som kan anbefales var Rachel Cusk’s trilogi og Kokebjørn av Mikael Niemi. Ellers vender jeg alltid tilbake til Paul Auster når hjernen trenger å koble av.

This is Digital Norway

DigitalNorway er en non-profit virksomhet startet i 2017 av 15 engasjerte næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter.