<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: LØRNBIZ

#0973: Superkrefter og ledelse

Gjest: Anne Ruth Gjerstad

IT Direktør of Posten AS


Med Vert Silvija Seres

I denne #LØRN episoden blir vi bedre kjent med IT Direktør i Posten Norge AS, Anne Ruth Gjerstad. I en samtale med Silvija Seres snakker de om tillit og lederskap, livslang læring, kompetansebygging internt i bedriften og vi hører også om interessen for Tesla Roadster. Gjerstad utdyper hvordan det er å drive en logistikkvirksomhet og målet om at Posten skal bli den mest innovative logistikkaktøren, ledende på teknologi og innovasjon.

Full transcript

Med Anne Ruth Gjerstad og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til podkast med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Anne Ruth Gjerstad som er IT-direktør i Posten Norge. Velkommen Anne.

AG: Tusen takk. Veldig hyggelig å møte deg.

SS: Sier man begge navn?

AG: Anne Ruth.

SS: Anne Ruth. Da sier vi Anne Ruth. Jeg er en sånn utlending vet du, og jeg sliter skikkelig med dobbeltnavn og kjøreregler på det. Er det sånn at det er personlig? Noen vil bare bruke bare de ene og noen vil bruke begge?

AG: Ja, det er veldig personlig og mange bruker ikke alle navnene sine. Men jeg har hetet Anne Ruth siden jeg ble født og alle hatt et kallenavn. Så derfor er det viktig for meg å ha hele navnet.

SS: Ja, fin rytme i det, så kanskje det derfor ikke er noen kallenavn heller. Anne Ruth, jeg skal bare si noen ord om serien sånn at folk vet hva de hører på, så setter vi i gang. Denne samtalen er en i vår serie som vi kaller for noe så flott som WLT som står for Women Learn Tech. Og tanken er at vi snakker med flinke damer innenfor teknologi i Norge og med fokus på hva de kan og hva de vil. Vi er litt ferdig å snakke om at det er vondt og vanskelig å være dame i teknologi. For vi har sett at det er faktisk en fordel. Og det er bare synd på de som ikke ser oss. Men så skal vi snakke litt om hva vil vi kanskje annerledes med teknologi fremover? Høres det bra ut?

AG: Kjempefint.

SS: Veldig bra. Men det vi alltid starter med er hvem er du og hvorfor ble du sånn?

AG: Hjelpe meg, hvorfor ble jeg sånn ja. Jeg er vossing og jeg er veldig glad i fart og spenning. Og elsker biler. Det er et veldig kjennetegn av meg. Så jeg må si det første jeg gjør når jeg står opp om morgen og det siste jeg gjør når jeg legger meg er å sjekke Tesla Roadster forum og lese blogger, innlegg, ihugget Roadster fan.

SS: Jeg må spørre deg om Roadster. For det er de kjempesøte Teslaene som er de først ordentlige spennende Teslaer?

AG: Ja, det er de første Teslaene som ble laget. Elon Musk skulle vise at han kunne lage en kul bil, kul design som kunne kjøre langt. Du er avhengig av det skal du kunne erstatte disse fossile bilene. Så må du komme langt. Så det er disse små og de finnes i alle farger. Det er som en dropspose som du kan se for deg. En godteripose i disse små bilene. For de som ikke kjenner til det så er det en liten sportsbil. Det ser ut som en krympet liten Ferrari. Og den er bare råkul. Det ble produsert 2500 av dem og nå er det ca. 2000 igjen i verden. Den ene er opp i verdensrommet som Elon Musk skjøt ut.

SS: Men Ingvild Myre tror jeg også har en gul en. Hvilken farge har du på din?

AG: Knallrød.

SS: Knallrød. Det høres nydelig ut. Men hvor langt kunne de kjøre? Dette er biler som ble laget for kanskje 10 år siden?

AG: Ja, de sluttet å produsere de i 2012. Det var siste bilen som ble produsert. Og det er jo ni år siden. Og de la opp mot 40 mil kunne de kjøre.

SS: For ti år siden er det ganske kult altså.

AG: Helt imponerende. Og da var det Nissan Leaf for de som kjørte rundt omkring, men de kom kanskje 10. Så det er helt fantastisk. Jeg kjøpte min i 2012, så den er jo ni år gammel. Og fantastisk den dag i dag. Stor glede av å sette meg i den bilen.

SS: Er det mulig å få tak i disse bilene?

AG: Du får kjøpt de brukt. Kun brukt. Jeg føler jo med på forumer hvor de legger de ut. Jeg ser salg av biler i Japan og rundt omkring. Det er for spesielt interesserte da. Det må jeg si.

SS: Ja. Jeg ser du broderer også svartsøm til Vossabunad? Fantastisk.

AG: Ja, jeg driver på med litt ulikt, men det er finarbeid når jeg skal slappe av. Jeg er jo hektisk i arbeidslivet. i dag. Av og til så må du senke skuldrene og jeg har jo vossabunad og der er det en pen sånn svart søm med bittesmå sømmer på krage, armer og sånt. Så det sitter jeg og broderer nytt nå. Og sitter med lupa. Skikkelig bestemor og syr. Men det er veldig mentalt avslappende.

SS: Meditasjon tenker jeg. Og litt sånn som jeg har venninner som er veldig flinke til å strikke. Jeg er elendig. Aldri lært det. Luking i hagen er faktisk min greie nå. Men jeg tror vi trenger noen sånne ting som både holder oss fysisk i kroppen vår og hjelper oss å kjenne tiden litt.

AG: Rett og slett å være litt i nuet og bruke oss selv. Vi er ikke skapt for å bare sitte å trykke på PC. Så apropos hage. Jeg og er veldig glad i hage design. Det må jeg si.

SS: Da må du komme på besøk. Jeg har et hus på Fornebu som har blitt min undergang. En gammel verneverdig tomt og hus. Og det har vært mer trøbbel enn det vi kunne ane da vi startet dette, men nå står det igjen utrolig mange muligheter i hagen. Og det hadde vært veldig spennende å ta en prat med noen som kan det.

AG Ja.

SS: Men hva er det som fikk deg til å velge noe så sexy som Posten?

AG: Du, vet du hva. Posten er et stort konsern. De har vært her i snart 400 år. Og det har jo innovert og hengt med. Så det som gjorde at jeg valgte Posten er at de er fremoverlente. Det er stort. Mange muligheter og de har muskler til å løfte. Å gå inn i en startup, kanskje det er litt dynamisk og ting går raskere, men hvis du virkelig skal løfte så må man være en del av et stort nivå. Og du har da ubegrensede muligheter. Det var det som gjorde at jeg valgte posten.

SS: Jeg provoserer nå. Men det jeg vil provosere frem til er at jeg synes Posten er i et utrolig spennende fase nå. For to år siden så er det veldig mange som sa at nå er det over og ut snart for Posten for vi sender jo ingen brev lengre bortsett fra kanskje noen sta folk som meg som sender julekort. Og nå har vi fått Digipost og alt sånt. Men så har det skjedd noe magisk blant annet med logistikk. Trenger verden posten fremover?

AG: Ja, jeg mener det.

SS: Fortell.

AG: Jeg tenker at gitt alle de årene vi har vært gjennom. Det er gjerne utsnakket i dette pandemiåret, men da når den slo til - fy søren så stolt jeg ble. Fordi det konsernet vårt virkelig sto sammen og skulle leve på samfunnsansvaret vårt og derfor så tror jeg vi trenger posten. For vi er et selvstendig selskap, men offentlig eid. Og har et samfunnsoffentlig ansvar. Så de kreftene vi kunne sette sammen da for å levere medisin frem og mat skal frem. Stolthet for å klare å snu seg så raskt.

SS: Og varene skal frem ikke minst. Ting bestilt på nettet. Jeg tenker at jeg har gått fra å gå innom postkontoret to ganger i året til å være på postkontoret flere ganger i uka plutselig.

AG: Ja, og det er jo de som har skjedd. Vi har fått et løft. Den norske befolkningen har vært litt trege. Vi har vært litt bak i leksa når det gjelder netthandelen egentlig. Men nå har det virkelig tatt av. Og det har hatt noe å si på transporten for oss. Hvordan vi har klart å mobilisere. De folkene som klarer å ta over julevolum. Vi er vant til å ha rush før jul, men nå har vi jo dette julerushet året rundt. Så det er å mobilisere hele organisasjonen.

SS: Også har jeg nylig tatt i bruk for første gang deres tjeneste med disse pick-up-boksene. Som jeg synes er helt fantastisk. Jeg måtte gi en sånn karakter til slutt og jeg ga den største smilyen jeg kunne gi, fordi det var så nydelig brukeropplevelse.

AG: Fantastisk. Og vi jobber jo aktivt med brukerdesign og opplevelse. Du sa at nå har du vært mye på PiB det siste året. Men kanskje du har lyst til å ha pakkene hjem til deg. Du har et gammelt hus og plass i hagen din. Kanskje du vil ha det levert der. Kanskje pakkeboks er der du vil hente de. Det har vi jobbet mye med de siste årene. Å få på plass hvordan der det kundene vil ha det. Og da jobber vi mye mer kunden utenfra og inn. Og de pakkeboksene synes jo jeg er morsom vi skal jobbe for å få de enda bedre. Du er funksjonsfrisk. Det er jo de vi skal treffe og de som er handikappet, kanskje sitter i rullestol. Hvordan kan du nå de pakkeboksene høyt oppe. Du rekker ikke opp, så da må du ha hjelp. Så alt dette jobber vi med, så vi er bevisst med det og ser at vi vil gjøre mye på tjenester som dekker mangfoldet. Og de brukergruppene våre. For vi har jo alle som kunde.

SS: Vi kommer tilbake til dette med tjeneste innovasjon. For jeg er veldig fascinert av både hvordan dere får det til og hvordan dere skaper vilje til å gjøre det i et 400 år gammel konsern. Du refererte forresten til PiB, og de antar jeg er post i butikk?

AG: Ja, post i butikk.

SS: Det er veldig interessant for det også var sånn at vi må ha postkontoret. Det er et av våre hjørnesteiner, men så har vi fått disse post i butikk løsningene, og de funker og de funker egentlig også utvidet. Det er større åpningstid muligheter også videre. Så det er noe med at man an ikke bare hører på brukeren og hva de vil. For de er litt sånn som Henry Ford sa at de vil bare ha raskere hester.

AG: Det er jeg enig i. Så du må på en måte klare å forutse og teste ut, men hvis vi kommer med en idé og tester også er det noe med å ha seieren inn. Det var motstand mot å legge ned postkontoret og sånn, men de fleste jeg snakker med synes PiB er fantastisk fordi du har åpningstider hele butikkens åpningstider, sant. Før var det kanskje fra 8-17. Nå er det kanskje ifra 7-24.

SS: Og det hjelper veldig kan jeg si for en litt for busy småbarnsdame og vi jobber jo også nå i koronatider mer enn noensinne. Men du, jeg vil gå litt tilbake til Anne Ruth. Jeg ser at du er en sånn blåruss?

AG: Jeg er skikkelig blåruss. Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole som havnet da inn i IT. Brukt hele livet mitt i IT.

SS: Fortell litt om det for jeg er litt sånn lei av den diskusjonen om kvinner og teknologi og om de egentlig liker eller ikke liker teknologi. Jeg tror at teknologi er bare et verktøy. Min hypotese er at du valgte et verktøy som gjør at du kan utøve økonomifaget på mest mulig spennende måte.

AG: Jeg er enig. Den økonomibakgrunnen kan du si - det er som en potetutdannelse. Det vi trenger å bygge opp er tankesettet vårt. At du da ikke har sittet å nerdet på pikerommet og kodet - det er fint for de som gjør det også, men det har ikke jeg. Jeg hadde EDB, så jeg har kodet noe, men ikke mye. Men jeg tenker at det viktigere er skjæringspunktet mellom teknologi og mennesket og derfor så må vi ha mangfoldet. Du trenger ikke å ta master. Vi trenger det og, men jeg tenker sånne som meg. Mitt fagforsvar er jo å tenke at vi må ha folk som skjønner de overordnende løsningene og helt ned til bits og bytes. Vi trenger og blårussen.

SS: Jeg tenker du er en slags forretningsarkitekt for de nye teknologiløsningene vi har. Og det å ha folk som kan tenke både business og teknologi, og kanskje også fremtid. Det tror jeg er det viktigste vi skal ha av kompetanse fremover. Jeg kommer fra teknologisiden og jeg husker mine første år i fast and transfer. Jeg har jo doktorgrad og jeg var så teoretisk nerdete som det går å bli. Og da var det litt sånn at jeg tenkte at det er vi teknologer som er de virkelig kule her og de selgerne våre er liksom sånn som bare setter noen farger på noen slidere og snakker med kunder. Men så skjønte jeg at de gjør en ekstremt vanskelig oversettelsesoppgave for å få kundene ikke bare til å kjøpe det vi har, men til å forstå det de trenger for fremtiden. Og jo mer jeg har sett på det, jo mer ser jeg at brobygging mellom teknologi og business er kanskje den mest vesentlig, kanskje også til samfunnet etter hvert. Samfunnbehov kan vi snakke mer om. Det er liksom den der trekantbevegelses-evnen som er greia.

AG: Jeg er helt enig. Og det er der min styrke ligger. Det er å se hva det er brukerne er opptatt av. Kundene våre. Og hva trenger de. Kunne kommunisere med de som er veldig teknologiske. Og det er i skjæringspraten her at jeg synes jeg er god, da. Og liker meg. Så jeg tenker vi trenger nå fremover og har sikkert trengt og alltid det mangfoldet som du nevnte med selgere og vi må ha med økonomifolk og hele rangen, da.

SS: Også lurer jeg på Anne Ruth. Hvordan går man frem? I posten? Pakketerminalen?

AG: Pakkeboksen?

SS: Pakkeboksen. Hvordan får man til den type innovasjon i store, og ikke minst offentlig eide bedrifter?

AG: Vi har jo være siloer på godt og vondt. Vi har dedikerte team og prøver å sette sammen tverrfaglige team som da ivaretar alt fra frontend og kunde og hvordan vi tenker brukervennlighet og universell utforming, til de som kan backend. Og prøve å sette disse sammen. Det er jo da vi få gode løsninger. Og vi har organisert oss opp med UX-designere, vi har programmerere og vi har og - ja, jeg vet ikke hva jeg skal si.

SS: For meg høres det ut som at dere jobber på en lean måte rundt innovasjon. Og det at dere har disse tverrfaglige team som kanskje kan få lov til å utfordre den bestående forretningsmodellen. Det er ganske innovativt. Jeg vil egentlig tilgi en myte som går på at dette er veldig vanskelig å få til i selskaper som er i offentlig sfære. For posten er et selskap som får det til selv om det er offentlig eierskap.

AG: Ja, du må ha tillit og du må ha ønsker i fra toppen til at du skal få lov å prøve. Du skal få lov til å feile. Og det tror jeg er helt essensielt oppi dette. Jeg jobber som leder og da må jeg har tillit til mine. Og du må ha trygghet for at okey, vi tester ut. Også lærer vi fort. Så feiler vi fort. Jeg tror det er litt viktig, da

SS: Dette som jeg tenker er veldig viktig og spennende her er at de ter litt for mange ledere i offentlig sektor som vil fortsatt si at vi har egentlig ikke tid og råd til å ta risiko nå. Nå skal vi bare gjøre det som står i oppdragsbrevet vårt. Og det er det som er i budsjettet også. Hadde dere ikke gjort det dere har gjort med både post i butikk og med disse pakkebokser så tror jeg at vi hadde hatt en veldig mye vanskeligere korona år og tid enn det vi har fått. Så egentlig så er mitt perspektiv at vi har ikke råd til å la være og at det offentlige og våre store offentlige infrastruktur selskaper. Vi er helt avhengig av at dere innoverer.

AG: Det er jeg helt enig i. For vi har store og vi har profesjonelle. Så vi er et så stort selskap og da er det klart at du har fått noen siloer og noen hierarki som kan ta ned litt av smidigheten, men det er på kartet. Så nå jobber jo vi med å bli mer tverrfaglig som jeg sier. Vi har en del team, men vi må skalere mer på det. Og gå mer inn smidigheten. Så det er jo en del av strategien vår. Og vi må bevisst jobbe med det.

SS: Du jobbet i Oracle før du gikk til Posten. Kan jeg spørre deg litt, Oracle er at fantastisk selskap med sånn utvikling som tvinger oss til livslang læring. Si litt om Oracle og si litt om hvorfor du bestemte deg til slutt til å gå inn i Posten.

AG: Ja, det kan jeg si. Det er jo en tilfeldighet at jeg kom inn i IT i 94, fordi jeg fant ut at jeg skulle flytte fra Vestlandet til Oslo. Og da kontaktet jeg Oracle som er et svært amerikansk firma og sa at jeg hadde lyst på jobb. Og det fikk jeg jo, da. Og første jeg kan si er litt om hvordan vi jobbet i Oracle på den tiden. Vi var jo ikke så mange ansatte. Og det første når jeg kom - fikk flybilletter på Fornebu og ble møtt av sjefen min. Værsågod av gårde på bootcamp i tre uker. Kom tilbake, eller der på bootcampen så lærte jeg meg Oracle e-business. For jeg kom jo fra økonomisiden. Så det hjalp å lære seg det systemet. Og rett fra den bootcampen og ut til en kunde. Og konfigurerte en hel ERP-løsning som neste oppgave. Og så måtte vi konvertere. Lagde konverteringsskript. Så var Oracle preget av at du hadde alle muligheter. Du hadde tillit. Jeg følte at jeg var del av et sånt vinnende lag. Vi var tverrfaglige. Vi hadde Mega som tegnet de overordnende løsningsskissene og implanterte. Så hadde jeg alltid trygghet. Jeg hadde gode kollegaer som spilte på lag. Så hvis det var noe helt ned i puddingen sånn som du antageligvis har drevet på med, databaser og alt det der. Så var det folk der. Jeg følte meg helt trygg. Og den tilliten som han Øyvind Borhaug som var min første sjef og ga meg, den er helt unik. Og det er noe jeg har prøvd å ta med inn i lederskapet i Posten. Og jeg tenker at når folk blir gitt den tilliten som jeg ble vist der til å prøve nye ting og bli strekt utenfor komforsonen så skjer det en vekst. Og dette har jeg tatt med meg inn i mitt lederskap i Posten. Rett og slett det å bli sluppet ut på dypt vann og være utenfor komfortsonen. Da skjer det. Men du må ha en psykologisk trygghet. Ellers tørr du ikke. Og det er veldig viktig, så vi må være innenfor trygge rammer. For du kan ikke holde folk hele tiden utenfor komforsonen. For da kan de bli sykemeldt i verstefall. Så over til Posten. Etter 15 år i Oracle og ute hos store kunder og får levert, så tenkte jeg at nå er det på tide å kanskje gå inn på kundesiden og få del mer kravstillende. Og da var det helt bevisst valg av Posten som er stor med muligheter som vi snakket om.

SS: Og kritisk infrastruktur som går gjennom en grundig transformasjon. Jeg leser visjonen til Posten. Det er ganske spenstig. Det står kundenes første valg, ledende på teknologi og innovasjon og best på bærekraftig verdiskapning. Si litt om dette., Kundenes førstevalg, det er mange som sier det, men det virker som dere virkelig sloss om den posisjonen mot en del private aktører som om dere mener det.

AG: Ja, det mener jeg. Vi mener virkelig at vi skal ha den beste kundeopplevelsen. Og da går vi frem på tjenestetilbud. Du har snakket om den pakkeboksen. Vi jobber jo med det og ser hva konkurrentene våre gjør selvsagt. Men prøver å teste og utforske ting. Vi har jo en helix innovasjonsmetodikk som går på at vi skal utforske tidlig. Det er jo lurt å finne ut av hva kunden trenger og teste det gjennom gaffateip og alt mulig før vi begynner å skalere opp. For kostnadene øker jo på implementering. Så det er jo feil fast egentlig. Og vi er modig.

SS: Hvor mange ansatte er det som er i Posten? Sånn pluss minus?

AG: 13 000.

SS: Og en del av dem har vært der antagelig et ganske langt profesjonelt liv? Og da er spørsmålet hvordan skaper man kultur? For denne sandboksen, leke, teste og utfordre din egen rolletype i bedriften? Har du noen tips på det eller hvor kan vi lese mer om Helix innovasjonsmetode for eksempel?

AG: Helix går på å utforske, skape, og så implementerer vi og skalerer opp når vi har ting på plass. For eksempel MIT har jo forsket på Posten. Så der finnes det forsknings artikler på denne metodikken.

SS: Kulturreisen, da. Hvordan får man organisasjonen med på dette? Er det oppover eller nedover bakke?

AG: Vi må si at det går oppover. Men vi er startet. Og konsernet satser jo. De har ansatt en kulturredaktør som kommer nå til høsten. For vi ser at vi har fått til en del team og vi ser innovasjon, men vi trenger å skalere og bli enda mer smidig. Så nå har konsernet ansatt en ny kulturdirektør for å løfte nye samarbeidsformer. Hvordan skal vi bli enda mer smidige? For det er klart det sitter mye kultur, vi er profesjonaliserte, industrialiserte, vi er vant til 100% kvalitet. Det sitter i ryggmargen. Så det skal litt til og løse litt opp. Og det begynner med toppen i konsernet. At de må ville. Og det vil de. Det er en kjempesatsing.

SS: Veldig spennende at dere jobber strukturert med det. Og dette er en kulturell reise. Og sånne kulturelle reier tar alltid tid. Men det er spesielt to ting jeg vil gå i dybde på. Den ene er livslang læring i praksis. Hva kan man gjøre for å løfte alle opp. Og minke det strategiske gapet mellom da styret og toppledelse og hele organisasjonen. Og det andre er det nye arbeidslivet etter korona. Er det noen spennende perspektiver som allerede nå gå inn i kulturen der? Hva tenker du?

AG: Ja, livslang læring tror jeg er veldig viktig. Vi har jo innovert hele tiden. Derfor er jo vi her enda etter snart 400 år. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på dette.

SS: Livslang læring tenker jeg - jeg vil få ditt personlige perspektiv på hva skal vi lære. Hva tenker du selv om dine ansatte? Hvordan hjelper du dem videre? Hvordan har man for eksempel lært seg om Helix innovasjonsmetode eller hvordan jobber man med Scrum eller hvordan lærer de i praksis?

AG: Ja, livslang læring er jo kjempeviktig. Før så tok vi en utdannelse også var vi ferdige, men sånn er det jo ikke. Og ting går jo så raskt. Jeg som leder er jo opptatt av at de skal lære nye ting og få muligheten. I konsernet har vi blant annet studiemidler. Du kan søke og ta deg et BI-kurs hvis de vil. Men læring er hovedsakelig på jobb sammen med kollega. Så du lærer av hverandre og vi har interne kurs for eksempel på Helix-metodikken og på ulike andre verktøy. Og jeg sier jo at vi skal gå på kurs. Og sier egentlig at det er obligatorisk. Og det er viktig å få satt av tid i kalenderen. For alle er jo veldig travle. Og vi snakket om 40 timers utvikling. Og jeg ser i fjor, jeg oppfordrer jo til å ta sertifiseringer. Så Microsoft Azure. Så jeg har flere som tok det i tillegg. Og jeg gir de frihet og hvor er det du ønsker å utvikle deg selvsagt innen retning i det konsernet trenger. Så de får alle muligheter. Så jeg oppfordrer til det. Prøv å sette av tid. Så trenger det ikke være de svære BI-kursene, det finnes mye på nettet. Du kan ta en YouTube-film, sette av to timer. Du kan delta på meetups. Det gjør jo jeg selv også for å lære en del ting. Du kan lære av andre store konsern som driver den kulturtransformasjonen. Og det er jo bøker og, da. Og disse podkastene. Her er det mye inspirasjon å hente. Hvordan vi kan gjøre det. Så gjelder de tå bruke de ansatte selv. Hvis du gir de tillit. Her er målet, og kundenes førstevalg. Vi skal være ledende på teknologi og innovasjon. Så må vi og gi de kloke hodene lov til å tenke hva det er jeg trenger nå. Og der vil jeg spille på lag med dem.

SS: Det var som en reklame for Lørn, det. Vi har nå eksperimentert med ny digital pedagogikk for voksne som skal lære fleksibelt, men kontinuerlig gjennom hele livet. Og vi har egentlig ikke råd til å sende alle våre ansatte på Solstrand hvert år herfra inn i evigheten. Så spørsmålet er hva gjør vi på en måte som er mulig å snackse på kunnskap. Og jeg tror at dette med å lære på jobb eller i de mellomrommene på jobb også. Vi har snakket med blant annet Redningsselskapet som har innført nå en time midt på dagen, pause. Lunsjpausen ble på to timer. Men da skal du ut. Du skal ut av kontoret, hjemmekontoret, og da kan du gjerne ha en podkast på øret. Fylle på noe kunnskap. Og det som viser seg er at folk lærer ekstremt godt fra sine egne kollegaer. Så det å finne noen få clickers internt og kanskje de beste kundene eller partnerne. Så høre hva de tenker. så er det veldig lett spiselig kunnskap. Så det virker som det er et sånt kulturelt klimaskift mot at folk lærer fra hverandre. Fra de best presiderte champions. Og at de er veldig villig til å gjøre det og at det trenger ikke å koste all verden heller. Det skal være tilgjengelig for alle tenker jeg er viktig.

AG: Og det er jeg helt enig i. Så jeg oppfordrer mine til å høre på podkaster. Det tar kanskje en halvtime, og derfor er det viktig at podkastene ikke er så veldig lange. For da faller du av. Hvis du skal høre 60 minutter, begynner jeg å slite. Men en halvtime, 20 minutter tenker jeg er ideelt. For da får du noen tips. Hvordan skal jeg gjøre dette. Og det oppfordrer jeg til og jeg deler sånn informasjon og det å lære av hverandre, ha communitys er kjempeviktig.

SS: Kollegial læring.

AG: Kollegial læring tenker jeg er faktisk 70% på jobben i det du står i. Og av kollegaer og sånt. Så har du klart kurs på toppen 10 % og 20% er andre ting. Så det der å få inn litt læring i løpet av en arbeidsdag. Og jeg oppfordrer mine til å ta møter ute. Hvis vi kan. Særlig nå når vi sitter så mye inne. Men kom deg ut. Vi har så mye kommunikasjon. Du kan kjøre Teams på telefon når du er ute og går. Du kan lære mye og jeg tror du lærer mer når vi faktisk er aktive. Og samtidig så kan du også få lagt inn noe sosialt når du går ut. Ta lunsjen ute oppfordrer jeg til. Og sånne podkaster, som er korte. Kjempeviktig.

SS: Også litt om det nye hybride arbeidslivet som møter oss. jeg tenker at vi går aldri tilbake til den gamle normalen. Sånn at vi er 5 dager 8-4 på kontoret og sånt. Det er litt for mange som synes det er deilig å slippe pendling hver dag. Men samtidig så savner vi å se hverandre og å være hele mennesker. Også på jobb. Så spørsmålet er hva tenker du er en modell som vil passe Posten og din avdeling fremover?

AG: Nå skal jeg ikke diskutere, nå snakker jeg for meg selv. Ikke for konsernet sånn. Men den hybridmodellen, jeg tror det som blir viktig her er at vi kommer til å være på noe sammen på kontor eller ute på et annet sted. Også vil vi delvis på hjemmekontor eller hyttekontor eller båtkontor. Og det har jo pandemien vist oss. Dette går jo. Så jeg tenker at det viktigste her er å få plass også det sosiale. Hvordan får man den dynamikken som skaper arbeidsglede? Det er viktig.

SS: Det er vanskeligere å lede. Så jeg tror det kommer nye krav.

AG: Helt nye krav til ledelse. Jeg har ikke vært sånn da, men de som har ekstremt kontrollbehov og skal ned i detaljene - den tiden er over. Nå må vi få la disse kloke menneskene jobbe sammen i team. Og de må ha nok informasjon, vi må være transparente og åpne som ledere så de kan ta de riktige beslutningene. Og nå må folk i hvert fall sitte sammen. Forretningsfolk, IT folk og jurister og det som er. Så det er et dilemma og jeg har ikke fasiten på hvordan vi gjør dette på den optimale måten. Så kommunikasjonsferdigheter som bygger bro på tvers og evner til å se potensiale i gull i den som er annerledes og ulik deg selv. Det tror jeg er alfa og omega fremover.

SS: Det er så interessant for jeg har gått rundt og snakket om hva vi skal lære for fremtiden og jeg har snakket om at det er en balanse mellom type STEM-fag. Altså teknologi som verktøy. Vi må ha førerkort på alle disse teknologiene. Så er det dette med 24-århundres skills som går på det siste du snakket om. Og det er kreativitet, kompleks problemløsing, samarbeid i team, kommunikasjon. Vi må kunne bruke nye modeller for kommunikasjon når verktøyene er også nye.

AG: Ja, og det er jo den jeg brenner for. Det er jo dette fjerde punktet. Å bruke teknologien riktig. Og jeg har tro på at når teknologien tar over en del av det manuelle arbeide ti dag så får vi mennesker lov til å være mennesker i større grad og bruker kreativiteten vår. Det tror jeg vi kommer til å se mer av. Og jeg tror vi trenger de menneskene som er åpne og som deler. Ref. livslang læring. Du må dele. Du kan ikke sitte å regne på deg selv.

SS: Sånn apropos det at du ikke vil ha for lange podkaster så tenker jeg at vi begynner å gå mot slutten. Vi har mye mer å prate om egentlig. Dere har sånne dagens høydepunkt blant annet som jeg vil du skal si litt om.

AG: Ja, jeg må jo si det at i min avdeling, det har skjedd mye læring det siste året. Vi ble kastet på hjemmekontor over natta. Og da tok jeg rett og slett og innførte hyppige småmøter. Kortere møter. Slutt på disse avdelingsmøtene som går på tre timer og sånn. Kjørte dagens høydepunkt på 30-minutter. Faglig og sosialt innhold. Og her må vi dele de små sosiale tingene og. For vi må erstatte den kaffepraten på skjer på kontoret. og i tillegg så innførte vi litt sånn bøy og tøy. HMS. Folk sitter jo rundt omkring på ulike ting og plasser og da er det viktig å tenke HMS. Og her har jo jeg fått inspirasjon i fra energivideoer på nett og jeg har en kjempegod medarbeider som er god på dette. Så de siste minuttene av disse dagens høydepunkt tar vi litt strekking. Så må jeg si en ting til om dagen høydepunkt. Det er jo kult, det er ikke dagens avdelingsmøter, men det er et høydepunkt å møtes og kunne ha en litt uformell prat. Jeg har jo og fått oppdaget i denne tiden at noen kom seg ikke ut av leilighetene sine mange dager i strekk. Og da lagde jeg sånn walk and talk lunsjgruppe som fikk folk ut. Frisk luft og dialog. Som du sa, kom deg ut, lær og hør på en podkast. Snakk litt. Det er viktig.

SS: Veldig spennende ledelsesinnovasjoner Anne Ruth. Det er mange gode tips her. Jeg snakker litt om noe av dette, men så konkret som du gjør med å faktisk ha en sånn samlet dagens høydepunkt digitalt og gjerne ute. Kjempefine ideer. Så tror jeg at dette med teambygging må vi spare til neste samtale hvor vi kan snakke om hvordan bygger man team så 1 puss 1 blir mer enn 2. Jeg vil spørre om mine vanlige to siste spørsmål. Det ene er hva er dine beste overraskelser fra korona. Eller en, da. Og det siste er hva er ditt favorittuttrykk når det er alt for lange oppoverbakker?

AG: Hvis vi begynner med hva som har vært et beste som har skjedd under pandemien. Det var at konsernet klarte på tross av sine hierarki, siloer og løfte så mye. Og innovere. Vi fikk sånn at du kunne hente brev og sånn i postkassen gratis over natten. Det gikk noen timer, så klarte vi det. Vi klarte å levere mye i dette ved å smale styrken. Veldig stolt av det. Og mitt uttrykk, da. Hva som folk vil kjenne meg igjen på hvis det går i litt motbakke er at du må bare måke på. Og med det så mener jeg - altså tørr å prøve, kjør på, du trenger ikke å 110% ferdig, du må bare kjøre på. Måka på.

SS: Veldig bra. Du, Anne Ruth, det var en glede å prate med deg og bli bedre kjent med både deg og den fantastiske organisasjonen som Posten er. Tusen takk for inspirasjon.

AG: Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?
Vossing, som er glad i fart og spenning. Det første jeg gjør når jeg står opp og det siste jeg gjør før jeg legger meg er å sjekke oppdateringer/nyheter på et Tesla Roadster forum. Jeg er oppvokst på gård som den midterste av 3 søsken, Faglig: Jeg liker å arbeide i skjæringspunktet mellom teknologi og mennesker og er opptatt av at mine folk skal ha meningsfylte arbeidsoppgaver, som de brenner for og som de mestrer og som leverer verdi til konsernet. Jeg tenker at når folk blir gitt tillit så tørr de også å prøve nye ting og gå utenfor komfortsonen som er nødvendig for vekst. Dette har jeg tatt med meg inn i mitt lederskap i Posten.

 

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?
Vi er en logistikkvirksomhet og det handler om å flytte varer og brev fra A til B. Vår visjon er: Vi gjør hverdagen enklere og verden mindre.

  • Kundens førstevalg: Det betyr at vi skal ha den beste kundeopplevelsen. Vi skal ha det beste tjenestetilbudet i bransjen og vi skal være best på leveranser i byområder.
  • Ledende på teknologi og innovasjon: Den mest innovative logistikkaktøren. Vi skal bli en datadrevet virksomhet som bruker innsikt og teknologi.
  • Best på bærekraftig verdiskapning: Det betyr at vi skal være den grønneste logistikkaktøren.

 

Hva er du best på?
Jeg er god til å se enkelt menneskets superkraft, og ser viktigheten av å ha ulike ‘superkrefter’ i teamet, og får med meg folk. Jeg er god på å skille person og sak og har høy tillit til folk. En annen egenskap jeg er god på er å behandle folk likt ved å behandle dem ulikt og tilpasser lederskap etter den enkelte. Min åpenhet og fremoverlent gjør at jeg er åpen for innspill og folk er ikke redd for å komme til meg med hverken gode eller dårlige nyheter. Jeg tilrettelegger for kreativt tankesett og er åpen for endringer og innspill

Hvem inspirerer deg?
Elon Musk. bærekraftig energi i fremtiden.- grensesprengende og visjonær. For en tech interessert som meg og som en av de første kundene til Tesla så er Elon Musk en som inspirerer. Jeg aksepterer ikke alle hans sider, men det er noe med den energien, driven og hva han får til som jeg tiltrekkes av. Andre som inspirerer og støtter meg er venner, Hver søndag så går jeg lang tur mens jeg snakker i telefonen med en god venninne – vi diskuterer alt fra strategi til implementering av ERP/økonomiløsninger. 

 

De nye jobbene – alle skal med eller nerdenes hevn?
Jeg tenker at alle skal med og at mangfold bare blir viktigere og viktigere. For å løse komplekse ting så har vi behov for alle typer kompetanse fra juridisk, selgere til tech nerdene. Min tilnærming til tech er hvordan bruke teknologien for å forenkle hverdagen til kundene og brukerne våre. Hvilke problem kan dette løse? Da trenger vi folk som ser det overordnede bildet og bits and bytes. Vi må ha mangfold som utvikler løsninger som representerer hele befolkningen – det være seg kjønn, alder, handikap etc.

 

Livslang læring nå – tverrfaglighet eller dybde; teori eller praksis?
Ole Brum; Ja, takk begge deler.

 

Beste overraskelse fra Covid-19? 
Når pandemien slo til så mobiliserte Posten og Bring ressurser på tvers av divisjoner og hierarkier for å levere på sitt samfunnsansvar og dette er jeg stolt av.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider? 
‘Måke på’ - for meg så betyr det at vi må tørre å prøve og levere uten at det er 110% ferdig produkt.

 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvorfor er det så viktig å se enkeltmenneskets superkraft?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

Innovasjon

Logistikk

Posten Norge

Teknologi

Lederskap

 

Jeg tenker at når folk blir gitt tillit så tørr de også å prøve nye ting og gå utenfor komfortsonen som er nødvendig for vekst. Dette har jeg tatt med meg inn i mitt lederskap i Posten,

- Anne Ruth Gjerstad

Recommended literature:

Amy Edmondsons The Fearless Organisation

David Lowe ‘The innovation Revelation’ A story about how to satisfy customer needs.

This is Posten AS

Posten Norge AS er et statlig aksjeselskap som har ansvar for å bringe meldinger, post og annet gods fra og til mennesker, bedrifter, institusjoner og offentlige myndigheter i Norge, samt mellom Norge og utlandet. Posten Norge driver et omfattende transport- og distribusjonsapparat over hele landet, og til og fra utlandet.