<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0975: Kundesentrisk utvikling av nye tjenester

Gjest: Fredrik Sahlin

Salgs- og Markedsdirektør of Redningsselskapet


Med Vert Silvija Seres

I denne samtalen av #LØRN snakker Silvija med Salgs- og Markedsdirektør i Redningsselskapet, Fredrik SahlinFredrik snakker om kundesentrisk utvikling av nye tjenester og kundereiser. Vi lærer om viktigheten av å samle et helhetlig databilde av kunden for så å skape relevante kundeopplevelser som igjen gir økt kundetilfredshet og økt levetid på kunderelasjonen.  

Full transcript

Med Fredrik Sahlin og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres. Gjesten min i dag er Fredrik Sahlin, salgs- og markedsdirektør i Redningsselskapet. Velkommen, Fredrik.

FS: Tusen hjertelig takk.

SS: Fredrik, jeg skal si noe kort om serien og om samtalen slik at folk vet hva vi hører på, og så setter vi i gang. Denne samtalen kommer til å dreie seg om bygging av merkevare og kunderelatert arbeid fra en veldig viktig og spennende frivillighetsorganisasjon, Redningsselskapet. Hvordan jobber man, både digitalt og fysisk, for å få folk til å oppføre seg ordentlig og for å få folk til å bruke havet på best mulig måte i dette havrike landet vårt. Vi skal snakke om hva kundetilfredshet betyr innenfor deres kundegruppe, og hvordan sørger vi for at de kundene som kommer til en sånn type organisasjon som dere både bruker den aktivt og blir livet ut. Høres det greit ut?

FS: Det høres veldig bra ut. Jeg gleder meg!

SS: Så bra. Når vi starter, ber jeg alltid folk si litt om seg selv. Hvem er du og hvorfor ble du sånn?

FS: Et veldig stort spørsmål. Jeg sier ofte at du får hva du ser, jeg er en veldig åpen person og veldig glad i folk. Jeg er litt nerdete opptatt av mennesker og hvordan vi omgås hverandre, hva som får oss til å prestere jobbmessig eller være komfortable og trygge. Jeg tror det har mye med oppveksten min å gjøre. Man har opplevd ting som er både bra og dårlig, vært gjennom ting som løfter deg og ting som er litt mer utfordrende, og måten å jobbe seg gjennom det, bruke folk i nettverket rundt deg. Jeg er veldig opptatt av det å søke råd og hjelp og bare snakke med folk, for jeg føler det alltid tilføyer noe. Også er friluft kanskje en selvfølgelighet, men jeg er glad i både sjø og fjell, det å være ute. Men sammen med folk, det er det som gir meg mye energi, motivasjon og glede.

SS: Jeg pleier å spørre folk om de har en sær, eksotisk hobby. Har du noe annet enn friluft?

FS: Den er litt smal, men likevel, jeg er litt opptatt av farmasi og selskaper som driver med det. Veldig på hobbybasis, og ikke noen store ting. Jeg prøver å se på sånne typer selskaper som kan gjøre en forskjell innenfor det, for jeg synes det er et utrolig spennende område. Så jeg investerer litt i det, men det er ikke snakk om store summer, det er mer fordi jeg har en interesse for det. Hvis jeg har litt ledig tid, så prøver jeg å lese om det. Og kanskje særere når du sier noe annet enn friluft. Jeg er veldig glad i å gå topptur. Det er et sted hvor jeg finner tid og ro og går inn i en sone hvor jeg bare er til stede. Det er en måte for meg å koble litt av på.

SS: En eller annen gang må dere toppturfolk klare å dra meg med.

FS: Du er hjertelig velkommen! Det er bare helt fantastisk, det gjør virkelig noe med meg. Du er hjertelig velkommen, jeg gleder meg til det.

SS: Så bra, jeg og. Jeg har ikke motet og har følt meg litt utdefinert gitt at jeg ikke er født med ski på beina, jeg er fortsatt veldig klønete med ski på beina. Men jeg skjønner at jeg går glipp av noen veldig store naturopplevelser.

FS: Det er det som er fint i det landet vi bor i. Vi har så mye kyst, vidde og natur, og det å bare komme seg ut uansett hvordan man kommer seg ut er en rekreasjon i seg selv, og det er tilgjengelig for alle. Det er egentlig litt lavterskel. Det kan anbefales.

SS: Veldig kult. Fredrik, hvem er kundene til Redningsselskapet? Hvem er Redningsselskapet til for?

FS: Vi er til for alle de som ferdes på og ved sjøen, i det store. Når det gjelder kundemassen vår, så er den egentlig ganske sammensatt. Når vi begynner å spisse det litt så er politikere og myndigheter én side av det, media sørger for at de får informasjon om oss og forteller vår sak, det er en annen. Men tradisjonelt sett, hvis en skal snu seg litt rundt, er det båteierne. Både yrkes- og fritidsbåteierne som er på sjøen. Og vi har medlemskap, så det er mange av båteierne som er medlemmer hos oss. Vi har 110 000 medlemmer cirka med assistanserett, så det er en veldig viktig del. De er givere, og det er mange av de som ikke har båt eller også har båt som ønsker å gi litt penger og støtte til Redningsselskapet monthly. Det har vi folk som har gjort i 30-40 år, som gir 150 kroner i måneden, som vi også er helt avhengige av. Vi har donatorer som vi kaller det, som er de som gir gjerne litt større summer. Altså investerer i utstyr og båter for oss, som gjør at vi kan gå til anskaffelse av nye farkoster og skøyter. Så det er noen av kundegruppene våre. Også er det kurs, vi satser mye på digitale kurs. Vi har digitalt båtførerkurs nå, vi har fysiske kurs på båtførerprøven, vi har formelle kurs og masse ulike kurs for det å bli en bedre båtfører og kunne være på sjøen på en trygg og god måte. Så det er veldig mye. Vi har forebyggende seilas mot barn og unge, og Eliasklubben med medlemmer fra 3-6 år. Det er et veldig sammensatt bilde av kundemassen vår. Og det synes jeg er noe av det som gjør det veldig spennende og gøy, fordi man må bruke ulike inngangsporter, kommunikasjonsteknikker og plattformer for å treffe disse. Det er sammensatt, men veldig spennende. Også henger alt sammen fordi vi skal gjøre det bedre for de som er på og ved sjøen.

SS: Der har jeg lyst til å snakke med deg om branding. For meg er dere på nivå med et annet fantastisk norsk merke, DNT. Sånn som DNT på en måte er skogen og fjellet, så tenker jeg at dere er sjøen. Det er veldig mange nye måter å nå ut til folk på, veldig mange nye måter å inspirere folk til å gjøre mer av det gode på. Før var det sånn at man fikk et brev og en faktura en gang i året, og så visste man at det fantes et nummer man skulle ringe om man skulle trenge det. Nå er det så utrolig mye mer man formidler. Kan ikke du fortelle oss litt mer om hva din visjon er. Hvordan skal denne kommunikasjonen foregå?

FS: Absolutt. Og så utrolig hyggelig at du snakker om oss i samme ordelag som DNT, for de er veldig flinke. Du sier at vi er sjøen, den tror jeg at jeg skal stjele fra deg, for det var en utrolig fin måte å si hvem vi er på. Vi har gjort en liten jobb nå på hva er det vi faktisk skal være, så vi er i et veiskille nå hvor vi ønsker å ta en posisjon som å være den inspirerende medlemsorganisasjonen. Det vil si at vi skal inspirere, og du trekker frem inspirasjon også når du spør. Vi kommer til å gjøre et merkevareskifte nå i kommunikasjonen vår hvor vi i mye større grad skal inspirere enn hva vi har gjort før. Forsøke å treffe de følelsene hos folk, for det tror vi kan gjøre en forskjell. Og det er en akademisk tilnærming til det. Det ene er at det er lønnsomt for oss og det skaper et potensielt nytt volum, ikke minst mot segmentet 20-40 år. Vi jobber sammen med et selskap som heter NoA Consulting som har gått virkelig grundig til verks for å se på det. Tradisjonelt sett har man vært i dialog med kundene sine én gang i året, hvordan kan vi forbedre hvert eneste kundemøte og ha ofte relevante kundemøter, sette dette i system. Vi har nyhetsbrev cirka en gang i måneden, veldig god åpningsrate og god kommunikasjon, men hvordan kan vi gjøre det enda mer relevant? Hvordan kan vi bruke kompetansen du har som båtfører, enten du har vært lenge på sjøen, kort på sjøen, du har en stor båt, liten båt, med motor, uten motor, du kanskje padler – altså hvordan kan vi bruke all den dataen til å gi deg noe mer betydningsfullt, hvordan kan vi inspirere deg til å bruke sjøen på en annen måte. Hvis vi klarer å få alle disse kontaktpunktene, så tror vi at kundene våre til syvende og sist blir lenger. De sitter og er medlemmer hos oss mye lenger enn hva de var før.

SS: Kan jeg bygge på det?

FS: Ja, gjerne.

SS: For jeg tenker at du er inne på noe utrolig spennende brand- og verdimessig. Vi har denne lille daycruiseren, som jeg må slutte å prate om. Hos oss er det veldig kjønnsdelt oppgavefordeling i huset. Mannen min har alt med båt å gjøre og han håndterer det som har med dere å gjøre. Panonhavet, der hvor jeg kommer fra var det et hav for mange, mange tusen år siden, nå er det bare jord. Ordentlig landkrabbe, og jeg er fornøyd med å være hun dama på dekk, men nå har jeg veldig lyst til å komme meg ut med kajakk. Det som hadde vært veldig spennende er å få noen drypp månedlig som bygger opp motet og som åpner sjøen for meg. Uansett hvilken båt du har, og hvis du er veldig godt båtvant, så har du sikkert godt av å lære litt mer om kysten, vær, andre typer båter. Den kunnskapsutvidelsen uten at man er bevisst at man lærer, den er en ekstremt verdifull måte å kontakte oss som kunder på.

FS: Det du sier, jeg synes det er noe utrolig fascinerende med det. Jeg tror det er Nicolai Tangen som sier at man aldri er utlært. Det å hele tiden forsøke å få ny input. Bare for å relatere det til meg selv når jeg er ute og går på tur; så går man kanskje litt lenger, man utforsker andre steder, man lærer seg ting nesten absolutt hele tiden – og det å erkjenne det litt. For å kombinere det med det du sier, begynne å padle for eksempel. Vi ser at når vi begynner å padle så har du et sett av behov da og kanskje du holder til i et område hvor det er mye utaskjærs eller det er indre Oslofjord. Det er ulike typer utfordringer, det er ulike ting du eksponerer deg for, også ender det opp med at du kanskje vil padle litt lenger eller andre typer turer. Og ved hele tiden å sørge for at vi følger med det kompetanseløpet, så vil jo vi være med å inspirere deg til å gjøre det oftere. Vi vil komme med kunnskapspåfyll og da blir vi relevant i alle disse møtene. Jeg tror det å virkelig ta det innover seg og bruke den informasjonen og dataen, kunnskapen vi har om relasjonen til deg som kunde eller potensiell kunde, er utrolig viktig. Også vil jeg bare si, når du sier at du er «den dama på dekk», så vil jeg slå et slag for det å ta roret. For jeg tror det er utrolig viktig at du også blir den rollen bevisst. Det kan skje ting og det å trene og øve når dere har kontroll gjør jo dere som båteiere tryggere, fordi dere kan håndtere det begge to. Jeg vil oppfordre deg til å ta roret i din daycruiser, absolutt.

SS: Jeg tror det er veldig riktig det du sier. Jeg tror det har noe med både sikkerhet å gjøre, men også noe med selvtillit å gjøre. For meg som alltid bare har vært passasjer, virker det skummelt og du må kunne forholde deg til så mye som jeg ikke har intuisjon rundt. Men det går an å trene det opp og det går an å lære, akkurat som det går an å lære å kjøre bil. Så jeg synes det hadde vært veldig spennende. Hvordan begynner jeg? Jeg hørte at dere også har et digitalisert båtførerkurs, er det et sted å begynne?

FS: Ja, det er et sted å begynne, og er du medlem får du det litt rimeligere. Det vi ser og som er litt morsomt, er at selv om de har vært medlem hos oss lenge og har hatt båt lenge, så er de fortsatt veldig interessert i å få kompetansepåfyll, og det er litt kult. Selv om man kanskje tror at man er utlært, så sier man; ja, men jeg vil ha mer informasjon eller kunnskap om det. Båtførerkurs er lett tilgjengelig på nett, det er bare å gå inn på nettsidene våre og kjøpe tilgang, så får du tilgang på det. Og det tar du i ditt eget tempo. Det som er kult der er at det er mye gamification, mye spillbasert. Og nettopp det å spille, eller kall det leke seg til, kompetansen og kunnskapen. Så det er et sted å begynne. Også ville jeg sagt, at når du er på sjøen og det er stille og rolig, begynne å prøve å legge til der det er enklere, og rett og slett bare gjøre det flere ganger.

SS: Det skal jeg øve på her utenfor huset, for vi har brygge, men det har blitt så grunt at man kjører seg fast uansett. Så det kan ikke gå så mye mer galt. Fredrik, jeg kunne tenke meg at dere hadde en slags læring på dugnad; vi møtes ute på sjøen en søndag hver måned i sommer. At det blir en sosial og morsom greie ut av det. Også lurer jeg på om du kan fortelle litt om Noatun-prosjektet?

FS: Vi har et kompetansesenter i Horten som heter Noatun. Det som er utrolig stilig med det, er at vi kombinerer det eksterne og det interne, og det er ikke minst et trenings- og opplæringssenter for våre fast ansatte og våre frivillige. Som du sikkert vet, men som kanskje ikke alle der ute vet, så er halvparten av skøytene driftet av faste og halvparten av frivilligheten. De er på Noatun og får trening og opplæring, fantastisk flinke folk. I tillegg kan man komme dit som ekstern. Vi har en del eksterne kurs der, spesielt for de innenfor yrkesforhold holdt jeg på si, og plattformer og sånne typer ting. Det er en kombinasjon og det blir et veldig fint og godt miljø der nede. Så det er det det er bygget for. I tillegg har vi tatt en del tjenester hjem, så vi har et kundesenter der nede og gjør mye mer av kundereisen selv nå enn hva vi har gjort noen gang. Vi ser at det blir mer effektivt og at vi tjener mer penger på det, og ikke minst vi får større hjertelig kvalitet i kundekontaktene våre. Der kan du også bo og overnatte, og det er barn der gjennom sommeren på sjøleir som koser og ler, og det er en fantastisk restaurant. Det har blitt et vanvittig fint senter med masse god kompetanse og høy kvalitet, og gode opplevelser. Vi er veldig stolte av det.

SS: Det hadde vært kjempespennende å gjøre det som en liten utflukt, og komme dit og lære litt i prosessen. Jeg har lyst til å ta tak i et uttrykk som jeg ser du har brukt flere ganger i de forberedende diskusjonene, og det er at «alt er en test». Hva tenker du der?

FS: Jeg synes det er noe utrolig deilig med det uttrykket. Det å ikke tro at det er ferdig det du gjør. Som markedsfører, og jeg er ikke en ung markedsfører lenger dessverre, jeg har vært ute en vinternatt før. Tidligere kjørte man korrektur på korrektur, alt skulle være perfekt, men det å faktisk tørre og se at det er en test, det kan justeres og vi har muligheten til å justere det. Det har jeg lært så utrolig mye av i det siste. Hos oss har vi ansatt yngre mennesker som virkelig har spisskompetanse på dette, som har dyttet oss i den retningen også, for de er ikke redde for å prøve og teste og det er måten de griper an hele faget på. Det rommer så mye i det. For min egen del, vi var jo litt inne på læring og tilegne seg mer kunnskap, jeg føler at det rommer det uttrykket også. Så for meg er det så altomfattende, og hvis du går til bordet med det, er du heller ikke redd for å justere det, for det er en test. Du blir på en måte litt mindre sårbar samtidig som du blir endringsvillig. Jeg synes det er utrolig kult. Det er en ekstern partner som bruker det som et slagord, og forelsket meg litt i det. Vi så det på TikTok i fjor, det var masse diskusjoner før vi skulle begynne å bruke den nye kanalen, og var redd for at det ikke var perfekt. Men da å tørre og gå fra det perfekte, og vi som er de vi er med så høy kvalitet, vi streber etter det perfekte, men alt er ikke perfekt, da å tørre å gjøre ting. Så jeg synes det er kult. Vi har en generalsekretær og vi har kollegaer og alle står i det her, at vi våger å gjøre litt feil – og da blir en test bare et steg på veien. Jeg kjenner at jeg kan snakke om det her i timevis.

SS: Jeg synes vi kan snakke litt til om digitale kampanjer og digital markedsføring. Vi opplever også i Lørn at det er en helt essensiell del av det vi gjør, og samtidig et nytt område for veldig mange av oss. «Learn by doing» tror jeg er utrolig viktig når verden endrer seg så fort, og når du ikke kan lese deg frem til ting fra bøker. Vi har et uttrykk innenfor programmeringsbransjen om permanent beta, altså beta er denne utgaven av software som du lanserer før den er helt ferdig, ferdigversjon 1 som er markedsklar. Livet er permanent beta og produktene og kommunikasjonen vår er permanent beta, når ting går så fort. Det krever et nytt ledermot og arbeidsmot å være i et område som du aldri behersker hundre prosent, og den eneste måten å være god på er å løpe.

FS: Ja, og justere det. Du er jo inne på det der. Time to market er jo viktig, det å være ute i markedene og teste. Vi kan gjøre så mange skrivebordsundersøkelser vi bare vil, man vet aldri hundre prosent sikkert uansett, du må komme ut og prøve, teste og endre. Du blir jo flinkere til å teste mer kompetanse og kunnskap også, så man skal ikke glemme at man må skaffe seg innsikten og gjøre grunnjobben. Men det handler om å bare tørre å gjøre det og putte det på, for du kan justere det opp. Det er noen som tør å gå ut og lansere produkter som ikke finnes, kun for å se på responsen. Jeg mener å huske at NAF gjorde det på el-sykler blant annet, de gikk ut og testet for å se om dette var noe i markedet. Også får de umiddelbar tilbakemelding på det, om dette er noe eller er ikke, og så kan de løpe videre med neste løsning. Så det er utrolig viktig at man griper det, og at vi som organisasjon, som ledere og som kollegaer bare stimulerer til det, er utrolig viktig. Og vi kommer til å bomme, det er sikkert.

SS: Jeg tenker tilbake på mitt eget arbeidsliv. Da jeg var i Fast Search & Transfer hadde vi veldig mange nordmenn og veldig mange amerikanere, og masse annet. Det var så veldig kontrast mellom disse to gruppene, for nordmennene var de «quietly, confident gentlemen». De lagde fantastiske systemer og skulle absolutt ikke skryte av dem. Hvis det var to svakheter, så måtte de nevne det i første kundemøte, bare for å ha vært helt tydelig. Amerikanerne var sånn at de tegnet en Hollywood-aktig frontside, også så de om kundene ville ha det eller ikke. Hvis kunden sa ja, da måtte vi løpe som bare det og prøve å bygge desperat bak i kulissene sånn at det finnes et hus når vi fjerner kulissene. Det er både en raskere vei inn i fremtiden og det er mer risikabelt, men det er også ekstremt mye mer kundefokusert. Du prøver ikke å tvinge på kundene det du alltid har hatt, for det er det du vet og respekterer – du prøver å se hva de vil ha, og så må du levere på det.

FS: Og der er kanskje kjernen. Du toucher innpå noe som jeg tror er en utfordring for mange organisasjoner, man blir veldig internfokusert. Man fokuserer på seg og sine prosesser, også glemmer man kundene litt. Å se ting fra utsiden og inn, og ikke innsiden og ut, tror jeg er en utrolig viktig dimensjon å ta med seg. Jeg tror de beste kundeopplevelsene skaper vi når det faktisk er noe kunden ønsker og ser verdien av og blir relevant for dem. Tilbake til den inspirerende posisjonen vi ønsker å ta, det er den retningen vi ønsker i mye større grad å gå. Det å finne de øyeblikkene som skaper verdi, skaper opplevelser og skaper de gode kundemøtene, så de kan få et bekymringsfritt båtliv rett og slett.

 

SS: To ting jeg har lyst til å utforske litt, i separate spor. Det ene er økonomisk bærekraft for Redningsselskapet. Hva betyr det? Du snakket om kunnskap om sjøen, hvordan er det monitorerbart som vi ville sagt innenfor min softwarebransje. Det er det ene. Det andre; jeg lurer på om du kunne spinnet litt rundt Norges unike fordeler fra deres perspektiv. For dere er i et land, vi er i et land, hvor den digitale, teknologiske modenheten og motet kanskje er verdensledende, uten at vi helt vil innrømme det selv. Hvilke fordeler gir det dere?

FS: Hvis jeg skal starte med økonomisk bærekraft for meg og for oss. Jeg jobber jo i markedsavdelingen i Redningsselskapet, så hele min jobb er å forsøke å være så effektiv som mulig, fra et langsiktig perspektiv. Det vil si at jo flinkere vi blir til å hente inn penger til organisasjonen, jo mer beredskap kan Tobias, sjøfolka våre og frivilligheten få ut i kraft til å gjøre sjøen tryggere for alle. Så for meg er økonomisk bærekraft det at jeg hele tiden skal søke etter effektive måter å markedsføre oss på, slik at vi har mer penger i organisasjonen til å levere på formålene våre; berge verdier, redde liv og forebygge. Når du er inne på hvilke fordeler har vi som nasjon og befolkning; vi ser at måten vi tar til oss ny teknologi i forbrukersegmentet er helt eksepsjonelt. Vi har så lavterskel på å ta i bruk ny teknologi. Og du sier jo det, jeg tror vi er verdensledende på det. Hvis du tenker Norge som teknologinasjon, så tror jeg vi undervurderer den posisjonen, for jeg tror vi kan være starten for mange globale tjenester og forbrukerorienterte opplevelser eller produkter, fordi at vi har den posisjonen. For vi kan teste det ut her, og vi ser om forbrukerne faktisk vil ha det eller ikke. Det er litt det Martin hos oss, som jobber med prosjekter, innovasjon og digitalisering, og er veldig god på, ser på. Hva kan vi gjøre for at våre medlemmer kan få en enklere båthverdag? Hva kan gjøre hverdagen deres tryggere, hvordan kan vi varsle enklere, mer tilgjengelig, hvordan kan vi få kompetansepåfyll på disse her sånn at ting går raskere? Teknologi er kanskje nøkkelen til veldig mye av det. Hvis vi finner løsninger på det hos oss, nå er det ikke sånn at vi skal selge det ut, men vi har muligheten til å drive en del utvikling og jeg tror også vi kan få partnere som jobber med oss, som ser en mulighet til å jobbe med oss, så kan de ta det også ut av Norge. Så jeg tror vi er en interessant partner nettopp for det, hvor de kan bruke oss som en test case, alt er jo en test, hvor de da kanskje kan ta det utover Norges grenser. Så jeg tror vi har en fantastisk posisjon i Norge, som er undervurdert som du sier.

SS: Jeg har lyst til å dra inn en liten personlig parallell igjen. Vi pleier å dra til Montenegro om sommeren som familie. Der har vi en liten fiskebåt, og jeg skal ikke engang prøve på å si hvor stor eller liten den er, det er noe ganske basic. Det jeg ser der er en ekstrem todeling av markedet. Du har noen superfancy store yachter, stort sett russere med litt shady bakgrunn, også har du folk flest med båter som er mye mer basic, og som er utrolig mye mindre digitale enn det båter i Norge kommer til å være om et år eller to. Det med at vi i Norge har en generell befolkning som har råd til å kjøpe båter, det er veldig som har det, og som har råd til å kjøpe spennende ny teknologi til disse båtene, og er villige og nysgjerrige til å teste det. Jeg tenker at det gir oss mulighet til å gjøre med båtsegmentet det samme som vi har gjort med el-biler. Også håper jeg at vi unngår Tesla-paradokset. Nå skal jeg si til deg hva jeg mener med Tesla-paradokset. Vi er det landet i verden som har høyest andel el-biler per capita, nyinnkjøpte, og vi har brukt ganske mye av samfunnsfelleskapets midler for å stimulere dette. Og det er veldig fint, vi har en veldig elektrifisert bilpark nå. Men vi har ikke brukt det som en anledning til å innovere på smarte veier, ladeinfrastruktur, batteriteknologi, alt det som kunne fulgt med hva var en first mover på el-biler. Hvis vi nå blir en first mover på disse kule digitaliserte båtene hvor hver båt har sin RS-app og kanskje et par sensorer, som gjør at vi har oversikt som ingen andre i verden, så er dere de eneste i landet som klarer å få dette til faktisk å skje. For å sørge for at vi har funnet ut av hva en digital smart sjø eller digital smart båt betyr.

FS: To parametere på det for å prøve å gripe litt an. En ting er båtene og hva man kan gjøre i båtene. Den andre tingen, som vi var inne på, er de tjenestene knyttet rundt de nye båtene og den nye teknologien som kommer. De fleste har en mobiltelefon med masse funksjonalitet, det kommer 5G, og det er så utrolig enkelt å være connected. Du har så mye informasjon om brukeren, atferd, været som kommer, så jeg tror vi kan spille en fantastisk rolle for vi har jo en brukermasse allerede i dag. Vi har 110 000 medlemmer, vi har nesten 200 000 båter registrert i registeret vårt og vi er i så ofte og god kontakt med våre kunder og brukere av sjøen, så vi har en vanvittig mulighet til å legge til rette for at, kall det enklere bruk, smartere bruk, av sjøen kan faktisk være ganske nær. Det er ikke båten i seg selv, det er måten vi connecter dette på som ikke nødvendigvis trenger å være så dyrt og utilgjengelig heller, ref. det vi har snakket om tidligere i dag. Jeg tror kanskje ikke vi er de eneste, men jeg tror vi kan være en god hub og være et godt samlested for miljøene. Og vi jobber tett med aktører som Kruser, som jobber mye med delingsøkonomi, el-båter og tilgjengeliggjøring av båter for flere enn bare de som eier den, at man deler på båten. Vi heier på disse selskapene fordi de kommer med ny teknologi og nye løsninger, og tilgjengeliggjør sjø på en helt annen måte. Og at vi har en rolle i det, helt klart, og vi ønsker å spille en rolle i det. For de aktørene kan vi være springbrettet også ut i et marked som gjør at de får en kritisk masse. Hvordan vi kan være med å bygge opp under disse miljøene er superkult. Martin jobber masse med sensorteknologi av sånne typer selskaper på hvordan vi kan mer få informasjon, kunnskap, gjøre ting enklere for båteierne, men også tryggere å ferdes og mer forutsigbart i søk- og redning. Det er så mange ting som detter ned på vårt bord. Litt komplekst, men utrolig spennende.

 

SS: Vi nærmer oss slutten. Jeg har lyst til å spørre deg litt om ledelsesperspektiver oppi dette. Veldig spennende tenker jeg å lede frivillighet som en del av det dere gjør. Også har jeg lyst til å spørre deg om Henning Bang og Effektive ledergrupper. Og jeg har lyst til å spørre deg om korona som endringsmester. Hvordan henger det sammen?

FS: Der har jeg veldig lyst til å starte med det siste egentlig. Jeg tror koronasituasjonen og måten vi er der på virkelig har gjort en forskjell i det å utøve lederskap på. Jeg tror vi som organisasjonen virkelig har sett muligheten til å bygge nærhet til våre ansatte, tilgjengelighet, vi har gjort ganske mange grep for å sørge for at i en krevende situasjon så har vi gitt ansvar til våre kollegaer og medarbeidere sånn at de kan få lov til å gjøre jobben sin. Jeg har tre ulike lokasjoner på der mine kollegaer sitter, og det er i Horten, Arendal og i Oslo. Jeg tror aldri vi har følt oss så nærme hverandre noen gang fordi at vi ser hverandre, teknologien har gjort det mulig. Jeg tror at vi har klart å vise en empati og tilstedeværelse som vi kanskje ikke har klart før. Så for meg og for oss tror jeg koronasituasjonen, og det er mange skjebner i det, men vi har klart å bruke anledningen til å bli enda mer til stede. Jeg er veldig tilhenger av å gi folk frihet, for man får veldig mye ut av det. Hvis man relaterer det til mye av det vi har snakket om, alt er en test, det å ha muligheten til å feile og det å jobbe. Jeg tror indre motivasjon er en ekstremt sterk driver i det å prestere, for det er andre ting enn det monetære som gjør at du faktisk kan prestere. Når du begynner å se disse tingene i sammenheng; det å se folka, det å være til stede, autentisk, ekte lederskap, vær deg selv, vær transparent og se folka dine – jeg tror det har utrolig mye å si for prestasjon.

SS: Sammen flytter vi fjell.

FS: Ja, vi gjør jo det! Ingen klarer noe alene. Det å faktisk våge å samarbeide litt, det å si «dette er ikke jeg best på, men det kan kanskje du», hvilket miljø er bedre enn oss på det? Alt går i at vi er i konstant utvikling. Jeg føler at vi i Redningsselskapet har blitt ganske gode på det. Vi har en vei å gå, men vi jobber mye mer på tvers nå opplever jeg enn hva vi har gjort før, til tross for at vi ikke ser hverandre. Men det krever litt mer av oss som ledere og våre mellomledere, for det som ikke er sagt er heller ikke uttalt, man må aktivt oppsøke det. Men det her har bydd på noen muligheter for oss, helt åpenbart.

SS: Mot slutten, hva tenker du er de viktigste bærekraftperspektivene? Nå har vi for så vidt snakket om økonomisk bærekraft og det var vel vekstevne og relevans som var overskrifter der, men er det noen andre viktige bærekraftperspektiver som vi burde snakke om?

FS: FNs bærekraftmål, de har en veldig god bærekraftstrategi. Men snu på hele flisa, hva kan bærekraft gjøre for oss? Jeg tror det er en konkurransefordel, jeg tror det er mulighet, jeg tror det er en måte vi kan få effektiv drift på, jeg tror hvis vi virkelig tar tak i dette, så kan vi virkelig skille oss ut. Det er ikke tvil om at det kommer. Jeg tror at hvis vi jobber aktivt med bærekraft på de områdene vi har satt oss som mål, så tror jeg vi kan virkelig ta kvantesprang i måten vi differensierer oss i en konkurransesituasjon, hvor man gjør ting enklere og bedre. Jeg ser det bare som en kjempemulighet egentlig, det å jobbe aktivt med bærekraft, og ikke som en tung ryggsekk.

SS: Til slutt, Fredrik. Har du et uttrykk du pleier å si til deg selv i stormen?

FS: Ja, og det blir jo med fare for å bli veldig til frosk, men «It’s a beautiful day, don’t let it get away». Jeg er som alle andre, ser tilbake og på historien, også er jeg litt i fremtiden, men det å forsøke å være til stede akkurat her og nå sammen med deg, og være i momentet eller i nuet, betyr veldig mye for meg. Det er en U2-strofe, jeg har faktisk tatovert det på armen min, så det betyr litt mer for meg, men jeg synes det ligger veldig mye i det. Jeg er helt klart ikke god nok til det, men jeg forsøker å være det. Vi har det igjennom verdiene til Redningsselskapet også som handler om å være til stede. Så for meg betyr det noe å være i momentet, være her og nå, være fullt og helt sammen med deg akkurat nå. Det å være bevisst på det tror jeg er viktig.

SS: Den er nydelig, den stjeler jeg, fra den store poeten Bono som faktisk har utrolig mange fine tanker. Det var en veldig inspirerende og lærerik samtale, Fredrik Sahlin. Tusen takk for det.

FS: Tusen takk for at jeg fikk være med.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University.

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?  
Jeg er en utadvendt, positiv person med mye energi. Jeg ser på meg selv som konstruktiv og løsningsorientert. Jeg er opptatt av hvordan menneskene i organisasjonen kan skape resultater sammen. Altså folk og resultater. Jeg er kanskje litt nerdete opptatt av indre motivasjon og det å få ting til. Jeg er opptatt av viktigheten av å kombinere et strategisk tankesett og det operasjonelle. Du får ikke til noe av det uten å tenke på det andre. Så lar jeg meg inspirere av andre gode ledere og institusjoner. En samarbeidspartner vi jobber med nå sier at «Alt er en test» det er noe utrolig befriende med det. Jeg er ikke redd for risiko men forsøker å ta så konsekvensrelatert (rasjonell) risiko som mulig.  

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?  
Vi har akkurat besluttet en ny lønnsom strategisk posisjon. Den skal være inspirerende. For våre brukere – kundene – hvem er vi her for? Vi må se ting fra utsiden og ikke innsiden.  Ellers så er det jo formålene våre – redde liv, berge verdier og forebygging. Eller trygghet på sjøen. Trygghet og Kvalitet er to ting vi ofte blir assosiert med. Et bekymringsfritt båtliv. 

Hva betyr digital transformasjon for deg?  
Det er hvordan vi tar i bruk digitale tjenester til å utvikle organisasjonen – prosessesene – produktene – tjenestene og kundeopplevelsen.  

På hvilken måte jobber din bedrift med endringsledelse?  
Vi er i konstant endring. Så jeg vil kanskje si at vi i større grad utøver situasjonsbestemt ledelse basert på autentisk lederskap. Så er det jo viktig å være godt rigget i det daglige for da håndterer vi det uforutsette så mye bedre. Men dette er mye holdning og hvordan vi håndterer utfordringene som kommer. Det strategiske perspektivet. Det er også viktig at vi forstår hvor vi skal og at hver enkelt forstår hvordan man kan bidra – da er det så mye enklere å få til endring og reisen dit oppleves som inkluderende og mer forståelig.  

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper? 

  1. Alt er en test  
  2. Tro at det er mulig  
  3. Gjennomføringskraft. 

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året? 
Hvordan kan vi fortsatt bidra til øknonomisk bærekraftig vekst i RS. Jo mer effektivitet vi leverer vi gjør jo mer beredskap får vi. Insourcet det meste av markedsføringen vi gjør, fortsatt utvidelse og in-sourcing av all kundekontakt, Det digitale platform løftet.  

Hvem inspirerer deg?  
Nicolai Tangen 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?  
Hvordan vi mennesker kan være den store forskjellen i en hverdag med mer teknologi og AI.  

Hva gjør vi unikt godt i Norge?  
Hvordan våre forbrukere er early adopters spesielt på teknologi. Det gjør at vi i Norge kan ha en fantastisk konkurransefordel innenfor forbrukerorientert teknologi som kan skaleres globalt. 

Viktigste nye perspektiver fra Covid 
Jeg tror vi som ledere har hatt en unik mulighet til å bygge kultur, vise nærhet og tilstedeværelse, bygge tillitt og ikke minst være gode rollemodeller for våre kollegaer. Indremotivasjon i praksis. Og kanskje det det beste eksempelet i hele verden på at vi er ekstremt tilpasningsdyktige. Endringsvilje.  

Dine 3 beste ledelses-tips?  
Le – Del – Se  –  i all sin enkelthet. Jeg tror jo på det som er ekte og autentisk.  

Noen viktige bærekrafts-perspektiver? 
Bærekraft er så mye mer enn bærekraft. FNs bærekraftsmål er jo et sted å starte – men jeg tror at Bærekraft er gyllen mulighet – det er en måte å være innovativ, ledende, mer lønnsom og det er en konkurransefordel – eller blir i hvert fall.  

Et yndlingssitat eller livsmotto?  
It’s a beautiful day – dont let it go away. Deilig tekst fra en nydelig sang som sier mye om å leve her og nå. Og ikke i går eller i morgen. Ikke alltid like lett men det er noe befriende i dette. Og jeg har jo tatovert det på armen.  

Hva motiveres arbeidet ditt av?  
Arbeidsglede og prestasjoner – sammen med andre. 

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Fredrik snakker om kundereisen og hvordan Redningsselskapet i stadig økende grad ønsker å inspirere i berøringspunktene de har med kundene sine. Nevn 1-3 eksempler på hvordan du tenker det kan gjøres. 

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

Digitale kundereiser 
Digitale tjenester 
Sette kunden i sentrum 
Novatun 
Økonomisk bærekraft 
Eksperimentering som tilnærming 

It’s a beautiful day – don’t let it go away

- Fredrik Sahlin

Recommended literature:

   Effektive ledergrupper av Henning Bang  

This is Redningsselskapet

Når det stormer som verst, når noen er i nød, når det står om sekunder. Da legger Redningsselskapet sine redningskvinner og redningsmenn ut på havet med ett mål for øyet: Å redde liv.  Å redde liv er kjernen i alt Redningsselskapet gjør. Det har det vært helt siden de to første redningsskøytene ble sjøsatt i 1893.