<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0961: Empowering Generation Cleanup

Gjest: Birgit Liodden

Gründer of TOOL


Med Vert Silvija Seres

I denne #LØRN episoden møter vi gründer og leder av The Ocean Opportunity Lab (TOOL), Birgit Liodden. Fra husbåten forteller Birgit om sin personlige reise i teknologibransjen, femten år i internasjonal shipping, Norges posisjon inne havteknologi, og hvordan hun i dag jobber mot å løse dagens utfordringer. Med TOOL ønsker hun å kunne være en brobygger mellom det etablerte næringslivet, og dagens unge som har et helt annet syn på miljø og hva som er en bærekraftig framtid.

Full transcript

Med Birgit Liodden og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

SS: Hei, og velkommen til Lørn podcast. Dette er en podcast i serien woman lørn tech eller women in technology, som vi kjører da for 2021. Og en av våre favorittdamer innenfor teknologi og fremtid er Birgit Liodden. Velkommen Birgit.

BL: Tusen takk Silvija, nå har jeg gledet meg kjempemasse til å være med, fordi det må jeg si, du er en av mine inspirasjonskilder også.

SS: Like så, da er det gjensidig Birgit. Det er en evne å sette i gang ting som er litt krevende, kanskje til og med litt usannsynlige, men på en måte overbevise verden om at dette både er nødvendig og bra, som jeg tenker at er så veldig kult, og der er det egentlig det siste prosjektet du har nå som heter The Ocean Opportunity Lab som jeg tenker du kan fortelle oss litt mer om. Men før vi gjør det, Birgit, kan ikke du si litte grann om hvem du er og hva som driver deg?

BL: Ja, jeg er jo mangeårig shipping- og havdame. Men opprinnelig er jeg også en skole dropout og tidligere problembarn. Ikke typisk sånn skoleflinkis. Jeg er veldig samfunnsengasjert. Jeg har jobbet nå i over 15 år i internasjonal shipping og havnæring med å drive fram fokus på miljø og grønn innovasjon, entreprenørskap, løfte inn neste generasjon av unge endringsagenter, og veldig tungt fokus på sosial fokusering og mangfold. Så det er det som driver meg egentlig, som jeg brenner for, enten det er i jobbsetting eller i mitt privatliv.

SS: Vi lo litte grann sammen før vi startet opptaket, om dette å være tidsoptimister begge to. Noe av det jeg synes er så stor styrke som du har er nettopp denne evnen ved å si at nei, absolutt, jeg er ikke perfekt, men jeg har noen veldig sterke sider, og de kommer med de andre sidene mine. Og det tror jeg noe som egentlig alle damer og for den saks skyld også menn har noe å lære fra. For jeg tror vi henger oss opp så veldig i å følge normer i absolutt alt, at kreativiteten og skaperkraften forsvinner litt.

BL: Ja, og jeg tror at det er noe vi bruker med oss selv, og hvordan vi jobber med de rundt oss også. Vi er jo gode på ulike fronter, og hvis vi skal få ting gjort må vi jo nødvendigvis bruke oss selv mest, og fokusere mest på det vi faktisk har forutsetninger og talenter og styrker på. Også kan vi jo heller finne andre å jobbe sammen med å løse problemer med som utfyller våre svakheter, eller de feltene våre hvor vi da ikke ligger helt foran. Og vi er jo ikke helt komplette.

SS: Ja, og der tror jeg vi har pratet mye sammen før om mangfold. Og måten mange ser på mangfold på er at vi skal ta mange forskjellige perspektiver, også skal dette her blandes og blandes til dette fyller en sånn her majoritetsform, til alt er lysebeige og alt er egentlig ganske likt. Mens du og jeg er kanskje forkjempere for at man skal bruke mangfold nettopp på grunn av den positive frustrasjonen og skaperkraften som den bærer i seg.

BL: Ja, jeg tror jo det er nettopp der du kan få til helt fantastiske ting, enten det er et selskap eller en del av selskapet. Det er jo at noen kommer med en helt genial ide. Den kommer jo ikke ut fra en sånn nøytral utvasket posisjon, det er jo typisk at noen har sett noe fra et helt annet perspektiv som vi andre ikke har fått med oss. Også klarer man å bygge noe ut i fra det. Så jeg er jo veldig opptatt av at vi ikke skal bokse inn og på en måte fjerne disse særegenhetene og det som gjør oss unike. Jeg er jo opptatt at vi skal bygge virksomheter hvor vi klarer å egentlig utvikle og kapitalisere på det.

SS: Ja, kapitalisere på våre forskjeller og bruke det på sånn aktiv endring kanskje også.

BL: Ja.

SS: Men, du var i en offentlig sektor en runde, og nå er du gründer innenfor shipping og hav igjen. Kan ikke du fortelle litte grann om de to posisjonene, og hva er det du gjør nå?

BL: Ja, jeg kom jo inn etter mange, mange år. Har også vært gründer tidligere og sittet som direktør i Nor-Shipping, og kommet over i Oslo Business Region, som er Oslos verktøy for å drive frem innovasjon og startup-økosystemet. Og der gikk jeg inn som direktør for bærekraft og havrom-kommunikasjon. Også satt jeg der i nærmere halvannet år, og et av de prosjektene som jeg da løftet med meg inn til Oslo Business Region var jo dette med satsingen rundt Oslo som en hovedstad i verden for havgründere. Og da jeg etablerte TOOL i sommeren for nærmere to år siden, så var jo det et reelt verktøy og en satsing for å bygge opp Oslo som en internasjonal destinasjon som gründere, innovatører fokusert på havnæringer og fornybar energi, men hvor man også da brobygger Oslo sin rolle som grønn testweb på land. Og det utrolig spennende voksne startup-økosystemet vi har, at vi kobler det på de bransjene hvor Norge har størst internasjonale fortrinn og sterkest posisjon.

SS: Og der er du i dag, TOOLs, står for The Ocean Opportunity Lab?

BL: Ja, det stemmer.

SS: Hvordan funker det? Hva er oppsettet?

BL: Ja, TOOL er jo da en type community, nesten som et andelslandbruk på et vis. Et økosystem som er bygget for og med og av gründerne, selv fra grasrotnivå og oppover. Hvor målet er å tilgjengeliggjøre ressurser og verktøy for dem. Koble dem raskere og bedre på de etablerte industriene og ressursene ute i verden, enten det er i deres egen by eller land eller andre deler av verden, slik at de skal lykkes bedre og raskere. Og slik at de skal bruke mindre tid og lete etter ressurser de trenger i ulike faser, mer tid på å utvikle løsningene sine som de skal løfte ut i verden, for å levere på Parisavtalen og motvirke global oppvarming.

SS: Og hvordan samarbeider dere da? Dere er på en måte en community, det er noen gründere, det er også noen større bedrifter. Jeg er nysgjerrig på både hvordan oppsettet er i dag, og hvordan jobber du med å utvikle en kultur rundt dette her?

BL: Ja, det vi har gjort er etter modell. Vi er jo et konvensjonelt selskap, men med et innpakket fokus, og hvor 25% av overskuddet vårt skal reinvesteres tilbake til gründer-økosystemet. Så det er jo på en måte en innpakket konvensjonell hybrid da. Det vi har gjort, etter inspirasjon fra korallrev og naturens økosystem, er at vi har bygget et økosystem for disse gründerne og partnerne og medlemmene våre som består av fem pilarer. To av disse pilarene er digitale plattformer, så vi har bygget en plattform for å showcase gründerne i en type digital expo, og fasilitere små og store arrangementer og møteplasser. Også har vi en plattform som er en matchmaking plattform. Dine ressurser som du ønsker å tilgjengeliggjøre og dele med andre, eller ressurser som du trenger å finne hos andre. Så det er en type åpen arbeidsplass for å koble behov og ressurser sammen. Så har vi bygget ut, eller holder på å utvikle, det vi kaller en åpen TOOL box, som er enda en type supplement av flåteavtaler og fordelsprogram for de som er med hos oss, som gir ulike typer spesialtjenester, rabatter, det som typisk store internasjonale virksomheter ofte har stor tilgang på, men som gründerne ikke har. Også har vi da et konsept som på en måte er den fysiske arenaen vår, en flytende innovasjonshub som er da en franchise bart konsept for åpne innovasjonsarena som befinner seg på vannflaten, hvor vi har vårt hovedkvarter og vår båt liggende ved Operaen i Oslo. Også har vi da TOOL Global, som er da selve menneskene og aktørene i dette. Og dette er da en organisk voksende community av små og store aktører. Alt fra løse gründere til inkubatorer, akseleratorer, innovasjonsklynger, store bedrifter, ja. Og der har vi nå rundet 120 partnere i 22 land, som da er nettverket vårt i dag, litt over halvannet år etter oppstart da.

SS: Hvordan blir folk partnere?

BL: Du, da stort sett kontakter de oss, for de har fått med seg initiativet, også har de lyst til å være med å jobbe sammen med oss. Vi har ulike pakkealternativer der, så vi har en kombinasjon av strategiske, globale eller regionale partnere som bidrar med ressurser inn. Også har vi jo enkeltvis-medlemskap og partneravtaler som er mer rettet til en enkeltvis bedrift eller en gründer som har noen behov, som får da velge ulike pakker etter hvor de er kommet og hva de trenger. Også har vi mer rent kommersielle samarbeid hvor vi også da sitter og er med mye større aktører og jobber med innovasjon i deres kjernevirksomhet, hvor da de løfter inn deres arbeid mot våre medlemmer og gründerne.

SS: Veldig bra. Og hvordan klarer dere å holde disse partnerne aktive, særlig i disse korona tider, er det digitale møteplasser, eventer, hva er aktivitetene?

BL: Det er jo digitale møteplasser, men vi har nok vært mer fokuserte på reelle prosjekter, som måten å aktivere våre partnere på er å koble ulike partnere som jobber med noen av de samme problemstillingene. Få dem til å finne hverandre, også sitter vi gjerne i en rolle i det og, i på en måte fasiliteringen, men det kan også være samarbeid som kan være helt uten oss. Men de finner hverandre gjennom TOOL.

SS: Hva tenker du Birgit, du er veldig god på å finne gaps og finne muligheter som skal forbedres. Hva er fremtiden innenfor shipping og innenfor fornybar? Hva er det viktigste du ønsker å se fikset?

BL: Det som jeg ser et enormt potensiale, det er for det første at vi utvikler en mye bedre og mer balansert brobygging mellom små og store aktører. At vi klarer å få til mer innovasjonssamarbeid og praktisk samarbeid som går på tvers av dagens industri, vertikaler og domener. Så du finner mye av de mest spennende innovasjonsmulighetene og forbedringsområdene, de finner du mellom dagens eksisterende industrier. Så det er jo et kjempeviktig poeng. Også ser jeg jo at innen du ser havnæringene, som er globale, så trenger vi i enda større grad å få til en bedre og mere effektiv kobling mellom da aktører som jobber med samme type problemstilling, eller som kan utfylle hverandre, men som kan sitte i helt ulike deler av landet, helt ulike deler av verden. Slik at de kan da jobbe raskere og bedre sammen. Vi har jo bærekraftsmål nummer 17, collaboration for the goals er vår kjernemisjon i arbeidet vårt. Og det handler jo hele tiden om at hvis vi skal klare å utvikle de beste løsningene raskere, så må vi øke samhandlingen. Vi må øke takten i samhandlingen og vi må få med en del av de åpenbare flaskehalsene og risikofaktorene som ligger i det med å gjøre innovasjonssamarbeid.

SS: Vi brenner veldig mye for akkurat det samme målet her i Lørn. Og en av de tingene vi ser som veldig stort uforløst potensiale, er dette at folk vet ikke nok om hverandre, og derfor er jeg veldig forkjemper for det konkrete og det praktiske. Så det å finne på prosjekter, også lærer vi om det som er vanskelig og hvordan vi jobber best sammen fremover. Og jeg tror at i de tider hvor ting endres så fort, så er det å ikke være overanalyserende, men heller være overgjennomførende som er veldig viktig. Jeg vet ikke, hva er det du opplever funker blant disse 120 partnerne som dere har?

BL: Ja, det som jeg opplever funker er jo at vi har jo nå betautviklet og pilotert, og videreutviklet en plattform, blant annet TOOL Spawn sammen med IndyRIOT, Kimberly Larsen og Lasse Andresen fra ForgeRock, som er en markedsplass hvor du kan løfte et helt konkret behov som du har der og da, hvor du kan løfte ut et helt prosjekt som har mange individuelle opportunities i seg. Så kan du si at nå for eksempel, så skal World Ocean Council i gang med en stor satsing over to år, hvor de skal jobbe med løsninger globalt som handler om å unngå at arter sprer seg dit de ikke skal. Og som går på rett og slett å bevare de naturlige økosystemene i havet. Ikke sant, de sitter da i Hawaii. Det er ikke gitt at de har alle de mest spennende og relevante partnerne, men de vet overordnet hva de ønsker å sette fokus på. Så kan de da løfte det som et overordnet stort prosjekt, og si at dette skal vi sette fokus på, nå ønsker vi go-to action, å finne en miks av gründere og initiativaktører som er relevante. Også kan både vi og de aktørene som er i plattformen selv hjelpe til med å løfte inn og koble på de som er relevante. Også kan vi ta et til neste steg og si at her har vi en innenfor et sånt stort prosjekt, også har vi også en helt konkret opportunity som du har, kanskje en gründer i Canada som sitter og jobber med en helt spesifikk selskapsutvikling. Men for å komme til neste steg så trenger hun en helt konkret pilotpartner i det norske markedet, eller hun trenger en testpartner på et annet felt. Og så igjen, da løfter du ut en helt konkret problemstilling, et helt konkret ressursbehov, også løfter vi det ut i et nettverk som da er satt sammen av nettopp disse menneskene som brenner for det samme, som sier at "hei, hvem er det nå som sitter med den komplementære ressursen?" Så istedenfor at dette da blir en statisk plattform som vi snakker veldig sånn overordnet om at vi ønsker å få til om 10 år, om 20 år om 30 år, så er det heller hva er det folk jobber med akkurat her og nå? Hvordan kan vi hjelpe hverandre? Det er jo en type tech for good and pay it forward-mentalitet i dette som vi ønsker å dyrke frem som en kulturendring, at vi alle representerer ressurser som kan deles, og at vi alle har ressursbehov som vi trenger å få bidrag inn fra andre. Det vi ønsker å få til er å være en type enabler for at de skal finne hverandre.

SS: Jeg likte veldig godt også denne her powercouplingen mellom store og små, men er det behov for en slags kulturell endring, også da i de store bedriftene? Fordi mitt inntrykk er at de som har vært veldig heldige i forrige runde er kanskje de som har minst sense of urgency i å ta imot det nye da.

BL: Ja, en ting er mangelen på den sense of urgency, men noe annet går jo på hvordan aktøren er skrudd sammen rent kulturelt innad i virksomhetene. Det vi har sett er jo at i Norge har vi jo forholdsvis ungt gründerøkosystem fortsatt, men i tillegg så kan jeg jo si innenfor energibransjene og innenfor havnæringene, så er man generelt lite modne og lite erfarne til å jobbe med startups og innovatører. Og det betyr jo at man trenger litt mer starthjelp for å skjønne at du som stor aktør blir god på å jobbe med innovasjonsprosjekter med små. For det kan jo veldig lett bli en enorm maktskjevhet i det. Vi har jo sett i Norge også mange stygge eksempler på dårlige samarbeid, som gjør vondt for den ene eller den andre. Så vi mener jo også noe med å gjøre en sånn voksenopplæring og en modning rundt hvordan er det store aktører både skjønner hva som er sine styrker og sine svakheter. Og hvordan er det de anerkjenner de styrkene som ligger i startups og små virksomheter, og hvordan er det de løfter frem potensielle prosjekter og samarbeidsmuligheter på en smart og god og rettferdig måte. Og på den andre siden hvordan gründerne kan skjønne hva som er deres styrker og svakheter. Det er ingen av oss som kommer til å lykkes hver for oss. Vi må ha de små og store sammen, men det krever også at begge anerkjenner hverandres bidrag på en mer balansert måte.

SS: Men problemet er at man gradvis i store valgte selskap har litt sånn not invented here-problem.

BL: Og en del kan være litt mer arrogante i det at de er vant til at de kan kuppe ideer og på en måte bruke de nye små, og si at "de hadde ikke klart seg uansett på egenhånd, og alle kan komme med en god ide". Jeg tror det er noe med det å finne frem til en anerkjennelse på at kanskje man er god på det som man har gjort inntjening på veldig lenge nå. Men nå kommer man inn i en helt ny verden som forandrer seg fryktelig fort. Det er ikke gitt at du som stor aktør kommer til og være best eller smartest eller tidligst ute med å finne de beste løsningene i den verden vi skal inn i nå.

SS: Du, jeg har lyst til å spørre deg, du anbefalte en bok som heter «Regenerative Leadership» av en dame som heter Laura Storm. Det høres ut som det er litt i denne gata vi er i nå.

BL: Veldig denne gata. TOOL er jo bygget opp som en regenerativ bedrift. Fokuset vårt er jo at i alt vi gjør skal vi gi mer inn enn det vi tar ut. Enten det er i et partnersamarbeid som tenker på vår miljøpåvirkning, hvordan vi tenker rundt menneskene i organisasjonene og ressursene. Vi skal regenerere og bidra til mere ressurser og liv inn enn det vi tar ut av et økosystem. Og det er jo egentlig sånn et sunt økosystem i naturen fungerer, og det er regenerativt lederskap og modellering. Det er jo veldig mye av at man kopierer naturen. Når den funker som den skal. Laura, hun er opprinnelig grunnlegger av Sustainia, som var det selskapet som DNV GL brukte i utviklingen av global opportunity report for FN's Global Compact. Og etter å ha startet Sustainia og gått ut derfra, så startet Laura selskapet sitt som jobber enda lenger, som ikke bare er bærekraft som på en måte er sustain, men du tar det et steg videre. Vi har kommet et sted i verden hvor det ikke lenger holder å sustain, man må regenerere. Vi må reparere, tilføre mer ressurser tilbake. Vi må reparere med det vi har brutt ned og ødelagt. Også må vi skape bedre modeller for fremtiden, og det omfavner både hvordan vi bygger opp selskaper, det omfavner hvordan vi tenker endring, hvordan vi jobber med mennesker. Hvordan vi kobler det beste fra på en måte det maskuline og det feminine, unge og gamle, natur og menneske. Vi løfter menneske bort fra det at vi har opphøyd selvstendig rolle uavhengig av naturen, også løfter menneskene tilbake inn i naturlige økosystemet, hvor vi eksisterer i en co-eksistens som i andre arter, og er helt avhengig, som et andelslandbruk på et vis. Et økosystem som er bygget for og med og av grunn av at de systemene rundt oss også fungerer for å overleve. Så TOOL er jo bygget så langt vi klarer, og det er jo åpne eksperimentelle innovasjonsprosesser. Alt vi gjør også i TOOL er jo å basere arbeidet vårt på regenerative prinsipper.

SS: Også har jeg lyst til å gå litt tilbake på dette med konserverende med krefter, det er både rom for masseinvasjon gjennom nye teknologier, og fremtiden trenger det, men så har vi regulering. Og teknologien endrer seg fort, men regulering og egentlig vår menneskelige evne til å utnytte mulighetene går sakte. Og hva kan dere bidra med å bevege også det regulatoriske?

BL: Jeg tror at, veldig ofte, og dette er jo også noe man har sett veldig mye i shipping, at regulering kommer ofte som en følge at noe har gått fryktelig galt. Da kommer regulatorene på plass. Det er jo også det vi ser i teknologiverden nå på en måte, på cybercrime og hacking eller store plattformer som plutselig dominerer alt for mye og som også faktisk forandrer samfunnet, ikke alltid på en god måte, da kommer behov for regulering inn. Jeg håper jo og ønsker at vi også kan gjøre noe annet, nettopp at vi kan eksperimentere med nye modeller som også kan gi inspirasjon for hvordan vi kan regulere.

SS: Også regulering som kan skape verdi, eller som åpner for muligheter, ikke bare bremser det negative som du sier.

BL: Som stimulerer innovasjonen, ikke sant, og det er spennende fordi i Norge har vi også en sterk posisjon for å gjøre pilotering, altså testbed områder. Vi ligger fremst i verden på selvkjørende skip, altså autonome skip, hvor vi har dedikerte områder i Trøndelag til å faktisk være et pilotområde. Og jeg tenker akkurat siden vi er et lite land med høy grad av tillit og åpenhet, vi er ganske fremoverlente på ny teknologi og løsninger, små avstander, vi er et ganske godt land for å pilotere nye reguleringer, teste ut ting i et begrenset område først, og så gjøre erfaringer før man da skalerer det videre ut nasjonalt og internasjonalt.

SS: Du, hva synes du vi skal gjøre vi andre for å hjelpe med modernisering i din sektor?

BL: Å, det er masse! Jeg tror jo selve havnæringene og særlig maritim næring har jo eksistert veldig for seg selv. For hvis du tenker på det, så er det ikke veldig mye vi, når vi bruker energi eller varer og forbruksvarer, mat, klær også videre, som blir transport rundt omkring i hele verden. Vi kjøper ting i butikken, vi bestiller ting på nett, vi har ikke så mye perspektiv på hvordan det kom dit eller hvordan fotavtrykkene eller hvordan de verdikjedene fungerer. Så vet vi da at dette er jo også næringer som er fryktelig, fryktelig gamle. De har jo eksistert opptil tusenvis av år noen av dem. Da betyr det at det har jo satt seg en god del mønstre og modeller, som er preget av den tiden de ble etablert i. Så vi sitter jo med mange uhensiktsmessige verdikjeder som er mye mer komplekse og ikke-optimale enn de hadde trengt å være. Vi kan se det på for eksempel på flyindustrien. Flyindustrien, den er jo også transport, den er bare mye nyere enn maritim næring og havtransporten. Så de har jo også funnet mye nyere og bedre modeller, på mye av håndteringen på logistikk og mye av den supplement change-siden. Og jeg tror jo at for å fornye havnæringene så trenger man og i mye større grad å knuse en del av de siloene og boblene man jobber inn i, også trenger man å løfte inn mye av det som skjer nå av spennende innovasjon, nye modeller, og løse samfunnsutfordringer på av andre bransjer, enten det kommer fra energisektoren på land eller om det kommer fra teknologibransje. Om det kommer fra mobilitetsindustrier så ligger det masse muligheter, og som jeg sa i stad, innovasjonen ligger på tvers av de eksisterende industrivertikale. Så løfte inn god praksis fra disse andre næringene inn i havnæringene. Der ligger det enorme muligheter. Ikke minst da på dette med åpen tilgjengelig data, deling, bruken vår av teknologi.

SS: Knuse siloer og blande på en måte data og bruk av teknologi på tvers av tradisjonelt talt industri, hvor det er konvergens nå. Det er et kjempefint bilde. Men du, vi nærmer oss slutten, og jeg kunne tenke meg å snakke litt om bevegelse, men jeg tror vi kanskje sparer det. Jeg tror mye av det har med nettverk av mennesker å gjøre også, eller vil du kommentere på det?

BL: Ja, jeg må jo si at når jeg startet TOOL, så startet jeg globalt. Fordi jeg har hele veien jobbet globalt. Har også bygget opp globale initiativer før, så for meg så var det veldig naturlig at man har tilgang til et nettverk som sitter rundt omkring i verden, også inviterer man inn det samme nettverket til å gjøre noe større og bedre sammen. Fordelen med å jobbe sånn som vi gjør, er jo at vi tar bort dette med hvor er det vi kommer fra og hvor er det du sitter, det handler mye mer om hvilken endring, hvilke fotavtrykk er det du vil sitte igjen med etter deg når du har blitt gammel.

SS: Også skrev du noe jeg likte så veldig godt. Jeg spurte deg hva det er som er Norges unike muligheter, og i din verden at det er opplagt at det er hav, shipping og industri. Det er vi ekstremt godt posisjonert for å innovere videre på. Men du snakker også om adaptiv befolkning på bruk av teknologi, og det tenkte jeg var en veldig fin måte å si det på. Vi er raske på å ta i bruk det nye.

BL: Ja, vi er veldig raske og tillitsfulle. Norge er et veldig godt testbed-land, mener jeg, enten vi skal gjøre det på land eller sjø.

SS: Testbed og balje.

BL: Norge kan være en veldig god sandkasse som andre regioner kan lene seg på og leke med uten at det er farlig.

SS: Min store visjon, inspirasjon i Lørn, er at Norge er også en befolkning som er veldig adaptiv på læring. Vi ser at folk lærer mer i hvert fall i Skandinavia enn i de fleste andre land i verden. Og det har noe med de gode fagforeningene, men det har også noe med et optimistisk fremtidsbilde. Jeg pleier å spørre hva det er beste som har skjedd under koronatiden?

BL: Jeg må egentlig si at jeg opplever at jeg, og TOOL, har hatt et helt fantastisk år. Covid tvang oss til å hive fra oss det vi trodde vi kom til å tjene penger på i fjor. Vi måtte framskynde de digitale satsningene våre enormt mye, men det betydde også at vi hadde klart å bygge dem og teste dem og pilotere og videreutvikle dem før den datoen vi skulle begynt å se på dem. Vi har også bygget et mye større team. Nå er vi 12 stykker, og vi er et internasjonalt team, som har fått med seg flere som sitter i andre deler av Europa, andre deler av verden. Jeg har opplevd at vi har klart å bygge et team som har med seg det menneskelige, vi har klart å få til samarbeid, og det å bli kjent og bygge trygghet og tillit og le sammen og være glad sammen. Vi har klart det å startbygge og viderebygge en organisasjon selv om vi sitter i helt ulike land. Vi har blitt så nære og blitt så godt kjent, det har vært fantastisk å se at takket være den teknologien vi har rundt oss så har vi klart å erstatte mye av det vi ville gjort fysisk, og jeg vil si at vi som organisasjon, vi har kommet mye, mye lengre enn vi kunne drømt om, på grunn av det som skjedde i covid og med lockdown.

SS: Jeg spurte om ditt favorittuttrykk i krevende tider, hva sier du?

BL: A smooth sea never made a skilled sailor. Det er i motgang at vi lærer, og det er jo der vi formes som mennesker, det er der vi bygger robusthet. Jeg tror også at vi som mennesker trenger motgang for å være lykkelige.

SS: Det er i motgang vi formes, det tror jeg også er veldig riktig. Det gjør vondt akkurat der og da, men i etterkant er det det som gjorde oss til det vi er.

BL: Vi får ydmykhet, vi blir obs på vår sårbarhet, også setter vi også mer pris på medgangsbølgene når de kommer.

SS: Tusen takk for en inspirerende prat. Masse lykke til med TOOL.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

 

 

 

 

 

 

Read full transcript

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?
Vi bygger et globalt 
community med ressurser og digitale plattformer for å gi dagens og fremtidens grundere innen hav og fornybar energi bedre tilgang til ressursene og aktørene de trenger for å lykkes 

Hva er du best på?
Identifisere gap og områder som trenger å endres. 
Brobygge mennesker for å skape løsningene som fyller gapene. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 
Nysgjerrighet, kreativitet, evne til å dekonstruere etablerte modeller og sette sammen nye.

Hvem inspirerer deg?
Enkeltmennesker som forandrer verden.

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 
Omstilling og fremskyndet digitale satsninger.
 


Tips til modernisering i din sektor?
Enorme muligheter i en industri som ikke er digitalt «disrupted» ennå, og som er global - stort behov for transparente løsninger, deling og samarbeid, fornying av gamle og ineffektive verdikjeder.

Har Norge noen unike muligheter? 
Ledende globalt på havnæringene, og avansert offshore/energi - sammen med adaptiv befolkning på teknologi. 

Beste overraskelse fra Covid-19? 
Bygge organisasjon og team heldigitalt.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?
Ja!! Bedre ressursutnyttelse, mindre risiko, økt lønnsomhet og konkurranseposisjon.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider? 
smooth sea never made a skilled sailor.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hva må gjøres for at grundere innen hav og fornybar energi skal få bedre tilgang til ressursene og aktørene de trenger for å lykkes? 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
STARTUP

This is what you will learn:

Oceantech 

Gründerskap 

Kvinner i tech 

Lederskap

Vi bygger et globalt community med ressurser og digitale plattformer for å gi dagens og fremtidens grundere innen hav og fornybar energi bedre tilgang til ressursene og aktørene de trenger for å lykkes

- Birgit Liodden

Recommended literature:

Regenerative Leadership av Laura Storm 

This is TOOL

The ocean opportunity lab (TOOL), er en organisasjon med sterkt fokus på bærekraft, miljø, innovasjon og utvikling.