<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0976: Datadrevne operasjoner på sjøen

Gjest: Tobias Bang Hansen

Direktør sjø of Redningsselskapet


Med Vert Silvija Seres

I denne samtalen av #LØRN snakker Silvija med Tobias Bang-Hansen, Direktør Sjø i RedningsselskapetGjennom samtalen lærer vi om Green Saver, et nytt skip som vil fungere som en utviklingsplattform for morgendagens redningsskøyte. Vi får videre et innblikk i hvordan innsamling og tilgjengeliggjøring av data i stadig økende grad understøtter operasjoner på sjøen.   

Full transcript

Med Tobias Bang Hansen og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og samtalen i dag skal være med Tobias Bang Hansen som er direktør på sjø i Redningsselskapet. Velkommen Tobias.

TH: Tusen takk.

SS: Jeg skal bare veldig kort plassere samtalen vår. i en serie. Sånn at folk vet hva de hører på og hvorfor. Denne samtalen er laget i samarbeid med Redningsselskapet hvor vi i utgangspunktet lager fire sånne som skal inspirere både deres ansatte og etter hvert deres medlemmer til de store digitale mulighetene også innenfor deres bransje. Og vi skal med deg fokusere på digitale plattformer og hvordan de skaper muligheter for å løse oppdraget på ikke bare raskere, billigere og bedre måter enn før, men kanskje også på nye måter. Kanskje det finnes noe rom for strategiske innovasjon når redningsskøyta blir ordentlig digital og smart. Er det greit?

TH: Absolutt Silvija.

SS: Veldig bra. Vi kommer til å fokusere på både konseptet greensaver som er en veldig spennende anvendelse av denne nye digitale plattformen i et fysisk fartøy. Så skal vi snakke litt om digitale verktøy for operasjoner fra den ene siden, og data brukt til å bygge videre og utvide denne plattformen på den andre siden. Det er trekanten vår.

TH: Spennende.

SS: Veldig bra. Tobias, da begynner vi og jeg pleier egentlig å spørre folk om de kan introdusere seg selv. Og da må du si noe om hvem du er og hvorfor du ble sånn. Og hvis ikke det blir noe annet enn at jeg er egentlig en vanlig gutt fra landet eller fra sjøen så kommer jeg til å spørre om du har noen skikkelig eksotiske hobbyer.

TH: Veldig bra. Jeg heter Tobias Bang Hansen og er som du sa direktør Sjø i redningsselskapet. Og har da ansvaret for all drift av alle redningsskøytene i selskapet. Både vedlikehold og oppgraderinger og nybygg. Men også daglige operasjoner. Personlig så er jeg jo sjømann. Jeg har utdannelsen min fra sjøforsvaret primært og fra sjøkrigsskolen. Jeg er student med nautikk og militære operasjoner. Så har jeg vært i forsvaret i 21 år. Og det har vel helt sikkert preget meg. Så har jeg vært i redningsselskapet i to år. Så kommer jeg fra en kunstnerfamilie så jeg er utpreget utadvendt. Glad i oppmerksomhet. Så jeg er en sammensatt sjel.

SS: Fikk lyst til å synge sånn busssjåfør med en sjø kaptein. Men fortell litt om den kunsten i familien. Hva er hoved sporene?

TH: Min mor har vært ballerina. Norsk opera og ballett. Og min far har vært teatersjef på de fleste teatrene i landet. Og er jo regissør primært.

SS: Og hva synes de om at sønnen har blitt tapt til havet og skip og skøyter?

TH: Jeg tror de synes de ter flott, men jeg også min mor gjerne skulle sett meg på en scene litt oftere. Men det er nok akseptert.

SS: Litt oftere. Det betyr at du har vært på scenen?

TH: Som alle barn av teaterforeldre så har man jo hatt noen gjesteopptredener opp gjennom barndommen.

SS: Ja. Hva spilte du da?

TH: Heldigvis før den digitale tidsalder, så det finnes vel ikke på film tror jeg. Men jeg har vært med både Den glade enke og Cyrano de Bergerac.

SS: Ja. Så morsomt. Da lærte vi noe nytt om Tobias. Men, du Tobias, hvorfor havnet du i redningsselskapet?

TH: Det er vel todelt. Jeg er jo genuint opptatt av misjonen. Så er jeg jo genuint opptatt av havet. Og det starte vel egentlig med at jeg ble hentet inn for å undervise litt i helger og på siden mens jeg var i forsvaret. Innen faget hurtigbåtnavigasjon og det å samle i broteam Hvordan man best får utnyttet ressursene i et broteam og får til godt samhold. Det vi kaller bridge resource mangement. Eller CRM fra flyverden. Og det ga meg masse energi å få lov til å gjøre det i helgene. Å få stå på opp kant av kateteret og underkant av kateteret nede på redningsselskapets akademi nede på Noatunet i Horten og få undervise. Og da tenkte jeg at dette er stedet jeg vil være mer. Og da muligheten åpnet seg så måtte jeg rett og slett bare søke.

SS: Men du Tobias, det er en av de mest sterkeste brands vi har i Norge om det er lov å bruke et så fremmed uttrykk. Veldig basert på frivillighet og en unik styrke som Norge har. Si litt om hvordan jobber man på disse forskjellig nivåer. For dere har ansatte også har dere frivillige også har dere medlemmer. Så har dere alle de andre som får hjelp når de trenger det. Hvordan klarer man å lære opp folk for eksempel?

TH: Det har vi jo satt veldig stor fokus spå. Akkurat dette med opplæring og spesielt innenfor frivilligheten. Vi har jo 26 av skøytene våre som er bemannet med faste mannfolk. Altså sjøfolk som er utdannet navigatører og maskinister. Og de er jo bærebjelken i beredskapsmodellen. Så har vi 26 frivillige skøyter som er bemannet med hvermansen og snekker og rørleggeren og bankmannen langs felleskysten. Hvor vi stiller det materielle til rådighet for lake corps og som drifter dette på insentivet lokalt. Så er det jo vår jobb eller min jobb - og der føler jeg et stort ansvar i forhold til å gjøre de i stand til å løse oppdraget. Og det handler ikke bare om de fysiske forutsettingene, men vel så mye de psykiske. Vi setter de i situasjoner som kan være svært traumatiske og dramatiske. Hvor de er eneste ressurs på et skadested. Og det er viktig for meg at de skal være i stand til å leve med seg selv i ettertid også. Vi skal forberede de så godt som mulig på de situasjonene som vi per definisjon setter de i potensielt. Så jeg føler veldig ansvar for det at å gjøre denne utdanningen så profesjonell som mulig, samtidig som det skal være gøy å være frivillig. Terskelen må ikke bli for høy. For da blir det til slutt profesjonalisert hele tjenesten. Så der er en vanskelig balansegang. Men jeg synes de er et utrolig spennende landskap og vi har lagt om hele utdanningsløpet vårt for de frivillige de senere årene. Det har blitt utrolig bra nå. Vi kjørte første pilot nå på en båtførerkurs, altså for de som har den øverste myndighet av de frivillige ombord. Egentlig kapteinen for å si det med andre ord. Og får kjempegode tilbakemeldinger på det. Fordi Norge er såpass spesielt i forhold til beredskapsmodellen hvor frivilligheten står så sterkt, så må det på en måte ikke bli sånn at hele terskelen blir for høy samtidig som jeg kjenner på ansvaret for å faktisk gjøre de mentalt rustet og forberedt på det oppdraget de skal og vi setter de til å løse.

SS: Jeg er opprinnelig fra Sør-Europa, ungarsk og vokst opp i Serbia. Jeg slutter aldri egentlig å forundre meg over nordmenn som tar det som en selvfølge hele denne dugnadsmodellen og det felles samfunnsansvaret som man tar. Jeg tror at mye av både rikdommen og stabiliteten i dette landet vi har dreier seg om at folk tar den frivillige belastningen for å trå til når det er nødvendig. Og jeg vet at vi er selvironiske med dugnad og korona og sånt, men effekter av det tror jeg vi vil se i etterkant hvor veldig mange andre land brukte det til politiske posisjonering og krangling og lokale gevinster også videre. Mens vi dro hverandre opp etter nakkehårene gjennom en helt utrolig periode. Og det som fascinerer meg aller mest med jobben dere gjøre i redningsselskapet er at dere står i den perfekte stormen mellom to helt unike norske styrker. Og det ene er denne viljen til å trå til. Dugnaden. Det må komme tilbake fra vår vanskelig geografi og vår vanskelig klima også videre, at dette var måten å overleve på. Også dette med kjærlighet og kunnskap og mot når det gjelder sjø.

TH: Du er inne på det vesentlige der, for det er der vi til syvende og sist kommer fra for 130 år siden når redningsselskapet ble stiftet. Det var jo nettopp de lokale samfunnene hvor mennene dro ut og kvinnene satt igjen hjemme. Og man opprettet lokale foreninger for å nettopp dra ut å redde folk. Så tror jeg du er inne på noe vesentlig. Og det som faktisk er med på å også gjøre redningsselskapet unikt er denne todelingen mellom det profesjonelle og det frivillige som både er en utfordring. Men jeg tror kanskje det viktigste stedet å starte er å anerkjenne at de to gruppene må håndteres ulikt. Det er ulike drivere som for de ulike kategoriene. De som er frivillig gjør det av en annen grunn. men til syvende og sist så tror jeg alle vi som er i redningsselskapet er på en måte enig om at det er en felles visjon om at ingen skal drukne. Jeg tror det er det som er hoveddriveren.

SS: Ja. Og der står dere egentlig som en tilrettelegger på en infrastruktur garantist, ikke sant? Og infrastrukturen er ikke bare disse 26 + 26 skøyter Det er også noe som har med kart og kommunikasjon og havnefasiliteter å gjøre. Så kan du si bare noen korte ord om hvordan tenker dere rundt fysisk infrastruktur og hva betyr digital infrastruktur på toppen av det?

TH: Det kan jeg, og det er også veldig interessant område. For nettopp historisk har vi vært veldig låst til disse stasjonene. Vi har stasjoner som er bygd ut ifra hvor det enten har vært lokalt engasjement eller et beredskapsbehov. Og det vi ser nå er at med de digitale verktøy så får vi større innsikt i hvor hendelsene skjer slik at det å dimensjonere beredskapen vår og være med dynamisk i forhold til hvor er faktisk behovet. Det hadde jo vært utrolig gøy om vi kunne tatt 130 år med hendelser og plottet de ut i et kart. Det er en litt for stor jobb tror jeg. Men å gå gjennom alle disse gamle x dagbøkene også videre. Men hvis du kunne plottet dette ut så kunne du hatt en unik innsikt i å kunne forutsett hvis du hadde tatt værdata og andre typer data oppå disse. Så kunne vi jo nesten sagt at i morgen klokken 2 så kommer det til å skje noe i Oslofjorden. Fordi det viser historien og sånn sett er jo data utrolig spennende å jobbe med fordi vi kan få disse heat mapsene. Vi vet at nå drar vinterfiske i gang i Øst-Finnmark. Da må vi være der. Og det å da kanskje frigjøre oss noe fra den fysiske lokasjonen, men kunne evne å forflytte etter for å være raske til en havarist. Men også selvfølgelig som en del av effektiviseringen. Det blir en veldig spennende reise fremover.

SS: Når man hører folk fra transportbransjen snakke om fremtiden så sier de 3 ting om hvor de tror deres tog, tracks, biler, fly går. Det blir elektrisk, det blir sammenkoblet og det blir autonomt. Ser du det på deres skøyter?

TH: Jeg tror det i et lengre perspektiv. Det som er en utfordring og som jeg synes er gøy med å jobbe med dette er at vi må finne og identifisere disse barrierene som gjør at hvorfor er ikke batteriteknologi - hvorfor passer ikke det i dag? Men jeg er helt overbevist om at det kommer til å passe i morgen. Så må vi jobbe rundt barrierene. Også er det en ting som selvfølgelig ligger som en grunnleggende forutsetning for meg i den stolen jeg sitter i. Det er jo at sikkerheten til mine mannskaper er den aller viktigste. Fordi at vi skal gå ut når alle andre går inn. Så når det blåser storm og stiv kuling i Barentshavet og det er 10 meter sjø, så er det da vi skal ut å gjøre jobben. Og da må mannskapene mine også stole på at utstyret virker. Og det er derfor dette Green Saver-prosjektet er spennende fordi da tar vi for en plattform hvor vi kan teste i trygge former og trygge rammer og være helt sikker på at det funker når vi sender det til for eksempel Vardø eller Vadsø.

SS: Tobias, hvis vi bare tar et steg tilbake. Hvis du hjelper oss å tenke digital redningsskøyte, det er egentlig en dataplattform som da skal ha som hovedmål samkjøring av data og informasjon og sensorer også videre som skal forbedre sikkerheten og effektiviteten til de operasjonene dere har. Er det riktig forstått?

TH: Ja, vi har jo noe som kalle RS digital som er en egen selvstendig avdeling i redningsselskapet. Så har vi den digitale redningsskøyta som vi har valgt å kalle det som både handler om det forebyggende aspektet i forhold til å møte ungdommen på deres arena i forhold til opplæring og utdanning. Også har vi det som du er inne på nå. Digitale verktøy for understøttelse av operasjonen. Hvordan kan mannskapene frigjøre sin kognitive kapasitet til å gjøre andre ting. Til å forbedre seg på det de skal gjøre når de kommer frem. Hvordan kan vi bruke digitale verktøy til å korte ned responstiden vår og tiden brukt i søk. Jeg hørte på podkasten din med kystdirektøren og de skal jo i dag skyte opp en ny satellitt med nye AES satellitter. Forbedre overvåking. Det vil bidra til å korte ned tiden vi bruker til søk fordi det blir lettere for oss å finne fartøyene. Og samtidig så er det også noe med å få ned belastningen på våre egne mannskaper. Ved at fartøyet går bedre i sjøen ved at redningsskøyten selv beregner, laster, flytter ballast, har sensorer som hele tiden monitorerer, foreslår en annen alternativ rute basert på bøle varslere og refraksjons diagrammer. Så blir det bedre å også jobbe ombord. Forholdene ombord for oss blir bedre.

SS: Nå kom du inn med veldig mange vanskelige ord på en gang. Og jeg insisterer på at jeg må skjønne alle ordene eller så kan vi ikke gå videre. Men refraksjoner og balansering av skip også videre, slik jeg forstår det så kommer skipene til å ha noen kameraer og sensorer som gjør at de kan tåle storm og vind og hjelpe de som da både navigerer og som styrer gjennom disse ekstremt krevende situasjoner. Er det sånn noenlunde riktig bilde?

TH: Ja, jeg kan si at det finnes ulike systemer. Enten mekaniske som basert på en sensor som registrere skipets bevegelser. Bidrar til å gjøre det til en mer smooth ride for å si det på den måten. Og refraksjon handler jo om når bølgene treffer land og kommer ut igjen. Så det å for eksempel at fartøyet vet dette og at refraksjonsdiagrammene ligger for eksempel innebygd eller fartøyene kan for eksempel hente de digitalt fra kystverket sine sider eller fra meteorologisk institutt. Og hjelpe deg med å finne en rute som kanskje går bare en nautisk mil lengre ut fra land, men som vil gi deg en mye mer komfortabel kjøretur. Og sikrere kanskje. Også bidrar det til at vedlikeholdet går ned fordi belastingene på fartøyet blir mindre.

SS: Kan jeg spørre deg om et sånt dummy-datapunkt for en som ikke kan så mye om sjø? Jeg tenker da i hodet mitt at folkene deres både frivillige og de faste går ut når det er storm og helt grusomme værforhold. Er det da de fleste ulykkene skjer eller det sånn at det er rimelig greit fordelt og noen ganger er det egentlig smooth sailing?

TH: Det er absolutt smooth sailing enkelte ganger og. Vi går jo inn i en årstid nå hvor det er høy solbredfaktor og det er mange medlemmer som trenger hjelp til de minste ting. Alt fra at man har vært i Middagsbukt og gått tom for strøm gjennom en hyggelig middag og trenger hjelp til å komme tilbake til kai eller til hjemmehavn. Så spennet er stort. Men det viktige for oss er jo å se landene rett. Vi har Finnmark som kanskje det ekstreme. Vi har Stadlandet. Vi har Nora Lofoten ved Vest Lofoten. Så har vi også Oslofjorden. Middagsbukta, Bunnefjorden. Folk trenger hjelp på de merkeligste steder.

SS: Og noen kjenner skjær sikkert i disse. Så jeg skjønner at det er ikke bare i stormen man skal være god på. Men når du begynte å snakke om denne digitale redningsskøyta som skal gjøre jobben rett og slett ikke bare lettere, men jeg lurer på om disse hardføre sterke kapteinen vi har i diverse skøyter. Om de vil tenke at ja, men det trenger jeg ikke. For jeg fikser dette. Men det er noe med at skøytene er i endring og jeg har en del venner som er jagerflygere. Og de sier at det å være jagerflyger i dag er en helt annen jobb enn det det var for bare fem år siden. De måtte trenes opp på nytt fordi et fly er et helt annet instrumentverktøy nå. Og selv om skipene går litt etter jagerflyene, så er de skipene dere trenger i disse ekstreme forhold - de kommer til å være utstyrt med veldig mye mer enn det de har vært utstyrt med før. Så man har egentlig ikke noe valg enn å være med på å bruke de verktøyene. Så lurer jeg på om det er riktig forstått.

TH: Ja, jeg tror det er helt riktig det du beskriver. Jeg er jo heldigvis av den generasjonen som navigatør at jeg har fått lov til å starte min karriere på papirkart. Også vært med i reisen over i elektronisk kartsystem. Og bare det var også en omveltning å skulle gjøre det. Den første erkjennelsen vi gjorde var at vi sluttet å se ut av vinduene fordi plutselig så var fasiten i skjermene foran oss. Og da er jo vi inne på dataaspekt. Hva gjør vi, sikkerhetsutføring er også knyttet til digitale systemer, fordi fasitene er jo ikke dataskjermene nødvendigvis. Og det tok oss lang tid. Å få løfte blikket og finne ut at det er i vinduene ute det skjer selv om båten flytter seg på kartet. Og det er jo det som for så vidt er interessant, hvert fall for vår del i redningsselskapet. Vi har jo hatt en inkrementell innovasjon egentlig gi i 130 år. Vi startet med seilskip. Så i 1908 så var det noen som foreslo at kanskje vi skal ha motor på disse båtene. Og man brukte 20 år på å få bygd første båt med motor. Også har vi jo hatt omvelting over til vannjett-systemer som det også var mye motstand mot i starten. Så ser man at kanskje det ikke var så dumt likevel. Også er jo spørsmålet i hvilken grad det kommer en større radikal innovasjonstakt nå enn tidligere. Så mye av godstrafikk og så mye av næringen skjer langs kysten. Så tror hvert fall jeg at det vil alltid være et behov for stål og vaier til en viss grad. Men vi er da inne på den digital redningsskøyta. Vi har jo 200 fantastisk flinke personer i sjøfløyten vår. Og hvis du ligger i Middagsbukta og har fått motorstopp så er spørsmålet om vi kan hjelpe deg på en annen måte enn å faktisk måtte komme bort til deg. Kan vi gjøre det gjennom Facetime, gjennom at vi sier deg på skjermen ved at du filmer. Da er vi faktisk ikke den fysiske skøyta som kommer, men den digitale redningsskøyta som kommer å hjelper deg. Og det er en veldig spennende reise.

SS: Du sa noe utrolig viktig og jeg vil bare ta tak i det før vi går videre til Green Saver. Det dreier seg om det hybride arbeidslivet og livet fremover. Så lenge vi har disse fysiske kropper og nyter den utrolige naturen vi har fått lov til å leve i så kommer vi aldri til å bli helt digitale håper jeg. Men jeg tror det er en hybrid fremtid hvor vi kan ikke la hver å bruke disse digitale verktøy. Fordi de gir oss mer sikkerhet, mer effektivitet og som du sier helt nye måter å løse oppdraget på. For eksempel via Facetime. Eller så kan deres sensorer etter hvert være koblet på deres akuttmottak som da kan digitalt til og med advare kanskje folk etter hvert.

TH: Det er også et veldig spennene område. Det er jo som også samfunnssikkerhets-meldingen påpeker så er det jo det å forebygge er billigere enn å hele tiden skulle være reaktive og dra ut når hendelsene først skjer. Så det at vi også kan bruke våre mannskaper til å gjennom værvarsel, gjennom digitale løsninger si at når du planlegger ruten du har lyst til å seile rundt kysten på padden din eller på en smartphone, i det øyeblikket du legger den ruten over stat eller sletta utenfor Haugesund på et tidspunkt hvor det historisk sett pleier å se ulykker i kombinasjon med innsamlede værdata, så kan det komme opp en warning. Sånn vet du hva Silvija, nå burde du tenke deg veldig godt om fordi dette er kanskje ikke dagen. Men vi vet at i morgen etter klokken 2 letter forhåpentligvis været og forholdene vil ligge bedre til rette. Og det er jo en veldig spennende reise gjennom de digital plattformene og verktøyene. Nettopp kunne bidra til å forebygge at de faktisk må dra ut.

SS: Også har dere denne Green Saver som er et slags sandkasse testbed for noen av disse nye godts-teknologiene på en ekte, fysisk skøyte.

TH: Det er tanken. Og dette er jo en kjempespennende innovasjon som vi har fått fra Rune Amudensen, eller enken Wenche Amundsen. Gründerene av Superoffice. Og tanken vår som jeg var inne på i sted, det med sikkerheten innenfor mannskapet er det viktigste. Hvis jeg skal sende de ut i storm så må jeg vite at båtene går og at de skal kunne stole på det materielle. Så derfor å kunne ta frem en dedikert utviklingsplattform nettopp for å kunne drive innovasjon, forsøk, prøve ut nye løsninger i en trygg ramme på et fartøy som ikke inngår i den tradisjonelle beredskapen som vi kan flytte dit vi trenger den for å nettopp gjøre testbed ting. Det blir en utrolig interessant reise. Og det å få med partnere inn i det arbeidet. Dette å kunne sende data til og fra skipet, bidra til å øke situasjonsforståelsen på hovedredningssentralen ved at vår tekniske avdeling kan overvåke parameterne på skipet og kunne gi beskjed til mannskapet. Nå ser vi disse og disse parameterne. Og ikke minst hvordan fartøyet selv kan bidra til å understøtte mannskapet. Gjøre mannskapet i enda bedre stand til å løse oppdraget de skal gjøre. Så det blir veldig spennende å komme i gang med det prosjektet.

SS: Og er det sånn at man må ha en veldig omfattende trening for å kunne styre og navigere og redde folk med denne skøyten? Eller er det relativt grei onboarding? Jeg mistenker at det er ikke så vanskelig som man kanskje frykter?

TH: Målet uten at man skal gå på akkord eller utfordre profesjonen i det å være sjømann så tror jeg at målet her må være å gjøre det enklere å være sjømann. Og enklere å ta plattformen og verktøyene i bruk. Nettopp for at ikke terskelen skal bli for høy. Enten det er hos de frivillige eller hos de faste mannskapene våre. Så er jo kompetansen de skal besitte er ganske vid i form av at du skal kunne både bedrive førstehjelp og akutthjelp til de som trenger det. Til å kunne slepe hurtigruta for eksempel langs kysten. Så jeg tror målet med dette fartøyet må være at vi gjennom de digitale verktøy gjør det enklere at brukergrensesnittet er tilpasset vår bruk. Så det er jo helt klart en ambisjon. Ikke gjøre det mer vanskelig å være sjømann ombord.

SS: Du si litt om selve datagrunnlaget som brukes. Jeg tenker lokasjonsdata, værdata. Hvordan spiller data sammen for å få dette til?

TH: Vi har jo ulike sensorer på våre fartøy. Så vi monitorer jo hvor fartøyene er til enhver tid og kan ta ut trekk ut historiske data. Så har vi vårt eget oppdragssystem som logger alle oppdragene vi gjør og hvor mannskapet også registrerer nettopp værdata, vind, bølgehøyde, hvilke verktøy på vår egne fartøy vi benyttet i den aksjonen. Ble det benyttet vannscooteren på dekk eller VHF og sånne ting. Så er det der vi ser at vi nå plutselig begynner å bygge oss opp et godt datagrunnlag for å kunne forutse hvilke kapasiteter vi trenger på hvilke stasjoner. Hvilke data med AIS for eksempel. Hvor trengs de til enhver tid. Og vi bruker jo også det datagrunnlaget for å kunne forutse eller ta beslutninger på hvor vi bør være stasjonert og ha lokasjoner. Så når vi skal bygge beredskapen så er det så se på hvor er det trafikken langs kysten går basert på alle andres AISer. Så det interessante her blir jo hvordan vi får sammenstilt dette for det blir mye data etter hvert. Å få dette til å fungere sømløst sammen.

SS: Jeg tenker Tobias at det dere gjør er ikke så kjempeforskjellig faktisk fra for eksempel det helsevesenet må få til med elektroniske pasientjournaler. Så har dere elektroniske båt journaler. Hver båt burde ha sin journal og sin historikk også har vi alle disse hendelser i kombinasjon med det. Så hvis vi kunne kombinert det med sanntidslokasjonsdata og litt gode kartdata så har vi egentlig - la oss si jeg har en RS-app på båten min. Som jeg aktiviserer mens vi er ute på sjøen. Og den sender dere mine lokasjons data så har vi en slags smittesporing også på alle båter. Og dette er en tradisjonell dataplattform øvelse. Og det at vi har en institusjon i Norge som faktisk har mulighet til å være en bestiller for alle disse data er også en kjempestor digital styrke. Så dette kan være kanskje en av verdens mest spennende digitale prosjekter. For den type data er ekstremt vanskelig for andre aktører å sette sammen. Og finne en måter å ha mandag til å samle inn.

TH: Og det er jo den andre delen av Green Saver delen nettopp dette med den digitale redningsskøyta. Hvordan du som bruker av sjøen også kan se andre brukere av sjøen og spørre om hjelp. Vi vet jo nå at selv om Maritim VF er kanskje det tryggeste verktøyet på sjøen i forhold til å be om hjelp og få hjelp. Det alle har i lommen er en smarttelefon. Det er ikke alle som går og kjøper seg en Maritim VF. Og det at man for eksempel gjennom vår app finner all den informasjonen du trenger, både at vi enkelt ved et søk og finner båten din uten noen ombord i, enkelt kan finne informasjon om hvem de kan ringe for å høre har vedkommende dratt ut i dag eller ikke? Nei den ha slitt seg. Så alt i fra småbåt registreringen, og hele egentlig verdikjeden gjennom. Og samle den på et sted. For det skjer så utrolig mye spennende utvikling innenfor det digitale området. Og det er det å rett og slett sammenstille det til et bilde tror jeg som blir nøkkelen her. Og der ønsker vi å ta en plass gjennom å være både varslings-hubben og informasjons-hubben.

SS: Men du, jeg er veldig fascinert av en setning som du brukte for å beskrive deg selv og jeg vil nå mot slutten gå tilbake til det. Du sa du trives like godt med en kaffe i hånden i maskinrommet på skøyte i med havn, som i konstruktive diskusjoner med justisdepartementet om beredskapen i Norge. og det er på en måte to veldig forskjellige sider av denne saken. Men man må kunne tenke begge tanker på en gang hvis man skal kunne snakke om fremtiden. Hva tenker du er det viktigste dere og du gjør fremover?

TH: Jeg tror jo som jeg sier også i den setningen at jeg tror det er viktig at alle er med på reisen. Det hjelper ikke at jeg inne på hovedkontoret tenker kloke tanker hvis ikke jeg evner å nyttiggjøre meg av den kunnskapen som er i flåten. Enten hos de frivillige, men også hos de faste. Og det å få sitte med en maskinist i et maskinrom og drikke kaffe og kjenne lukten av diesel og eksos lukt synes jeg er veldig fint. Det gir meg glede både for å høre hvordan hans arbeidshverdag kan bli bedre gjennom slike verktøy. Og samme også å kunne snakke med justisdepartementet om hvordan vi skal utnytte denne dataen gjennom bare en swatch felles ressursregister. Hvordan skal vi sørge for at alle finner hverandre og at vi er på de samme plattformene slik at ikke alle utvikler konkurrerende systemer eller konkurrerende plattformer. Så jeg trives veldig godt i maskinrom, så synes jeg det er veldig gøy å snakke med justisdepartementet også. Og ta på meg blådressen og gå ditt. Det som er så gøy med å jobbe med redningsselskapet er at man får gjøre begge deler.

SS: Ja, ikke sant. Og også med nerder som den tredje gruppen som også er med på å bygge denne fremtiden og det er utrolig, utrolig spennende å høre de mange sporene som dere jobber i Tobias. Jeg vil spørre deg om to spor om en liten kommentar til. Det høres utrolig spennende ut denne ideen med at folk kan både få remote help fra dere via virtuell guidens, Facetime eller mobiltelefon eller hva det er. Men også at de kan få litt hjelp fra hverandre. Hvordan kan man tenke mer rundt det også vil jeg høre deg kort på forebyggende arbeid særlig mot ungdom. Hva er det viktigste der?

TH: Kan ta først det med å hjelpe hverandre som er en velig spennende tanke. Det som var så unikt med VHS i sin tid og at man kunne spørre nabobåten selv om man ikke hadde telefonnummeret så kunne man ta opp radioen og kalle de opp og spørre. Det blir litt det samme vi nå ønsker å overføre til smarttelefonen. Det er ikke sånn at redningsskøyta må komme langveis fra for å hjelpe deg hvis du er i en situasjon hvor du kan få hjelp av nabobåten. Så det å finne en måte å enkelt sette folk i kontakt med hverandre selv om man ikke kjenner hverandre og selv om man ligger en kilometer fra hverandre, så vil det bidra til å spare samfunnet for ressurser og ressursbruk. Og bidra til at folk raskere får hjelp. Og igjen der ønsker vi å være hubben som gjør dette mulig gjennom våre digitale plattformer. Det siste du spurte om var?

SS: Ungdom, forebyggende.

TH: Ja, og vi har jo druknings statistikken i redningsselskapet. Og det å være kunnskapsbasert i forhold til hvorfor folk drukner og i forhold til å da kunne gå direkte på de gruppene som er mest utsatt. Det er veldig viktig. Samtidig som en som er glad i å undervise i både navigasjonsfaget og sjøveisregler og det ene og det andre. Det å treffe det tidlig og gjøre det gjennom deres plattformer gjennom digitalisering eller finne de på spill arenaene. Det har vi gjort nå med lanseringen av det nye digitale båtførerkurset vårt som egentlig er et spill hvor du kjører en båt gjennom den virtuelle verden. Så lærer du sjøvettreglene og du lærer hvordan du skal manøvrere og hva du må være oppmerksom på. Da tror jeg vi treffer det på deres arenaer. Jeg tror det er nøkkelen.

SS: Tror du vi har vært mer forsiktig før? Jeg tenker i en tid hvor de som var ute på sjøen var stort sett profesjonelle. Nå har vi en kjempestor amatørbølge der ute som har kanskje litt for mange hestekrefter i kontroll også. Hvordan klarer vi å bygge like god ansvarlighet også de ikke profesjonelle som hos de profesjonelle?

TH: Det er jo et godt spørsmål. Jeg tror det å kanskje ikke være så formane, men i større grad være inspirerende. Og åpen til det gode sjøliv. Det slo meg i fjor, jeg husker i pinsen da jeg var ute og tenkte dette blir en marerittsommer. Nå kommer det til å eksplodere både i stygge ulykker og nå skal alle på sjøen. Og alle skulle på sjøen, men samtidig var opplevelsen min at folk hadde litt bedre tid. De skulle ikke til Spania i uke tre i sommerferien. De skulle ikke reise. Det var ikke det jaget etter å måtte komme fort frem for vi hadde bare denne seilbåten i to uker. Så jeg opplevde kanskje at folk tok det litt mer med ro. Og det synes jeg jo er en god ting. Stresse litt ned.

SS: Det gode sjølivet. Jeg likte det uttrykket veldig godt.

TH: Ja, så jeg tror det er viktig å være inspirerende og bidra med kunnskapen vi har. Vi har tusen frivillige som kan masse om det å ferdes på sjøen og som er på marinen og i havneanleggene. Snakker med folk og deler av vår kunnskap på en hyggelig måte og med et smil om munnen så tror jeg vi kommer langt.

SS: Tobias, jeg ser litt på dine anbefalinger om godt lesestoff også hvis man skal bli flinkere til å være en god medpassasjerer med båt, men her mangler jeg de riktige ordene i vokabularet mitt. Nordmenn er så gode på disse fjellvettreglene sine. Hvor går jeg for å bli oppdratt på sjøvettreglene? Også foreslår du Top Gun. Også foreslår du den Norske Los bind 1. Fortell.

TH: Alle som kjenner meg vet at jeg synes Top Gun er den beste filmen i hele verden. Min anbefaling i forhold til anbefalt litteratur var jo faktisk Den norske los, bind 1. Den heter jo alminnelige opplysninger. Og der finner man fantastisk mye bra informasjon på en ganske lettfattelig måte om det å ferdes på havet. Alt om hvordan den norske redningstjenesten er bygget opp. Hvordan man skal se faretegnene i forhold til metrologi, vær og skyer. Ikke minst sjøvettreglene som jeg mener alle burde kunne på rams akkurat som vi kan fjellvett reglene. Og det finnes også digitalt, så den er veldig enkel å finne på kartverket sinn internettside. Det synes jeg også er veldig bra.

SS: Så alle skal ta en liten titt på den Norske los bind 1 i helgen og bli litt flinkere på sjøvettreglene våre.

TH: Da hadde jeg blitt veldig glad.

SS: Hvis du må si sjøvettregel nummer 1 hva ville du sagt?

TH: Hvis jeg skulle valgt meg en sjøvettregel?

SS: Ja.

TH: Jeg ville kanskje valgt sjøvetts regel nummer 6, og det er sikker fart. Og ikke minst nummer 5 også som handler om utkikk. Løft blikket og se deg rundt. Og sett ned farten. Du kommer frem tidsnok uansett.

SS: Veldig flott. Mine siste to spørsmål pleier egentlig å være om hva er din mest positive overraskelse fra korona? Det har du kanskje besvart med at folk har bedre tid, men du får velge om du har noen andre personlige. Og hva er livsmottoet ditt?

TH: Ja, når det gjelder korona så synes jeg kanskje det vi var inne på i sted med dugnadsånden. Jeg føler og tror at grunnen til at vi kanskje har kommet bedre ut enn andre er nettopp fordi denne dugnadsånden står så sterkt i alle mine diskusjoner i våre venne kretser. Så er det litt sånn la oss brette opp armene og være flinke nå. Så gjør vi dette krafttaket så blir det bra til slutt.

SS: Jeg vil skyte inn en liten personlig sak der. Disse samtalene er veldig personlige alltid, og jeg er så fascinert egentlig av hvilke type svar når jeg stiller det spørsmålet. Og de gruppene som i utgangspunktet jobber veldig mye på basis av frivillighet og fellesskap - sykepleiere også, de har sagt at det var så god fellesskaps ånd. Vi stod på, det var kjempemye å gjøre. Det føltes godt. Så har jeg en del andre som sier at møtene mine ble så effektive eller jeg slipper å reise og sånn. Det er noe med dere som jobber med frivillighet som gjør at dere står på ekstra også er dere i tillegg glad for det. Og det er ekstremt beundringsverdig tenker jeg.

TH: Ja, jeg følger deg på den. Så er det kanskje det jeg synes har vært vanskelig i dette er jo hvor viktig jobben er for mange. Og når man på en måte tar fra folk jobbfellesskapet og kun kan møtes gjennom en digital skjerm så blir det litt mer synlig hvordan ikke alle har det bra nødvendigvis hele tiden. Det er lett å tro at livet er så enkelt for alle. Så det kan man jo ha med seg videre.

SS: Hva sier du til deg selv når det stormer?

TH: Da sier jeg hvordan spiser en elefant gress? Det må du gjøre en bit av gangen. Og da er det bare å begynne å spise, men ikke prøv å ta hele på en gang. Så vet jeg at det er i motvind dragen stiger.

SS: Den er fin også. Veldig bra. Tobias Bang Hansen, tusen takk for at du var med oss i Lørn og hadde en inspirerende samtale med oss om den digitale redningsskøyten.

TH: Tusen takk.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University

 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?  
Til tross for at jeg er oppvokst i en kunstner familie er det nok først og fremst sjømann jeg er. Jeg er genuint opptatt av oppdraget vi er satt til å løse, samtidig som jeg har en forkjærlighet for navigasjonsfaget og samhandling om bord. Jeg har en utpreget ordenssans og mine venner ville nok beskrevet meg som utadvendt. Jeg finner glede i å kunne jobbe både på et overordnet strategisk nivå, så vel som operasjonelt og taktisk. Med andre ord trives jeg like godt med en kaffe i hånden, i maskinrommet på skøyta i Mehamn, som i konstruktive diskusjoner med Justisdepartementet om beredskapen i Norge. 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?  
Vi redder liv og berger verdier. Vi er bærebjelken i den kystnære beredskapen 
Vi gjør det tryggere å ferdes langs kysten  

Hva betyr digital transformasjon for deg?  
Utvikling av digitale verktøy til understøttelse av operasjoner (hjelp til mannskapene og reduksjon av belastning), som igjen kan bidra til å redde flere liv og bidra til mer effektiv drift (mer effektivt vedlikehold, redusere kostnader og utslipp). Gjennom datafangst danne grunnlag for å kunne forutse hendelser og for å kunne bygge bedre og mer effektiv beredskapDigitale verktøy for bedre samhandling mellom aktørene i beredskaps-Norge. Digitalisering av det forebyggende arbeid, hvordan møte ungdommen på deres arenaer 

Hvem inspirerer deg?  
Mennesker som evner å få folk rundt seg til å føle seg vel 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?  
Jeg har jo en grunnleggende tro på mennesket, og at det er mennesker som står for verdiskapningen. Så tror jeg allsidighet og evnen til å tilegne seg nettopp ny kunnskap blir viktigst i årene fremover.  

Hva gjør vi unikt godt i Norge?  
Den norske beredskapsmodellen som er tuftet på en enestående dugnadsånd, frivillig beredskap i kombinasjon med profesjonelle aktører. I tillegg er vi i Norge kjent for raskt å ta i bruk ny teknologi. Det blir utrolig spennende å følge reisen innen autonom skipsfart, med Asko og Yara sine prosjekter i tiden fremover.  

Viktigste nye perspektiver fra Covid?  
Viktigheten av hverdagsledelse og empati for sine medarbeidere. Mer enn noen gang kommer det frem at vi er unike mennesker som lever unike liv og som har ulike behov. 

Dine 3 beste ledelses-tips? 

  • Ansett folk som er flinkere enn deg selv 
  • Søk kunnskap og vær nysgjerrig 
  • Skap tillit og tørr å stole på menneskene rundt deg 

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?  
Vårt oppdrag er å redde liv og berge verdier, hvor fantastisk hadde det ikke vært om vi kunne reddet planeten vår og? Men bærekraft er for meg også mer enn bare miljømål, og det er kanskje nettopp det som gjør det så interessant.  

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvilke data kan være relevante for Redningsselskapet å samle og systematisere med tanke på å utvikle en stadig mer effektiv redningstjenester?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

  • Green Saver 
  • Digitalisering av opplæring 
  • Innovasjon  
  • Prediksjon fra data 
  • Peer to Peer tjenester 
  • Hvordan nå unge  

Det er i motvind dragen stiger.

- Tobias Bang Hansen

Recommended literature:
  • Top Gun (film fra 1986)  
  • Den Norske Los bind 1   

This is Redningsselskapet

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon. De jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen.