#0913: Felles ansvar for sjøkart

Med Gudmund Jonsson og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner

SS: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med Kystverket. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Gudmund Jonsson fra Kartverket.

GJ: Takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig.

SS: Du, Gudmund, jeg skal bare si noen få ord om selve serien, også skal vi sette i gang samtalen. Og dette her er en serie som vi gjør med Kystverket for å snakke om muligheter som ligger i digitalisering, men også i Norges unike kunnskap rundt det sjønære. Og nå skal vi snakke med deg fra Kartverket, og vi håper på at folk vil ha tre hovedspørsmål i bakhodet mens de hører på oss. Det første er egentlig hvem er Kartverket, og hva slags relasjon Kartverket har til Kystverket, og hva slags symbiose er det vi snakker om her. Det andre er norske sjøkart som noen av de beste i verden, hva betyr det og hvorfor? Det tredje er litt hvor du ser digitaliseringen vil ta oss. Hvor bærer det i fremtiden når det gjelder kart. Høres det greit ut?

GJ: Det høres veldig kjekt ut synes jeg.

SS: Ja, vi har ikke noe valg. Sånn er det. Ja, men da begynner vi med egentlig det vanlige spørsmålet. Hvem er Gudmund, og hvorfor synes han han har en veldig spennende jobb.

GJ: Hvem jeg er? Jeg vil vel beskrive meg selv som en ganske vanlig norsk mann på 38 år. Kone, 3 barn med alt det tilhører. Bor i Stavanger og jobber nå i sjødivisjonen i Kartverket. Har bakgrunn eller utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Seilte litt der i marinen før jeg begynte i kartverket for, tiden går fort, så det er faktisk ni år siden. Der har jeg hatt forskjellige jobber. Jeg har jobbet med alt fra papirkart, NC og nå er jeg avdelingsdirektør for en avdeling som heter sjøkartsavdelingen, men det er litt langt og kronglete navn, men beskriver jo det som jeg driver med da.

SS: Og det er å godkjenne kart?

GJ: Det er å godkjenne og ivareta vår, altså Norge sin rolle eller den rollen kartverket har som myndighet. Altså godkjenne og utgi de offisielle navigasjonskartene og annet offisiell navigasjonsinformasjon da for de som er ute og seiler. Typisk NC-er, altså elektroniske kart, papirkart, den norske los, tidevannstabeller og sånne ting. Så min avdeling har ansvar for all den her informasjonen.

SS: Og denne informasjonen er under stadig utvikling og forbedring. Det er ikke så statisk at jeg tenker at et sjøkart er sjøkart, men det er datainnsamling.

GJ: Ja, det er lett å tenke at et sjøkart er et sjøkart og at det ikke endrer seg så mye det som skjer på bunnen, og det kan du jo på en måte kanskje en del dybdeforhold ikke endrer seg så veldig mye, for vi har en ganske fast bunn, men vi har jo enormt store arealer som må måles. Vi har veldig mye gammel data, og selv om sjøbunnen ikke forandrer seg så voldsomt så mange plasser, så endrer teknologien man bruker for å samle inn. Den forandrer seg, sånn at den teknologien vi bruker i dag gir oss veldig mye mer nøyaktig data enn dataen fra 20-40 år siden og vi har en del data fra den tiden. Så det er en stor jobb, men samtidig så inneholder et kart mer enn dybdedata. Dybdedata er bare en del av et sjøkart, og for eksempel så har man lykter og merker som Kystverket eier. Derfra har vi et langt og tett samarbeid med Kystverket i forhold for det, for de har ansvar for merkingen langs kysten. Alle lys og lykter som er med å vise vei, de blir jo gjengitt i sjøkartet, og de forandrer seg hele veien. I det siste har de jo blant annet holdt på med å lagt om veldig mye lykter og merker, og det påvirker oss i veldig stor grad og bruken av et sjøkart som gjør at det skjer veldig mange endringer.

SS: Veldig bra., Jeg må gå litt tilbake til Gudmund for jeg er litt fascinert over beskrivelsen din, for du er veldig forsiktig med bruke superlativer ser jeg, så du er en ganske alminnelig midt-på-treet mann som har tre barn og alt det innebærer. Prøver å trene jevnlig, men det går litt sånn opp og ned. Også liker jo veldig godt kommentaren din om at du har veldig mange interesser, men din kone sier du er veldig opptatt av utstyr da, så vi får heller spørre din kone hvis vi skal ha sterke meninger.

GJ: Det er jo kjekt mye forskjellig, ikke sant. Så da blir det jo fort at du har lyst på litt utstyr, og så... Det er jo typisk.

SS: Utstyr og kart går bra sammen da.

GJ: Ja, utstyr og kart går godt sammen.

SS: Veldig bra. Men du. Navigatør ved Sjøkrigsskolen. Hvor kom den interessen. Er det der du ble forelsket i kart, eller?

GJ: Jeg er nok vokstopp mye med kart. Jeg har en far som var geograf og veldig opptatt av kart, også har jeg jo en bestefar som har vært på sjøen enge, så den kombinasjonen gjorde nok at jeg havnet inn på dem. Først i marinene som navigatør og senere i marinen innen kart, også er det klart at det å være navigatør, det å drive med sjøkart, det er jo veldig tett relatert egentlig. En stor del av det du holder på med er faktisk å bruke kart eller kanskje det jeg vil si nå er geografisk informasjon.

SS: Så har jeg lyst å spørre deg litt om kartverket. Vi kommer til å komme tilbake til dette med at er det mere geografi eller mere data som kommer til å drive kartene fremover, men før vi gjør det. Kartverket kjenner jeg til fra Hønefoss og Stavanger. Kan du ikke hjelpe oss å forstå organisasjonen litte grann.

GJ: Kystverket er en ganske stor organisasjon med over 800 ansatte. Det består av fire hovedvisjoner som er på en måte land og landkart. Vi har en eiendomsdivisjon, også har vi tinglysninger av eiendom og eiendomsinformasjon i Norge. Vi har sjøkart eller sjødivisjonen, som har ansvar den sjøbiten. Også har vi en geodesi-divisjon. Det er de fire hoveddivisjonene, tre av de har hovedsetet på Hønefoss hor hovedkontoret ligger, også har vi sjødivisjonen hvor vårt kontor ligger i Stavanger. I tillegg så har vi en del kartkontor og fylkeskartkontor rundt om i hele landet som har et litt mer ansvar ute som kontaktpunkt mot fylker og kommune, og de tar jo et ansvar for både land og sjø-relaterte ting. I tillegg har vi et Observatorie i New-Ålesund, et kundesenter i Ulvang, så vi er spredd rundt om i hele landet og inkludert Svalbard.

SS: Du, kan du ikke si to ord om dette jordobservatoriet, for det er utrolig spennende.

GJ: Det er spennende, men nå er jeg som sagt en ganske vanlig fyr, og det som foregår der vil jeg si er ganske sånn høyteknologi og høykunnskap, men det handler om å posisjonere og måle jordbevegelser og sånne ting, så det er store antenner som er bygd nå nettopp i New-Ålesund. Det er det jo geodesi-divisjonen som har ansvar for da, så måle på ting som er langt over min fatteevne.

SS: Fantastisk.

GJ: Imponert over de som forstår de tingene der.

SS: Ikke sant. Men du, relasjonen til Kystverket. Hvorfor tenker Kystverket på dere som en av sine aller, aller viktigste partnere?

GJ: Tror hovedsaken der er at man opplever et felles ansvar for sjøveien. Både vi og kystverket har en sterkt tilknytting til sjøtrafikk og sjøtransport, og det å skape en sikker og effektiv sjøtransport for Norge, så vi har mange fellesinteresser på det området. Jeg tror det er viktig å tenke både sikkerhet og at folk skal ferdes sikkert langs kysten, sikre at de finner fram, ikke går på grunn og at de har de tingene som skal til. Samtidig som det er viktig å kunne bidra til å skape en effektiv transport, at vi gir enda mer data enn bare de tjenestene som er å seile ut uten å gå på grunn, men å kunne utnytte farbannene og fartøyene på best mulig måte. Så da er det viktige at vi har den fellesmålet og jobber mot en felles sak, som er veldig kjekt. Så er vi igjen avhengig av hverandre i og utføre oppdraget vårt.

SS: Felles ansvar for sjøveien synes jeg er en fin beskrivelse av et fellesmandat og et partnerskap. Kan du ikke fortelle oss mer om dette med felles sjøkart. Jeg husker tilbake til da jeg var i selskapet ECC. Vi hadde kommet veldig langt i verdenssammenheng i forhold til å ha dynamiske digitalisert sjøkart på ganske mye av jordas sjøområde hvis jeg husker det riktig, så får du hjelpe meg med å rydde opp. Hva er våres styrker?

GJ: Jeg tenker litt sånn, tilbake i tid ser vi en stor sjøfartsnasjon. Vi har alltid vært opptatt av å bruke havet lenge, og det har ført til at vi har et ganske sterkt og godt sjøkartverk. Vi har jobbet med å kartlegge kysten lenge. Vi har gode sjøkart, vi har hatt oppover. Vi har hatt mye flinke folk på det å lage sjøkart, og i tillegg tror jeg ikke bare i kartverket, men kanskje også litt sånn nasjonalt i Norge så havnet vi tidlig på teknologi og tenke utvikling, så vi var veldig tidlig med å lage elektroniske sjøkart, så det var viktig at vi lå langt foran i den utviklingen. Som gjorde at vi veldig tidlig hadde god kompetanse på det å produsere og lagre sjøkart elektronisk. Før min tid i kartverket førte dette til at vi. Etablerte det som kalles for en rank. En Regional ENC Coordinator. Og det er nok det du sikter til her i forhold til ECC, som står for Electronic Charge Centre som tidlig var en del av kartverket, men som nå er et statlig AS som leverer tekniske tjenester for det som kalles Primar hos oss som vi drifter. Og Primar det er en tjeneste som du distribuerer elektroniske sjøkart over hele verden. Det betyr at den distribuerer ikke kun sjøkart for Norge, men i tillegg så har vi avtaler med mange land som gjør at gjennom Primar som er den organisasjonen vi drifter, så får du tilgang til. Nå husker jeg ikke helt prosenttallet, men om det var 98 eller 99% dekning av hele verden da innen sjøkart. Så Primar er elektroniske sjøkart som vi leverer til underleverandører, som igjen selger de til brukere i hele verden.

SS: Og poenget er denne evnen til å vedlikeholde de kartene på hele varden og distribuere de tidsriktige utgavene og så videre.

GJ: Ja, så de kartene produseres, vedlikeholdes i de ulike sjøkartvergene rundt om i verden, så lastes de opp Primar, så distibueres de gjennom våre distribusjonskanaler der. Så vi har en viktig rolle internasjonalt gjennom Primar-organisasjonen.

SS: Og hva tenker du egentlig om kart nå og om kart fremover.

GJ: Det synes jeg er et spennende spørsmål. Jeg tenker at vi er i en ganske stor endring. Vis vi tenker tilbake til gamledager, så var det å reise langs kysten, måle opp dybder, skrive ned det du så. Det kan være informasjon om dybden, lyktene, merkene eller andre variasjonshjelpemiddel som står rundt. Det er kanskje å beskrive et område hvor man ser en sterk strøm, også tegnet man ned dette på et papir. Og på den tiden så var det den eneste måten du hadde å dele denne informasjonen på. Men det er klart at den ble ganske statisk etter hvert. Vi fikk data på endringer før også, men endringene skjer kanskje enda hyppigere nå, sånn at til å begynne med merker du nok ikke behovet for muligheten for å oppdatere det veldig fort, men så ble det selvfølgelig laget systemer for å oppdatere kartene på papir gjennom etterretninger for sjø, og det er sånne systemer som i dagens samfunn kanskje er litt treige. Det går litt sent. Det er 14 dagers sykluser, og du får oppdateringen henger kanskje ikke med forventingene. Og så var jo dette tatt inn i den elektroniske verden og elektronisk kart, men det er fortsatt kart. Vi tenker fortsatt kart, og det er liksom ett, kall det et farlig bilde med sammensatt informasjon som er definert. Om det på en måte var på et papirkartformat sånn som det er i dag, så er det et kart. Så det jeg tenker blir viktig fremover er kanskje å gå fra å snakke om kart til å snakke om data. Tilgjengeliggjør data på en annen måte enn nødvendigvis gjennom et ferdig produkt. Det er ikke kartet som er det grunnleggende. Det er ikke behovet å ha et kart, behovet er å dataene og informasjonen tilgjengelig. Så jeg tror vi kommer til å se en stor utvikling i måten vi tilgjengeliggjør informasjon på.

SS: Hvis jeg bare spør deg. Hvis du gir meg din visjon for smarte kart, og med det mener jeg disse kartene som har flere lag, som har innebygd en visuellforståelse og dynamikken og. Hvilken er det viktigste vi skal få til der i forhold til sjøkart.

GJ: Hvis jeg ser fra meg fremtiden, så har vi gått vekk fra det å ha et ferdig produkt som er tilpasset, jeg holdt på å si enten alle eller ingen, til at du har en mer, kall det strømmetjenester opp ombord på fartøy. At du får den informasjon du trenger der og da, og at du er i stand til å velge ut hvilken informasjon som er viktig for deg, og sist, men ikke minst, så strømmes det egentlig direkte fra de som eier dataene. At den kommer rett fra data jeg har og inn til deg som bruker. For å få til det så er vi veldig avhengig av standardisering, eller geodata-koordinering .at ting har en god infrastruktur.

SS: Hva betyr det? At de kodes inn på samme måte på kartene overalt, eller?

GJ: Ja, det betyr jo at man har standarder og at vi harmoniserer data som at de kan brukes sammen. At de er på samme format og standard. Det er klart vi er avhengig av at vi har teknologi til at vi kan bruke de i type kartmaskiner for eksempel. Programvarer som kan gjøre dette her. Det krever ikke minst at vi har et samarbeid, at de som har dataene tilgjengeliggjøres på et rikt format, at man har all den informasjonen som trengs for allslags bruk. Det er nok det at vi går litt vekk i fra at når produserer jeg data til den bruken, så er jeg ferdig med det til at man tenker at man lager et datasett. Om det så er dybdedata, om det er grenser ved sjøen om det er lykter eller merker eller hva det er, at man lager data og sørger for å ha nok informasjon tilknyttet de dataene slik at de kan brukes i masse forskjellige tjenester.

SS: Hvis jeg skal oversette det som jeg har i hodet mitt, så tenker jeg at du har gode kvalitetssikre datasett som kontinuerlig utvikles også har du forskjellige visualiseringer av dem ut ifra kontekst og behov.

GJ: Stemmer. Stemmer. Akkurat, så for å få til det er vi veldig avhengig av et samarbeid. At alle de dataene som fins rundt om i Norge, på en måte ta den jobben på alvor, og oppdatere dataene med at de faktisk har de datasettene på det og samhandle og bruke teknologien på de formatene som gjør det mulig.

SS: Og her skal jeg også bøtte inn litte grann, for jeg har også en pappa som er kartnerd. Og han har laget et kjempebra IT-software for kartbehandling, men fra et veldig matematiskperspektiv, og en av de tingene han har eksperimentert med er OpenStreetMap. Her er problemet så vidt jeg forstår at her er det mangel på disiplin og kanskje mangel også på kunnskap i forhold til hvordan ting tagges og markeres, så plutselig kan ting være innsjøer og elver når det ikke skal være det, og sånne ting ødelegger troverdigheten da til kartene. Og alternativet er å si at det finnes Google Maps, eller altså litt sånn god kombinasjon hva nok satellittbilder kombinert med kunstig intelligens, så har vi alle kartene vi trenger i denne verden. Men igjen, det er privateierskap, så det kan kanskje i større grad brukes til å tjene spesielle behov da og da er behovet for å ha en offentlig aktør som vi kan stole 100% på, men som er konkurransedyktig i forhold til både OpenStreetMap og Google sine kart, utrolig viktig rett og slett for infrastrukturtilliten.

GJ: Og det handler på en måte om pålitelighet og pålitelig data, det å legge data som grunnlaget for beslutningstaking og om det er en beslutning på et fartøy som navigatør, eller om det er politiske beslutninger. Det finnes veldig mange typer beslutninger hvor man bruker geografisk informasjon som et veldig godt grunnlag da.

SS: Finnes det områder også hvor vi kan bruke norsk offentlig data til å lage datakart som er enda bedre enn det disse åpne eller kommersielle systemer kan ha?

GJ: Jeg tenker for min del, så er det veldig naturlig å tenke rundt sjøkart. Så er jo det absolutt en plass der vi ha definitivt et forbedringspotensial i å være mer e oppdatert. Ha den siste tilgjengelige informasjonen og flere valgmuligheter i hva du skal ha og hva du skal bruke. Ikke minst vil jo det i tillegg effektivisere prosessen, så du slipper veldig mange mellomledd der noen tar dataene, lagrer de, behandler de, lager et produkt og sender det ut, til at man kan ta ting direkte i fra data jeg har mer eller mindre direkte til brukerne. Så det er et kjempepotensial i å kunne bruke ressursene mer fornuftig, da.

SS: For der er vi opp i en av disse nye digitale dilemmaene. Teknologien utvikler seg utrolig fort, så en ting er å utnytte de mulighetene som det skaper for eksempel å dekke alle områdene i Norge som ikke har blitt oppdatert den siste tiden, men annen tinge er å finne nye måter å gjøre ting på. Hvordan i all verden klarer man å følge med når ting utvikler seg så utrolig fort, og våre systemer og insentiver henger kanskje litt mer igjen i den forrige tiden.

GJ: Ja. Det er jo absolutt et sånn dilemma som jeg ser det. Det er klart hvis du tenker innsamling og metoder, så er det jo sånn man bruker crowdsourcing for eksempel. Hvilke muligheter gir det til å samle inn dybdedata. Men vi ser at teknologien går veldig fort, og den går kanskje fortere enn iallfall noen brukere. Og incentivene til noen brukere og kanskje regelverk som gjør at du. Jeg var jo litt inne på det med papirkartet. For en del år siden, så hadde vi papirkart og det var det. Da var det fort papirkartet du fokuserte på og brukte og så på og oppdaterte, og det var det som ble brukt. Vi har fortsatt papirkartet. Papirkartet er fortsatt et offisielt produkt som du kan bruke, men i tillegg så har vi elektroniske kart, i tillegg til at det kommer andre tjenester som forventes å være minst like god. Altså strømmetjenester og nettjenester, så du får et mye større spekter å skulle dekke sånn mentalt og som produsent egentlig, som gjør at du må prioritere ressurser og det er absolutt et dilemma. Du klarer liksom ikke å tvinge de nye brukerne over på de tjenestene nødvendigvis. Så der har vi altså en jobb å gjøre i forhold til både regelverk og bruk.

SS: Kult. Du, Gudmund. Hvis du måtte velge en prioritert forskningsprosjekt på kort sikt og en på lang sikt, hva ville du valgt?

GJ: Oi, utviklingsprosjekt?

SS: Eller forskningsprosjekt kanskje?

GJ: Ja. For meg så er det veldig, jeg holdt på å si både kort og lang sikt, så er jo det med geodata-samarbeid synes veldig viktig. Det å bruke ressurser og på en måte tid og krefter på å få akkurat det til, for jeg tror det er enorm gevinst og store oppsider på å drive med det. Og det er kanskje en av de siste komponentene innen infrastruktur altså. At det fins god policy og gode rammevilkår for å dele data. Vi snakker jo fort om statlige etater for eksempel i forhold til offentlige datasett, og det å tilgjengeliggjøre dataene på mer vilkårlig som gjør at du bruker datasettene til annet enn kanskje akkurat denne etaten holder på med tror jeg er litt viktig. At incentivene for å bevege seg litt ut fra det man holder på med er til stede. Såp det synes jeg er nesten både på kort og lang sikt er veldig viktig. Det tror jeg du får veldig mye igjennom for.

SS: Sammenligne datasett. Hva kan partnere gjøre for å bidra mest mulig, og hva kan dere gjøre for å tilrettelegge for godt mottak av data. Hvordan jobber man for eksempel med standarder i felleskap?

GJ: Ja, vi jobber jo med å standardisere, og vi har standardisert, og vi jobber jo blant annet. Bare ett sånn prosjekt som jeg jobber på nå som er et havnedataprosjekt som jeg har sammen intern i kartverket, men som vi samarbeider med en del havner for å utvikle en slags felles standard for havneinformasjonen. Hvordan registrere havneinformasjonen som gjør at man kan bruke den. Den er lett å ha tilgang til, den skal være lett å holde oppdatert for de som eier den, og det skal være lett å bruke. Det er jo typisk informasjon om alt fra impuller, altså det du fester båten i, hvor mye tåler den, hvor er de plassert, hvor er det vann, hvor er det strøm på kaien og hva type dekke har jeg kanskje. Hvor lang er kaien og den type informasjon, og standardisert det i samme format som gjør at den kan deles og den i fremtiden kommuniseres enklere som gjør at informasjonen blir lettere tilgjengelig for brukeren. Så det er sånt som vi jobber med å få standardisert den informasjonen i samarbeid med disse aktørene som eier havnen.

SS: Ja. Jeg har også lyst å spørre deg om miljødata. Jeg har inntrykket av at før så var vi opptatt av hvor er de fysiske gjenstandene og så videre, men at det er noe som vi kommer til å ønske både å ha litt bedre tall på og litt bedre følelse av utviklingen på. Hvordan kan det bakes inn i kartene deres?

GJ: Ja, jeg tenker det kan bakes inn på mange måter den samme måten. At de som har de dataene, som sitter på de og eier de gjør de tilgjengelig i disse tjenestene i henhold til på en måte standarder og at det er et samarbeid rundt å dele dataene, så blir de tilgjengelig og de kan jo da kombineres i typer karttjenester med andre data, som gjør at du på en måte får et. Du fører på en måte til at du kanskje går fra å vite om ting som gjør at når du setter det sammen, så får du et kunnskapsgrunnlag. Istedenfor at du vet at. Jeg holdte på å si, at det er det eller den typen trafikk, der er det der eller den type fisk, her har du den type forurensing. Setter du dette sammen så kan det hende du finner sammenhenger som gir ny kunnskap og økt kunnskap.

SS: Det jeg hører deg si er at data fins, og det hadde vært mulig også å prosessere de dataene på en ny måte gjennom dynamiske kart slik som vi pratet om, men det som gjenstår nå er vel egentlig å definere noen gode prosjekter som gjør nettopp den jobben.

GJ: ja, du var inne på det å prosessere data. Det er klart det å prosessere data og prosessere store datamengder er absolutt en utfordring, og den kjenner jo vi på for eksempel i forhold til dybdedata. Veldig store mengder data som blir samlet inn og det er mye arbeids som skal til for å prosessere dataene, så det er jo prosjekt som vi holder på med internt. Effektivisere og på en måte utvikle den produksjonsløypen av dybdedata. Og det vil jeg jo antar gjelder veldig mange etater for eksempel også. Det å utvikle sin egen og prosessering av dataen og effektivisere det.

SS: Kan jeg spørre deg. Det er muligens et dumt spørsmål, og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg formulerer det, men data som valuta. Jeg tenker at disse oljeselskapene med sine geologiundersøkelser, de kartlegger jo utrolig mye. Deler de de dataene med dere, eller kunne dere hatt noen form for. Dere er jo ikke nødvendigvis så opptatt av oljeforekomster, men det hadde vært veldig greit å få de dybdedataene fra dem.

GJ: Vi er ikke så opptatt av oljeforekomster, nei. Dybdedataen er, nå er jeg litt på sånn gyngende grunn her, men min opplevelse er at veldig mange er veldig positive til det å dele dybdedata, men selvfølgelig så vil det komme til datasett som er veldig verdifullt, og som kan være veldig verdifulle for aktører, så klart de vil jo være vanskelig å få delt uten at det eventuelt blir kompensert. Og det vil jo gjelde andre enn bare oljeselskap, men det er jo klart. Man må ha metoder for på en måte heller få betalt for det datasettet som eventuelt er verdifulle.

SS: Spennende fremtid vi går inn i. Men Gudmund, jeg går inn mot landing og tenkte jeg skulle stille deg fire standard spørsmål på slutten.

GJ: Spennende

SS: Du er heldig at du ikke er med i en serie som heter Kule Damer, for der har jeg vært en gang som gjest, og de spørsmålene hun stilte meg da, de tørr ikke jeg å stille mine gjester, så jeg er veldig uskyldig. Og det første er om du har lest eller sett noe i det siste som virkelig har inspirert deg og som du vil dele som en inspirasjonsgave videre

GJ: Oi, nå spør du vanskelig. Lest eller sett noe i det siste.

SS: Noe annet enn kart?

GJ: Noe annet en kart?!

SS: Det kan være Netflix også hvis du har tid til sånt, eller har du ikke tid til sånt heller?

GJ: Nei, jeg litt er en sportsidiot på en måte

SS: Så det er kart?

GJ: Ja

SS: Eller pulsmåler?

GJ: Eller pulsmåler og sånne ting. Altså, hvis jeg skal slappe skikkelig av, så går jeg ut i garasjen. Jeg har kjøpt en sånn fres, så jeg freser i tre og slikt, så jeg ser jo litt på Youtube da hvordan man skal gjøre det.

SS: Youtube og fresing, det må være inspirasjon. Okay, okay. Neste spørsmål er at du har en personlig rollemodell. Noen som du noen ganger iallfall sett opp til og tenkt at sånn skal jeg bli. Noen andre som freser trær.

GJ: Jeg er på en måte veldig fan av å plukke litt av ulike ting da fra folk. Jeg er nok ikke den som får klare forbilder, men jeg klart jeg var jo innpå min bestefar som var sjømann og han døde mens jeg var veldig ung, så han er jo på en måte en figur som du ser opp til da. Det blir nok kanskje det

SS: Kult. Så lurer jeg på hva dine mest positive overraskelser med korona.

GJ: Veldig få positive overraskelser av korona. Jeg synes det var positiv overraskelse at vi klarer i veldig stor grad å drifte samfunnet som det da. Vi er oss selv nærmest. Vi ser jo også at vi har muligheten til det på den måten vi gjør, viser jo at vi har kommet veldig langt teknologisk og at vi er ganske teknologisk modne, og får kanskje bekreftet det da i forhold til en del andre ting. Vi jobber jo en del internasjonalt på kartfronten, og vi ser jo at vi er i en veldig heldig posisjon i Norge i forhold til teknologi og utvikling. At ting som for oss er ganske selvsagt klart er på plass er ikke nødvendigvis det.

SS: Veldig bra. Siste spørsmål er hva bruker du som en slag teknikk eller strategi for å komme deg vekk fra vanskelige tider?

GJ: Ja, jeg tror jeg har en del ting som jeg kan kose meg med da og fokusere på. Gå ut i garasjen og jobber med helt andre ting som jeg aldri ellers gjør. Prøve å trene synes jeg er ganske deilig. Gjør ting som gjør at du tenker på andre ting da. At du flytter fokus tror jeg er en god strategi.

SS: Veldig bra. Gudmund Jonsson. Tusen takk for at du var med oss i Lørn for en inspirerende og lærererik samtale

GJ: Tusen takk

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online-universitet lorn.university