<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: POLITICS

#0944: Lokalpolitikk og innovativ journalistikk

Gjest: Dag Otter Johansen

Politisk redaktør of Budstikka


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN TeknologiPolitikk snakker, Silvija Seres, med politisk redaktør i Budstikka, Dag Otter Johansen, som har jobbet for avisen i 25 år. De snakker om lokaljournalistikk, og hvordan Budstikka skal heve seg med bruk av teknologi, samtidig som samtalen belyser formidling av lokalpolitikk i en tid preget av Covid-19. 

Full transcript

Med Dag Otter Johansen og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn Teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Dag Otter Johansen som er politisk redaktør i avisen Budstikka. Velkommen Dag Otter.

DJ: Tusen takk.

SS: Jeg er da din lokale leser. Bor i Bærum og har stor forkjærlighet for det fellesskapet som lokale medier bygger i landet vårt. Og i denne samtalen som hører til teknologipolitikk serien som dreier seg om de langsiktige spørsmål som politikeren møter. Veldig spennende å få dine kommentarer. Spesielt på hva lokal politikk burde se ut som og hva er gode eksempler på god og langsiktig lokalpolitikk for fremtiden. Høres det greit ut?

DJ: Det høres ut som et veldig spennende tema. Og det er nok å ta av i Asker og Bærum.

SS: Ja, så bra. Før vi prater politikk så skal vi prate litt Dag Otter. Kan du ikke fortelle litt om hvem er du og hvorfor elsker du jobben din?

DJ: Jeg er faktisk der at jeg er en uke unna å ha jobbet 25 år i Budstikka. Så de siste to årene som politisk redaktør og kommentator. Startet på sporten, og har skapt siden blant annet ulike oppgaver og jobbet veldig mye også med utviklingsoppgaver digitalt på Bustikka.no.

SS: Så både digitalisering og politikk i det lange løpet. Og det er spennende å høre litt om digital utvikling i mediebransjen sett fra Budstikka-perspektiv, men vi kommer til det på slutten. Har du noen sære hobbyer? Bare sånn at vi får sett mennesket litt også.

DJ: Det blir nok noen tusen kilometer på sykkelen gjennom året. Det er det som er det store. Og der er det heldigvis sånn at teknologien er kommet dit at vi kan sykle innendørs også i en virtuell verden. Så det er veldig fint.

SS: Er det mye Strava?

DJ: Strava og Swift som er da et program som gjør at du kan sykle sammen med folk fra hele verden. Og i går syklet jeg en VM løype i Innsbruck. Så det er mange muligheter.

SS: Gikk det bra?

DJ: Det gikk fint. Det var tungt, men det var fint.

SS: Men bare så jeg forstår det så sykler du på en innesykkel? Eller hvordan fungerer det?

DJ: Ja, den sykkelen er da satt opp. Man tar av bakhjulet, også setter man den opp på et stativ som da via blåtann kommuniserer med PC-en også får man da opp på skjermen hvor man befinner seg i verden. Der man velger å dra å sykle.

SS: Og den simulerer hellingen gjennom noe greier eller hvordan fungerer det?

DJ: Absolutt. Både oppover og nedover. Så jeg har aldri syklet så nedover som jeg har gjort innendørs.

SS: Og det er trygt så det er helt fantastisk.

DJ: Ja det er fint.

SS: Så gøy. Veldig gøy. Alt teknologien bringer med seg, også er det noe med å bruke den klokt. Og det er egentlig det store politiske spørsmålet også tenker jeg. Så i utgangspunktet så startet vi med denne serien for å komme med et digitalt alternativt til Arendalsuka som jeg digger. Jeg synes det er veldig deilig å være et sted hvor man kan ha litt sånn frie og nesten tilfeldige samtaler med folk som for lov til å heve blikket en hel uke. Og ikke bare bekymre seg om hva var sakene i går og hva blir sakene i morgen. Og nå går vi inn i et valgår nasjonalt. Det er partiprogrammer som er blitt laget og det er egentlig ganske mye nytenkning der, men så er vi truffet av korona også og jeg er sikker på at det endrer politikken langsiktig også. Så jeg har lyst til å spørre deg i utgangspunktet å kommentere litt. Du følger med i lokalpolitikken i Asker og Bærum. Og jeg har ikke snakket så mye om lokalpolitikk egentlig med kommentatorer hittil. Så hvordan er lokalpolitikk annerledes fra nasjonal politikk og hva er spesielt med Asker og Bærum?

DJ: Asker og Bærum er jo to av landets 10 største kommuner etter at Asker ble slått sammen med Røyken og Hurum. Det bor 220 000 innbyggere her og er da tett på, på Oslo med alle de problemstillingene det har i forhold til ikke minst infrastruktur som samferdsel. E18 var jo et veldig klart og tydelig eksempel på det. For det har veldig stor betydning for utviklingen av våre to kommuner å få på plass det. Og da handler det ikke bare om å få en vei som man skal kjøre på. Men det handler om å få på plass en Fornebubane og ikke minst at det vil da også betyr svært mye for boligutvikling i et område som det hovedstadsregionen er. Samtidig så er det jo ingen tvil om at skolegrenser for eksempel, det er jo rett inn i hverdagen til folk. Samme med helse og velferd, som betyr at det er hele tiden skjer store saker i våre kommuner som har stor betydning for den enkelte innbygger.

SS: Det er blant annet hvis jeg forstod det riktig en eldrebølge som kanskje er enda sterkere i våre kommuner enn i gjennomsnittet i landet. Og det har noe med sammensetningen på befolkningen å gjøre. Hvis jeg forstod deg riktig så går vi fra 8000 eldre til 20 000 eldre på veldig kort tid nå.

DJ: Ja, ca. 10 000 eldre til over 20 000 innen 2040, det er jo den store utfordringen man sitter og diskuterer i det lange perspektivet nå, og som er veldig krevende selvsagt. For det handler jo da om hvordan skal eldre omsorgen se ut 20 år frem i tid. Samtidig som man jo står midt i det helt kortsiktig. Vi har skrevet mye om eldreomsorg de siste ukene om hvordan da avvik er og særlig da hvordan bemanning allerede i dag i 2021 er en stor utfordring. Og den har ikke kommunen klart å knekke enda.

SS: Den ene er bemanning og helse. Det andre er infrastruktur og bygg. Der er det veldig mye spennende som både Lørn jobber med. Vi jobber med et forsknings- og utviklingsprosjekt rettet mot byggebransjen og offentlig sektor som nettopp skal definere de nye sosiale mønstrene som vi må ta hensyn til i boligutvikling. For eksempel dette med at ikke bare blir det mange flere eldre, men de eldre kommer til å være mye mer aktive enn eldre har vært hittil, fordi vi lever lengre og vi lever sterkere, friskere liv. Så når du har en befolkning hvor det er mange folk i pensjonstilværelse, men samtidig har både mulighet og ønske om å bidra. Om det er pensjonerte ingeniører som skal lære kidsa å bruke teknologi, eller om det er eldre folk som skal holde foredrag eller om det er folk som skal hjelpe på tvers av generasjoner med forskjellige oppgaver. Og det er utrolig mye spennende tenkning. Men spørsmålet er hvordan løfter man dette til politiske prosesser? Jeg har snakket i går med lederen i Viken fylkeskommune, og vi snakket om at nå har man et prosjekt hvor man skal bruke biblioteker som sånne innsatskontorer for offentlig ansatte. At når man ikke orker å sitte hjemme lengre, så kan man ha en dag på et bibliotek med et kontor også videre. Så det virker som det er veldig mye som foregår. Hva foregår i politikken?

DJ: I politikken så er det jo først og fremst en sånn erkjennelse av at flere må bo hjemme. I Asker så har de sagt det så tydelig at hvis vi skulle gi samme type tilbud om 20 år som det vi har i dag i forhold til omsorgsboliger og sånn, så måtte vi bygget et nytt sykehjem hvert annet år. Det er ikke bærekraftig og det har vi ikke råd til. Det er på en måte den brutale beskjeden. Også vet man da at hvis man klarer å få folk til å bo litt mer hjemme - og når en sykehjemsplass koster nettopp en 1 million kroner i året, så er det veldig mye å hente der. Og en av de tingene som jo er kommet inn nå - jeg skal ikke kalle det et motebegrep, men det det snakkes veldig mye om nå er jo fremtidens boformer for eldre. Og da handler det om nettopp det du sier her. Da må man kanskje tenke litt nytt også i boligprosjektene, at ikke på en måte alle nær sagt eldre etter hvert selger eneboligene og flytter ned i seniorleiligheter, klumpet tett sammen, men at man må prøve å finne mer varierte boformer. Der både eldre og yngre mennesker kan bo mer sammen. Og på ulike måter. Og der er det prøveprosjekter som kommer nå, men som er litt for tidlig. Bærum har jo også i høst åpnet en helt egen demenslandsby til 750 millioner som er helt state of the art, men som de da dessverre ikke har tatt i bruk enda for de demente på grunn av pandemien.

SS: Altså, om det er demenslandsby eller om det er pensjonert genilandsby. Jeg har savnet lenge i Norge noe sånn Florida-aktig. Og i det er ikke været jeg tenker på, men det er mer det at det skal være spennende aktive bofellesskap. Også når man snakker med folk som jobber med seniorpolitikk så sier de at det er et veldig sterkt ønske fra eldre. La oss si at man pensjonerer seg i dag når man er 65-70, også har man 20-30 år foran seg med egentlig ganske god helse og ganske klart hode. En stund lenge fremover. Og det å skape bofellesskap for disse aktive eldre vil også være veldig spennende. Så en ting er å utstyre leiligheter med gode dørterskler som du ikke snubler i og sensorer og kameraer som gjør at det er trygt å bo hjemme når helse begynner å svikte, men en annen ting er å koble leiligheter i former som gjør at man kan faktisk på en måte bo et godt sosialt liv. Det er noe med demografien er i så sterk endring at vi er nødt til å tenke nye samfunnsformer også.

DJ: Og i Bærum så er det jo et konkret eksempel på tenkningen, da. Det er jo litt av utfordringen at en del av disse planene er ikke satt ut i livet enda. Men man har et eldre bolig eller sykehjem på Henning Onstad rett ved Høvik Odden hvor man ser at i kanskje i stedet for å rehabilitere det som et ordinært sykehjem, at man kanskje kan utvikle det området til å være en kombinasjon av “omsorgsboligere”. Av “boligere” for førstegangsetablerere og en tredjedel ordinære leiligheter, da. Og det er jo spennende tanker å utforske, også må man se om det også er det som vil løse utfordringene fremover.

SS: Jeg snakket med noen veldig flinke arkitekter nylig som jobbet med noe lignende hvor de nå tegner et utviklingsprosjekt, men hvor alle leiligheter har et lite sånt kontor i seg. Sånn at kanskje arbeidsgiveren etter hvert også betaler for litt av husleia di fordi du sparer dem kontorleie. Og dette vil være en forretningsmodell også for boligutviklere. Også er det også noen fellesrom hvor unge familier kan hjelpe hverandre med barnepass. Både i koronatider og i normale tider. Også kan man også ha noe felles førsteetasje for eksempel, som kan både være kontorfellesskap og spisefellesskap for de som ønsker det. Så det å begynne å tilby de boligformene som fremtiden krever av oss allerede i dag synes jeg har vært et utrolig spennende utviklingsprosjekt. Også bor jeg på Fornebu og man opplever egentlig at her har det vært gitt litt for lite sånn offentlig guidens på hvordan man skal utvikle et sånt fellesskapsprosjekt, da.

DJ: Det er nok ingen tvil om at Fornebu har det vært mye diskusjon om. Ikke minst hvis man går nesten to år tilbake i tid da man diskutere hvor mye det skulle bli lov til å bygge der. Også har det jo vært først nå i det senere at de nye boligprosjektene begynner å komme. Og der er det nok en del utfordringer. Også er det jo også sånn at en av de virkelig spennende innovasjonene som kommer på Fornebu er jo dette prosjektet som har fått navnet Treklang som skal ligge nær Oksenøya senter hvor man planlegger både omsorgsboliger, skole, og barnehage og videre med mer i ett og samme prosjekt. Og dette skal være et prem outstanding byggekvalitet. Den høyeste byggestandarden, så det er et prosjekt til 2,4 milliarder som er under oppføring der ute. Og det er også en sånn ting som blir veldig spennende å se hvordan dette fungerer i praksis.

SS: Det jeg opplever - jeg er jo nabo til det prosjektet, er at det er utrolig vakkert. Og man er veldig flink til å tenke bærekraft i det når det gjelder miljøutslipp og sånt. Men jeg synes sosial bærekraft i forhold til å aktivisere de som bor her gir oss en følelse av et samfunn og tilhørighet. Det som man før fikk fra å gå til kirken eller til torget. Det er litt trist at man må til et shoppingsenter for å oppleve at man har et bofellesskap, da.

DJ: Helt klart. Og fortsatt så er jo Fornebu veldig i en tidlig fase. Det er jo en av de sakene som faktisk skal behandles i Bærum i morgen, det er jo et boligprosjekt. OBOS står jo klare nå til å realisere 650 boliger og venter bare på grønt lys. Også har man da funnet en bunker fra krigen. Så nå er det veldig usikkert på om den skal vernes også videre. Det var en type boligprosjekt som kanskje skulle løsne proppen der ute. Også ser man jo at det er andre diskusjoner også om hvordan man skal realisere for eksempel kulturtilbud. Det er jo i form av en kirke/kulturbygg. Kommunen har jo kjøpt dette gamle flytårnet som står på Fornebu og der er det jo mye kulturaktiviteter i dag, men det må realiseres videre. Også tror jeg vi ser for oss mer på idrettsfronten, men også på de større kulturarrangementene en total ombygning av Telenor Arena fordi det fungerer ikke som en fotballhall i dag, men det kan fungere utmerket som en idrettsarena for håndball og ishockey og en del andre idretter sammen med de store konsertene.

SS: Ja, vi skal ikke gå for dypt i Fornebu for jeg merker at jeg er ikke 100% objektiv på temaet heller. Men jeg synes det er et fantastisk prosjekt på hele Fornebu fordi man er i ferd med å bygge et samfunn opp fra bunnen av med helt moderne, ikke bare infrastruktur og byggemekanismer, men også i forhold til de nye samfunnsbehovene. Og det er kjempefint. Men du, du kommenterte noe om at bare det som kommer opp i morgen i dette møtet med formannskap er et ganske stort sett med tema. Og lokalpolitikken og kommunereformen har jeg bare lyst til å snakke litt om, for kommunene har fått et enormt bredt ansvarsfelt og opplever vel egentlig at det gjørs en kjempegod jobb.

DJ: Jeg opplever hvert fall at Asker og Bærum er to veldig veldrevne kommuner. Jeg opplever kommunesammenslåingen med Røyken og Hurum var hakket vesentligere enn en del andre områder. Og som du sier og det viser jo hvor komplekst lokalpolitikken er fordi både Asker og Bærum har jo formannskapsmøter i de neste dagene. Og bare for å nevne, nå har vi vært inne på dette OBOS-prosjektet. I tillegg vil Aker bygge 1500 nye kontorplasser og et hotell rett ved Telenor Arena. Der Nadderud stadion blir over 300 hundre millioner dyrere. Det er en kulturskole i Asker som er i konflikt med verne interesser. Det er Asker pakke 2 til næringslivet i forbindelse med korona og enda flere, kanskje 10-15 saker til, og det er bare denne uken her. Og veldig mange av disse har jo langsiktige konsekvenser, og de henger jo også sammen. Så jeg har jo nevnt psykisk helse og skole og mer her.

SS: Og midt oppi dette så kommer korona.

DJ: Ja. Og det preger jo et hvert møte. En eller annen form for orientering om det. Og det faktum om at politikere må forholde seg til hverandre som det du og jeg gjør nå. Ikke i samme rom, men via en skjerm.

SS: Og jeg tenker at de sakene du nevner er veldig mye utviklingsprosjekter. Men politikk dreier seg også om å sette retning. Vise vei. Hva tenker du er unike muligheter og behov når det gjelder langsiktig retning for Asker og Bærum? Hvordan er disse kommunene - du snakket om at det er to av landets ti største kommuner. Masse innbyggere. Masse ressurser. Grunnarealet er kanskje ikke så stort som noen andre kommuner i Norge, men på en måte hva er de viktigste mulighetene du ser for deg for fremtiden i disse kommunene våre. Også kan vi prøve å blande inn litt teknologi i det.

DJ: Det er jo to kommuner som har alle muligheter, og som faktisk står i støpselet med å rett og slett bygge to helt nye bysamfunn. Og da er det jo ikke bare dette med hvordan disse byene skal utformes, men hvordan du skal ivareta de. Men for å ta et annet eksempel som også viser mulighetene. Vi har jo et veldig stort REAS, som er dette renovasjonsavløpsselskapet. Det er i ferd med å utvikle et stort prosjekt basert på rett og slett å bruke og omdanne det som vi sender i do til energi. Og der kommer det et prøveprosjekt der det skal bygges en helt ny by nærmest. Fjordby i Slemmestad, og tanken er jo at boligene her skal varmes opp med denne energien. Og man skal slippe å ha brøytebiler i gatene fordi energien skal varme opp det også. Slik jeg har forstått det så mener jo vi at hvis vi klarer å gjøre dette og få dette virkelig opp å stå, så skal det være snakk om å levere energi til 40 000 boliger. Og det er jo formidabelt. Og det er jo også et eksempel på en helt annen type bærekraftig økonomi. For den kilden er jo utømmelig bokstavelig talt.

SS: Ja, det bare inspirerer til veldig mye sånn sort tullehumor. Men jeg tror jeg prøver å la hver.

DJ: Direktørene er ekspert på den tulle humoren, så da kan du heller invitere henne.

SS: Ja, men det hørtes ut som en morsom podkast og en kjempegod case. Og veldig god gjenvinnings- og sirkulærsak også. Her snakket vi litt om en helt ny måte å tenke infrastruktur på. Jeg har også vært veldig fascinert av både diskusjoner rundt E18 og Fornebubanen, og litt sånn vei og fremtid. Det brukes enorme summer på det som bygges nå. Vi vet at vei infrastruktur er grunnleggende nødvendig for utvikling av hele området. Men spør du meg så har vi tenkt litt for lite om hva betyr elektrifisering av bilparken for hvordan vis skal tenke veistruktur. Hvordan kunne vi satset enda mer aggressivt på selvkjørende minibusser. Jeg tror at vi kunne effektivisert mye av det som finnes i dag og bygget på en måte som forutsetter en transportsektor i full endring. Så spørsmålet er hvordan kan vi få folk til å begynne å rigge til nå for de store gevinstene vi kan få om 10 år, før vi vet akkurat hvordan disse tingene har blitt strukturert? Jeg tror jeg spør deg om litt sånn langsiktig innovasjonsprosjekter som ligner på det REAS-prosjektet som du beskrev nå. Men da innenfor infrastruktur, transport og bolig planlegging.

DJ: Et eksempel som jeg synes er veldig interessant som skal komme i gang med pilot prosjekt går jo på dette med fremtidens varetransport. For man har jo funnet ut av at veldig mye av varetransporten inn til sentrumsområdene, der kjører 90% av bilene med bare kun til en butikk. Så da er spørsmålet om hvordan kan man gjøre det mer effektivt. Og en ting er hvordan man kan gjøre det man kaller varehøvel, med en sånn type fysisk omlastning i utkant av sentrumsområdene også frakte varer inn til flere butikker. Men det som kommer til høsten er jo et pilotprosjekt med bruk av droner mellom Filipstad og Fornebu. Fordi man ser jo at 30% av trafikken på veiene inn og ut av Oslo er varetransport. Også står de for 50% av utslippene. Så her er det snakk om å bruke 2 meter høye droner som skal kunne frakte opp til 200 000 kilo i 80 kilometer i timen over vann. Og her er det store aktører inne i bildet til Bærum kommune selv sagt. Men DB Schenker har gått inn på eiersiden i dette broderselskapet og de er store på transport og logistikk og det pågår samtaler med Posten Bring og Posten Nord. Alle de store. Og hvis man kan se for seg at man klarer å transportere varer på andre måter enn at de må belaste et veinett, så er jo det spennende. Et annet eksempel er jo at man kanskje må begynne å tenke nytt som man ikke har klart å klekke. Og det er jo Oslofjorden som transportåret på vestsiden av fjorden. Ruter vegrer seg nok en del fordi de sliter med å se at dette kan regnes hjem. Men det finnes jo også prøveprosjekter nå både for eksempel i Trondheim også videre med elektriske førerløse båter. Og de som nå drømmer om et sånt lite bussnett på fjorden er det nært sagt på kryss og tvers med ikke bare ut og inn av Oslo, men også på tvers. Det må jo være en spennende tanke å forfølge.

SS: Og et spørsmål Dag Otter, disse svære fremtidsdroner. Hvordan forvalter man miljøaspektet av det? Hvis det bråker. Det må jo transporteres ut ifra de dronene og inn til resten av kommunen også. Så det løser ikke mikrotransport problemet. Det kutter litt vei fra Filipstad til Lysaker, da.

DJ: I første omgang så gjør det det. Men hvis man da klarer å få til et samarbeid mellom transportaktørene sånn at det er på en måte vesentlig færre transporter. I Asker sentrum så mente man at en sånn vareløsning omtrent kunne halvere antall varebiler inn og ut av sentrum. Så det må jo da være en logistikk for å frakte disse varene videre fra Filipstad og innover. Men uansett så vil jo dette bety at det blir færre biler og for eksempel at man kan se for seg dette store kjøpesenteret på Fornebu, at de får levert varene sine med noen få varebiler i stedet for at det kommer da biler gjennom hele Oslo inn til den enkelte butikk.

SS: Så tanken er egentlig å skalere opp pilotprosjektet hvis det funker slik at fra Filipstad så går disse kontainere til de store kjøpesentrene, da.

DJ: Ja, det er jo litt tidlig å si. Man har jo ikke vært så veldig tydelig foreløpig på hva jeg har fanget opp på hva man ønsker å ta det videre. Men det er såpass mange store og seriøse aktører her og så vidt jeg har oppfattet det også så er jo TØI med på prosjektet for å nettopp kunne dokumentere effekten av det slik at det bør være mye læring å hente av dette.

SS: Spennende. Vi har snakket litt om dette med eldremuligheter fremover. Vi har snakket litt om infrastrukturmuligheter fremover. Hvilke viktigste prosjekter ser du for deg i forhold til bærekraft? Altså vi har snakket om gjenvinningsprosjekter. Er det noe mer som vi burde feire litt?

DJ: Jeg tror vi synes å se hvert fall i areal politikken at det er - ikke på innovasjonssiden, men at man tar innover seg at man kan ikke bare bygge ned matjord heller. Det har vært den største tingen jeg ser nå. Også er det jo sånn at kommunene jobber jo for å prøve å innarbeide disse bærekraftmålene hele veien. Og apropos dette jeg nevnte for tidligere med for eksempel dette kontorprosjektet til Aker på Fornebu, der blir det nok ikke noen stor debatt om selve det prosjektet lengre. Men det som jeg tror blir en diskusjon på er nok hvor langt politikerne og kommunen kan gå og er villig til å gå i å presse utbyggerne til å bruke utslippsfrie byggeplasser. At det skal være mest mulig utslippsfritt. Det er også et stort tema jeg ser rundt bærekraft nå. Det snakkes mye om fossilfrie byggeplasser. Hvordan man kan stille krav fra kommunene til utbyggerne. Så er man ikke helt på en ren utslippsfri byggeplass i dag, eller en fossilfri byggeplass, men man ser at man hvert fall klarer å bevege det inn den veien.

SS: Spennende. Bare noen få ord dette med data og datasmart kommune. Vi snakker mye om at alt blir digitalisert og data er den nye oljen også videre, men den blir ikke det før kommunen eller landet, eller institusjonene har virkelig bestemt seg for hva de skal med data. Ser du noen retning der?

DJ: Nei, ikke sånn veldig som slår meg sånn umiddelbart. Jeg ser jo at kommunene bruker data for å kommunisere med innbyggerne. også er spørsmålet om hvordan de kan bli vesentlig mer relevante i forhold til den enkelte innbygger i den kommunikasjonen da. Nå får jo vi selvfølgelig både SMSer og varslinger i forbindelse med korona og den type ting. Man har jo innovasjonsapper og den type ting som forteller meg når jeg skal hente eller sette ut min plast, som er et sånt godt eksempel. Men utfordringen er jo sikkert å få nok til å bruke disse.

SS: Jeg har egentlig lyst til å spørre deg om du kunne lagt inn noen saker til lokalpolitikerne. Hvis du kunne tenke langsiktig, hva er det viktigste du ville lagt til på lista deres? Hva er det du hadde håpet de hadde jobbet mer med.

DJ: Den er vanskelig rett og slett. Men det er jo denne utfordringen med hele tiden å, og denne scenariotenkningen av å ikke bli slukt hele tiden av hverdagen nå med de behovene og utfordringene som vi trekker opp i hverdagen. Jevnt tilbake innen eldreomsorgen og å løse den til å måtte våge å se at vi skal være et sted om 20 år. Det er nok en av de store utfordringene. Selv om jeg hører at jeg ikke er sånn superkonkret på det akkurat nå.

SS: Skal jeg si hva jeg tenker? Jeg ville gjerne utfordret politikere og befolkningen egentlig og tenke litt på oppdrag Bærum. For jeg er en innflytter hit i voksen alder. Digger det, men det er på en måte litt sånn at vi bindes sammen av barnas sportsaktiviteter og diverse lokaleidrettslag og sånn. Men jeg savner det som virkelig former oss, da. Som et samfunn. Og hvis man ser på Oslo og den transformasjonen som har skjedd i Oslo fra Nydalen ned langs Akerselven og de samværsstedene som er blitt skapt. De sosiale rommene som har blitt skapt. Jeg synes det er helt fantastisk, og jeg skulle ønske vi gjorde mer av det i Bærum. Gi folk de samlingsstedene som gjør at de bygger opp en sånn type lokal stolthet som man finner i enten Oslo eller i Bergen. Det hadde vært veldig spennende å tenke på hva det er som gjør at - for jeg vet at vi bor veldig distribuert, da. Og desentralisert. Men likevel. Og Sandvika dagene er flott. Men noe som går enda lengre i å gjøre at folk på en måte bor veldig stolt, da. I den kommunen de bor. I stedet for å være veldig stolt av gaten sin.

DJ: Og det er nok en utfordring med Asker og Bærum også i den forstand at det er to fragmenterte kommuner med mange mindre lokalsamfunn med stor, sterk lokal identitet. Men Sandvika har jo potensiale til å bli det. Også er det en av de store X-ene er jo om man klarer å legge den veien over tid under bakken, slik at man kan få frigjort hele det man kaller Sandvika sjøfront og utvikle det området. Samtidig skal jo det også utvikles hele Sandvika innover. Det skal bygges nytt og det skal bygges lands hele Sandvika elven. Og der tror jeg du kan få det du sier med disse møteplassene oppover som du har i Nydalen også videre. Hvis man gjør det riktig og tenker på hvordan man skal trives i en by hvor det skal bo 10.000 nye mennesker. Det blir kjempespennenende fordi det er noen oaser der som kan skape nettopp den stoltheten du etterlyser.

SS: Jeg tror at det å bygge sånne oaser - jeg er forresten imponert over hva man har fått til på Kadettangen. Hvordan man åpner som du sier de fellesarealene og gjør dem veldig inviterende og samlende. Også er det noe med å skape tilsvarende ting innendørs også i et land som krever ganske mye innendørsaktivitet.

DJ: Ja, og vi ser jo det. En ting er at man har et veletablert godt kulturhus i Sandvika, også ser man jo at det er en del utelivsaktører, konsertarrangører og sånn som ser den muligheten og som har vært villig til å investere stort, men som jo åpnet i fjor sommer og alle vet hvor krevende dette er om dagen med alle de begrensingene som er på kulturarrangementer og skjenkestopp også videre. Men at det er mennesker som ser disse mulighetene er det ingen tvil om. Men det blir nok et fem-ti-femten-års transformasjonsprosjekt.

SS: Du Dag Otter, helt mot slutten - jeg spurte deg om du hadde noen inspirerende uttrykk i krevende tider. Og fremover. Også hadde du et som jeg synes var kjempekul. Kan ikke du fortelle oss hva det var.

DJ: Ja, det dukket opp i forbindelse med sykling og relatert til det. Men jeg synes også det illustrerer samfunnsutviklingen ganske godt. Og det er at "it doesn't get easier, it only gets faster". Og det har jo en dobbel bunn, at uansett hvor mye du trener så sykler du fort, men det er like hardt like vel og omvendt at selv om vi får teknologien og det har skjedd en stor transformasjon der, så kommer den utviklingen fortsatt til å gå veldig fort. Og være veldig spennende.

SS: Også har jeg fortsatt det bildet i hodet mitt fra Swift-løsningen din hvor vi snakket om at du var VM-instruks hvis jeg husker riktig? Og jeg spurte deg hvordan det gikk og du sa det gikk ganske bra, og jeg tenker i fremtiden og fremover så konkurrerer jo vi også stort sett med oss selv.

DJ: Ja det er klart det.

SS: Og det å ha den tanken i seg at man trenger ikke være dårlig for å endres eller for å videre utvikles. Vi skal alle få en sånn videre konkurranse.

DJ: Absolutt. Utfordringen er noen ganger å holde igjen og skjønne at det er greit å ta det litt med ro også. Men det er ikke bestandig like enkelt.

SS: Ja. Jeg må også spørre deg siden vi først er på det, ta det litt med ro. For meg var korona først å ta det litt med ro, også har det blitt mer å gjøre enn noensinne. Hva var din beste overraskelse fra korona?

DJ: Nei, altså. Hvis vi tenker faglig så må det jo være hvor raskt vi egentlig kom over - det var aldri noen utfordring for eksempel å verken komme ut med Budstikka.no eller ut i avis i produksjonssystemene i og med at vi har flyttet hele vår produksjon ut i skyen. Så gikk det helt av seg selv. Det var mye organisering og tidkrevende, men det har aldri vært noe utfordringer med teknologien mer enn at du sper hele redaksjonen på hjemmekontor med å kunne levere et fullverdig produkt ut til leserne. Og det har vært den beste bekreftelsen vil jeg si. Om det ikke har vært en overraskelse så vil jeg hvert fall si det har vært en god bekreftelse.

SS: Veldig fint. Dag Otter Johansen fra Budstikka, tusen takk for at du var med oss og ga oss både inspirasjon og ny kunnskap i Lørn teknologipolitikk.

DJ: Tusen takk, det var veldig hyggelig å få være her.
Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University



 

 

 

 

 

Read full transcript

Tittel og organisasjon?  
Politisk redaktør, Budstikka.  

 Utdanning og hobby?  
Cand.mag med journalistikk, statsvitenskap og bedriftsøkonomi.
Sykler analogt ute, virtuelt inne. Medlem av det veldedige sykkellaget Team Rynkeby, som samler inn penger til Barnekreftforeningen, og som hvert år (når det ikke er covid 19) sykler til Paris i juli.

 Hva er din motivasjon – hva driver deg? 
Å kunne forklare den store utviklingen i Asker og Bærum på en forståelig måte for våre lesere, enten det er boligbygging, samferdsel, skole eller velferd. 

 Hvem er du, personlig og faglig?  
Har vært ansatt i 25 år i Budstikka 1. februar. Har etter en lang periode som bl.a utviklngsredaktør gått tilbake som skrivende. Politisk redaktør siden 1.1.20. Skriver ledere og kommentarer, samt et ukentlig nyhetsbrev på fredager som går ut til 16.600 abonnenter. 
Opprinnelig fra teknologibyen Kongsberg, bosatt i Asker siden 2003. 

 Hva leverer din organisasjon, enklest forklart? 
Lokaljournalistikk i, om og for Asker og Bærum. 

 Hva er du best på? 
Anser meg som ganske analytisk anlagt, og i stand til å formidle på en lettfattelig måte. 

 Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?  
To helt relevante problemstillinger vi står oppe i bruk av digitale læringsverktøy i skolen (iPad vs PC/Chromebook) og hvordan velferdsteknologi blir stadig mer sentralt for å møte fremtidens behov i eldreomsorgen. 

 Noen interessante nye dilemmaer?  
Kommunikasjonsutfordringen rundt f.eks hva folk legger i begrepet velferdsteknologi. 

 Hvem inspirerer deg? 
Ingen spesielle enkeltpersoner, men lar meg inspirere av de som virkelig vil noe i lokalpolitikken og uttrykker et stort engasjement for det de tror på, enten det er arkitektur eller vern av matjord. 

 Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer? 
Leser stort sett skjønnlitteratur og biografier m.m. mer enn fag. 

Ditt viktigste prosjekt det siste året?  
Forme meningsinnholdet i Budstikka, ikke minst i lys av pandemien. Fremover: Forhåpentlig bidra til at Budstikka utvikler seg videre under Amedias eierskap (formelt ikke avgjort ennå).

Beste overraskelse fra Covid-19? 
Hvor relevante Budstikka har vært hos leserne.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?  
Måtte være et fra sykling som også beskriver teknologiutviklingen: It doesn’t get easieronly faster. 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hva vil det si at lokalavisene har et spesielt ansvar for å bygge medborgerkultur?  

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Lokalpolitikk 

Lokalavis 

Journalistikk 

Innovasjon 

Min motivasjon er å kunne forklare den store utviklingen i Asker og Bærum på en forståelig måte for våre lesere, enten det er boligbygging, samferdsel, skole eller velferd

- Dag Otter Johansen

Recommended literature:

Jeg leser stort sett skjønnlitteratur og biografier, mer enn fag. 

 

This is Budstikka

Budstikka er en dagsavis på Billingstad i Asker, grunnlagt 1898, utkommer mandag til lørdag. Lokalavis for Asker og Bærum. Avisen ble grunnlagt av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz og het til 2004 Asker og Bærums Budstikke. Ofte omtalt som Norges største rene lokalavis og karakterisert som uavhengig konservativ. Amedia eier avisen fra desember 2020.