<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: LØRNSOC

#0970: Endring og utvikling i mediebransjen

Gjest: Heidrun Reisæter

Teknologidirektør of NRK


Med Vert Silvija Seres

I denne #LØRN episoden snakker Silvija Seres med teknologidirektør i NRK, Heidrun Reisæter. I tjue år har Reisæter jobbet med endring og utvikling i mediebransjen, og stadig mer rettet mot digitalisering og teknologisk utvikling. Vi får et innblikk i hennes arbeid med akkurat dette i NRK, om endringsevne, nysgjerrighet og å tørre å ta nye utfordringer. 

 

Full transcript

Med Heidrun Reisæter og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres. Gjesten min i dag er Heidrun Reisæter, teknologidirektør i NRK. Velkommen.

HR: Tusen takk.

SS: Heidrun, du har et navn som virkelig utfordrer en utlending som meg, men jeg håper jeg har uttalt det noenlunde riktig. Jeg skal si noen få ord om samtalen så folk vet hva de hører på før vi går i gang. Dette er en personlig, inspirerende og strategisk samtale i serien women.lørn.tech, som dreier seg om å vise frem flere gode kvinnelige rollemodeller i grenseflaten teknologi, business og samfunn. Grunnen til at vi gjør dette, er at vi er litt lei av å se listene over topp 50 kvinnelige teknologer og ledere uten at det noen steder står hva disse kvinnene kan og vil. Så det er den samtalen vi skal ha nå. Vi skal snakke om det fantastiske selskapet NRK, som du leder en veldig viktig avdeling i. Så skal vi snakke om Heidruns reise frem til NRK og hva hun vil i sin rolle i NRK. Høres det greit ut?

HR: Ja, det høres veldig greit ut.

SS: Da kjører vi i gang. Første spørsmålet mitt er alltid hvem er du og hvorfor ble du sånn?

HR: Det er alltid et morsomt og vanskelig spørsmål. Hvem jeg er? Jeg er en dame som bor på Ås, har en mann og to barn, og trives veldig godt her. Jeg er veldig glad i folk. Liker å være sosial, møte og bli kjent med mennesker, og er en nysgjerrig person tror jeg, hvis jeg skal sette ord på meg selv. Det har jeg god bruk for i jobbsammenheng, for jeg er veldig glad i å finne utfordringer, løse problemer og prøve å jobbe med det ukjente. Det er nok det som driver meg på mange måter, og det har jeg vært veldig heldig å få lov til å gjøre i mange av de rollene jeg har hatt opp gjennom. Jeg har jobbet i mediebransjen lenge.

SS: Du!

HR: Ja?

SS: Det er det jeg skal spørre deg om. Jeg er litt nysgjerrig på den profesjonelle reisen din. Du har en cand.polit. med russisk og medievitenskap fra UiO, også leder du en av landets mest fremoverlente teknologiavdelinger. Og du har vært innom Schibsted i prosessen hvis jeg ikke husker helt feil?

HR: Ja.

SS: Hvordan gikk det til?

HR: For meg har det vært mange tilfeldigheter hele veien. Jeg begynte å studere språk fordi jeg synes det alltid har vært kjempeinteressant. Så gikk jeg videre til medievitenskap fordi jeg var nysgjerrig på hvordan man jobber med overbevisning, altså hvordan man jobber med budskap. Og så ble jeg der, syntes det var kjempespennende, og tok et hovedfag i medievitenskap i Oslo. Så havnet jeg vel ved en tilfeldighet inn i Schibsted, mitt første arbeidssted som trainee, og det er en fantastisk mulighet til å teste veldig mye ulikt på kort tid for da har du fire jobber på to år. Jeg tror det har preget meg mye, den lysten til å oppdage noe nytt, til å være nysgjerrig og til å ta nye utfordringer stadig vekk. Det var en fin start. Jeg var heldig i årene i Schibsted å få jobbe med veldig mange selskaper og prosjekter i tidligfase. Jeg var i Finn tidlig, jeg har vært med å bygge opp digitaltjenestene i VG Nett, vært med å utvikle gratisaviser i Europa, og felles for alt er vel at de ikke har lent seg så mye på historien. Det har vært selskaper som har vært tidlig ute med å prøve å finne ut av nye ting og hvordan man skal deale med det, og det har vært kjempespennende. I 2014 gikk jeg over til NRK og begynte som medieutviklingssjef med ansvar for utvikling av det vi kaller publikumsproduktene våre; NRK TV, NRK Radio, Yr, NRK Super og NRK.no. Da har også oppgaven vært å finne ut av hvordan vi skal deale med endring og hvordan vi skal klare å gjøre ting nytt, men da i en annen setting fordi NRK er en stor institusjon med mye ærverdig historie og mye erfaring som man skal kombinere dette nye med. Det har vært veldig spennende å prøve å jobbe med nyskaping i en større sammenheng i NRK. For to år siden gikk jeg inn i rollen som teknologidirektør med fortsatt ansvar for publikumsproduktene, men også for produksjon og for alt av publiseringsteknologi og IT – stort og smått innen teknologiområdet.

SS: Jeg har lyst til å spinne litt videre på det du sa om hvordan man overbeviser folk, for det har jeg lyst til å lære mer om fra deg. Også har jeg lyst til å spinne på dette med hva er det nye NRK, i en gjennomdigitalisert tid, og hvordan man jobber med en organisasjon som er proppfull av landets ledende kunnskap, men kanskje på litt gamle produksjonsmodeller. Før vi gjør det må jeg spørre deg om du har noen sære hobbyer? Eller er det å kunne russisk skikkelig bra en sær nok hobby?

HR: Det er vel kanskje sært nok. Jeg driver også med andelslandbruk, så jeg liker å grave i jorda og holder på et jorde lokalt på Ås. Jeg har gjort det mange sesonger nå, det synes jeg er kjempefint, og plukker mine egne grønnsaker. Ellers er jeg veldig glad i å lese. Det er kanskje ikke så sært, men det er noe jeg synes er veldig fint.

SS: Begynner kanskje å bli sært i disse tider, jeg vet ikke. Leser du papir, lyd, eller hva gjør du?

HR: Det er en blanding, men det er nok mest papir. Jeg har en Kindle og der leser jeg gjerne ting som jeg er ute etter å få tak i, særlig nå som butikkene har vært stengt og jeg tenker at dette har jeg lyst til å få med meg nå, da laster jeg den ned er. Ellers liker jeg godt å lese papirbøker fortsatt.

SS: Jeg synes det er så fascinerende hvor vi aksepterer det digitale og hvor vi ikke gjør det. Jeg har blitt helt hekta på audiobøker. Det har blitt min modell i reisetiden, turtiden, og så videre. Jeg gleder meg til tiden jeg kjører bil alene for da kan jeg høre på mine bøker. Når jeg er med barna så hører vi på felles musikk.

HR: Ja, men det der er interessant. Jeg blir også utålmodig av bøker og trenger å kunne lese i mitt eget tempo, bla tilbake og bla litt frem, så det har aldri fungert for meg.

SS: Der ser du! Nå skal jeg dele to tips. Jeg begynte å forbinde papir med jobb og mye lesing av styrepapirer, og orket ikke holde øynene på papiret enda mer. Også merket jeg at jeg sovner med audiobok, men hvis det skjer noe annet parallelt, altså hvis jeg kjører bil er det akkurat sånn passe fordi du må fokusere på veien og du må fokusere på boken. Og hvis jeg sitter på flyet for eksempel og hører på en bok, da har jeg begynt å spille enkle spill på telefonen, for det stopper meg fra å begynne å tenke på jobb eller noe annet. Så det er en modell. Jeg sitter og har disse samtalene digitalt, men jeg må ha notatblokken min, og aviser klarer jeg ikke å lese digitalt, det må skje ved at jeg blar i papiret. Jeg synes det er så spennende psykologisk hva som fungerer digitalt og hva vi ikke helt klarer å hoppe over på, personlig.

HR: Det er ganske interessant.

SS: Men lineær-TV hoppet vi fra, og der er dine produkter helt sentrale i NRK.

HR: Ja, det kan du si. Det er ikke alle som har hoppet over fra lineær-TV enda, men vi er midt i en veldig spennende overgang der. Og det er noe av det som er den store utfordringen for oss å tilpasse oss. Vi har en stor befolkning som skal ha tilbudet lineært både på TV og radio, også har vi stadig flere som ønsker å velge tidspunkt og setting selv. Vi trenger å tilpasse oss begge deler, så du kan si at vi står i en, ikke akkurat en spagat, men en dobbelsituasjon hvor vi skal tilrettelegge for mange ulike måter å bruke innholdet vårt på. Vi jobber veldig mot det å se at overgangen mot valgbart blir større og større, og at på et eller annet tidspunkt så blir lineær seing og lytting mye mindre, i hvert fall særlig for TV. Og da må vi gjøre ganske store endringer i hvordan vi jobber, og det er noe av det som jeg synes er kjempespennende med jobben; å prøve å finne den riktige overgangen.

SS: Jeg synes det er utrolig interessante problemstillinger. Vi kommer til å snakke om flere strategiske vinkler på dette med NRK og oppdrag og fremtid. Det ene er lineær-TV. Det har noe med vaner å gjøre, og det er noe veldig deilig med å bli synkronisert som et land ved at fredag klokken åtte så er det det vi gjør alle sammen. Eller den debatten er vi på når den skjer, det er der vi alle sammen vet at vi tenker på det samme. Spesielt tidspunktet for Dagsrevyen er en sånn klokke vi hadde i fellesskap, som vi ikke har i fellesskap lenger kanskje.

HR: Ja. Når jeg sier at vi skal stadig mer over til den valgbare verden hvor folk skal velge selv, så er vi også veldig opptatt av å klare å holde på de samlende eventene eller de store tingene som holder Norge sammen og som vi opplever sammen. Så det diskuterer vi mye. En ting er de store tingene som lørdagsunderholdning hvor folk samles på én gang og er med å stemme over ting, som i Maskorama for eksempel. Og Dagsrevyen hvor du får vite hva som er siste nytt, og ikke minst sport. Men vi snakker også mye om hvordan vi kan samle folk asynkront, at ting kan bli så stort eller bli noe som så mange snakker om at det ikke er så viktig om du ser det akkurat på likt. Vi ser det, og tror fortsatt det er mulig å være samlende selv om vi ikke er så bundet av klokken og av én plattform sånn som det var før. Men det er fortsatt en viktig jobb for oss å klare å bygge fellesskap. Det snakker vi kanskje like mye om nå som å samle folk rundt skjermen, at vi skal bygge noe fellesskap og bygge noe felles forståelse gjennom det innholdet vi produserer.

SS: Ja, hvordan bygger man fellesskap i virtuelle rom. Jeg må skryte litt av en av mine favorittdivisjoner i NRK, NRK Super. Jeg digger det. De har en unik evne til å forstå kunden sin og de forstår barna som ingen andre. Jeg har vokst opp i gamle Jugoslavia hvor vi hadde et par ekstremt gode serier for barn, og jeg vet hvor viktig det var for min oppdragelse, og også samfunnsansvar over tid. NRK Super føler jeg treffer gang på gang på en ekstremt tidsriktig måte. Vi i Lørn drømmer om å lage en svar-o-meter for voksne som gjør at hele Norge logger seg på en gang om dagen og sjekker stemning og kunnskap på et bestemt tema. Det har svar-o-meteret til NRK Super fått til med ungene mine. Ungene mine svarer på sine telefoner, også låner de mammas telefon så de kan svare for mamma på svar-o-meteret. Det er ganske fantastisk.

HR: Det er veldig gøy å høre.

SS: Og de fleste av mine voksne venner har aldri hørt om svar-o-meteret.

HR: Det burde de. Jeg synes det er morsomt at du sier det. For det første så er vi enige i at Super er utrolig flinke på å gjøre noe som jeg tenker er veldig viktig, nemlig å sette seg inn i brukernes behov og virkelig gå i øyemed med barna, og virkelig skjønne hvordan man skal snakke med barn og veldig gode til å lage innhold med barn. De er også veldig opptatt av det ansvaret som ligger i nettopp å gi rom for mangfold og ulike stemmer. Også synes jeg i denne settingen at det er gøy at du nevner svar-o-meter, for svar-o-meteret er faktisk et resultat av en innovasjonsdag vi hadde i utviklergruppen i NRK, det var der den fikk sin spe start og som nå har blitt et fantastisk verktøy som vi bruker sammen og som Super bruker på den måten de gjør. Det var rett og slett fordi man forsøkte å sette seg inn i hvordan man kan jobbe med nyheter for barn. At barn ikke nødvendigvis bare ønsker å bli fortalt noe og få det levert sånn som vi er vant til i Dagsrevyen, men at de er glade i å få lov til å si sin egen mening og glade i å få lov til å være med å delta i det. Da så vi at; ok, hvis vi stiller noen spørsmål hver dag, da kan vi engasjere dem og vi kan bruke den inputen også inn i Supernytt-sendingen. Så det var et veldig konkret og enkelt forsøk i første omgang på å si at; ok, hvordan vil barn ha nyheter, hvordan kan vi gjøre dem engasjert? Jo, vi må ha dialog, vi tester det ut med å bygge dette svar-o-meteret. At det lever i så beste velgående etter mange, mange år og at du nevner det nå synes jeg er veldig morsomt.

SS: Jeg tror dialogbasert læring også for voksne kommer til å være den nye normen. Jeg tror at våre tradisjonelle utdanningsinstitusjoner ikke helt er med på det, der er det fortsatt Dagsrevyen, bare at det er professoren som er nyhetsoppleseren. Jeg tror det folk trenger når de er i jobb og ikke har privilegium til å studere på fulltid lenger, er noe hvor de aktiviseres nettopp for å inspireres. Det blir veldig spennende hvor vi tar dette videre. Nå skal jeg dra et bittelite foredrag som jeg har snakket mye om før. En av mine favorittbøker for kanskje fem år siden er en bok fra en som heter Franklin Foer, «World Without Mind». Han er en veldig flink redaktør fra en av de store avisene, jeg husker ikke lenger hvor, og så bestemte han seg for å være gründer sammen med en av gründerne av Facebook, på et nytt digitalt avis-medieprodukt. Det begynte som en ordentlig kjærlighetsforelskelse og endte i tårer. De fant ut etter hvert at de hadde veldig forskjellige perspektiver på oppdraget til dette medieselskapet. Franklin mener at redaktører har et gudgitt ansvar for å være våre «gatekeepers to common consensus», eller noe sånt. De som bestemmer hva som skal være med i Dagsrevyen eller i nyhetene av andre typer, eller i medieproduktene som når ut til mange mennesker, de former samfunnet. Han mener at det oppdraget er det viktigste oppdraget; stabilisering og utvikling av samfunnet. Hans digitale med-gründer mente at oppdraget til dette mediehuset først og fremst er å tjene penger, maksimalisere det. Og så kommer det gjennom at man formidler noe spennende innhold. Han gikk veldig i retning av optimalisering av trafikk, som gjøres ved å gi folk mer av det de har likt før, som da gjør at det blir ekkokamre og at fake news også reiser veldig bra. Det orket ikke Franklin til slutt og sa opp. Jeg synes dette er et viktig perspektiv på hva gjør vi med en nasjonal kringkaster? Hva skal man optimalisere og hvordan måler man det dere faktisk optimaliserer? Vi snakker ikke på vegne av NRK, men hvis du kunne tenke høyt og uhemmet på hva det viktigste oppdraget til NRK er, hva tenker du?

HR: Det viktigste oppdraget vårt, det kjenner vi veldig godt og det er tydelig uttrykt i forventningen til oss og i NRK-plakaten, og jeg synes det er kjempeflott å få jobbe etter det. Det handler om at vi skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet i Norge og at vi skal styrke norsk språk og kultur. Å ta det ned til hva du gjør til daglig, det krever en strategi og nedbrytningsreise. Men det er noe vi jobber mye med når vi utvikler vår strategi for hva vi skal lage av innhold, hvordan vi skal publisere det og hva slags produkter det skal få spille seg ut i eller som du skal bruke dem i. Det å oppfylle det oppdraget nå når brukervaner endrer seg, når folk vil bruke ting på en annen måte enn før, da kommer vi inn i nettopp de spennende dilemmaene du snakker om i denne boken, som går på hvor mye skal vi personalisere, hvor mye skal vi tilrettelegge for det brukeren ber om og hvor mye skal vi selv definere. Jeg tenker at redaktørrollen er kjempeviktig og den avsenderrollen, det å være sitt ansvar bevisst på hva vi leverer ut betyr veldig, veldig mye. Vi snakker mye om det når vi jobber nå med anbefalingsteknologi for eksempel, at vi prøver å lage det vi kaller for allmennkringkaster-algoritmer, fryktelig langt ord. Vi har vært veldig opptatt av å gå bevisst inn i det, og ikke prøve å tenke at vi skal tilrettelegge for mer av det samme eller at målene våre bare er å fortsette seing eller fortsette lytting, men at vi ønsker å sørge for at vi eksponerer for en bredde av oppdraget vårt. Så vi har vært opptatt av å ha kontroll på det selv gjennom å bygge opp vårt eget lille anbefalingsteam i stedet for å kjøpe en black box som løser disse oppgavene for oss. Å være, for eksempel i forbindelse med Super, veldig bevisst på at hvis vi skal drive videre anbefaling av innhold for barn eller tenke på hva vi eksponerer, så har vi et ansvar å se hvor mye norskspråklig innhold skal vi få inn, hvordan skal vi sørge for å passe på at vi gir dem den rette bredden i tilbudet så det ikke bare blir Peppa Gris, men et større mangfold i innholdet. Så det jobber vi mye med, og diskuterer mye sammen da i utviklingsteamet og de som er ansvarlige for fokalisering og redaktørene i de ulike redaksjonene. Det er et spennende område.

SS: Jeg har lyst til å spinne litt på det, Heidrun. Konseptet med allmennkringkaster-algoritmer eller national broadcasting algorithms er det bare dere og BBC som jobber med så vidt jeg vet på verdensbasis. Det har noe med at det er veldig få andre organisasjoner som har så mye kunnskap og ressurser til å kunne tenke sånn, men også kanskje samfunnsstøtte. Hvis jeg tenker tilbake til der jeg kommer fra og diverse deler i gamle Jugoslavia, så ser man at alle kringkaster-seansene er både veldig påvirket av politikk, veldig lite uavhengighet, også er det kommersielle behov for å overleve som gjør det helt umulig å gjøre det oppdraget. Her viser vi veien egentlig for hele verden. Også har jeg lyst til å bryte ned det ordet litt, for det høres vanskeligere ut. Anbefalingsalgoritmer som Facebook og tilsvarende sosiale medier bruker, er i veldig stor grad basert på nettopp det at de ser på våre tidligere preferanser også gir de oss mer av det samme, for det er det som optimaliserer trafikk. Mens deres anbefalingsalgoritmer går ikke bare på hva vi vet at vi vil ha eller tror at vi vil ha, men hva dere mener at vi alle sammen burde høre noe om for at dette landet skal holde sammen. Der er det kanskje mer informasjon om vaksine enn det jeg egentlig har lyst til å vite om, eller mer informasjon om fotball eller langrenn. Det er det å knekke koden på hvordan gir man folk informasjon som de trenger, men ikke visste at de selv burde signalisere om. Og som jeg ikke tror utøves i like stor grad av kommersielle medier, for de er primært opptatt av trafikk, ikke nødvendigvis av dette samfunnsoppdraget.

HR: Det er på mange måter et privilegium å kunne sette publikum så i fokus. Fordi vi er organisert på den måten vi er, så har vi full frihet til kun å jobbe for å løse oppdraget. Det hjelper oss kanskje, selv om jeg vet at samfunnsoppdraget står veldig høyt i alle medier og redaktørrollen er veldig viktig, og jeg opplever at vi har et godt mediemarked i Norge på den måten. Men til hvordan knekker vi koden på å få det til, så er egentlig det å sørge for at det ikke bare blir mer av det samme, som du sier Facebook. Det er egentlig en kunst NRK har skullet mestre også i den lineære kringkasting. Helt siden tidenes morgen har vi skullet sørge for at først får du med deg Dagsrevyen, så får du noe kulturelt, så kan du få underholdningen. Eller du drar folk inn til lørdagsunderholdning og sørger for at de får noe opplysning etterpå. Så det å lage et sendeskjema og det å få til den miksen har alltid vært jobben vår. Og så må vi oversette den nå, og da bruker vi algoritmer og teknologien på en annen måte. Da handler det om å si; ok, vi får deg til å gå inn i NRK TV fordi du skal se en dramaserie du har hørt andre snakke om som er kjempebra, men så sørger vi for å diske opp noen bra dokumentarer rett under eller så sørger vi for å minne deg på at vi har nyheter. Der vi før laget de sendeskjemaene gjør vi det nå på nye måter gjennom å bruke teknologi og algoritmer. Men også gi den veldig viktige miksen med redaksjonelle vurderinger. Jeg tror ikke vi kommer til å se noen helautomatiserte forsider eller helautomatisert NRK TV noen gang. Jeg tror vi alltid kommer til å jobbe med den miksen av å bruke det vi klarer å hente ut av data og innsikt og bruke det godt, men også av de vurderingene vi ser er så viktige – fordi vi er avhengig av miksen, fordi målet vårt ikke bare er Silvija skal se mest mulig TV, men siden du skal få den riktige kombinasjonen av innhold som vi tilbyr. Så det er den spennende kunsten å kombinere.

SS: Jeg synes det er utrolig spennende. Jeg har lyst til å spørre deg litt også om den andre siden av NRKs teknologistack. Nå snakket vi en del om distribusjon, hvordan når man ut med innholdet til folk. Hva med produksjon? For der også skjer det utrolig mye nytt. Jeg tenker på noen av disse nye produksjonene hvor det er én kameramann som er litt flying circus med alt mulig, hvor det før måtte være lastebiler med folk og utstyr.

HR: Det skjer masse spennende på den fronten også. Vi kommer til å jobbe mye de neste årene med å modernisere den produksjonsteknologien vår. Dels handler det om at vi kommer til å gå over til såkalt IP-teknologi, som kommer til å gjøre oss mye mer fleksible når det kommer til stedsavhengighet for eksempel. Når du snakker om lastebiler, vi trenger ikke kjøre alt ut til skistadion, men man kan gjøre mer av jobben hjemme fra kontorene våre. Så det er i en stor endring. Når vi snakker om at brukerne endrer seg og er mye mer fleksible på om de ønsker å få med seg noe som en podkast, på radio, på TV eller lese en sak på nett, så bør vi også helst bli mer fleksible på hvordan vi produserer og hvordan vi tilgjengeliggjør det. Der vi før kanskje hadde én veldig tydelig produksjonslinje som kun var for radio, én veldig tydelig som kun var for TV, så ønsker vi nå mye mer å kunne gå ut, dekke en sak, lage et eller annet, og så være mye mer fleksible på hvordan vi får det ut igjen. Noe skal rett ut i en eller annen smart pool på radio, noe skal bli en del av et Dagsrevy-innslag og så videre, hvordan klarer vi å gjøre de produksjonsløpene lettere? Det er en kjempeutfordring for oss som vi vil jobbe med og snakker mye om det å få til det vi kaller for konvergente medieløper, som handler om at vi ønsker å kunne spille mer på mulighetene i de ulike mediene. Men det er en stor jobb å gå fra noe som er skreddersydd for enkeltmedier til å si at vi skal klare å håndtere den bredden som vi står i nå.

SS: Spennende. Heidrun, jeg har lyst til å spørre deg litt også om hva du tenker er relevant kunnskap for fremtiden. Du er veldig tverrfaglig selv. Hvis du skulle gi en anbefaling til unge damer, voksne damer og alle andre, hva skal man satse på?

HR: Enkelt sagt vil jeg anbefale mange å studere teknologi fordi vi ser hvordan vi trenger det. Det er et kjempesug i markedet etter folk som kan teknologi og som kan være med å gjøre disse jobbene i veldig mange selskaper. Du blir en del av all virksomhet etter hvert. Men så er det ikke bare ett svar. Jeg er jo ikke teknolog, jeg har bare lært meg å jobbe sammen med teknologer og jobbet meg tettere og tettere inn i den forståelsen selv fra en helt annen side. Og jeg tenker at det er kjempeviktig med tverrfaglighet som du sa, det er egentlig mitt nøkkelord. For å anvende teknologi godt trenger man også humanister, samfunnsvitere, økonomer, jurister, alt av ulike kompetanser, for å være sikre på at vi også klarer å anvende teknologien på en god måte. Så der er det mange svar, men uansett så tenker jeg at feltet å jobbe med eller rundt teknologi er utrolig interessant. Jeg synes det er kjempegøy å ha snublet den veien opp gjennom mine jobber.

SS: Jeg føler deg hundre prosent på det. Vi trenger folk som har basiskunnskaper om teknologi for å kunne bruke det som verktøy, også må vi ha denne andre siden som du har med fra medievitenskap, eller om det er samfunnsvitenskap og så videre, for å vite hva man vil med teknologien. Hvor lett er det å få alle de talentene du trenger?

HR: Det er jo ikke lett, men ikke kjempevanskelig heller. Jeg synes vi har klart å bygge en kjempefin organisasjon rundt teknologi og produkt i NRK. Veldig mye bra folk og engasjerte folk. Så er det sånn at alle andre ønsker seg de samme menneskene, det er hard konkurranse når vi rekrutterer. Men noe som gjør at vi får flinke folk til å komme og jobbe hos oss i NRK, er nok det oppdraget vi jobber for. Vi ser i økende grad at folk ønsker en jobb med mening og hvor de deltar i noe stort, og det å få bidra til at NRK eller norsk allmennkringkasting er rigga for fremtiden og rigga for nye brukervaner og utfordringer er noe som motiverer mange, det å være med å oppfylle den strategien. Det tror og håper jeg hjelper oss i kampen om de hodene vi trenger.

SS: Heidrun, mine siste to spørsmål for tiden er like på tvers av podkaster. Det første er hva er den mest positive overraskelsen for deg fra denne pandemien? Jeg tenker det er spesielt interessant også fra et NRK-perspektiv. Også lurer jeg på hva slags favorittuttrykk har du når det er litt for lange oppoverbakker, for å komme deg til toppen?

HR: Hvis vi skal snakke om positive overraskelser fra koronaperioden, må det være å se at vi har klart å være så endringsdyktige som vi har vært, så fleksible som vi har vært. Jeg er veldig imponert over NRK. Vi har noen som har blitt sendt hjem og som har klart å gjøre masse oppgaver hjemmefra, holdt ut på Teams uten særlig kontakt nå i et år og likevel fortsetter å levere. Så har vi den andre halvparten som har stått på jobb, som har gått ut og laget nyheter, som har vært produksjoner, og som har håndtert 1-meter, 2-meter, plexiglass, sprit, munnbind og det ene og det andre, og det er så imponerende. Vi har fått det til med nesten ingen smitte i det hele tatt i NRK, og det sier noe om tilpasningsdyktighet, stå-på-vilje og engasjement for det vi skal gjøre. Da tenker jeg for begge fløyer, både de hjemme og de i felt. Så det synes jeg har vært kjempegøy å se, at vi klarte å snu oss rundt på den måten vi gjorde. Hva jeg sier når det er oppoverbakke? Jeg er en optimist. Kanskje naiv av og til, men jeg liker å tro at vi får til ting, så jeg pleier bare å si; det må vi få til eller dette skal vi klare. Jeg synes det er viktig å legge bort det man ikke kan fikse og så prøve å ta tak i de tingene som er mulig å gjøre noe med. Det er min innstilling der.

SS: Kjempespennende å snakke med deg, Heidrun. Veldig kult å få lov til å følge med litt fra sidelinjen på det veldig gode arbeidet som dere gjør i NRK, både med teknologi og med samfunnsoppdraget. Tusen takk for en inspirerende samtale.

HR: Tusen takk du også.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University.

 

 

 

Read full transcript

Utdanning og hobby?
Cand.polit med russisk og medievitenskap fra UiO. I ledig tid er jeg glad i å være med familie og venner, og oppleve litteratur og natur.

Hvem er du, personlig og faglig? 
Jeg er nysgjerrig og glad i folk, både privat og på jobb. Jeg bor på Ås med mann og to barn. Faglig har jeg viet snart 20 år til å jobbe med endring og utvikling i mediebransjen, mer og mer rettet mot digitalisering og teknologiutvikling. Min store motivasjon er å bidra til den endringsevnen som gjør at folk fortsatt har et rikt og godt medietilbud uavhengig av teknologisk utvikling – det er viktig for demokrati og samfunn.


Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?
Min organisasjon leverer et samfunnsoppdrag jeg motiveres sterkt av å bidra til. NRK skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i hele befolkningen og styrke norsk og samisk språk og kultur. Det gjør vi gjennom å levere et bredt og variert innhold via tv, radio og nett. Mitt ansvar som teknologidirektør er å bidra til vi fortsetter å ha evnen til dette gjennom å henge med på konstante endringer i teknologi, samfunnsutvikling og publikumsbehov.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 
Teknologi blir sentralt for å løse stadig mer, så det enkle svaret er at vi har et enormt behov for flere teknologiutdannede. Men vi trenger alltid en bredde av kompetanser for å anvende teknologien rett, så like viktig tror jeg evnen til tverrfaglig samarbeid.

Noen interessante nye dilemmaer? 

  • Hva skal en virksomhet løse på egen hånd og hva skal den løse gjennom samarbeid? Vi er mange som jakter mye av den samme knappe kompetansen.
  • Hvor mye data skal vi dele. Balansen personvern/relevant tjenesteutvikling.
  • Statens rolle både som regulerende og innoverende.
  • Hvordan kan små språksamfunn som våre ta samme del i teknologisk utvikling som de store. (ref automatisering, taleteknologi etc)
  •  

Algoritme som styringsverktøy – optimalisert samfunn eller mennesker i sentrum?
I NRK-setting er dette et interessant tema. Vi jobber jo med å oversette den gode gamle allmennkringkasteroppskriften med en fast sendeflate som skulle sikre at vi oppfyller oppdraget, til et valgbart univers der vi streber etter å gi hver enkelt personlig relevante opplevelser, men fortsatt sikre at vi løser bredden i oppdraget med hva du tilbys – vi forsøker å utvikle de rette allmennkringkasteralgoritmene og den rette oppskriften på publisering.

Tips til modernisering i din sektor?

  • Lytt til brukeren og gjør organisasjonen i stand til å levere på det du hører.
  • Bli godt trent på å takle endring, det behovet kommer ikke til å gå over.
  • Adopter en smidig samarbeidskultur.


Kan bærekrafts brukes som vekstmotor? 

Ja – det må det for at det skal gå bra med kloden vår.

Jeg tror satsing på bærekraft blir stadig viktigere for å tiltrekke seg en ny generasjon av arbeidstakere som ønsker å jobbe i virksomheter som er både mangfoldige og ansvarlige.

Her i NRK er vi gang med å måle oss selv innen bærekraft – det er bevisstgjørende og motiverende.

Å produsere TV har feks et stort avtrykk og vi samarbeider nå med bransjeorganisasjonen Albert for å følge opp og redusere utslipp ifbm produksjonene våre. 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Linjær TV og radio blir mindre. Dette krever store endringer i hvordan NRK jobber. Hvilke endringer tror du vil være de mest sentrale for framtiden?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
PUBLIC SECTOR

This is what you will learn:

NRK

Medieutvikling

Teknologi i mediabransjen

Digitalisering

Min store motivasjon er å bidra til den endringsevnen som gjør at folk fortsatt har et rikt og godt medietilbud uavhengig av teknologisk utvikling – det er viktig for demokrati og samfunn.

- Heidrun Reisæter

Recommended literature:

En forfatter jeg har hatt glede av på det feltet er Mark Schwartz med feks War and Peace and IT. The Phoenix Project av Gene Kim er også en morsom inngang til temaet. 

 

This is NRK

Norsk rikskringkasting (NRK) er en statlig eid norsk allmennkringkaster. NRK er Norges største mediebedrift, med ca. 3500 ansatte, fordelt på hovedkontoret Marienlyst i Oslo, og 15 distrikts- og lokalkontorer. Kringkastingssjef siden 2013 er Thor Gjermund Eriksen.