<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: SOFTWARE

#0954: Smart logistikk som skalerer

Gjest: Shoana Ostadi

Daglig leder of Deli de luca, distribusjon


Med Vert Silvija Seres

Dette er en av våre kundesamtaler i serien vi lager med Vitari og i denne episoden av snakker Silvija med daglig leder i Deli De Luca, distribusjon, Shoana Ostadi. Ostadi er en representant for HORECA bransjen og vi skal prøve å forstå reisen Deli De Luca har hatt fra de ble startet av 5 norske gründere i 2003, både fra et teknologisk perspektiv og fra Ostadi sitt perspektiv. I 2015 skulle Deli De Luca ta over driften av bensinstasjoner og der i blant 70 Esso stasjoner, da skjønte Ostadi at de måtte ta grep, raskt. De måtte lage en mye mer avansert ERP system for å kunne håndtere en slik skalering av bedriften på en sikker og effektiv måte, valget landet på Vitari etter en omfattende anbudsrunde.

Full transcript

Med Shoana Ostadi og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Vitari. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Shoana Ostadi som er daglig leder i Deli De Luca distribunal AS. Velkommen Shoana.

SO: Takk for det.

SS: Jeg skal bare si to-tre setninger om samtalen vår og serien. Sånn at vi posisjonerer den i hodene til lytterne også kjører vi på. Dette her er en av våre kunde samtaler i en serie som Lørn gjør med selskapet Vitari som jobber med software for regnskap, logistikk, administrasjon. Ofte i samarbeid med Visma nett og ofte i skyen. Vi Vitari jobber for å forenkle prosesser hos kunden gjennom god teknologi. Og det vi prøver å utforske i disse samtaler er hva trender i de forskjellige bransjer som føler seg berørt av bedre administrative teknologiske løsninger. Og samtalen med Shoana er kjempe spennende fordi han er representant for en bransje som på godt norsk heter HORECA. Hoteller, restauranter og catering tror jeg det står for? Og Deli De Luca kjenner vi alle sammen til. Det er convenience food on the go, og litt annet. Men gjennomført med veldig fin stil og sjarm. Dere hadde en super vekst siden starten. Og vi skal prøve å forstå hele den reisen fra et teknologisk perspektiv. Og kanskje også fra Shoana sitt perspektiv. Høres det greit ut?

SO: Det høres veldig bra ut.

SS: Veldig bra. Da starter vi rett og slett med deg Shoana. Hvem er du og hvorfor digger du jobben din?

SO: Ja riktig. Mitt navn er da Shoana Ostadi og er 36 år. Jeg er daglig leder for Deli De Luca distribunal og har jobbet i Deli De Luca siden 2009. Hvorfor jeg digger jobben det er rett og slett fordi jeg jobber i et firma som er fremoverlent. Som tenker nytt og tenker morgendagen. Og ikke minst at det er et energisk arbeidsmiljø i vår bedrift. Og ikke minst fordi jeg har vært med i en lengre periode og fått vært gjennom alle ledd i selskapet. Og det har gjort at jeg har vokst en del på det.

SS: Jeg har lyst til å snakke litt mer om deg, men si litt mer om Deli De Luca før vi går tilbake til Shoana.

SO: Ja. Deli De Luca er jo på en måte en convenience store. Ble etablert i 2003 av 5 norske gründere. Dem ble deretter kjøpt opp av NorgesGruppen i 2009. Og siden den gangen så har firmaet vokst til å bli store. Vi er nå ca. 100 butikker hvorav en tredjedel er de ordinære Deli De Luca butikkene som folk finner i gatehjørner. Og de to tredjedelene av butikkene er da bensinstasjoner i samarbeid med Esso. Så siden 2015 har vi da etablert 67-68 Deli De Luca butikker på bensinstasjoner rundt om i landet. Så du finner Deli De Luca fra sør til nord. Vi er faktisk helt oppe i Kirkenes per dags dato.

SS: Jeg tror faktisk jeg var der. Men hvis matematikken holder så nærmer dere dere 100 butikker. Og som du sier, dere dekker hele landet.

SO: Det stemmer.

SS: Og det som er spennende er at dere har ganske mye forskjellig i disse butikkene deres. For det er litt sånn ting som holder ganske lenge. Det er ting som er non perishable, men som går ut på dato som aviser også videre. Men så er det også ting som har to-tre dager holdbarhetstid.

SO: Det stemmer. Vi er jo på en måte en matdestinasjon, da. Vi elsker mat. Vi tilbyr mat og mat er en ferskvare. Så vi tilbyr både mat som blir produsert i butikken, men også mat som på en måte er bearbeidet før den kommer til butikken. Så alt fra salat til wraps til pizza, burger, pølse og kaker har vi i våre butikker. Så det er mat for folk flest.

SS: Ja, og det er der logistikken blir veldig spennende. For en ting er å sende frosne pizzaer eller donuts til Kirkenes selv om det tar 4 dager, med kjøler så går det bra. Men hvis man skal sende salater som har 2-3 dagers holdbarhet så må man tenke litt smartere.

SO: Det stemmer. Og du er inne på noe der. Vi selger jo salater som blir produsert her i Oslo fra vårt eget kjøkken som heter Deli's Kitchen. Og distribuerer dette ut til våre butikker. Men når det er sagt, en salat er en ferskvare. En salat som har vært i en bil i 4 dager er ikke lenger en ferskvare når den kommer i butikk. Så da må vi være kreative og finne andre løsninger, som blant annet at vi sender råvarer til denne salaten slik at butikken kan selv produsere nøyaktig samme salaten som vi produserer her i Oslo. Og da kommer teknologien inn som gjør at man skal ivareta akkurat den prosessen i hver enkel butikk.

SS: Og der er det litt sånn McDonalds. Og litt kanskje smart logistikk. Så man må være veldig kul både på oppskrift og på prosess.

SO: Det stemmer. Og når man på en måte utvikler produkt da. Så må man også ha det i bakhodet. Lar det seg gjøre, eller lar det seg ikke gjøre. Vi er en kjede og vi ønsker å tilby de samme produktene og ha det samme tilbudet for våre kunder om du befinner deg i Oslo eller i Trondheim eller i Kirkenes eller i Kristiansand. Så du skal gjenkjenne konseptet.

SS: Og samtidig så tenker jeg at i og med at dere jobber med type… Fast mover consumer goods, men relativt lavprisede artikler da. Så er marginene kjempe viktige. Så her må man være veldig smarte på både effektivitet, men også på nye prosesser.

SO: Det stemmer. Både prosesser, men også i forhold til logistikken da. Skal det transportere luft, så er det veldig dyrt nå om dagen. Så det er selve forpakningen, selve kartongen som du pakker det i. Alle de tingene må være gjennomtenkt for du kan ikke sende en bil fylt opp, men som ikke har en reell stor verdi. Og da transporterer du luft som du ikke kan selge.

SS: Enda.

SO: Foreløpig.

SS: Mat har vi blitt veldig flinke på å selge. Det lo vi av for noen år siden, men gjør det ikke nå lengre. Men du, Shoana, litt tilbake til Shoana. Du er fra hvor opprinnelig?

SO: Jeg er fra Kurdistan. Og da er det sikkert mange som spør hvor er Kurdistan? Jeg er kurder fra den iranske delen. Kurdistan er delt i 4. Så jeg er fra den iranske delen.

SS: Hva betyr det for folk som kan litt mer om geografi og politikk? Er det liksom en kulturell betegnelse, er det en religiøs betegnelse?

SO: Nei, det er en nasjon som har blitt delt i 4 tilbake i tid. Jeg skal ikke gå inn på politikk og historie sånn sett, men vi kurdere er ca. 40 millioner som befinner oss i Midtøsten, men som ikke er et land per dags dato.

SS: Ja. Og du ble født i Norge eller du kom som veldig ung til Norge?

SO: Jeg er født i Iran. jeg er oppvokst i Irak. Også flytte jeg til Norge når jeg var 10 år.

SS: 10 år. Og da kom du med familien din?

SO: Da kom jeg til Norge som kvoteflyktning sammen med hele familien min.

SS: Bare beskriv familien. Hvor mange unger er det og hvilken plass har du i køen?

SO: Vi er 7 søsken. Og jeg er nummer 3 eldst i flokken.

SS: Ja. Men okei. Skal ikke spørre deg hvordan det var å flytte til Norge som 10-åring, men det jeg har lyst til å spørre deg om er at hvis jeg forstod den lille oppvarmingen vår korrekt, så flyttet du til Norge som 10 åring. Var veldig god i fotball og veldig glad i fotball. Og likevel etter videregående skole, egentlig sluttet med skole for å begynne å jobbe. Da var du 14-16 eller noe sånt noe. Jeg har lyst til å prøve å forstå det. Hvorfor begynte du å jobbe så tidlig?

SO: Jeg var glad i fotball, men vet ikke om jeg var så god i fotball. Ble jo ikke noe fotballspiller. Så jeg var bare generelt glad i fotball. Men hvert fall da jeg gikk på skolen og du flytter til Norge og ikke har de samme forutsetningene på skolen hvor du kanskje har foreldre som kan språket og som kan hjelpe deg med lekser og diverse. Så kan du det fort falle ut. Ikke alle, men mange kan gjøre det og jeg er kanskje en av de som faktisk gjorde det. Sier ikke at jeg var dårlig på skolen, men jeg var ikke så glup i skolen.

SS: Du var glad i fotball, men ikke i skolen.

SO: Ja, helt riktig. Og da ble fokuset borte. Og det kommer en tid hvor du faktisk må ta et valg og da er det ikke noe vits i å lure seg selv til å ta et valg som kanskje andre ønsker at du skal ta. Og for meg var jo det et vendepunkt. Jeg tenkte at jeg er ikke så flink i skolen og jeg trenger ikke å kaste bort tiden på skolen. Jeg bretter opp armene og begynner å jobbe. Jeg har gjort ferdig videregående så er ikke så elendig. men det var ikke noe som trigget meg til å gå videre med skole. Så da hoppet jeg ut i arbeidslivet og tenkte at okei, jeg kan faktisk oppnå en viss form for erfaring gjennom å kunne jobbe. Og tilnærme meg en del kunnskap, da. Gjennom jobberfaring. Og det er jo på en måte det løpet jeg har kjørt rett og slett.

SS: Og du har jobbet egentlig siden du var 6 år gammel, men faren din hadde også noe med din første jobb å gjøre?

SO: Ja, ikke første jobben, men når du sier 6 år så begynte jeg å jobbe når jeg var 6 år. For jeg var vokst opp i Irak og der er skole og sånn litt ustabil. Så for å holde deg borte fra gatene så må du være opptatt. Så jeg har solgt masse forskjellige ting på gata når jeg var liten. Men da jeg kom til Norge så var det på en måte å gå med aviser en av de tingene jeg har gjort. Jeg har jobbet på Burger King. Gjort litt forskjellig. Men da pappa ikke kunne så veldig god norsk og ikke fikk så veldig mange jobbmuligheter så var det det å starte eget da. Og da startet pappa en sånn typisk Midtøsten bakeri med sånn naan brød. Og med tanke på at han ikke var så flink i språket og de andre søsknene mine var opptatt med skole så var det jeg som var den nærmeste til å kunne hjelpe han med det. Så jeg drev jo da butikken sammen med pappa. Og det gjorde jo litt sånn valget mitt litt lettere med å kanskje ikke gå på skole. Tenkte at okei, jeg ble vant til å ha egne penger og å være opptatt med det. Og synes det var spennende. Det har på en måte gjort at jeg alltid har vært en sånn oppstarter. Litt sånn gründer i meg. Sånn sett.

SS: Og hvordan var veien til Deli De Luca?

SO: Ja, det var jo… Jeg søkte jo om å bli en skiftleder på vårt eget kjøkken som den gangen var på Grorud. Jeg fikk ikke skift lederstilling, men jeg fikk tilbud om å jobbe 100% og jeg var ute etter å tjene penger rett og slett. Så da takket jeg ja til det. Så når jeg da begynte der og det var helt nytt. Det var startet 10 dager før jeg begynte der. Og da tenkte jeg at okei, her er det mulighet. Det er ikke så stort. Det er nytt. Her kan jeg faktisk vise at jeg faktisk duger til noe. Etter en liten periode så fikk jeg faktisk mulighet til å bli nestleder og deretter ble avdelingsleder også videre.

SS: Hva var vanskeligst? Å komme inn eller å vokse i rollen?

SO: Jeg tror at for mange er det vanskelig å komme inn. Og det var det jo for meg også. Jeg søkte jo på flere ulike faste stillinger før det. Og med tanke på at jeg hadde jobbet litt sånn med pappa og for oss selv, så fikk du en sånn standard tilbakemelding om at du kanskje var overkvalifisert hvis du bare skulle jobbe som en vanlig ansatt i en butikk. Så kan du kanskje litt mer enn den som driver butikken. Så jeg fikk ikke det til å gå opp i hodet mitt. Jeg tenkte at det må jo bare være positivt tenker jeg. Men det var det tydeligvis ikke.

SS: Jeg må avbryte deg der, jeg hater den tilbakemeldingen. Jeg har også fått den en del ganger da jeg kom til Norge. Og jeg lurer på om det er en sånn unnskyldning man bruker når man egentlig ikke har lyst til å ansette noen som er kanskje litt mer kulturell krevende enn på en måte the boy next door. Fordi den er umulig å krangle med. Men er helt meningsløs.

SO: Jeg satt igjen med samme greia. Men uansett mener jeg - jeg ga ikke opp. Jeg søkte igjen og jeg søkte på en skiftleder stilling og den fikk jeg jo nei på. Og fikk tilbud om heltidsstilling og tenkte hvorfor ikke da får jeg jo muligheten til å vise meg så kan jeg vise at dem tok feil. Og det var akkurat det som skjedde. Etter 2 måneder fikk jeg muligheten til å bli assisterende sjef der. Og det var på en måte graden over skiftleder. Da var jo jeg bare 23 år. Og synes det var bare stas. Så det var på en måte inngangen til å komme inn. For jeg selv var jo trygg på meg selv. Jeg vet hva jeg kan og jeg vet at jeg har arbeidsmoral og jeg vet at jeg kan jobbe hardt. Så det er bare et tidsspørsmål. Så det var det egentlig. Skal jo sies at jeg også har vært litt sånn… Vært der til riktig tid. Med den tilliten man får fra de nærmeste ledere. Du kan være kjempe flink og ikke få den tilliten, fordi motparten kanskje ikke er en tillitsperson. Jeg var jo ikke i den situasjonen. Jeg fikk tillit og jeg fikk muligheten til å vokse og det setter jeg stor pris på og er takknemlig for.

SS: Kjempekult. Jeg hadde egentlig notert meg et par spørsmål til relatert til deg. Og verdien av flerkulturell bakgrunn som leder. Men jeg tror vi går videre. Og det jeg har lyst til å spørre deg om er om du kunne beskrevet litt prosjektet med Vitari og hvorfor er det nyttig for dere?

SO: Ja. Jeg skal ikke bruke sånn voldsom lang tid, men jeg er nødt til å gå litt tilbake i tid. Da jeg begynte så var jo på en måte Deli De Luca ca 27-28 butikker. Relativt brorparten av de var i Oslo sentrum. Sånn at man hadde ikke behov for en avansert ERP løsning eller en logistikkløsning. Så der gikk det egentlig på felles nettverksområde som butikkene også hadde tilgang til. Og la inn en sånn excel-ark med sine bestillinger som var koblet sammen med et hovedkort som man administrerte sentralt. Men i 2015 da vi skulle ta over driften av bensinstasjoner og da nærmere sagt rundt 70 Esso stasjoner så begynte hvert fall jeg å skjelve litt. Jeg tenkte at det systemet vi har nå er rigget for et små parti av butikker. Nå som vi skal vokse så mye så er vi nødt til å ta et grep. Det var tidkrevende både for oss som drev med systemet, men også for butikkene som skulle bestille varer. Og da var det sånn at ok, nå må vi - det begynner å bli prekært, og vi må få det i gang. Så da kjørte vi anbud også videre. Og gjennom NorgesGruppen Data som vi er så heldig å kom vi frem til å kjøre anbud med flere aktører som blant annet Vitari og Amesto og flere andre.

SS: Hva gjør det systemet for dere? Hva er et logistikksystem?

SO: Ja, det systemet er jo et ERP system som jeg bruker. Det er jo ikke noe butikkene bruker. Men for butikkene så har du et e-commerce system som de bruker som er koblet mot logistikk systemet vårt.

SS: Bare for å oversette e-commerce, så får de blant våre lyttere som ikke har noe med e-commerce å gjøre - men man trenger et datasystem som har et godt bilde og som er oppdatert hele tiden av hva som er blitt solgt i hvilke butikker. Og rett og slett koble salg mot varebeholdning. Er det riktig forstått?

SO: Ja, det er i den forstand ja. E-commerce er på en måte det bilde som butikkene våre ser. Det er nettbutikken. Selve nettbutikken er jo koblet mot et logistikksystem som er ERP og Visma nett i dette tilfelle.

SS: Men når du sier nettbutikk så er det ikke jeg som sitter på mobiltelefonen min som kjøper salater og sånt. Det er jeg som går til kassa i butikk også er det den kassa som snakker med systemet, eller kan jeg gjøre det også via telefonen min?

SO: Nå er jo vår nettbutikk koblet til business til business. Så det betyr at butikkene våre har en innlogging til et nettbutikk som jeg oppdaterer. Som da igjen er connected mot logistikk systemet vårt som sier at disse varene er tilgjengelig. Disse varene er ikke tilgjengelig. Også videre også videre.

SS: Og for å forstå det videre så bruker du det systemet for å sørge for at de har nok salater og wraps og cola også videre. Men også for å se hvordan salget går forskjellige steder og kanskje optimalisere tilgang. Kanskje endre varesortimentet.

SO: Det stemmer. Og tilbake til de spørsmålene. Hva er det den logistikk løsningen gjør for oss. Det gjør at vi er mer effektive og det gjør at vi har mer kontroll på vårt regnskap. Vi vet hva som går inn og hva som går ut. Vi vet hva som går ut på dato om to uker. Vi har betydelig større oversikt på vår varesortiment rett og slett. Hele tiden.

SS: Og det kan kanskje til og med være nyttig for bærekraft tenker jeg. For i forhold til styring av ting som går ut på dato, særlig hvis det er mye som går ut på dato forskjellige steder så kan man minske matsvinn.

SO: Det stemmer. Og ikke minst at man kan ta grep. Hvis jeg ser at ok, nå har jeg et stort parti som kommer til å gå ut om tre måneder. Ut i fra tall som jeg igjen henter fra det systemet viser at jeg ikke kommer til å bli kvitt dette hvis jeg kjører normal pris. Kanskje jeg da kjører redusert pris og tar kontakt med butikken og sier at det er tilbud på det. Sånn at jeg får det ut også kan de igjen gi rabatt til sine kunder igjen som gjør at det produktet blir omsatt til penger for noe lavere omsetning, men likevel så kutter vi det matsvinnet.

SS: Så det er et sanntids vindu inn i alle butikkene på tvers av alle geografier. Og jeg antar at det er ganske mange varer og det er også sikkert varer i endring, så poenget mitt er at det er et ganske stort komplekst system.

SO: Det stemmer. Det er jo et system som både er rigget for vår lager virksomhet, men også vår produksjonsenhet som produserer disse salatene og yoghurtene og sånn. Så vi legger inn alle kalkylene våre i Visma nett som ivaretar og kalkulerer hva råvare kostnadene på dette produktet koster. Men også hvilken vare den trenger. Hvor mye det er på lager til enhver tid.

SS: Ja. Og da har jeg lyst til å spørre deg. La oss si at jeg er en Vitari ansatt som jobber mot regnskapsbyråer, men aldri mot retail og logistikk. Hvor begynner vi å spesifisere et sånt system sammen og hvordan fortsetter vi å utvikle den. Hvordan gjorde du den første behovsspesifikasjon?

SO: Nå er jo ikke jeg sånn IT ekspert eller har peiling på sånne løsninger. Og det er kanskje derfor Vitari og sånne aktører eksisterer. Fordi de innehar den kompetansen. For oss var det jo sånn at vi gjennom NorgesGruppen Data kjørte et anbud. Og før det hadde jo vi kjørt vår egen interne revisjon på det. Hva er det vi er ute etter. Vi hadde kartlagt at vi hadde behov for det, det og det. Og da sendte vi ut forespørsel til blant annet Vitari og flere aktører. Og sa at vi er på jakt etter en sånn type løsning. Er dette noe dere kan bidra med. Og da var det jo faktisk sånn at Vitari kom med en hel gjeng unge nyutdannede studenter som kom og presenterte en helt genial greie som var fremtidsrettet. Så veldig attraktivt ut. Og presenterte at dette er det vi kan tilby. Det var jo veldig nærme det vi var ute etter, men ikke nøyaktig det samme. Og da gjorde man også klart og tydelig at her kan man faktisk tilpasse og gjøre endringer etterhvert også. Og med tanke på at vi hadde et gammelt system av tidligere, så var jo på en måte det å tenke ut denne gangen - nå skal vi være litt før alle andre. Så går vi over til skyen og er litt fremoverlent. Og da falt valget på Vitari. Med bakgrunn i at det var et ungt gruppe av folk som kom. Presenterte et helt nytt system. Som ikke hadde på en måte - de hadde ikke erfaring fra tidligere systemer. Og det var jo det vi var ute etter. For vi ville ikke at man skulle henge seg så mye opp i hva som finnes der, men hva som kan finnes i fremtiden. Og da falt valget på Vitari.

SS: Jeg synes det er veldig spennende at dere snakker om den fremtidige fleksibiliteten. Og delvis er det å starte med riktig infrastruktur. Sånn at den kan utvidet. At det ikke er en begrenset boks. Men en plattform som man kan legge på mer. Men en annen ting er også å ha et team. Både på leverandørsiden og på kundesiden hos dere. Som skjønner at dette er ikke et prosjekt som du implementerer på et år også er det ferdig. Men at det er noe man driver å videreutvikler. Kan ikke du si litt om den prosessen? For det høres også ut som at det var en del ting - man går på trynet alltid underveis, men det viktigste er å lære av det, fikse det og å forbedre.

SO: Ja. Sånn sagt, systemet var ikke 100% det vi så etter. Og det gjorde også Vitari klart for oss. Men da de skisserte det, så var jo det et sånt system hvor man kom til å få oppgraderinger og oppgraderinger var skybasert sånn at det gikk greit for seg. Og det gjorde at okei, dette er noe vi kan bygge på. Også var jo det som jeg sa i forrige, at det var unge medarbeidere som var sultne for å komme inn å vise hva de kan. Det var også noe som på en måte var oppmuntrende for oss. Tenkte at her er det sultne folk som gjerne vil jobbe og utvikle. Og det var på en måte det svaret vi fikk også når vi startet prosjektet. Vi gjorde masse grunnarbeid, sammen med flere fra Vitari. Magnus, Ole Jørgen og alle de der. Men likevel så var det ting som ikke var helt optimalt når vi startet testingen. Så underveis så har vi på en måte fått muligheten til å bygge på. Jeg skal ikke si at det bare var systemet sitt feil, men med tanke på at vi hadde veldig lite grunndata og lite informasjon på både produkter, men også kundene våre så hadde jeg mangel på en del informasjon som gjorde at arbeidet tok litt lengre tid. Men det er jo på en måte ikke noe jeg kan belaste Visma eller Vitari for. Det var litt mer informasjon som vi som ble kunde ikke hadde i den tiden.

SS: Det er også veldig viktig. Hold den tanken. Jeg har bare lyst til å understreke noe du sa nå. For den der datakyndighet når man først begynner å dykke in i data for å bruke data, så oppdager man ofte at dataene er jo ikke perfekte og det er utrolig mye jobb egentlig så du kan bruke dem. Men det er en nødvendig reise, og man lærer utrolig mye hvis man begynner å forstå dataene sine. Så kan man også forstå prosessene sine bedre også videre. Så det er en veldig god investering.

SO: Absolutt, og det var egentlig det jeg fikk erfart da. Jeg tenkte at nå har jeg masse. Jeg har navn og telefonnummer og e-mailadresse og det pleier å være nok. Men det er dessverre ikke det. Jo mer informasjon man har jo bedre er det. Sånn at man får best mulig data inn i på hvert produkt, men også kunder og leverandører. Så det var på en måte noe som jeg lærte underveis med gutta fra Vitari og jenter også, det har vært et par jenter involvert i prosessen. Men det å på en måte få den tryggheten at det er folk som er tilgjengelig. Jeg vet ikke om andre kunder har opplevd det, men jeg opplevde hvert fall det. Og kanskje det var fordi vi var blant de ferskeste kundene som skulle inn i systemet med null ting fra starten av. Så fikk jeg en enorm backup av Vitari underveis i oppstartsfasen. Både under testingen før det, men også at jeg opplever der fortsatt vi har et godt samarbeid med de som var med da. Og det er jo på en måte den stabiliteten på ansatte også har vært noe som har forsterket det. At jeg har hatt enkeltpersoner som jeg har forholdt meg til og som også var med under oppstarten. Og da er det litt lettere å forstå hverandre. De vet hvordan systemet vårt har blitt bygd opp da. Så vi kan forklare hverandre feil og utfordringer på en enklere måte.

SS: Veldig kult. Men du, hva tenker du videre? Hva tror du de største mulighetene er for en type organisasjon som Deli De Luca og hvor kan teknologien være nyttig?

SO: Sånn som dere ser i samfunnet nå til dags, da. Med nedstengning og folk må jobbe hjemmefra også videre. Take away har liksom tatt over da. Så vet du at det er teknologi som må ligge til grunn. Det er ikke noe ukjent at alle sitter på teams og har hjemmekontor. Og det å ha gode teknologiske infrastruktur, det er forutsetning for at du skal få det til. Og det har jo vi også opplevd ved at vi har det systemet vi har nå. Så er det mulighet for meg å sitte hjemme å jobbe. Det er mulighet for meg å sitte et annet sted å jobbe med det jeg gjør. Det kunne jeg ikke gjort med det gamle systemet vårt. Da måtte jeg vært på kontoret eller vært på et nett hvor NorgesGruppen internett var tilgjengelig.

SS: Men du, to viktige poeng her jeg bare må understreke. Det ene er dette med å jobbe i skyen og dermed være utrolig fleksibel på hvor du jobber fra og hvordan det er sydd sammen. Men en annen ting er det nye hjemmekontoret. Noe jeg ikke har tenkt på før. Du trenger et bedre nettverk, og du trenger et sted hvor du kan ha lys og noenlunde stillhet. Men du trenger også en bedre kantine. Og jeg sitter i et styre i et svensk selskap som skulle være veldig greie. Vi hadde strategisamling forrige uke og de skulle sende en lunsjboks til alle det styret. Og styremøtet var på onsdag og min lunsjboks kom på lørdag.

SO: Det ble sen lunsj, da.

SS: Så den logistikken var ikke helt implementert hos deres leverandør. Men jeg tenker at igjen det å ha tilgang til en type logistikk forståelse sånn som dere her. Så kunne man hatt Deli De Luca ikke bare i alle bensinstasjoner med Esso. Men man kunne rett og slett fått lunsjen hjem når man har hjemmekontor.

SO: Ja, absolutt. Og det er jo på en måte løsninger som er blitt tatt i bruk. Sånn som Foodora og Just Eat har jo på flere av våre butikker begynt å hente varer ut til kunder som har bestilt lunsj. Og det er jo ikke noe som er koblet inn mot vårt system, men mot butikkene sin løsning. Men det er jo vi som sender varene til den butikken. SÅ det at de på en måte er 100% sikker på at de får varene sine til avtalt tid henger jo sammen med den videre prosessen til at kunden får faren og maten sin til den tiden de har bestilt det til.

SS: Men i det tilfellet er det da butikker som er på en måte leverandøren, men jeg tenker at med store bedriftsavtaler så kunne de varene gått direkte fra lageret - eller produksjonskjøkkenet deres.

SO: Det stemmer.

SS: Jeg gleder meg til å ha lunsj fra Deli De Luca jeg. Lørn må lage en avtale.

SO: Absolutt.

SS: Så blir det kanskje litt mindre kaffe og litt mer salat.

SO: Litt sunnere alternativ.

SS: Ja. Men kan jeg spørre deg i forhold til deg. Ser du når vi snakker om muligheter i bransjen din og hvordan teknologi kan støtte det. Hva er din drøm ledelsesmessig? Hvor vil du være om 3 år?

SO: Man kan sikkert være mange steder… men akkurat nå vil jeg være på et varmere sted. Komme ut av landet og dra på ferie. Neida, jeg vil helt sikkert ha jobbet med logistikk om 3 år. Jeg liker det. Jeg synes det er kult. Og det å drive med mat også spesielt i Deli De Luca så har jeg muligheten til å være med på å utvikle folks matvaner, da. Vi implementerer produkter som kanskje ikke er normalt i et norsk matøyne. Men likevel så er det noe du tilbyr kundene og folk begynner å bruke det. Og da vet du at du har vært med på å endre det. Vi har på en måte hatt frukt til menyen på bensinstasjonene. Det har kanskje ikke vært så veldig stort tidligere med tanke på at folk som jobber på veien som gjerne får tilbud om bare pølse og hamburger, nå får muligheten til å kjøpe salat og ordentlig mat i våre bensinstasjoner. Det er på en måte oppmuntrende å vite at du er med på å endre folks matvaner. Forhåpentligvis til det sunnere. Jeg tror nok logistikk er det jeg kommer til å jobbe med i fremtiden også. Det er hvert fall det jeg håper på.

SS: Og som teknolog synes jeg det er utrolig spennende å få snakke med en sånn god logistikk nerd som deg. For jeg tror det er bare ved at vi kobler oss så tett som dere har blitt koblet med Vitari at vi klarer å utvikle de teknologiske løsningene som fremtidens logistikk kommer til å trenge. Og det er kult at det er ikke bare Amazon som har den.

SO: Nei, det kommer jo avanserte systemer, og man får jo konkurranse utenfra. Og det norske markedet er også relativt sterke på logistikk med tanke på logistikk utfordringene vi har i landet med at det er langstrakt. Det er lange veier fra A til B.

SS: Det er langt og humpete og isete.

SO: Det er litt annerledes å drive med logistikk i Norge kontra Danmark. Så all ære til de som driver med logistikk her til lands og gjør IT løsninger rundt det.

SS: Du Shoana, jeg tror vi må stoppe der på grunn av tid. Takk for en utrolig spennende samtale. I mitt hode er det 3 hovedting vi har snakket om. Det ene er noe rundt den tilleggs motivasjonen man har rundt det å være flerkulturell og finne sin plass her i verden. Det andre var hva er det som er drivkrefter og trender i HORECA bransjen, og hvordan kan teknologi hjelpe dem frem. Også er det dette med hva er det egentlig en ERP løsning fra Vitari gjør for dere, men også hvordan den har utviklet seg over tid helt fra egentlig første konsept til det det har blitt i dag.

SO: Ja absolutt. Og bare for å bruke noen sekunder på slutten her er jo på en måte at jeg vet jo at dette blir brukt til interne opplæringer for ansatte også videre. Og der vil jeg bare løfte frem de jeg har jobbet med i Vitari som Magnus Skontorp, Ole Jørgen, Erik, Amanda, alle de. Det har vært… Jeg synes det er tøft for de har vært veldig tålmodig. Jeg driver med logistikk, men jeg har gått på noen bommerter der for å si det sånn. Og de har hatt tålmodighet og vært tilgjengelig og vært der når det har brent og vi har trengt det. Så jeg vil rette en takk til de først og fremst.

SS: Kjempe bra. Shoana Ostadi fra Deli De Luca distribunal, tusen takk for at du var med oss i denne samtalen.

SO: Selv takk. Takk for at jeg fikk muligheten.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.



Read full transcript


Hvem er du, personlig og faglig?

Hardt arbeidende og målrettet person både i det faglige, men også personlig.

 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Gode kundeopplevelser for folk på farta. Folk er kvalitetsbevisst, vet hva de skal ha og setter krav til service.

 

Hva betyr digital transformasjon for deg?

Besparelse av tid, Effektivisering.

 

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

Investere i gode mennesker, Effektivt men samtidig grundig.

 

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Tror nok at jeg kan snakke for mange der ute at siste året har vært spesielt på mange måter. Hvor fokuset har vært å holde hjulene i gang så lenge man kan.

Vi har på lik linje som mange andre i bransjen hatt et tøft år.

 

Hvem inspirerer deg?

Det er mange som inspirer der ute.

 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

IT og HR kunnskap er fremtiden.

It fordi tiden vi er i utvikles med teknologi og HR fordi for å lykkes må man ha de beste menneske med på laget.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har god infrastruktur i bunn som gjør at vi kan ha den tryggheten i arbeidslivet. Vi har sett under Covid-19 at det å ha den tryggheten utgjør en forskjell.

 

Anbefalt lesing/seing?

Litt usikker.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Ikke ta ting for gitt,

 

Dine 3 beste ledelses-tips?

Tillit, ydmykhet,

 

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Bærekraft er viktigere enn noen gang. Hvis vi ikke tar grep nå, vil vi svikte våre barn/barnebarn.

 

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Litt usikker


Hva motiveres arbeidet ditt av?

Det å vite at du kan være med å påvirke matvaner hos folk er motiverende. Vi lager mat på farta som stadig er i økning. Her jobber vi for å lage sunn, men samtidig godt og eksponert slik at det er bærekraftig.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Dersom du skulle besvare en tilsvarende anbudsutlysning som Deli De Luca utlyste i 2015, hva ville du fokusert på? 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Smart logistikk 
Prosess og produktutvikling  
Verdien av en flerkulturell bakgrunn  
E commerce 

Jeg har jobbet siden jeg var 6 år og har alltid hatt en liten gründer sjel inne i meg. Dette jeg er noe jeg tror kan komme fordi jeg er flerkulturell og må  bevise noe, men for meg har dette blitt en styrke

- Shoana Ostadi

Recommended literature:

Vitari.no 

This is Deli de luca, distribusjon

Deli de Luca er en norsk servicehandelskjede med butikker i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, og Lillehammer. Butikkene forsøker å fremstå som en krysning mellom kiosk og delikatesseforretning, med fokus på mat og måltidsløsninger.