#0950: Digitale byggeklosser

Med Silvija Seres og Remi Eriksen

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

SS: Hei, og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Remi Eriksen, som er Group president og CEO ved DNV, eller DNV GL som det formelt heter litt til, Velkommen Remi.

RE: Takk skal du ha, Silvija.

SS: Veldig hyggelig å ha deg her, Remi. Vi skal avklare inhabilitet med en gang, og det er at Silvija er med i styret til DNV GL, og nettopp derfor syns jeg det er utrolig stas å ha deg med i denne serien vår om teknologipolitikk og lang fremtid, fordi din ledelse i DNV og DNV sin satsning på en slags sammenfletting av gamle muligheter og nye teknologier er mitt favoritteksempel på digitalisering i Norge. Remi, vi skal snakke om teknologiske muligheter, både for DNV, gitt den arven som den forvalter fra skipsfart og energiforvaltning i Norge. Og muligheter for Norge ved å satse på sånne løsninger som vi jobber med i DNV GL. Vi skal også snakke om hva vi kan lære av våre internasjonale partnere, og hvordan Norge kan skape noen superposisjoner, nettopp gjennom god internasjonalisering. Så jeg tenker at hvis vi skal be folk ha tre læringsmål med denne samtalen, det de skal prøve å få med seg ut ifra samtalen vår, det første er hvordan ser strategisk digitalisering ut for et selskap som jobber på tvers av så mange sektorer som DNV? Det andre punktet er denne fantastiske energi transition outlook-rapporten som dere lager, dette er tror jeg åttende år at den blir laget i 2020?

RE: Ja, det er vel femte året.

SS: Femte år. Og hva vi har lært gjennom de forskjellige årene av å ha en visjonær og sterk posisjon på dette med energiovergang fra fossil til grønn. Og det siste er internasjonale muligheter for Norge gjennom godt internasjonalt samarbeid. Høres det greit ut?

RE: Høres veldig fint ut, Silvija.

SS: Veldig bra. Men da starter vi, og første spørsmål er alltid hvem er Remi, og hvorfor tror han at han har verdens beste jobb?

RE: Hvem er jeg? Jeg er en teknologioptimist. Også er jeg veldig opptatt av å se etter stadig forbedringer, både i forhold til meg selv, men også det selskapet jeg leder. At man må ha progresjon, og også er jeg veldig opptatt av familie, så familie står alltid i sentrum for meg. Også er jeg veldig glad for å ha verdens beste jobb, og det er å kunne bidra med å sikre liv, verdier og miljø i et selskap som opererer i hundre land og veldig mange industrier som er viktig for hvordan verden utvikler seg videre. Og jeg har 12.000 kollegaer som er høyt utdannede mennesker, og som er flinke på teknologi og på industri. 

SS: Jeg pleier å spørre folk om de har en eller annen sær hobby, og skigåingen din er kanskje ikke en sær hobby, men den ekstreme entusiasmen som du driver med er kanskje det?

RE: Altså, for meg er ski noe av det beste jeg kan gjøre, både når det gjelder å holde seg i form men også mental avkobling. Det å være ute i naturen, det er fantastisk, og ski er noe som jeg gjør så ofte jeg kan. Ellers så trives jeg best når jeg er sammen med familien min, kone og to barn, når vi er på vårt sommersted i Lyngør og er ute i båt og det er ingen deadlines i sikte. Da er jeg i mitt beste modus.

SS: Ja. Ingen deadlines og kanskje ingen lange flyreiser. Du er en av de toppledere som jeg kjenner som reiser kanskje aller, aller mest?

RE: Ja, det er riktig, inntil begynnelsen av mars i fjor var jeg stort sett på reise, lange reiser, når man er i hundre forskjellige land så er det viktig at man er nær kundene og sine ansatte, det er viktig og en del av jobben. Men det var jo da en total binær endring da som traff oss i begynnelsen av mars, selv om vi følte på pandemien før det ble kalt en pandemi, allerede i Kina i tidlig januar. Men da måtte man benytte seg av andre måter å treffe kunder på, og nå er det dette formatet som vi nå jobber på, om det er Teams eller andre plattformer. Så her er det selvfølgelig muligheter selv om man ikke fysisk kan reise og treffe folk der de er.

SS: Også må jeg spørre deg, siste spørsmål relatert til det, hva foretrekker du, jetlag eller time lag? For i denne uka er du egentlig i Sør-Korea, og må ha begynt dagen forferdelig tidlig?

RE: Det stemmer, og på en måte så kommer tidssonene til deg når man leder et globalt konsern. Før så kunne jeg på en måte tilpasse meg så godt jeg kunne til den tidssonen og da var dagen den dagen som var der og da, men nå kommer alle tidssoner til deg, om det er Asia- eller USA-tidssonen. Så det er krevende, da, at man må styre litt mer slik at dagen og natten ikke blir borte og smelter sammen. Men på en måte litt mer krevende enn å være jet lagged. 

SS: Du, jeg må spørre deg et personlig spørsmål til, og det er hvis du skulle kjøre eller gå på ski nå ved siden av John Markus Lervik, hvem ville gått fra hvem?

RE: Nei, jeg tror at om du hadde spurt meg for fem år siden og alle år før det, så hadde John Markus slått meg med god margin. Nå tror jeg han har trent lite de siste årene, så nå kanskje det blir en jevnere kamp, men han er jo fryktelig god og har god teknikk, så jeg tror det er jevnere nå men at han fortsatt ville slått meg, men kanskje ikke med så mye margin som for fem år siden.

SS: Spennende, dette må vi teste. Ja, veldig bra. Og du. Fortell oss litt mer om DNV, eller DNV GL, som det da heter litte grann til. De fleste drosjesjåfører, hvis de skal kjøre meg til styremøte, må få høre at det er egentlig Veritas vi skal til. Så hva er dette flotte selskapet ditt?

RE: Nei, det er jo et selskap som er eid av en stiftelse, og virksomheten går tilbake til 1864, og det er lenge siden. Og formålet har vært å sikre liv, verdier og miljø, som nevnt tidligere, og det som er kjernen i det vi bidrar med, er å hjelpe kundene våre, så vi er en tjenesteleverandør, med å forbedre virksomheten på en sikker og bærekraftig måte. Så det vi leverer er sertifiseringstjenester og ekspertrådgivning innenfor maritim, så det har med skip og det våte element å gjøre, energi, helse- og matvaresektoren. Det er der hvor vi har det tyngste industrielle nedslagsfeltet for selskapet. Vi kombinerer da teknisk, digital operasjonell ekspertise med metode for risikohåndtering. Så risikostyring og risikohåndtering er en fellesnevner som går på tvers av alle disse sektorene, og som bidrar til å sikre liv, verdier og miljø. Og det hjelper da kunden til å ta gode beslutninger som sikrer liv, verdi og miljø. Og det å skape tillit mellom ulike aktører og ulike stakeholders, for å bruke et dårlig norsk ord, sånn at man kan skape tillit til produkter og prosesser. 

SS: Det er mange vanskelige ord her, Remi, og på engelsk blir det enda verre. Jeg husker da vi begynte å snakke om assuranse og... Det er nok til at man tenker at okei, dette tar jeg en annen dag. Men i grunnen, så skal man på en måte definere et sett med krav for et skip, eller en oljeplattform eller et energikraftverk, også skal man sørge for at de kravene er tilfredsstilte med jevne mellomrom, og da blir man sertifisert.

RE: Ja. Det er sertifisering. Man vurderer noe opp mot krav, også har du avakere av det, det kan være internasjonale krav eller lokale krav, det kan være krav som selskapet selv stiller til seg selv og ønsker å få noen uavhengige til å vurdere bedriften opp mot de kravene, slik at man skaper den tilliten til produkt eller til systemet eller tjenestene, for den saks skyld. Så det er den ene siden av det, hvor du vurderer noe opp mot en standard eller en list da, om du vil.

SS: Og denne listen, vi har også en viss definisjonsmakt i forhold til den listen. Eller i hvert fall historisk er den sånn den begynte. Hvor begynte den egentlig?

RE: Det begynte i shipping hvor man hadde behov for å ha tillit til at skipet ikke sank og at mannskapet hadde en sikker arbeidsplass og at varene på en måte kom fram. Og da var det flere land som etablerte det de kalte for klassifiseringsselskaper, og det går på å klassifisere skip i ulike krav, og da stilte man krav til design av skipet, man stilte krav til byggingen av hva som skulle skje av materialvalg og hvordan man setter det sammen. Og der har jo teknologien utviklet seg enormt fra den tiden. Og til å følge opp at man vedlikeholder og opererer da skipet i henhold til de standardene som man blir målt på. Så det er på en måte en livssyklus type tjeneste som starter allerede på tegnebrettet, under bygging og ut i drift. Så der startet det i 1864 for vårt vedkommende.

SS: Også skulle man tro at dette er ganske satt i stein, også har man definisjoner for en oljetanker og definisjon for et cruiseskip og for et arktisk skip også videre. Men disse definisjoner er også i utvikling, og teknologien gjør det mulig nå å lage nye og fleksible klasser?

RE: Ja, du kan si at teknologistandardene, eller standardene, utvikler seg over tid for å fange opp den utviklingen som er, hvor også teknologien skal brukes som for eksempel skipet du nevnte arktisk, da må man stille andre krav, og vårt selskap har egne standarder og egne klassifikasjonsstandarder, regler, som vi stadig utvikler. Et eksempel, vi var det første selskapet i verden som utviklet standarder for LNG-drevne skip, og etter hvert batteridrevne skip. Så vi har vært veldig tidlig ute på å støtte teknologi, hva skal jeg si, skift, og gjøre at teknologier kan tas i bruk. Og sørge for at de er sikre og at de leverer på den lovnaden som blir gjort, da, av teknologileverandøren.

SS: Jeg må alltid oversette dette til et billedlig språk så folk kan ha noen bilder i hodet. Men LNG-skip, eller LNG-drevet skip, det er altså flytende gass. Og det som er viktig da er at containerne klarer å holde en viss temperatur og at det er veldig brannsikkert og...

RE: Ja, fordi at man ønsker å utvikle et miljøvennlig drivstoff for i dette tilfellet skip, og da kommer det ofte en del andre utfordringer som man ikke hadde for eksempel med diesel eller tungolje, som var vanlig før det. Og da må man introdusere nye usikkerheter og risikoer, og de må håndteres. En av de er selvfølgelig de sikkerhetsmessige risikoene, men også sørge for at man får de miljøgevinstene man ønsker å få, med å skifte til noe som er mer miljøvennlig i utgangspunktet. Så da har det med trykk å gjøre, temperatur, materialvalg, systemløsningen om bord, tank, maskineri og rør som skal liksom.., og kontrollsystemer som skal fungere sammen. 

SS: Mhm. Og jeg bare husker at det er ganske mye man skal få sjekket. Man skal sjekke at kjettingen er av riktig materiale, men også av riktig styrke og sjekke hvordan det utvikler seg over tid, i forhold til korrosjon... Det er ekstremt mange punkter man skal da sjekke. Hvordan ser en sånn sjekkliste ut for et vanlig LNG-drevet skip?

RE: Nei, det er jo en komplisert prosess. Det er ikke noe du gjøre i løpet av en dag med ett menneske, her trenger man mange eksperter inne, og det er ikke bare å gå gjennom dokumentasjon, det er også å gjøre uavhengige beregninger, analyser, for å liksom sjekke at grunnlaget, designgrunnlaget, er riktig, og at konstruksjonsmetodene er riktig. Så dette går over flere år, et sånt program, til skipet er på sjøen, også fortsetter det da i etterkant også med en typisk årlig frekvens i etterkant. Dette er jo ikke spesifikt for skip, det har utviklet seg tilsvarende og lignende regimer for offshore olje-gass, for offshore vind, hvor vi er også ledende innenfor sertifisering av offshore vind-prosjekter. Men det er også viktig for oss at vår kompetanse ikke nødvendigvis bare brukes inn i et sertifiseringsregime, for det er ikke alle industrier som har det. Shipping er et veldig regulert område under International maritime organization, eller IMO, som er et FN-organ. Så da har du på en måte et internasjonalt organ som sørger for at vi også har tilstrekkelig kompetanse og metoder og verktøy og regler som gjør at vi kan gjøre jobben vår. Men den kompetansen kan også brukes inn i områder hvor man ikke har de samme internasjonale kravene, da, til objektet eller de prosessene. 

SS: Jeg kommer tilbake til det, for jeg har lyst til å snakke litt om hva det betyr innenfor energisektoren, og innenfor helse og matvare, men også innenfor businessprosesser. For det også er et område.., disse immaterielle prosesser er også noe som man... Men før vi gjør det, hvis vi holder oss til dette bildet av et skip som dere sertifiserer. Noe av det som er så interessant, er at DNV jobber ikke bare med effektivisering av de prosessene. For der har man kommet inn med alt fra digitale sertifiseringer til sensorer som kan hjelpe oss å sjekke også videre. Men man kan også bruke den ekstreme forståelsen av hva et godt LNG-drevet skip er, til å lage nye typer skip. Disse fleksible klasser hvor et skip kan kanskje både bruke sol og LNG, eller det kan kjøre biler og det kan kjøre flytende... At klassene begynner å flyte litt sammen ved at vi klarer å bevise at vi er riktige for hvert bruk. Det er en tjenesteinnovasjon, ikke effektivisering.

RE: Det er riktig. Det at det er en del av våre kunder som ser på mer effektiv bruk av tonnasjen, som vi sier om skipene, for ofte så er det sånn at skipene er veldig bundet til en type last, men det er jo da noen som ser forretningsmuligheter i å kjøre kombinasjoner av laster, men også kunne kjøre en type last en vei, og en annen type last på retur. Og veldig mange skip går jo tomme tilbake, at de har last en vei og går tomme tilbake. Ut ifra et miljøperspektiv, men også utifra et forretningsperspektiv, så er det på en måte en dødreise, en som på en måte ikke skaper så stor nytte. Og selvfølgelig forbrenner den drivstoff og er med på å forurense. Så her er det veldig mange ting som skjer, men hovedtrenden er at man spesialiserer seg og det er der hvor du på en måte har de aller fleste skipene i dag, da. Også er det noen som ser forretningsmulighetene i det rommet du nå sier. Og da er vi med på å tilpasse og se hvordan man kan anvende reglene på nye områder.

SS: Grunnen til at jeg snakker om det, er at jeg hadde lyst til å snakke om disse tre bøtter, hvor jeg tror at digitalisering og innovasjon skjer egentlig ikke bare på effektiviseringsplan, men også på det å utvikle nye tjenester og muligheter, og å hjelpe bærekraft lenger frem, da. Og der har DNV jobbet mye i forhold til både brenselstyper, men også i forhold til effektivisering og overgang fra karbon til grønn.

RE: Det stemmer. Og digitalisering er viktig også for å kunne grønne de industriene, fordi at mye går på å koble ting sammen. Det blir mer avansert, og man må ha mer transparens i systemene, også får du som du sier nye forretningsmuligheter med at du engasjerer de ulike aktørene på en annen måte. Men dette med det grønne skiftet er selvfølgelig en veldig viktig faktor og driver i alle de industriene vi jobber i. Selvfølgelig også shipping, men også alle andre industrier som vi jobber med, er dette med energy transition, altså det å endre energisystemet til å bli mer bærekraftig, mer fornybart, det er gjennomgangstonene i alt det vi jobber med. 

SS: Og det er dit jeg vil nå, Remi, for jeg tror at mye av det vi har snakket om hittil er et eksempel på teknologipolitikk i praksis, ved å effektivisere, ved å skape nye muligheter for forretningsmodeller, men ikke minst for å skape ny bærekraft, ikke sant. Så er vi med på å vise verden hvordan fremtidens teknologi kan hjelpe oss videre. Jeg har lyst til å spørre deg overordnet, for tiden går alt for fort når vi snakker om muligheter i DNV, hva i all verden skal vi gjøre da innenfor... For det første har dere gjort en stor sammenslåing mellom olje og gass-divisjonen med energi-divisjonen. Hvorfor det, og hva er innovasjonsmuligheter der? Og si litt om helse og næringsmidler også.

RE: Nei, altså. Det er riktig det at vi har gjort det for å sørge for at kompetansen vår på en måte blir lettere tilgjengelig for våre kunder. Vi ser at olje og gass-selskaper går i retning av mer fornybar, og vi ser også at mye av de utfordringene som rene fornybare selskaper har trenger kompetanse innenfor det som er olje-gass. Offshore vind er et eksempel på det. Offshore flytende vind er et enda bedre eksempel. Også har man når man begynner å snakke om sektorkobling, hvor du har hydrogen og karbonlagring og fangst og lagring. Og alt dette begynner nå å smelte sammen, og utfordringen som verden har er jo å tilføre nok energi og samtidig vri energisystemet i en fornybar retning. Og vår fremskrivning sier at vi kommer til å gå fra 80/20, 80 med fossilt og 20% fornybar, til en verden som er 50/50, altså 50% fossilt og 50% fornybar, i løpet av en generasjon, det vil si 2050. Og det er en stor, stor endring som skal til for å komme dit, og vi tror det er mulig. Og den er teknologidrevet, primært, ved at kostnadene til teknologier har kommet dramatisk ned på fornybar side, også har vi en kjempeutfordring på der hvor elektrifisering ikke hjelper. Da snakker vi om langtransport som skip, fly, tung industri som produserer metall, stål, også videre, der trenger vi noe mer enn bare det å elektrifisere som sol og vind har bidratt veldig mye med. Så der er det en stor utfordring, og vi så jo nå under pandemien at energiforbruket falt med ca 8% i løpet av 2020. Og det var på grunn av mindre fly, mindre aktivitet og mindre etterspørsel etter olje og... 8%, for å komme i mål i forhold til Parisavtalen, så må vi ha tilsvarende reduksjon i det fossile hvert år de neste 30 årene. Og det bare peker på hvor stor utfordringen er, og det er klart at vi kan ikke tømme flyene to ganger, den besparelsen oppnår man bare en gang. Og noe vil jo komme tilbake etter hvert som man kan begynne å reise igjen. Så man må da se etter andre utslippsbesparelser andre steder, ytterligere. Det er er en kjempeutfordring som verden har. 

SS: Nå har vi egentlig gått ganske langt inn i denne energy transition outlook, og det jeg husker fra fjorårets, eller forfjorårets, 2019, var en overskrift om at vi er teknologioptimister, men reguleringspessimister. Hva betyr det, og har det endret seg i år?

RE: Det har endret seg til det positive, vil jeg si. Spesielt det som har skjedd innenfor EU og hva man setter som mål der. Og jeg vil også si det som Kina har kommet ut med nå på slutten av fjoråret med at de skal være karbonnøytrale innen 2060. Det er en veldig, veldig viktig ambisjon som vi ikke hadde da vi snakket sammen sist om dette, Silvija. Men teknologi er fortsatt utrolig viktig. Vi kommer ikke i mål. Men teknologiene kan få et lite løft og et lite push fremover ved at man har politikk, eller policies, da, som kan hjelpe nye teknologier i gang som har et stort potensiale, og få de til å bli lønnsomme, at de kan være konkurransedyktige mot gamle teknologier. Og da trenger man ofte litt støtte i begynnelsen, fra politikk. 

SS: Remi, bare for å holde den der EU-tråden litte grann. De har satt opp 750 milliarder euro i et sånn restart-fond, hvor det er veldig mye klima og veldig mye digitalisering. Og det er veldig missions-basert. Er det noen missions du ser for deg for Norge?

RE: Altså Norge har mye muligheter innenfor de to D-ene. Dekarbonisering og digitalisering. Og offshore vind, offshore flytende vind spesielt, er jo en kjempemulighet. Dette innenfor grønn skipsfart som jeg syns Norge har gjort det veldig bra i i mange, mange år, det er et område som både er relevant for de utfordringene som EU nå peker på, og dette innenfor det å ta i bruk digitale løsninger for å få dekarboniseringen til å skje raskere. Så her er det mange muligheter, flytende vind, hydrogensamfunnene, grønn skipsfart, karbonfangst og lagring. Vi kommer ikke i mål med Parismålene med mindre karbonfangst og lagring blir tatt i bruk. Og det har med dette som jeg sa, at alt kan ikke elektrifiseres, og da må vi ha løsninger for det som ikke kan elektrifiseres. Og da vil det å avkarbonisere gass være et veldig viktig verktøy for å kunne bevege de i riktig retning.

SS: Og da er vi litt tilbake til strategisk digitalisering i DNV GL. Vi har ikke snakket så mye om helse, men det er klart at det er også noe som vil ha store effekter på lik fordeling i samfunnet også videre. Hvorfor driver DNV med digitalisering innenfor helse, og hva skal de med Veracity?

RE: Nei, altså, det som vi ser er at man må få mer helse igjen for hver krone, og man blir eldre, det blir færre som jobber. Og det er en trend som ikke bare Norge har, men veldig mange velutviklede land. Man må få mer helse igjen for hver krone, og da må man se på hva man kan gjøre annerledes, og samtidig øke pasientens positive opplevelse av det å bli behandlet. Og vi tror at det er en retning at pasienter ønsker å ha kontroll og påvirke sin egen behandling. Vi tror at pasienter ønsker å tilbringe mer tid hjemme, i stedet for på sykehuset. Og det er også bra for samfunnet å flytte pasienter ut av sykehuset, for det også kompliserende å være på sykehus, og man kan også få andre sykdommer av å være på sykehuset, infeksjoner for eksempel. Så det tror vi vil være viktig, og da er vi helt trygge på at digitale løsninger vil være veldig viktig for å få akkurat det til. Og det med å dele data, da kommer vi også innenfor dette med Veracity som er vår dataplattform, det er en markedsplass, det er en plass hvor man kan dele data på en trygg måte, og hvor man kan også drive med innovasjon sammen på en digital plattform, og eksperimentere og utvikle nye produkter og tjenester. Så det skal være en trygg plattform på mange mulige måter. Og dette med deling av data er utrolig viktig for å kunne liksom stille de rette diagnosene, og også etter hvert behandle pasientene med de rette tiltakene. Og da er det utrolig viktig at man her et størst mulig datagrunnlag for å liksom gjøre de rette beslutningene for hvordan man skal behandle en pasient.

SS: Jeg tenker på noe av det som vi gjør rundt Veracity som ikke bare en datasilo, men mer en slags arkitektur hvor mange kan putte på sine data, hvor vi sørger for at det er både datakvalitet men også prosesskvalitet, at man kan ha tilgang på trygg men også effektiv måte. Og her er det sånn at hvis ikke vi gjør noen nasjonale grep, så blir det veldig lignende tilbud fra de store aktørene internasjonalt.

RE: Nei, og vi tror at det å være eid av en stiftelse gir en, hva skal jeg si, tillitsfaktor som big business kanskje ikke har, og at vi har gode teknologiløsninger som gjør at man kan.., man gir ikke fra seg data, men man gjør de tilgjengelig slik at de som man ønsker skal ha tilgang til data og det riktige nivået på tilgang, det er jo ikke alt man trenger å dele heller, det kan være på metanivå, det kan være på variantnivå for å bruke et helsebegrep. Så her er det ulike nivåer man kan dele data, og jeg tror at man beveger seg inn i en verden hvor snakker man helse så er det viktig å kunne få mer helse igjen for hver krone. I den andre verden som vi kommer fra, fra shipping og fra vind og olje og gass, så er det klart at det å kunne eksperimentere med kall det digitale tvillinger eller digitale representasjoner av gjenstander eller objekter eller systemer på forhånd, gjør at man kan få en mye større innovasjonshastighet, at man ikke nødvendigvis deler det som er inni boksen, men man deler det som kommer ut av boksen, slik at man kan se på hvordan interaksjonen mellom ulike systemer er før man faktisk bygger de. Og kunne trekke på den erfaringen i drift, slik at neste versjon som kommer ut, så har man allerede tatt innover seg læringen fra drift til å bygge nye og bedre versjoner av systemene og produktene. Så digitale, hva skal jeg si, løsninger, er viktig på mange områder, om vi snakker om reiser for en pasient, eller om vi snakker om reisen av et fysisk objekt, om det er en vindturbin eller gassrørledning på land i USA. 

SS: Mhm. Og for meg er det også et annet poeng som jeg vil gjerne legge til. Du sier at det er ikke nødvendigvis at man deler det som er inni boksen, men at man kan dele noen resultater, men at man også definerer hva slags plugger man kan putte inn i den boksen, sånn at folk kan lage sine egne løsninger, men på en trygg måte.

RE: Riktig. Og dette her er jo da veldig viktig at man vet hvilke data man bruker for å kjøre disse, hva skal jeg si, simuleringene og algoritmene på, sånn at det er tilstrekkelig forståelse for hvor dataene kommer fra, representerer de faktisk det du tror de representerer? Og har de tilstrekkelig presisjon og kvalitet i seg? Og der har vi gjort mange erfaringer selv, både når vi prøve å ta i bruk de dataene vi har, men vi ser også at der hvor kundene våre sliter, er å ha nok tiltro til dataene og at de faktisk representerer det de er ment å representere. Så datakvalitet og etterhvert da sikring av algoritmer, hvordan er de til å stole på? Og når man snakker om lærende algoritmer, som maskin learning, så er det også viktig hvordan disse algoritmene lærer over tid. Der er det også viktig at man stiller spørsmålstegn ved hvordan disse opererer, sånn at man kan ha tiltro til at de gjør de riktige tingene.

SS: Jeg har lyst til å bare spørre deg ett siste spørsmål her, og det er viktigheten av en god infrastruktur og det å kunne sertifisere digital infrastruktur også. For at dataene skal flyte, så må de ha noe å flyte over, og det må være noe sensorikk og nettverk og lagring og deling-mekanismer. Er det noe å spille på for DNV der?

RE: Definitivt. Og det jeg pleier å dele det inn i, liksom sensorene som er opphavet til dataene også har du overføringen, så har du lagringen og algoritmene på topp, også har du det femte elementet som går på å presentere informasjon sånn at man kan ta beslutninger rundt det som man ønsker å ha kontroll på. Og vi er inne på alle disse områdene i forskjellige industrier, vi har også laget anbefalte praksiser rundt dette med datakvalitet, hvordan man kan kvalitetssikre algoritmer. så dette er områder hvor vi er tett inne i allerede, og har forså vidt gjort læringer selv ved å bruke mye av denne medisinen på egne prosesser og egen virksomhet. Så vi føler at her har vi en posisjon som vi både kan bruke der hvor vi er godt kjente innenfor shipping, fornybar energi, olje-gass, og nye sektorer for oss som er helse og matvarekjeder. Så her er det mange muligheter for vårt selskap, og vi tror at tillit er liksom fellesnevneren her, og dyp kompetanse innenfor teknologi. Så det å kombinere klassisk ingeniørkunnskap med digital kompetanse, er hovedessensen i der hvor vi er inne.

SS: Gjennomsyre med det digitale, rett og slett. Men du, Remi. Siste to minutter. Jeg har veldig lyst til å spørre deg om internasjonale ledelsesperspektiver. Det er virkelig få selskaper jeg kjenner til som er så ekstremt internasjonale på bakken på alle nivåer, sånn som DNV GL er. Hvilke styrker ser du, hvilke unike styrker ser du i den norske arbeidskraften vår, om det er ingeniører eller ledere, og hvilke gode styrker skal vi spille på hos amerikanere og kinesere?

RE: Vi har jo en veldig høyt utdannet befolkning med gode utdannelsesinstitusjoner, og kompetanse på mange, mange viktige områder som vil være viktig for å løse de utfordringene verden står overfor. Det er det første. Det andre er at vi er flinke til å jobbe sammen. Vi er direkte, vi er involverende, og vi lar på en måte folk få utfolde seg og slippe til, da. Så det å behandle hverandre som voksne og ikke liksom ha for stramme rammer om hvilken jobb du skal gjøre, og du skal gjøre den jobben, også videre, så er vi litt flinkere til å la folk få litt frie tøyler, selvfølgelig med rammer, men slik at man kan eksperimentere og utfolde seg. Og det at det er lov å feile, men det er ikke lov å ikke lære av den feilen. Så man må på en måte bruke det, og jeg tror at det nordiske, eller norske nordiske, lederstilen er satt pris på rundt om kring i de ulike land. Hvert fall opplever vi det, og vi er som sagt i alle de.., vi har liksom spennet, så vi føler at det å ha en norsk forankring er en fordel.

SS: Hvilken fordel er det at vi har avdelinger i USA og Kina?

RE: Nei, det er jo at det er to store supermakter på mange områder. Og verdens to største økonomier. Så det er klart at det å være til stedet der og ha god dialog med både myndigheter, selskaper, utdannelsesinstitusjoner, det er for oss utrolig verdifullt og gir en selskapslæring som er stor. Og det skjer masse på fornybar i begge land på forskjellige måter, det skjer mye på kunstig intelligens i begge land på forskjellige måter. Og det å sitte tett på og kunne være med å lære, men samtidig bidra tilbake, det er jo veldig inspirerende for oss i DNV.

SS: Jeg tror jeg stopper der, Remi Eriksen. Tusen takk for en inspirerende og lærerik samtale.

RE: Takk for at jeg ble invitert

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university