<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: LØRNBIZ

#0962: Kompleksitet gjort enkelt

Gjest: Ann-Sofie Often

Sjefskonsulent of Sysco


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN møter vi sjefskonsulent i Sysco AS, Ann-Sofie Vikström Often, som har bakgrunn fra Datahøgskolen der de hadde som mål å utdanne fremtidens IT-sjefer. Hos Sysco snur de komplekse IT utfordringer til digitale suksesshistorier, og i følge Often lærer hun noe nytt hver enste dag. Vi får lære mer om en spennende bransje, IT-utvikling i norsk næringsliv og hvilke nye muligheter som ligger til rette for fremtiden.  

Full transcript

Med Silvija Seres og Ann Sofie Vikström Often

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

SS: Hei, og velkommen til Lørn podcast. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Ann Sofie Vikström Often. Og dette er en samtale i vår åpne serie om flinke damer i teknologi i Norge anno 2021. Velkommen Ann Sofie.

AO: Takk skal du ha.

SS: Du er til daglig sjefskonsulent i Sysco AS, men vi kjenner hverandre gjennom at du er leder i Oracle User Group. 

AO: Ja, stemmer.

SS: Og dere hadde et veldig spennende event, et av de morsomste foredragene jeg noen gang har holdt var egentlig på Kielfergen før avgang. For Oracle User Group Norway.

AO: Yes. Jeg sitter i styret der også.

SS: Riktig. Og det som er fokus på denne samtalen, det er egentlig å vise frem flinke damer som vil og kan noe rundt teknologi og bygger nye løsninger som dette landet trenger og bygger sin fremtid på. Så vi skal snakke med fokus på deg, men også litt forskjellige prosjekter du har. Jeg er spesielt nysgjerrig på når du først er så aktiv i for eksempel Oracle User Group og bruker mye av fritiden din på det, hva er motivasjon som er god nok til at man ikke bare jobber med teknologi, men man har også teknologi som hobby. Vi kommer dit. Men første spørsmål er alltid å fortelle litt om seg selv privat. Gjerne noen eksentriske hobbyer. 

AO: Ja, jeg har mye! Det er mye. Jeg er utrolig aktiv person, litt sånn overaktiv kanskje. Jeg har veldig mange interessefelt. Jeg har egentlig ikke noen hobby som jeg egner meg til, det har forsvunnet litt, men jeg har ekstremt mange personer som jeg utøver. Og det er skikjøring og padling og golf og det der, you name it. Jeg holder på med så mye, og jeg er veldig fascinert interessert i naturliv, og lever mye ute i skogen. Bak meg, jeg er på fjellet nå, har bodd her hele vinteren for å holde meg borte fra korona.

SS: Og hva er din databakgrunn?

AO: Det heter egentlig datahøyskolekandidat, fra datahøyskolen da den eksisterte. Det var veldig interessant utdannelse, veldig bred. Man skulle utdanne fremtidens IT-sjefer, men jeg tror faktisk ingen av oss jobber som IT-sjefer i dag. Kanskje en og annen, men de fleste har gått helt forskjellige veier. Noen ble aldri innenfor IT, men jeg møter stadig vekk noen her og der i ulike roller og rundt om i Norge når jeg er ute og jobber som konsulent, som jeg har gjort i 30 år.

SS: Men det er veldig interessant, for det er mulig at dere rett og slett ble utdannet til å bruke IT som gode businessfolk eller gode samfunnsutviklere?

AO: Ja. Vi hadde alt fra analyse, hele delen, forretningsutvikling og IT-system-utvikling. Systemering het det på den tiden. Ja. Og utviklingsverktøy og økonomi. Altså, det var ekstremt bredde, og jeg er veldig glad for den utdannelsen jeg har, for den har gitt meg en bakgrunn til å velge egentlig alt, så jeg har egentlig jobbet med prosjektet der jeg jobbet for Oracle, i 10 år jobbet jeg for Oracle, og da gjorde jeg alt fra analyse til design til leveranse og operation, jeg tok hele spennet. Veldig givende. 

SS: Veldig gøy. Og jeg har bare lyst til å skyte inn en liten personlig greie. For jeg har noen venner som er veldig sånn deep nerdetech, tilgang til både IKT og andre typer teknologier. Og jeg tror at verden trenger dem og de er utrolig verdifulle, og det er liksom evne til å grave seg ned dypere og dypere og smalere inn i noe ekstremt teknisk. Så har du de andre som er mer sånn høynivåarkitekt som vet hvordan ting henger sammen, og hvor de kritiske momentene er og hvordan man får brukeren til å komme i gang og bruke dette her også videre. Og jeg tror det er veldig forskjeller, både personligheter og utdanninger, og verden trenger dem like mye. Men vi har veldig mye fokus på den der ekstreme dype teknologen, også har vi hatt litt for lite feiring av disse her systemererne, og at det er den veien programmeringen går.

AO: Ja. Jeg var på en sånn dataforening, så var det et event hvor vi kunne møtes, hvor det ble faktisk diskutert hva som er arkitektens rolle. For nå sitter hver og en som sin egen arkitekt, på en måte, i små siloer. Eller jobber da i team med DevOps og leverer og leverer. Men herregud, hva skjer med arkitekten da? Når slutter man liksom å se helheten, da? Og det er et dilemma faktisk. 

SS: Bra. Du, fortell litt om Oracle. Hvorfor jobber du for dem, og hva gjør du? Nei, du, for Sysco mener jeg!

AO: Jeg jobber for Sysco, fordi Sysco har vært et sånt lite selskap som på den tiden da jeg ble ansatt, nå har vi blitt større, jobbet jeg i mellomvare. For jeg er veldig opptatt av integrasjoner og det er det som er egentlig det eneste som driver selskaper i dag. Det er integrasjoner alt de gjør. Kan ikke leve i et monolittisk system lenger, du må integrere og hente data fra andre systemer for å kunne lage et godt system for en kunde. Så jeg har holdt meg på den integrasjonsdelen, og akkurat da hadde de ønske om å få inn en integrasjonsarkitekt på det nivået som jeg er. Ikke ned i dypet, men litt på overordnet nivå. Så da var jeg veldig heldig å gå jobb der, så der har jeg jobbet nå trefire år.

SS: Veldig gøy. Og mellomvare kan vi komme tilbake til, men hva er det som gjør at Oracle er hobbyen din, hvorfor liker du det så godt at du vil drive med Oracle User Group?

AO: Det er jo fordi at jeg kan veldig mye rundt Oracle, og kan mye av teknologien bak. Også har jeg også fulgt, i og med at jeg jobbet i Oracle, så er det ganske naturlig å få et stort hjerte for Oracle, da. Har til og med aksjer. Så jeg syns at måten de har forandret seg på gjennom årene har også vært en artig reise å være med på. Så jeg skrev også en artikkel her forleden, jeg fant den i et blad som jeg har hatt her på hytta, med Larry Ellison, et intervju som er fra da mine barn var små, hvor han på portugisisk i et brasiliansk magasin står omtalt som the bad guy fra internett. Men allerede da så var en jo på vei dit Oracle har blitt nå, med at man bruker internett i cloud. Han visste jo ikke hva cloud var, men i den artikkelen så kan man skjønne hvor han ville hen, da. Og det syns jeg er så gøy, og derfor har jeg personert meg litt for Oracle.

SS: Jeg tenker at noen av disse gutta, inkluder Larry Ellison, har sett veldig langt inn i fremtiden. Også er det noe med at kanskje vi ikke hadde språk for det en gang den gang, sånn som du sier.

AO: Nei, man hadde ikke det. Internet, computing eller hva han kalte allting. Men det var utrolig interessant, så vi kan legge ut linken til den artikkelen jeg har skrevet, det er veldig morsomt. 

SS: Det skal vi gjøre. Vi må ta en liten sånn personlig detur, hvorfor var dette bladet på portugisisk?

AO: Å, jeg har bodd i Brasil. Med min eksmann.

SS: Så kult!

AO: Ja, han var der et år og jeg dro litt att og fram, så bodde jeg der en lengre periode selv, så lenge jeg fikk være på visum. Så jeg lærte meg portugisisk, så jeg snakker fortsatt flytende, og chatter med mine venninner i Brasil. Vi har vært på pilegrimstur til Santiago, de kom fra Brasil og jeg kom fra Norge. Også har vi pratet oss igjennom flere dager. Fantastisk.

SS: Flere dager og høye stier.

AO: Ja, ja, ja. Prate, prate, prate.

SS: Men du. Så har jeg lurt på, du har holdt på med dette her ganske lenge, med data og systemering som du kaller det. Hva er de viktigste trendene og endringene, hvis du skulle oppsummere hvordan dette har endret seg gjennom ditt profesjonelle liv? Første spørsmål, hva er de største endringene. To, angrer du noen gang på at du valgte denne veien i livet?

AO: Ja, den største endringen er jo at internett har gjort alt mulig. Liksom, det er jo det som gjør det mulig å lage gode systemer. Så det er vel det som er den største endringen. Også at man ikke er lenger et monolittisk system, men at man samhandler med flere systemer for å lage den beste løsningen. 

SS: Angrer du?

AO: Angrer aldri, ikke en dag. Jeg elsker jobben min og er veldig, veldig glad i alt det tekniske rundt det. Det har liksom vært en sånt fokus i alle mine år som konsulent, at jeg ikke skal gå vekk fra det tekniske. Det er mange som tenker "kan jeg ikke bli prosjektleder eller, eller, eller". Jeg er litt sånn "nei, må jeg det?" Har virkelig prøvd å bite meg fast.

SS: Du, Ann Sofie. Vi kommer tilbake til dette med internettsbusinessmodell, men bare ta damer og tech en liten runde. Det er mange som sitter egentlig også av unge jenter i en eller annen sånn stereotypi, at kvinner liker egentlig ikke tech, og hvis de til nød må jobbe med det digitale, så får det være noen sånne influencer-greie eller noe veldig kreativt, og det er egentlig design og medier og sånt. Og "jeg liker språk, men jeg liker ikke teknologi" hører jeg. Jeg har vokst opp i gamle Jugoslavia, og der var det egentlig aldri noen sånne kommentarer, fordi der var det sånn at alle familier trengte egentlig to til å jobbe, og kvinnene som kunne få de bedre betalte jobbene, prøvde å få dem like hardt som menn, og det betyr at damene likte medisin like mye som de likte elektroteknikk. Og hvorfor sitter det igjen noen sånne stereotyper om at det er mer feminint å drive og lage bloggsider enn å faktisk implementere dem fra baksiden?

AO: Det er jo fordi det rett og slett ikke finnes noe rollemodeller, mener jeg. Hvis det er en rollemodell på tech, så er det gjerne en leder. Og det blir jo litt uoppnåelig, for de fleste tenker at der er Berit Svendsen som er en ingeniør og en dyktig-

SS: Men du tror det er superdamer?

AO: Jeg er ikke super, det blir veldig langt borte liksom. Mens sånne som meg, jeg er jo alt for dårlig til å fortelle hva jeg kan og prøve å selge inn det tekniske. Jeg har jobbet i 30 år stort sett med teknologi, så ja. Jeg tror det at det ikke finnes rollemodeller. Og det finnes jo noen, vi prøver liksom å ha foredrag, men det er veldig få som melder inn foredrag når vi arrangerer konferanser eller andre eventer. 

SS: Jeg tror fortsatt at det er nesten litt sånn ufeminint å innrømme at man syns dette her er veldig gøy. Og det er nettopp derfor det er utrolig viktig at andre damer går frem. Jeg kan godt være en kjempegod mor og kone selv om jeg digger det jeg gjør. Og det kan godt være teknisk bilmekking, eller det kan være teknisk programvareutvikling. 

AO: Jada. Jeg tror at vi ikke har så mange rollemodeller på alle nivåer. Da jeg begynte i Oracle for fryktelig mange år siden, da var vi to tredjedel gutter og en tredjedel jenter cirka. Men vi var ganske mange jenter, for det var en stor avdeling. Også var det sånn, hver gang vi hadde månedsmøte, så bare poff, oi, der har hun sagt opp, der sluttet hun. Så etter ti år så var det jeg og en til i tech consulting i Oracle Norge igjen som kvinne. Og hun, den ene er fortsatt igjen. Men det har jo kommet andre etter hvert. Men de bare forsvant. Og vi ser jo litt det samme i Sysco når vi skal ut og søke utviklere, så er det ikke mange kvinner. Vi har ganske mange på datavarehus eller artificial intelligence-avdelingen, der har vi en del kvinner. Men ellers så er det administrasjon og prosjektledelse og test og sånne ting hvor kvinner søker seg inn. 

SS: Veldig bra. Også lurer jeg på dette med internettsbusinessmodell. Jeg husker jeg var i Silicon Valley i 1999, da jobbet jeg med Alta Vista, søkemotoren. Og Silicon Valley var da fortsatt ikke dominert av businessfolk, men dominert av ordentlige nerder. Gjerne nettverksnerder og sånt. Vi visste veldig godt hva AI var, men ingen av oss kunne forestille oss at det en gang også kommer til å være en businessmodell i seg selv. Men jeg husker så godt den sommeren jeg var der, så var Google 16 ansatte, og vi kjente hverandre godt, og vi lo av dem. De lo av oss, det var samme greie. Internett hadde ikke noen businessmodell. Hva er businessmodellen til internett? Ingen gidder å kjøpe så mye hundemat at de online-butikkene kan bli noe. Det som er greia med disse gamle, gamle dager fra internett sine tidligere år. 1999, dette var kanskje 10 år etter at internett begynte å bli industrielt spredt. Og selv 10 år etter det, så skjønte ikke vi at det er internett som er businessmodellen. Det er ikke det at du skal finansiere internett, men internett skal muliggjøre nye tjenester og nye måter å jobbe på. Og sånn ble det med mobiltelefon, og sånn blir det nå med big data, og sånn blir det med AI. Det tar lang tid å for så disse nye muligheter på ordentlig.

AO: Ja, det gjør det. Så det er helt riktig. Det er morsomt du sier om hundemat, for det er også i den artikkelen jeg skriver om Larry Ellison, at det er som en butikk med hundemat, at ikke man skjønte eget beste, tenkte at folk kommer jo i butikken min. Men det å tilgjengeliggjøre det på internett er jo en helt annen greie, for da når du ut til folk du aldri hadde nådd ut til ellers. Så ja.

SS: Og verdien av det tror jeg vi skjønner dobbelt så mye nå etter et korona-år. Jeg merker selv at det er en del ting som jeg bare likte å kjøpe i butikk. Jeg liker å gå i butikk og kjøpe... Jeg skriver alt, jeg klarer ikke å tenke uten penn og papir. Og det er disse moleskine-notatbøker som er liksom utvidelse av kroppen min. Og akkurat nå nærmer jeg veldig slutten av en av dem, og jeg har vært innom butikk. Butikkene er stengte, og de er stengte, og til slutt så måtte jeg bare bestille. Og jeg tror det blir en del permanent endrede vaner mot digitalisering gjennom dette koronaåret.

AO: Absolutt. Og jeg er jo sånn som vil jo støtte lokalt næringsliv. Jeg prøver å ikke handle på internett så mye. Men nå har jeg også vært på Trysil hvor jeg er mesteparten av tiden, jeg er storkunde nede på Cirkle K hvor de har postlevering av alskens varer som jeg ikke får tak i her. Her er ingenting stengt, men det er begrenset hva de har for slags tilbud de i Trysil, da, i vanlige butikker. Men ellers handler jeg absolutt alt i butikker her.

SS: Men er du på sørsiden eller?

AO: På Fageråsen.

SS: Ja! Vi må treffes en gang i bakken. Der henger vi også en del.

AO: Jeg var der i går, det var helt vidunderlig. Det tok to timer før jeg begynte å jobbe. De siste dagene nå, de stenger på søndag. Men da blir jeg her noen dager for å gå på langrenn og kose meg med truger og sånn.

SS: Men så fint. Du, Ann Sofie, du sier at du syns det er veldig gøy, og jeg tror du syns det også fordi du gjør veldig spennende ting for kunder. Jeg vet at du ikke skal snakke veldig detaljert, men hva er det som inspirerer deg? Er det noen deler av noen eksempler du kunne dele med oss sånn at andre skjønner hvorfor det er gøy?

AO: Nei, det er jo veldig gøy å lære seg til. Jeg lærer ting hver eneste dag. Tror ikke jeg har gått gjennom en dag på jobben gjennom alle disse år hvor jeg ikke har lært noe nytt. Så jeg prøver liksom å tenke på hva jeg har lært i dag, så må jeg skrive det ned. Men det å hjelpe kunder med å bli suksessfulle i det de gjør, sånn at de får jobben gjort, det er ganske tilfredsstillende. Jeg jobbet for skatteetaten. De har jo masse systemer for innkreving av skatt. Det er jo veldig kjedelig, men det er jo også utrolig interessant. For vi var faktisk det første prosjektet i Norge som fikk litt go fra Datatilsynet, og til å kjøre integrasjoner. Henta data fra ulike kilder for å kreve inn skatt, fra de siste prosenter som nekter å betale og har masse gjeld utestående skatt. Så det var jo veldig interessant, og jeg likte den jobben veldig godt. Også har jeg holdt på med andre ting. Men det er liksom mer å få tilfredsstille kundene som er veldig morsomt. Og jeg merker at de får nytte av det jeg gjør. Og at de også er fornøyde med det jeg gjør. Det er jo veldig morsomt. 

SS: Men det er flere ting her som er veldig spennende. Det ene er at jeg tror at kunder fra offentlig sektor har de mest spennende utfordringene akkurat nå. Og det vi har gjort i dette krysspunktet mellom skatt og Altinn og Brønnøysund, og både privat og kommersielle aktører og de andre deler av offentlig infrastruktur på finans, det er verdensledende. Og at det ble både utviklet så bra, og at vi fikk til datadeling på riktig måte av riktige aktører, og at det ble finansiert opp tilstrekkelig, tror det henger sammen med at vi skjønte at dette er veldig viktige verdier, både for staten, men også for samfunnet. Jeg satt og tenkte på hvorfor vi ikke får til dette her innenfor helse. Hverken deling av helsedata er like gjennomtenkt, eller vi har liksom ikke den der koblingen på tvers.

AO: Nei, det kan du si. Jeg jobbet for sykehus med en klinisk portal, men da var det jo deling av data innenfor sykehuset, og ikke liksom deling rundt til andre sykehus. Og det er utrolig rart at man skal liksom fortelle når man kommer til et nytt sykehus eller en ny lege, så må du gi hele historien din uten at de kan liksom ikke se den. Jeg syns det er kjemperart at det skal være så sikret, når opplysninger av hva du eier fra Skatteetaten og alt det er helt åpent for dem. Det er veldig merkelig. Men helsedata er jo ekstremt hellig, da. Men noe av det kunne man godt ha tilgjengeliggjort sånn at det blir enklere når man skal være pasient på andre steder, å slippe å kjøre den "nå skal du høre her" hver eneste gang. Men det er jo personvern som er den sterkeste faktoren, tenker jeg. At man er redd. Men det er jo ikke personlig da. Det er ingen som sjekker opp noe annet enn eiendeler som er litt ting, egentlig.

SS: Men likevel, jeg er ikke så veldig interessert. Har aldri sjekket noen andre. Jeg gruer meg nesten til å sjekke meg selv, for å være helt ærlig. Når jeg forteller mine venner i USA at vi kan finne den type informasjon om hverandre, så syns de det er helt ufattelig at det er informasjon vi er villige til å dele. Men når vi snakker, og jeg har nylig hatt en serie med politikere, og når jeg nevner helsedata, så sier de "nei det er noe helt annet, det er mye mer intimt. Tenk om noen finner ut hvilke kjønnssykdommer du har eller ikke har". Jeg tenker at hvis folk virkelig vil og de som kan samle inn data fra de offentlige tilgjengelige kildene kan finne ut helt ufattelig mye om oss, også helsemessig, uten at vi er klare over det. Så jeg tenker at det er bedre at vår offentlige helse i hvert fall kan få tak i den nødvendige informasjon for å gi meg konkurransedyktige tjenester, isteden for at de blir utkonkurrerte av Apple og Amazon. 

AO: Ja, riktig. Jeg er helt enig det. Jeg sitter og funderer hvorfor helsesektoren er så vanskelig. Det der prosjektet de holder på, som er liten skandale i Helsedirektoratet. Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvis jeg har gitt samtykke, jeg gir samtykke hver eneste dag på alt mulig rart, hvorfor kan man ikke få lage samtykke om sin egen helse?

SS: Veldig gøy. En ting er da helsedata og finansielle systemer og store offentlige infrastrukturer. Men hva ser du av det som er spennende hos mer private kunder eller mindre bedrifter? Ser du noen trender der?

AO: Jeg har jo ikke jobba veldig mye med små bedrifter. Det er integrasjon da, og søke informasjon. 

SS: Og komme seg i skyen også?

AO: Ja, og skyen. Det har også vært utrolig morsom reise, bare for noen år siden var det sånn "nei, ikke noe sky her!" Men ingen som tenker på at vi putter en server i kjelleren, så er den jo faktisk ganske usikret. Men da er dataene hvert fall sikret, men hvis det brenner, hva gjør du da? Hvis du har en skyleverandør, så har du alltid replikerte data ett eller annet sted. 

SS: Er ikke det morsomt det der, med at vi tenker at en server i kjelleren er sikker, og en ting er at den kan brenne, men den er antakelig ekstremt mye mer åpen for innbrudd enn det en eller annen server i skyen er.

AO: Ja. Og det er ikke det første du tenker på i dag, nå skal jeg kjøpe en server og installere all programvare jeg trenger. Nei, vi går og kjøper åpne løsninger i skyen og både Oracle og Microsoft, uten å tweeke. Det er ingen som tenker at det er skummelt. Men vi som har systemer hjemme i kjelleren eller på en datasenter-

SS: Den har vi hvert fall kontroll på, tror de. Men jeg syns det er veldig viktig poeng det du sier nå. For det å starte et teknologiselskap, eller et hvilket som helst ecommerce- eller salgsselskap kostet så veldig mye mer før. Fordi du måtte rigge alt dette selv. Så måtte du programmere selv også. Jeg tror det er også en sånn viktig endring hvor alt har gått til skyen. Vi bruker internett som marked, og vi programmerer ikke lenger selv alle biter. Vi liksom leker med disse biblioteker. Vi trenger egentlig bare noen som kan leke LEGO.

AO: Ja, det er sant. Det tar jo fem minutter, så har du fått en infrastruktur hvis du bruker Oracle Infrastructure service, så har du en infrastruktur. Det er jo superkjapt gjort, og det går veldig raskt, da. 

SS: Så gøy. Kanskje vi burde ha et lite sånt kurs for kvinnelige gründere om hvilke ti steg må du gjennom for å skape deg din egen IT-avdeling i skyen?

AO: Ja, riktig. Det hadde vært interessant.

SS: Ikke sant. Men du, hva var det mest positive som du har opplevd gjennom korona?

AO: Det er å se at det faktisk fungerer å ha møte på online. Før da jeg jobbet i Telenor hadde vi veldig ofte sånne møter, og jeg syns det var så ekstremt lite verdifullt. Og det er sånn "hører du meg nå? Hører du meg nå?" Enten så måtte vi snakke eller så måtte vi se, for det var begrensninger. Og nå, så har det blitt så mye bedre bare på kort tid, at man faktisk kan ha en ordentlig, til og med en liten workshop med dine teammedlemmer, og det funker. Det trodde jeg aldri at jeg skulle egentlig synes var OK.

SS: Men det tror jeg også er veldig viktig poeng. Denne samtalen du og jeg har nå gjør vi bare på internett gjennom et virtuelt webstudio i browseren. Jeg tror virkelig at kvaliteten på samtalen er ikke noe verre enn om vi hadde sittet tvers over et bord fra hverandre i et ordentlig studio. Også er det noe med at jeg husker selv at når vi begynte å kjøre alt på Teams og styremøter på Teams og Zoom og sånt, at jeg gruet meg. Det var fikling de første gangene, og liksom at man valgte feil lyd igjen og sånn. Så ble vi flinkere, så ble disse systemene sikkert også bugfiksa på superspeed den første måneden.

AO: Ja, det var jo veldig stort fokus fra både de som har laget Zoom og kunne tilgjengeliggjøre dette mye raskere og bedre. Så det er jo veldig sjeldent det er dårlig kvalitet nå. Nå er det ofte at det er her i huset mitt at det er problem, ,en det er vel det som har vært den store greien, da. Og at man kan leve hjemme er jo heller ikke så dårlig. Det er ganske avstressende å ikke ha det presset for mange som slipper å levere og springe hit og dit og hente. Det er mye mere ro. Men savner kollegaer, herregud.

SS: Ja. Det savner jeg også. Også tror jeg at vi må lære en del mer om selvledelse. For det jeg merker, er at jeg husker ikke å ta pauser. Det er ikke sunt å jobbe sånn ti timer i strekk med to kopper kaffe på siden, og jeg tror at det å lære litt mer om god virtuell ledelse på avstand, det å lære litt mer om selvmotivasjon når du egentlig ikke har kunnet treffe kollegaer. Den eneste gangen vi kollegaer ringes nå, er når vi skal fikse noe som ikke funker. Og det endrer tonen. 

AO: Vi har jo møter, vi er jo i prosesser med utviklingsprosjekter og sånne ting. Så det er mye bra jobb som faktisk går an å gjøre online. Og det har vært en øyevekker for meg, som egentlig ikke har likt det. Jeg er veldig sosial og trenger å ha den dynamikken med andre mennesker. Men det er som du sier vanskelig å skille jobb og fritid, at det blir veldig lange kvelder. Det gjør det.

SS: Jeg lurer også på om du har noen forbilder selv? Enten teknisk eller ledelsesmessig? Er det noen som har inspirert deg underveis?

AO: Jeg har en coach faktisk om heter Bibbi Olsson, som bor i Florida, og hun har vært min coach jeg vet ikke hvor lenge, det er så lenge, 7 år kanskje. Veldig lenge. Hun er min inspirator. Hun sitter liksom her og snakker til meg når jeg sliter litt. Hun er min motivator, kan du si. Veldig spennende. Hun er en veldig god coach.

SS: Jeg tenker på at før i tiden kunne man gå til presten og få litt pick me up, eller så var det liksom alltid disse storfamiliene hvor det var noen, en eller annen vis person også videre. Og i den måten vi lever på i dag, så er det ikke så lett å finne det, men der fant du rett og slett noen online. 

AO: Ja. Og det er bare online. WhatsApp er det, rett og slett. Og det funker veldig bra. Og det er en av mine største gode ting jeg har gjort i livet, det er å velge meg en coach. Det er veldig fint å ha noen som tenker litt annerledes og kan få en til å tenke litt annerledes.

SS: Det er et godt tips til andre damer eller menn som hører på dette her. Men hvordan finner man en coach som passer?

AO: Det var her via Oda-Nettverk så var det en presentasjon om coaching, og jeg tror hun var en av de. Også fikk vi da tilbud, vi som var på det nettverkstreffet. Og jeg bare hengte meg på. Og etter det har vi vært uadskillige. Men det finnes jo mange coacher, og forskjellige. Noen er salgscoacher. Så hun coacher også bedriftsledere, hun altså. Så alt mulig.

SS: Mye er å rett og slett ha den bredde. Og der har jeg lyst til å snakke litt med deg om både tverrfaglighet og livslang læring. Hvordan sørger du for at du oppdaterer deg faglig?

AO: Det er jo å være med i konferanser. I og med at jeg også er litt nerdete, så elsker jeg jo alt som er nytt og følger med på Java Zone for eksempel, der er det jo veldig mye som skjer. Og konferanser. Og jeg holder meg oppdatert på det. Og følger med på meetups. Meetup.com, der er det masse, en mengde meetups du kan være med på. Så der velger man ut. Men også i regi av Oracle User Group så er det også en del. Det er ingen stoppmengde av opplæringskilder. Man må bare velge ut det som er interessant for en, og ikke liksom gå på alt. Jeg har egentlig holdt meg oppdatert på grunn av at vi lager en stor konferanse i Oracle User Group Norway, så har vi en stor konferanse i året. Og for å kunne bygge opp den konferansen, så må man jo vite hva som foregår ute i markedet. For å kunne velge ut riktige foredrag, selv om de leverer de inn foredrag, og da må du jo vite om det er interessant for folk eller er det ikke det, og da må du ha litt bredde, for å kunne gjøre de valgene. 

SS: Jeg tror at det å utsette seg selv for eksponering som gir deg inspirasjon er noe av det viktigste vi kan gjøre alle sammen. Vi gjør, etterpå kan du google deg fram til absolutt alt du vil. Du lærer ved å gjøre, men for å drille læring ved å gjøre, så må du inspireres, og det er nettopp sånne historier som med deg at folk jeg tror bestemmer seg at dette vil jeg også prøve. 

AO: Det er bare å henge på. Gå inn på meetups.com og finn noe som interesserer deg. Det finnes masse, ikke bare teknisk. Det er jo språk og litt av hvert. Jeg tror det er til og med sånn, hva heter det, esperantogruppe for eksempel. Det er hva du måtte ønske. Men det er hvert fall noe som gir litt bredde. Lære seg nye ting syns jeg er jo bra uansett, alltid. 

SS: Visstnok også beste medisin mot hjernens aldring.

AO: Det er det nok og, sånn at man hele tiden er på alerten.

SS: Før vi går for landing må jeg spørre deg litt om det Kripos-prosjektet. Kan du si litt om det?

AO: Det er et prosjekt som Sysco har startet opp. Det er et helt frivillig prosjekt, vi tar ikke betalt. Det er faktisk et datafilter for barnepornografi som vi har laget da. 

SS: Som stopper barn fra å se porno, eller stopper det som kan være barneporno?

AO: Stopper deg til å se noe, også får du opp et sånt varsel hvor hvis du ikke godtar det, eller fortsetter å se, så sendes det melding om hvilken IP-adresse det er. Så we watch you guys! Hehe.

SS: Jeg tror at vi er blitt ekstremt mye mer gjennomsiktige enn det vi selv innser. Og da tror jeg det er veldig viktig at de gode folka kan se mer enn de slemme folka. At de som passer på samfunnet vårt kan oppdage det som er skikkelig ulovlig eller skikkelig slemt. Sånn som barneporno. Det tror jeg er etter hvert et krav vi kommer til å ha til de som forvalter vår digitale infrastruktur. 

AO: Ja, men så har du de som bruker den til masse idiotisk, som alle disse annonsene. Som det er alt for mye av, og helt feil og ikke målrettet i det hele tatt og sånt, som irriterer mer enn det gleder.

SS: Ja, men det straffer seg med dårlig business til slutt. Du, jeg pleier å spørre folk på slutten om de har en eller annen form for livsmotto eller noe de pleier å si til seg selv når det går litt trått, for å motivere seg videre. Hva er din teknikk?

AO: Jeg har jo et sånt motto som jeg har brukt hele tiden. Jeg har egentlig to, da. Men når det går litt trått, er det liksom at hver dag er hvert fall bedre enn i går. Og det prøver jeg å finne, hva er det som er bedre i dag enn i går. Det er liksom min coach som står her og prater, "men hva er det som er bedre?" Også var det kanskje ikke så ille allikevel. Så hver dag er bedre enn i går.

SS: Veldig gøy. Du, Ann Sofie, jeg vet ikke om vi har dekket det aller viktigste. Er det noe vi har glemt å snakke om som du gjerne ville nevnt?

AO: La meg se... 

SS: Vi har ikke snakket om energisektoren.

AO: Nei.

SS: Men det er kanskje greit, vi snakket om mye annet?

AO: Ja. Energisektoren er jo Syscos store satsningsområde, men der er jeg veldig blank. Men der er det jo IoT som er det store, at du samler inn sensordata fra vannproduksjoner, fra værmeldinger, fra værtemperaturmålinger, strømmålinger, vannmålinger, alt. For å kunne beregne hvor mye du skal åpne eller lukke et vannkraftverk, for eksempel. Så det er utrolig mye interessant. Jeg jobber i en helt annen sektor, jeg jobber med bil og jeg jobber med forsikring, og jeg jobber en offentlig etat.

SS: Vi har lært mye om det, og jeg har ikke minst blitt veldig inspirert. Jeg syns det er utrolig hyggelig egentlig å se folk som finner sin egen motor. Og det er å løse viktige problemer på kule måter, med et smil.

AO: Ja, med et smil, det er viktig. Jeg har sånn genser som er fra-

SS: Gledesspreder? Ja! Bra. Veldig bra. Men det tror jeg er også en veldig viktig del av både rollen og det å være en rollemodell. Så Ann Sofie Vikström Often, tusen takk for at du var med oss i denne gode samtalen for Lørn.

AO: Takk skal du ha.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?  
Jeg er en aktiv person med mange interessefelt. Har ikke noen spesielle hobbyer men mange pasjoner. Faglig har jeg holdt meg på teknisk side i hele min karriere med alt fra arkitektur, utvikling, testledelse, teamledelse. Lærer nye ting hele tiden. Jeg er leder i EMEA Oracle User group og sitter i styret i Oracle User Group Norway, arrangerer konferanser og seminarer, og skriver artikler i oraworld.org. Det er de store variasjonene som driver meg.  

 

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?  
Vi leverer:

  • løsninger til energisektoren blandt annet 
  • spesialiserte konsulenter 
  • drift og overvåking av IT-infrastruktur og databaser 

 

Hva er du best på?  
Får raskt oversikt over kunders behov og ser nye muligheter.  Min bakgrunn fra hele verdikjeden i IT-utvikling fra ulike deler av Norges næringsliv og offentlig sektor har gjort meg allsidig.  

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?  
Det er nok litt ulikt. Vi kommer i hvert fall til å trenge gode arkitekter, utviklere, og dataanalytikere. Mange har tro på det de kaller Citizen developer men jeg ikke så sikker jeg.  

 

Noen interessante nye dilemmaer?  
Hjemmekontor har gjort at skillet mellom jobb og fritid viskes ut.

 

Hvem inspirerer deg?  
Min coach gjennom mange år, Bibi Ohlson som bor i Florida.  

 

Beste overraskelse fra Covid-19?  
Det går faktisk an å ha online møter som er effektive, og delta på seminarer og konferanser. Tror mye av dette vil fortsette også etter men da med en hybrid.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?  
Bærekraft er liksom blitt et moteord, og noe «alle» forholder seg til. Er det noen seriøs aktør som ikke har ordet bærekraft på sin web-side? Men hva betyr det egentlig? Bærekraft for meg handler om å møte nåværende behov for ikke å ødelegge for framtidens behov. Jeg er spesielt opptatt av bevaring av natur og biologisk mangfold.  

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hva menes med at tilgjengelig data er et gode som bør forvaltes bedre? 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Drift og overvåking av IT-infrastruktur og databaser 

Konsulent 

Salg 

Teknologi 

Av oss får du gode råd, trygg drift av databaser og overvåkning av IT- infrastruktur. 

- Ann-Sofie Often

Recommended literature:

https://sysco.no/

This is Sysco

Sysco stiller med tung kompetanse på nye skyteknologier, og lang erfaring med IT-systemer. Slik hjelper vi virksomheter til å orientere seg i et IT-landskap i konstant forandring – med mål om å skape mange nye digitale suksesshistorier.