I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Odd Sveinung Hareide, som er Nautisk rådgiver innen Forskning og Utvikling (FoU) i Kystverket Lostjenesten. Hareide forteller om hvordan det offentlige bidrar til innovasjon i leverandørindustrien som løser felles samfunnsutfordringer og hvorfor det er farlig at vi er blitt så avhengig av GPS signaler
Hvem er du, personlig og faglig?
36 år, 3 barns far (3-6 og 7 år), gift, opptatt av familie. Kommer fra indre Sunnmøre (Eidsdal like ved Geiranger), oppvokst på gård med en far som er sjømann (og som rådet meg til å ikke bli det, så da måtte jeg selvfølgelig gjøre det motsatte). Flyttet hjemmefra fra jeg var 16 år (videregående), og har bodd 1 år i Horten og 15 år i Bergen før jeg flyttet tilbake til «røttene» i Ålesund.
Hva er det viktigste du har lært av Covid-krisen?
Usikkerhet krever handling (proaktivitet). Fordeler og ulemper med digitale arbeidsflater, har «lest om» dette før, men nå fått følt det på kroppen.
Hvilke muligheter ser du?
Gjøre offentlig aktører relevant for norsk verdiskapning gjennom tilgang på relevante data (digitalisering). Være en «seriøs» statlig dataforvalter. Norge er langt fremme på teknologi, samtidig som vi er et lite land der vi får til å samarbeide mellom ulike institusjoner. Vi er også internasjonalt anerkjent, og opplever derfor at en har gjennomslagskraft basert på historikken en har med seg. Dette må ivaretas og forvaltes videre på en god måte, med den overveldende mengde ny informasjon/teknologi som tilgjengeliggjøres. Tilpasse statlig virksomhet til dagens utvikling (eksempelvis med innovasjonspartnerskap og innovative anskaffelser).
Hvilke utfordringer ser du?
Gapet mellom FoU/akademia og det praktiske. Her har vi flere eksempler på at Norge har vært gode, men vi må fortsette å ha fokus på dette.
Få til gode innovasjonsprosjekter, statlige mekanismer (innovative anskaffelser).
Henge med i tiden, stadig ny informasjon som en må oppdatere seg på.
Ta vare på det gode fra fortiden, samtidig som en «kobler på» det gode fra nåtiden (teknologien).
Norges unike posisjon og muligheter – felleskap (åpenhet og tillit) eller fokus (på hva)?
Kunnskap innenfor det maritime og innovasjonskraften er stor. Samfunn basert på tillit. Dette kan både brukes og misbrukes, må ikke være blåøyd ift det. I et innovasjonsprosjekt med mange følgevirksomheter så har alle sin egen agenda.
Noen tips, tanker eller annet som du vil utfordre lytterne våre med?
Gapet mellom akademia og det praktiske, finne gode caser og gjøre demonstratorer for å vise at det fungerer.
Menneskets rolle (relatert til spesielt maritim autonomi), husk på at det er lett for at det blir et fokus på «menneskelig svikt», men husk også på hvor mange ganger et menneske har «reddet situasjonen».
Hvilke nye dilemmaer oppstår for deg?
Menneskets rolle i en økende automasjonsgrad. Mulighetene og begrensningene til teknologien som Lostjenesten (det maritime) benytter.
Dine viktigste prosjekter siste året?
Komme i gang med ny arbeidsgiver.
Innovasjonspartnerskapet
VR-prosjekt (utforske mulighetene innenfor tradisjonelle maritime simulatorer for å gjøre det mer tilgjengelig for Lostjenesten som er geografisk spredd).
Hvordan riggere dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?
Kystverket funksjonsorganiseres for å bidra til mer samarbeid og klarere styringslinjer.
Forsøker å sette opp staben til å håndtere både nåtid (current) og fremtid (future/plans).
Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?
Kystverkets virksomhetsstrategi er tuftet på FNs bærekraftsmål, og herunder Lostjenestens strategi og FoU-strategi. Bærekraft kan brukes som vekstmotor, men en må også være tydelig på hva en definerer innenfor bærekraft og at det vil være flere steg på veien. Det er bedre å ta et lite steg en å ta ingen steg (små steg i riktig retning istedenfor å gjøre ingenting).
Det er vanskelig å tenke utenfor boksen når alt på et skip er I en boks, men drømmeresultatet ville vært å fått det ut av boksen og kanskje opp I skyen? Spør han om i episoden
Lytting (podkast): «Våre historier – Bingo Fuel: Redning i Barentshavet»