<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: LØRNBIZ

#0847: Digitalisering og Innovasjon med Telecom som byggekloss

Gjest: Ove Fredheim

CEO of Telenor Group Holdings


Med Vert Silvija Seres

denne samtalen av #LØRN snakker Silvija med CEO I Telenor Group Holdings, Ove Fredheim. Group Holdings består av en enhet hvor tilstøtende eiendeler og ikke-telekommunikasjonsmidler i Telenor er samlet under et profesjonelt eierskaps-team. I samtalen snakker Ove og Silvija blant annet om tre strategiske epoker innad i Telenor, internasjonalt VS nasjonalt perspektiv og om hvilke strategiske muligheter som åpner seg I disse to perspektivene. Videre prater de om digitalisering og innovasjon med Telecom som byggekloss, samt viktigheten av å følge med på utviklingen av ny teknologi, og hvordan man som selskap må være beredt når noe nytt oppstår. 

Full transcript


Med Ove Fredheim og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Ove Fredheim som er CEO i Telenor Group Holdnings. Velkommen Ove.

OF: Tusen takk Silvija.

SS: Jeg skal si 2 ord om serien, også skal jeg si litt om vår samtale. Særlig mot studenter før vi setter i gang. Denne samtalen er en del av en serie som Lørn gjør sammen med Digital Norway og OsloMet for et digitalt kurs innenfor teknologi, strategi og ledelse ved OsloMet som er finansiert av kompetanse Norge og spesielt rettet mot de som er i permitterte stillinger nå på grunn av koronakrisen. Tanken er at det e et lite kurs. Det er snakk om 5 studiepoeng, men det er organisert gjennom digitale miniforedrag og denne samtalen er et sånt slags digital miniforedrag som studentene skal diskutere i workshops. Fokusert på et av temaene rundt enten innovasjon eller strategi elle ledelse. Og vi kommer til å komme innom alle tre temaene i denne samtalen. Sånn er det bare når man har så spennende rolle og erfaring som det du har Ove. Du er altså CEO i noe som heter Telenor Group Holdings. Du skal fortelle oss litt mer om et øyeblikk om hva det egentlig er. Men fra ditt perspektiv så har jeg veldig lyst til at vi skal be studenter tenke på fire ting mens de hører på vår samtale. Den første er at de forstår litt om historien til Telenor. Det er tre strategiske epoker som du har vært med på gjennom din lange fartstid i Telenor. Den første som en slags televerk, nasjonalt televerk. Neste som et internasjonalt mobilselskap. Et av de største i verden. Og nå en ny epoke. Og det er den nye epoken vi skal bruke mesteparten av tiden vår på. Så skal jeg be dem også om å tenke på begrepet perfect storm. En perfekt storm av teknologier. Sterke vinder som er egentlig forskjellige typer teknologi som påtvinger denne reisen egentlig på Telenor. Og da skal vi be dem forstå hvilke tre teknologier som inngår i denne perfekte stormen for Telenors vedkommende og hvilke muligheter ser man bak hver av de og ikke minst i kombinasjon. Og tredje spørsmål vil være å forstå litt av Telenors rolle internasjonalt versus i Norge og kanskje også de strategiske mulighetene som åpner seg i de to forskjellige perspektivene. Og det siste er egentlig noe som jeg har grublet mye på gjennom min rolle da jeg var i valgkomiteen til Telenor. Og det er hva er mest relevant kunnskap for en Telecom? Hva er det et selskap som Telenor trenger av kunnskap både teknologisk og strategisk og hvordan endrer det seg særlig i de siste årene. Så det er sånn overordnet om samtalen så kommer vi til å komme til litt forskjellig underveis. Okey?

OF: Det er helt okey.

SS: Veldig bra. Men da sier vi velkommen på nytt også begynner jeg med det som er standardspørsmål i alle vår caser. Og det er en forklaring av hvem er denne kjempespennende personen på andre siden av headsettet. Hvem er Ove og hvorfor digger han jobben sin?

OF: Takk for det. Ove Fredheim er navnet. Jeg har jo vært i Telenor i 25 år hvis det er en mannsalder som man kalte det før. Så har jeg da vært i Telenor i snart 30 år og hatt gleden av å være med på denne reisen som du beskriver mellom disse tre fasene eller de tre epokene. Jeg jobbet i Norge først. Veldig mye basert på kobbernettet og fastnett telefoni om du vil. Dette er over 100 år gammel teknologi som vi nå jobber med å erstatte av mer fremtidsrettet og robust teknologi. Etter hvert så ble jeg med på internasjonaliserings reisen til Telenor, som handlet i stor grad om å drive mobiloperasjoner utenfor Norge. Vi hadde lært mye om å bygge mobilnett i en krevende og topografi og geografi i Norge. Vi satt opp radiomaster på den ytterste Nøgne Ø. Og dalstrøkene innenfor og vi fikk det til i byene også. Og vi så det at når mobileksplosjonen kom kanskje særlig utenfor på 90-tallet så var dette noe vi kunne gjøre. Og vi så at alle telemonopolene forsvant også og vi fikk konkurranse på hjemmebane. Så det å se om vi skulle bli bare hjemme i Norge eller skulle vi også være med på å konkurrere. Og i den reisen så hadde jeg gleden av å da lede noen av mobiloperasjonene våre og var 6 år i Ungarn, 4 år i Serbia og Montenegro. Litt hjemme i internsenteret før jeg kom tilbake for 5 år siden og har ledet Telenor bedrift i Norge inntil jeg nå fikk en ny rolle fra i sommer som er den rollen jeg har nå som er å være elder for et forretningsområde som holder Group holdnings. Og litt enkelt sagt kanskje så består group holdnings av alle de aktivitetene og selskapene i Telenor som vi ikke definerer som kjernevirksomhet og som ligger innover i landselskapene. Noen eksempler på det er Telenor Satellite Services for eksempel. Det er kanskje mange som ikke vet det, men Telenor eier satellittposisjoner på 1 grad vest. Det er fire satellitter som flyr der ute og som sender TV-signaler til parabolantenner der ute. Radiosignaler, kommunikasjonssignaler til fiskeriflåten til Color Line mellom Oslo og Kiel. Vi har noe som heter Telenor Global Wholesale Som driver med mobil avtale internasjonalt når vi reier og er ute og bruker mobiltelefonen utenlandsk så er vi avtale med alle mobilselskapene i hele verden. Et selskap som heter Telenor Maritime heter det. Det er å drive kommunikasjon offshore og cruisebåter og sånne typer ting som for øvrig er litt vrient i disse koronatider. Også har vi en del innovative selskaper, mindre selskaper som for eksempel Whereby som er et videokommunikasjonssystem som er skybaser. Så det er et stort spekter her og min rolle er å jobbe med eierrollen. Eiersiden og rammebetingelser. Sikkert selge noen selskaper og kjøpe noen selskaper, men også få til innovasjon og samarbeidet inn mot kjernevirksomheten vår som er kjernen til Telecom, fiber og mobilkommunikasjon. Vi driver altså med mye mer enn bare det. Så det er vel kortversjonen av min reise i Telenor og hva jeg driver med.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg hva slags utdanning har du i bunnen for dette her?

OF: Jeg har jobbet med teknologi hele livet, men er da kommersiell i bakgrunnen. Så jeg har handelsakademiet i Oslo og en master of business in marketing som det heter fra BI som bakgrunn. Og det har vært i hovedsak ledelse- og marketingfaglig.

SS: Men samtidig er du veldig sterk på disse teknologier som du sier du har jobbet med hele livet så det har jeg også lyst til å formidle denne tverrfagligheten til våre studenter. Hvordan fikk du det til? Lærer du ting på jobben? Hvordan holder du deg oppdatert?

OF: Vi ser jo kanskje det enda mer nå i dag at skal man lykkes i denne verden hvor alt digitaliseres og ting blir skybaser og internettbasert og verdikjeder forandres så er jo tverrfaglighet og det å sette sammen kanskje kompetanser på andre punkter enn det de gjorde før veldig viktig. Og kanskje også ha et fast blikk på kunden. For det er in the end of the day så er det kunden som bestemmer og kundene gjør sine valg og ting skjer fort. Så innsikt basert på hva kunder liker og ønsker tror jeg er bra. Også tror jeg også ingeniørene og teknologene har følt at de har måttet utvikle seg. Og vi ser også at kunde innsikt er en del av ingeniørutdannelse i dag på en helt annet måte nå enn for 30 år siden.

SS: Veldig bra. Jeg har lyst til å spørre deg ete kort personlig spørsmål så folk skal se mannen bak slipset. Har du noen sære hobbyer? Hvordan er du når du ikke jobber?

OF: Jeg er vel en sånn aktiv ute friluftsliv type vil jeg si. Jeg har seilt veldig mye. Seilt racing med store båter og på lag.

SS: Da er ikke Balaton og Ungarn så veldig kule steder å være når du skal seile og sånn.

OF: Og jeg har seilt på Balaton ganske mye faktisk. Der avslørte du lokalkunnskaper fra Ungarn. Men det var lite saltvann seiling i Ungarn ja, det er helt riktig. Ellers har jeg nettopp vært en uke på jakt og synes det er gøy å gå i fjellet og være helt disconnected fra denne verden. Bor i Snåsa på grensen mellom Nordland og Trøndelag og Sverige. Så det er vel sikkert litt norsk det frilufstype sinn. Men det er hyggelig å drive med litt andre ting enn jobb innimellom egentlig.

SS: Nødvendig også tenker jeg. Det er det som balanserer livet. Veldig spennende Ove, men da har jeg lyst til å snakke litt med deg om strategi. Men det er veldig overordnet først. Nå som du har vært over en mannsalder i Telenor. Her er spørsmålet mitt. Første epoke dreide seg da om å være en nasjonalt og egentlig statlig eid type televerk. Så gikk man over til denne internasjonale 5-7 største mobilselskap i verden notert på børs epoken. Jeg har lyst til å få høre litt av den ledelses motet. Historien bak det. For det er absolutt ingen selvsagt reise. Jeg mistenker at særlig med eierskap sitasjonen i utgangspunktet så var ikke det en spesiell enkelt regulatorisk reise, så hvordan klarte man å bygge opp internkultur og mot for jo dette gjør vi og dette er oss. Selvfølgelig sett i fra bitte lille fjompe Norge som byger syvende største mobilselskap i verden. Og der har jeg lyst til å spørre deg om at nå går vi mot et eller annet som har mer med data å gjøre. Nye sensorer og nye nettverk. Og kanskje nye verdikjeder også. Og igjen, jeg vil at du skal hjelpe oss å reflektere litt over nødvendigheten av den overgangen. Hvorfor kan vi ikke fortsette å bare melke denne fantastiske posisjonen vi har internasjonalt på mobiltelefoni. Hvorfor driver man med disse store strategiske endringer?

OF: Det er store temaer dette. Hvis jeg skal ta overgangen fra dette nasjonale televerket til en av verdens største mobilaktører så tror jeg at det var en forutsetning selvfølgelig at vi hadde en administrativ organisasjon og ledelse i Televerket den gangen som fikk lov til å begynne med dette. Man hadde en klar visjon om at Telenor skulle konkurrere. Vi kunne ikke bare sitte hjemme og bli over tid minimalisert fordi det kom avvikling av monopoler og nye aktører inn her. Og det var jo store selskaper Vodofone, British Telecom, alle var i Norge å kikket. Og etter hvert når vi fikk med oss at det var en steg for steg tilnærming - det var ikke noe sånt om at vi skal bli verdens største. Man fikk en pott med penger til å begynne med og det forvaltet man veldig bra. Man fikk ting til. Også var det i ettertid helt klart at man kunne jo satset på mange forskjellige spor for hva slags tjenester man tok med ut. Det at man gikk på mobiltelefoni var jo et veldig bra valg. Og man traff jo på en måte den tiden hvor bruken av mobiltelefoni eksploderte globalt. Så det var også veldig bra. En annen ting som jeg vil ta med i tillegg er vi hadde jo et verdigrunnlag og en ledelseskultur som en del av det vi hadde i kofferten når vi reiste ut. Og til å begynne med så var det nordisk ledelsesprinsipper som var viktig for hvordan vi drev business. Vi møtte jo mange lokale sterke entreprenører og vi møtte mange allerede startede sterke lokale mobilselskaper. Og det å komme på en måte med en holdning hvor vi var verdensmestere og vi visste alt og dere skal få lov til å bli med i Telenor. Det hadde ikke fungert. Så litt sånn joviale, likeverdig, tilnærming, la oss gjøre dette sammen. at den tilnærmingen til å drive virksomhet sammen med de lokale partnerne har vært en suksess. Og det har gjort at sånn til nå har fått lov til å gå i majoritets konsultasjoner i disse selskapene over tid fordi vi fikk veldig stor tillit både fra medeiere innledningsvis, men også fra lokale myndigheter og regulatorer. Også er vi nå på den tredje fasen og tredje epoken og man kan si at når epoke to med den internasjonale mobilsuksessen handlet om måten vi drev business på og en stor etterspørsel generelt til å fornye verden så er det jo nå en spennende ny fase vi ser åpne seg og den er kanskje mer i utgangspunkt i å drive mobiloperasjon er å sette opp noen sentrale nettverkselementer. Bygge antenner, få strøm ut til radiobasestasjonene. Få skrudd dette på og lage en ringeplan og få en måte å selge tjenestene dine på og møte kundene og gjøre det. En veldig klar definert verdikjede om vi kna kalle det det. Men så ser vi at nå i dag så blir jo dette med telekommunikasjonstjenester om det er mobiltjenester, om det er bredbånd fiber, blir veldig viktige byggeklosser i det vi kan kalle digitalisering av bransjer. Det er veldig viktig for privatpersonene og alle hjemme skal ha dette. Så det er en verdikjede som åpnes opp i mye større grad. Skal man drive innen helsetjenester i dag så må man være flinke til å beherske telekommunikasjonsteknologi. Er du en lakseoppdretter i Nord-Norge så går det å koble det oppdrettsanlegget på nett fordi helsemyndighetene skal vite temperaturer og de skal vite om fiskehelse snakker de om nå. Så nå blir det sånn at dette er overalt. Man må samarbeide med partnere mye mer som kan bransjer og som kan andre typer verdikjeder. Og det betyr at Telenor som system jobber mye tettere med mange andre og vi åpner mye mer opp og vi er nødt til å få til andre måter å levere tjenestene bredt på. Også er det mange interessante og spennende teknologiske drivere rundt dette også som skjer samtidig.

SS: Veldig bra. Kan ikke du fortelle oss litt om hvorfor påvirker teknologistrategi for denne perfekte stormen som kommer nå eller som vi er i kanskje?

OF: Jeg tror i hvert fall den har begynt. Også handler den om mange ting litt avhengig av hva som er ståstedet ditt. Men som Telenor hvor vi fremdeles må si at det er noen teknologiske byggeklosser som er veldig viktig for oss å både beherske, følge med på og pakketere på en sånn måte at vi kan selge det som en tjeneste til kundene våre. Så det grepet vi kaller for den perfekte storm består av tre temaer. Det ene er mobilteknologi med 5G. Nå har det vært en ny G og man tenker kanskje ikke så mye over det som bruker selv. Hva er egentlig forskjellen på denne 3G-en og denne 4G-en og nå denne 5G-en.

SS: Kan jeg bare skyte inn, det bli litt sånn som skiltet som fikk til enda et blad og enda et blad. Hvor man ikke helt skjønner poenget med den siste, men det må du hjelpe oss å forstå litt.

OF: Og den 5G-en kommer med helt nye teknologiske nyvinninger. Vi snakker om et tema for eksempel med dette at det er null forsinkelse i radiogrensesnittet. Så det betyr at fra sender til mottaker så går ting så fort at vi snakker da om forsinkelse. Og det høres ut som kanskje noe som er litt sært, men det det betyr er at vi kommer til på sikt å få en revolusjon innenfor dette med selvkjøring. Fordi da kan bussen snakke med personbilen og de vet hvor de har hverandre og sånn. Og at vi kan trygt få til selvkjørende biler i trafikken for eksempel.

SS: Fjernstyring av sykehus eller etter hvert av byer også?

OF: Det er klart det. Vi ser jo for oss autonomi i utrolig mange sammenhenger. Og vi har prosjekt som pågår nå nede i Grønland som går på transport der nede hvor det er en båt som skal gå fra A til B hver eneste dag som skal bli selvkjørende og vi snakker om å erstatte 10 tusenvis av lastebil lass i løpet av et år. Det er bra for miljøet, bærekraft om du vil. Og i tillegg så får de selvfølgelig en veldig effektiv type transport. Det andre er at du har enorm kapasitet i ferge. Så vi snakker nå om gigabyte i kommunikasjons kapasitet. Som er voldsomt mye mer enn vi er på i 4G. Og det betyr at vi også kan plassere veldig mye mer mottakere og sendere innenfor små geografiske områder. Som igjen gjør at du kan automatisere veldig mye mer. Og det er jo mange som allerede nå har begynt å bytte vannmålerne sine og strømmålerne sine igjen og man kobler hjemme sitt på nett. Så alt sammen nå får radiosendere i seg. Så vi snakker om dette om at vi kan ha millioner av mobiltelefoner og radiosendere innenfor så geografiske områder.

SS: Så internet of things kan rett og slett folk tenke veldig enkelt som forferdelig mange gode små - om det er radiosendere eller andre typer sensorer som også Norge er ekstremt gode på å lage. Og som da kan snakke i sanntid på grunn av disse nettverksnyvinningene som du snakker om.

OF: Det er riktig. Så 5G gjør at vi kan utplassere veldig mye mer sensorer der ute og koble alt vi måtte ønske på nett. Og da kommer du til den andre teknologien som er innenfor dette. Det er jo dette vi kaller for tingenes internett Internet of Things. Så vi får da kapasitet til å gjøre det i mye større grad, og da kommer vi til å jobbe med mye mer forretningsmodeller, nye løsninger rundt dette. Vi har jo snakket om dette kjøleskapet. Folk koblet det på nettet. Så kan man definere hva man har som basisvarer i det kjøleskapet også merker kjøleskapet selv når man trenger melk og hva det måtte være også bestilles de også blir det levert inn i kjøleskapet fordi det er dør bak kjøleskapet og gudene vet hva man kan finne på. Så dette med tingenes internett har liksom en bred tilnærming i forhold til hvordan man kan løse oppgaver på en helt ny måte. Koble byen på nettet. Du vet hvor det er en ledig parkeringsplass. Styring av temperatur, lys i kontorbygg, luftkvalitet og at du får kanskje en alarm når Co2 nivået blir for høyt i et møterom. Sånn kan du bare leke med egentlig. Det er bare fantasien som setter en bremse på dette. Og en annen ting som skjer nå er at man får veldig, veldig billige sensorer. Så man ser jo for seg å koble dette på med hva som helst.

SS: Det er veldig fascinerende egentlig for meg å tenke. Vi skjønner greien med en smart bil, og det er fordi det er mulig i dag. Så vi har gått litt forbi sånn scienece fiction som alle lo av til okey. Kjøleskapet er fortsatt litt der. Et sted i sånn science fiction Monty Pyhton-land, hva skal man egentlig med et så smart kjøleskap. Men jeg har akkurat hatt en samtale med flere som driver innenfor velferdsteknologi. Og effekten av å ha hus som kan hjelpe folk å fortsette å leve hjemme på en trygg og en modig måte. Som er egentlig det prefererte alternativet for de fleste av oss så lenge det går an. Der kan man begynne å plutselig se effekter av ganske mange smarte enheter i huset sitt. Som kan være rett og slett livgivende.

OF: Ja, absolutt. og vi har jo et selskap i Telenor som jeg eier en andel i som heter Teli og som jobber innenfor dette med helseteknologi. Og der er vi godt i gang. Vi har jo mange kommuner i Norge med store ansamlede og spredt befolkning. Og hvorfor skal man som omsorgssykepleier bruke mer tid i bilen enn hos den pleietrengende hjemmeværende eldre, ikke sant. For å bare kjøre rundt og se om denne Alzheimer-pasienten ligger i sengen sin om natten når du faktisk da har en sengesensor i dag som kan i stedet gi deg beskjed. Sånn at du da i stedet kjører dit hvor det er en urolig Alzheimer-pasient for eksempel. Når blir dette kanskje et banalt eksempel. Dette med eldre som er hjemmeværende alene kan vi gjøre mye med IoT teknologi og helseteknologi. Og et eksempel på det er for eksempel at man i disse svære kommunene våre hvor det er store avstander til de som skal ha denne tjenesten i stedet for å kjøre rundt og bare drive generelt ettersyn. Så kan man i stedet reise dit hvor det er en aktiv natt og en eldre som har gått ut av sengen og er en Alzheimer-pasient som skal ha en spesiell tjeneste. Så det finnes mange eksempler på dette og vi så på dette med hjerneslag hvor de vet det at det blir tunge skader på grunn av at de eldre blir liggende hjemme alene før man blir oppdaget. Og det finnes i dag så mye sensorikk og fallsensorer og vi har alle disse klokkene våre etter hvert. Man kan kombinere puls og temperatur og det at man dette slik at med ganske stor sikkerhet kan si at her er det fare for et hjerneslag. At man kan enten reise ut eller at man i det tilfellet får lov til å gå inn med et videokamera i leiligheten som for eksempel da en sentral har lov til. Med kyndig sykepleierkompetanse for eksempel og går inn og ser. Det er ikke overvåking, det er det vi kaller å våke over og passe på de eldre. Vi har hørt om den store massive utfordringen som står foran oss innen helseområdet med eldrebølger og dette. Så vi er nødt til å komme opp med nye modeller for hvordan vi løser dette og da er jeg teknologi optimist.

SS: Teknologi opportunist faktisk. Jeg tror vi må. Skal vi fikse alderdommen vår, din og min, så tenker jeg vi trenger en god kombinasjon av kloke hodet, varme hjerter, effektive hender og masse, masse teknologi. Du snakket om 5G, du snakket om Internet of things, men det er en tredje komponent i denne perfekte stormen din.

OF: Det er det. Og vi kaller det litt forskjellige ting. Vi kaller det for AI, altså Aritficial Intelligence. Og det handler om stordata og maskinlæring. Så det alle disse tingene der ute som er koblet på nett med IoT, med dette 5G-nettet som har veldig høy kapasitet og samler inn data. Så får vi tilgang til helt nye datakilder vi kan kombinere disse på en helt ny måte. Og drive data på dette med læring. Det kan handle om trafikkmønstre, det kan handle om veldig, veldig mye forskjellige typer ting. Men ideen er at vi får tilgang til mye mer interessante datasett og fantastisk mer data. Klima, klimaendringer, forutse når det kommer. Og neste reelle storm for oss som driver med mobilnett og med strøm der ute. Forstå når kan det komme noe nytt. At vi kan ha beredskap rundt denne type ting. Så her er det mye spennende man kan gjøre som mange andre kan mye mer om enn det jeg kan.

SS: Mobile data for samfunnsoptimalisering har vært et veldig spennende case nå under korona. Jeg vil bruke 30 sekunder på denne smittestoppappen. Jeg er helt overbevist om at folk skjønte ikke greien med appen og det er derfor det var så mye bekymring rundt personvern og staten som ser det og sånt. For de vet rett og slett ikke at de gir bort ikke 10 ganger, men 1000 ganger mer data per sekund gjennom forskjellige applikasjoner de kjører helt frivillig og med brukeravtaler som tillater de store internasjonale dataselskaper til å gjøre alt mulig i fremtiden med dataene deres. Og det som jeg ikke skjønner er at vi ikke kan formidle at det er bedre at staten har tilgang til de dataene. For det er staten som skal gi deg bedre helse på basis av de dataene. Enn at private selskaper på andre siden av kloden har det. Og da kommer vi litt til dette med Telenor har også helt unik evne til å samle mobile data om folk. Man vegrer seg til å gjøre noe særlig med det på grunn av GDPR og generelt personvern. Men det er kanskje gullet for fremtiden?

OF: Vi har brukt det uttrykket at data er den nye oljen ikke sant. Også tror jeg det er sånn at vi som Telenor vi må jo selvfølgelig forholde oss til disse strengere regler som finnes og GDPR også videre. Og det gjør vi. Og mobilitetsdataene er jo en ting. Vi vet jo hvor mobiltelefonen finnes. De gjør det default, fordi vi er avhengig av å gjøre det. Fordi vi skal sende en samtale dit for eksempel. Men de andre dataene du snakker om som samles i disse appene, som i større grad følger med på mer detaljerte ting som internettrafikken og det er jo en annen sak. Men gjennom mobilitetsdata så har vi jobbet tett sammen med folkehelse instituttet gjennom denne covid-19 pandemien for å både kartlegge hvordan man har respondert på reiserestriksjoner. Hvor mange reiser kollektivt, hvor mange reiser med egen bil. Hvor mange er hjemme. Dette kan vi se. Også må jeg forte meg inn her og si at vi aggregerer dette opp i grupper på 20+ og anonymiserer. Så vi deler jo ikke noen individdata.

SS: Men jeg tror det er veldig viktig egentlig det du begynte å snakke om her nå. For jeg tror at den nye etikken for bruk av data kommer til å være at du skal være tydelig på rollen din. Og ut ifra den rollen bruker du dataene til det som den rollen krever. Og den rollebaserte tilgangen på delt data er noe vi mangler også på sånn felles delingstanke på data. Men Telenor har behov for mobilitetsdata og mobilitetsdataene kan brukes for landets sikkerhet og det er veldig fint for oss og vite at noen kan se om vi sitter fast i noen tunneler hvor det brenner eller hvor mange omtrent som er der inne som ikke har kommet ut enda også videre. Men da er man enig om hvilken bruk man skal ha på de dataene. Og det som du sa at det er anonymt, det er ikke sånn at dere skal prøve å selge meg nødvendigvis noe mer ut ifra at akkurat nå befinner jeg meg i nærheten av en butikk. Men at dere prøver å gi meg bedre mobiltjenester, men også kanskje lage noen samfunnstjenester som fremtiden muliggjør.

OF: Ved ulykker og sånne typer ting så kan man jo også gi varsling til folk gjennom mobiltelefon også. Hvis det skjer noe og hvis det skjer noe i denne tunellen. Det ene er å vite hvor mange som er der. Men det andre er å få gitt en beskjed til de som er der og hva skal de gjøre nå. Så det ligger også et redskap i det. Det er mye man kan gjøre. Og vi kan jo også snakke om dette med cyber security og sånne typer ting også. Man trenger jo faktisk å bli passet på. Vi snakket om at barn er jo egentlig bare et lite nettsøk unna ting som vi ikke ønsker at våre barn skal se. Så der tror jeg at Telenor som en aktør som nyter høy tillit i Norge, at vi kan ta sånne typer oppgaver. Og det ønsker våre kunder faktisk at vi gjør.

SS: Veldig bra. Da kommer vi vel til dette med at du nevnte et veldig spennende konsept rundt denne tredje epoken og det er at det dreier seg om en ny åpning av verdikjeder. Kan ikke du forklare det litt?

OF: Jeg tror det at enhver bedrift i dag stiller seg det spørsmålet hvordan ser min virksomhet ut om noen år. Det er dette forslitte begrepet digitalisering. Det er enormt endring ikke sant. I hvordan veldig mange næringer opererer fremover kontra hva de har gjort. Uber taxi kontra den vanlige drosjesjåføren. Hotellet kontra Airbnb. Det finnes jo nesten ikke en bransje som ikke blir utfordret. Så jeg tror at vi må bli flinke til å stille oss spørsmålet på en måte. Hva betyr disse nye teknologiene. For eksempel elementene i the perfect storm. Hva betyr disse for min næring og min bransje fremover. Og hvordan kan vi da agere for å være levedyktig også i morgen og innovere - ikke nødvendigvis snu radikalt 180 grader rundt med en gang, men finne nye måter å gjøre det på. Og da tror jeg vi må kombinere kompetanse om teknologier med kompetanse om bransjer og om hvordan kunder ønsker å handle våre varer og tjenester fremover i en sånn kontekst. Og da vil ingen aktør kunne sitte å tenke at jeg har en lukket trygg verdikjede hos meg. Da må man være mye flinkere til å kombinere kompetanser og man må tenke generelt at det er smart å være partner. Vi har dette nye begrepet som vi kaller competition. Noen ganger er man bare cooperation. Andre ganger er man kun competition. Men det finnes også mange kombinasjoner imellom.

SS: Nye partnerskap og som du sier nye roller. Og hva er veldig sånn generelt Telenor sin rolle i denne tredje epoken. Hva er digitale Telenor?

OF: Jeg tror at det ene er hvordan vi kommer til å produsere vår egen tjeneste selv kan du si. Hvis vi lar det ligge litt så er det jo at vi er flinke til å jobbe sammen med partnere og at de får tillit til at vi vil de godt. Vi vet jo at i Norge så blir vi sett på som et stort lokomotiv. Vi er et stort teknologilokomotiv. Så hvordan skal en liten gründer bedrift eller en mellomstor bedrift på en måte jobbe sammen med oss. Så vi har veldig klare prinsipper på hvordan vi gjør det. Så samarbeider vi også selvfølgelig med store bedrifter. Som gjør at man må være tydelig på hvordan man samarbeider i det. Også betyr det at dette er kompetanse som mange gir Telenor. Vi kommer jo fra en teknologiprofil og generelt vår organisasjon. Og reisen har vært at det er blitt mer produkt og tjeneste, mer kunde, mer hvordan jobbe med data, kunde innsikt, data innsikt og sånne type ting.

SS: Det har vi vel egentlig besvart også det spørsmålet om hva er Telecom kunnskap for det går fra sekvenser og lisenser i mye større grad over til kombinasjon av nye teknologier og data for nye kundeopplevelser.

OF: Det tror jeg er en bra måte å uttrykke det på.

SS: Ove, vi fikk ikke snakket så veldig mye om internasjonale versus nasjonale perspektiver for Telenor. Men kan ikke jeg spørrer deg - verden ser veldig annerledes ut fra Fornebu. Og sikkert fra Beograd. Men hva er det viktigste vi nordmenn må huske om den internasjonale giganten Telenor? Er businessen veldig annerledes når man begynner å bevege seg bort fra det vi egentlig driver med i Telenor Norge?

OF: Hvis jeg skulle ønske meg noe rundt det så Telenor i Norge vi har jo over 150 års historie og vi er jo relativt store i Norge og også lokalt i Norge overalt. Og blir jo sikkert sett på noen ganger som kanskje litt for dominerende noen gnager. Samtidig som vi jo mener vi er veldig lettbente og foroverlente på å komme ut med nye teknologi. Har vunnet prisen med verdens beste mobilnett mange ganger. Men kanskje man bør huske at i alle land utenfor Norge så er vi jo utfordreren. Så summen av Telenor virksomhet totalt sett så forstår de veldig godt hva det vil bety å være liten i et land. Hva det vil betyr å måtte konkurrere på vilkår hvor vi da er den utfordreren også. Så håper jo jeg egentlig at vi eier en del av Telenor alle sammen. Den norske stat eier 54% av Telenor fremdeles. Og at man også noen ganger kan være litt stolt over hva vi har fått til på denne reisen.

SS: Jeg tenker vi burde feire det mer. Og bare det du sa nå om at dere har vunnet flere ganger eller Norge har vunnet flere ganger dette med verdens beste mobilnett. Det tror jeg ikke folk veet. Så det er noe med å tørre å kanskje skryte litt også.

OF: Vi burde kanskje være flinkere til det. Og de har ikke noen naturgitte fordeler for å si det sånn når du igjen ser norsk geografi. Men der er det å gi honnør til våre kunder fordi vii får jo aldri nok av mobilkommunikasjon i Norge som kunder og konsulenter. Vi synes dette er moro og vi er super avanserte.

SS: Mine fire barn bidrar ganske bra der tenker jeg.

OF: Ikke sant, så bra.

SS: Mot slutten vil jeg spørre deg om fire spørsmål som du kan svare ganske kort på. Det første er om du kan nevne en person som er en slags rollemodell eller inspirasjon for deg profesjonelt. Det andre er om du kan anbefale våre studenter noe lesing. Det kan godt være skjønnlitteratur eller det kan være noe som er litt mer nerdete. Og din beste overraskelse fra korona og til slutt din taktikk for reise deg i vanskelige tider.

OF: Okey. Sånn inspirasjon sånn profesjonelt sett og jeg ikke skal si et navn, synes jeg det er fantastisk moro å jobbe sammen med kall det yngre gründere eller yngre mennesker med ideer som kombinerer det med at de har et samfunnsengasjement. For det gir en egen drivkraft rundt hva man ønsker å oppnå. Og jeg ser for eksempel mange eksempler på det innenfor dette med helseteknologi. Så det å kunne kombinere og komme opp med noe nytt og bra med å kunne gjøre noe positivt for verden for å bruke et litt stort og pompøst uttrykk kanskje. Det er veldig, veldig bra. Og noe å lese. Jeg har jobbet en god del sammen med Nathan Furr. Han er vel en researcher og professor hvis vi skulle titulert han noe. Han har skrevet mye om innovasjon. Både sånn fra for den lille entreprenøren til hvordan du gjør det i et konsern. Og hvordan lede for eksempel gjennom transformasjon er en bok jeg kunne anbefale fra Nathan Furr. Så var det hva er det jeg har oppdaget gjennom covid-19, var det?

SS: Beste overraskelse.

OF: Overraskelse. Jeg satt jo som leder i Telenor Bedrift når bedriftene og det offentlige i Norge ba alle holde seg hjemme. Men likevel logge seg på. Da var vi engstelig en periode fordi all datatrafikk snudde. Klarte systemene å tåle denne helt annerledes måten å jobbe på som vi aldri hadde prøvd før. Og nå gjorde vi det live fra en dag til en annen. Og jeg hadde trodd vi skulle få mer problemer enn vi fikk, men det klarte vi faktisk å manøvrere oss gjennom. Ekstremt intenst jobbing i 14 dager. Men det gikk så bra det må jeg si. Det var positivt overraskende og igjen vi er jo positivt uansett hva som blir kastet på oss. Vi har jo i det store og det hele klart å manøvrere oss rimelig bra gjennom dette. Det er helt klart bransjer som sliter, og det er mennesker som er permitterte. Det skal man ha respekt for. Men vi hadde jo scenarioer på 15-20 prosent arbeidsglede og det har vi ikke sett, ikke sant. Så det har gått veldig mye bedre enn de skrekkscenarioene vi jobbet med som worst case i slutten av mars. Så må du repetere det fjerde spørsmålet.

SS: Ditt livsmotto i vanskelige tider. Altså jeg synes det er så spennende å lære fra folk. Vi har alle våre greier som livet har lært oss er nødvendig kunnskap. Og det er hva gjør du når det er noe skitt du er midt oppi og du bare vet at dette må jeg bare gjennom.

OF: Jeg er jo i utgangspunktet veldig optimistisk av natur. Men jeg må innrømme at når jeg reiste til Ukraina og begynte å jobbe der på slutten av 90-tallet, så var vi flere ansatte i selskapet enn vi hadde kunder. Og det var 40 kuldegrader på vinteren og vi bodde i 9-ende etasje i en blokk hvor det blåste tvers igjennom. Da var det ganske fælt. Så du måtte tegne deg et bilde da. Av hvordan ting kan komme til å se ut. Så jeg lagde for meg selv - jeg sa det at «If you dont belive it can happen, it wont happen». Så man må lage et positivt bilde av hva man ønsker å få til. Og hvis man er god til å formidle og skape energi rundt det så er det utrolig mye kraft i et det felles positive.

SS: Jeg tenker at det er et veldig fint bilde å slutte på fra gjennomtrekk i 9-ende etasje til faktisk fungerende mobilmarked og som du sier «if you dont belive it happen it wont happen». Tusen takk Ove Fredheim for at du var med oss her i denne OsloMet-serien og inspirerte.

OF: Takk for at jeg fikk komme.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University



 

 

 

 

 

 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?  
Jobbet innen telekom i snart 30 år, 15 år + i utlandet for Telenor, innen våre mobiloperasjoner, liker å lede ambisiøse team som ønsker å utrette noe for samfunnet 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?  
Alt fra videokonferanser, helseteknologi, sattelitt-tjenester, marin kommunikasjon, tv-tjenester + + 

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?  
Å utvikle gode eier-strategier og rammebetingelser for ambisiøse virksomheter innen Telecom og IT er spennende 

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper? 
Kunde-tempo-lær fort 

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?  
Satt opp et nytt helseselskap, Tellu IoT AS, sammen med Investinor og SINTEF 

Hvem inspirerer deg?  
Yngre gründere med sosialt engasjement 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?  
Det er mye. Sammenhenger verdikjede/forretningsmodell, betydningen av data/innsikt/AI, kunde 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?  
Samarbeider 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?  
Kollektiv læring bredt om digitalisering, i det lange løp positivt 

Dine 3 beste ledelses-tips? 
Sett klar retning og mål i samarbeid med den rette kompetansen. Deleger aktivt med tillit i forhold til hvordan oppgaven løses og følg opp tett og gi av deg selv.   

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?  
Det er grunn til å være optimistisk på vegne av teknologien, men vi må ha ambisiøse mål, og være villige til å ofre noe på veien. 

 

 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvordan vil 5G være nyttig for vanlige brukere av smart-telefoner? 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

Teknologi 
Strategi 
Ledelse

Just do it.

- Ove Fredheim

Recommended literature:

Prat med dyktige mennesker som engasjerer seg I det de driver med, dette er noe en lærer av. 

This is Telenor Group Holdings

Telenor Group Holdings består av en enhet hvor tilstøtende eiendeler og ikke-telekommunikasjonsmidler i Telenor er samlet under et profesjonelt eierskapsteam.