<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: NETWORKS

#0983: Teknologikompetanse for fremtiden

Gjest: Kristina Brend

Seniorkonsulten og rådgiver of Webstep


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN møter vi teknologientusiast, Kristina Brend, som jobber som seniorkonsulent, med rådgivning innen digitalisering og endringsledelse, og RPA- utvikler i WebstepI en inspirerende samtale med Silvija Seres snakker de om kvinner i teknologi, endringsledelse og å bevege seg ut av komfortsonen. Kristina mener at teknologi er en hygienefaktor i samfunnet, og med teknologikompetanse er du et hestehode foran. Hvis jeg kan, kan du også, sier hun.  

Full transcript

Med Kristina Brend og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn samtale. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Kristina Brend som er seniorkonsulent og driver med rådgivning på digitalisering og endringsledelse og ERPA-utvikler. Kanskje Kristina skal få lov til å forklare litt bedre enn meg hva dette innebærer. Velkommen Kristina.

KB: Tusen takk. Ja, vi sitter jo og hjelper bedrifter å digitalisere prosessene sine så vi kartlegger dem, ser på hvordan de jobber i dag også foreslår vi en automatisering der det er mulig. Og lærer dem rett og slett opp i digital tenkning. Så det er om å gjøre å ikke sette strøm på den prosessen de allerede bruker i dag, men heller prøve å utvikle deg og gjøre den mer effektiv og forbedre rett og slett.

SS: Hvis jeg forstår deg riktig så tar utgangspunkt i dagens manuelle prosesser, analyserer dem, og så lager du en software slags simulering av dem som kanskje ikke blir en digital kopi av det de gjorde før, men en forbedret utgave.

KB: Ja, ofte blir det ikke digital kopi i det hele tatt. Så vi restrukturer. Måten vi jobber på som mennesker på en PC er ofte annerledes om man hadde tenkt å gjøre det hvis man systematiserte og automatiserte. Så dem må læres litt opp i når oppstår data første gang. Hvilken kvalitet har dem, når trenger de det igjen, og så videre.

SS: Jeg lurer på om vi burde bruke Webstep på deg til å hjelpe oss å forbedre læringsprosesser rett og slett. Det er så mye som er blitt digitalisert, men den kommunikasjonsrevolusjonen vi lever i har egentlig ikke nådd oss pedagogisk enda. Vi lærer på veldig gammeldagse måter gitt de fantastiske digitale kanaler vi har fått.

KB: Absolutt enig i det. Høres ut som et veldig spennende prosjekt synes jeg.

SS: Vi får komme tilbake til det. Si også to ord om Webstep så skal jeg gå tilbake til å introdusere serien.

KB: Ja, Webstep er jo et IT-ekspert-hus. Så vi leverer konsulenter og løsninger og ferdige team som en slags verktøykasse til bedrifter som trenger å oppskalere i kompetanse eller i folk. Også er vi en liten stor bedrift. Vi er ni kontorer i Norge og Sverige med 400 konsulenter. Men det jeg kanskje synes er best med Webstep er det at det er et IT-ekspert-hus som er leverandør- og teknologiuavhengig. Så vi kan faktisk sitte der å utfordre litt og finne gode løsninger sammen med kunden uten å se på hele spekteret av hva som finnes. Som ekspert-hus, så er vi avhengig av å hele tiden være oppdatert i IT-bransjen, så man blir aldri utlært. Vi får det veldig opp i ansiktet at det hele tiden kommer noe nytt. Så der synes jeg det er kult at vi går inn som en strategisk partner med veldig mange av våre kunder og tar dem med når vi har læringsopplegg. For å prøve å utvikle oss sammen med kundene våre.

SS: Jeg tror slike typer statisk partnerskap er noe vi etter hvert ser i salg. Challengers sales og challenger consulting som er nærmere det dere driver med - det er utrolig viktig. Ikke gi til folk det de tror de vil ha, men hjelpe de å forstå hva de egentlig burde ha.

KB: Ja, ikke sant. Og ofte er jo det der man havner i større digitaliseringsprosjekter. At man går inn på en bestilling der folk tror de vet hva de har behov for og har satt opp gjerne noen funksjonelle krav. Så starter diskusjonen på nytt igjen. Hva er det egentlige behovet. En ting er behovet i dag, men en helt annen ting er behovet i fremtiden når det systemet er ferdig. Og skal tas i bruk. For ting endres ganske kjapt og den digitaliseringsreisen er ikke et prosjekt som du starter på også er du ferdig om tre år. Når du først starter der så er det en kontinuerlig prosess som du må jobbe med for resten av livet ditt. Det ene systemer som løser alt for deg finnes ikke.

SS: Nei, og i hvert fall ikke det som vil løse alt for deg i morgen eller om 10 år. Det er veldig fascinerende fordi vi i Lørn jobber med bedrifter hvor vi går inn i en slags strategisk innovativprosess i det vi lager disse podkaster. Det vi gjør er å utforske de beste historiene de har i dag og hvor dette kan ta dem inn i fremtiden. Og folk er egentlig overasket over hvor mye de kan lære av seg selv. Også er det en del kunder som egentlig fortsatt ligger i en sånn fosterstilling på grunn av korona og føler at de orker ikke å tenke på innovasjon en gang. Jeg tenker at den todelte verden vi lever i og som korona setter et veldig sterkt lys på er veldig fascinerende. For det er en del som er veldig mottakelig for det du snakker om, også er det en del som ikke orker tanken på innovasjon. Hva gjør man for å inspirere folk til innovasjon?

KB: Jeg tror det handler mye om å lære seg den digitale tankegangen. Det å forstå systemtenkning. I Norge så sier vi ofte at data er den nye oljen. Men hvis data er den nye oljen, så må jo jeg både som privatperson, bedrift og som organisasjon forstå hva gullet mitt er. Hva er det jeg sitter på av verdier i den digitale verden som jeg kan enten selge eller distribuere, eller forske på. Og sitter jeg på den dataen selv? Har jeg den dataen inne hos meg selv eller blir den outsourcet hos en leverandør? Eller er den fortsatt i arkivskapet på en måte? Det starter jo på en måte med awareness. At du ser på organisasjonen din, hvor ligger gullet ditt og i hvilket format. Så jeg tenker man må starte der.

SS: Jeg tenker det å forstå oljen sin er en ting, men en annen ting er å forstå hva motoren er hvis data er oljen. Hvor går den inn og hvorfor er den motoren egentlig det som vi skal kjøre fremover. Ikke den gamle kjerra. Og jeg tror at det er veldig mange som ikke orker tanken på den nye motoren og da blir hele praten rundt data litt sånn påtvunget. Også er egentlig min konklusjon der at å være pessimistisk er utrolig lite effektiv strategi for fremtiden. Opportunister på teknologi og fremtid. Både du og jeg. Jeg har vært veldig inspirert av deg flere ganger Kristina. Har hørt deg snakke i forskjellige settinger. Ikke minst i Girl Geeks-setting. Men også i disse faglige presentasjoner på diverse konferanser. Særlig Trondheim-området. Jeg vil bare introdusere serien veldig kort. Så går vi tilbake til Kristina. Og det vi så vakkert kaller for WLT dreier seg om Women Learn Tech. Som er vår hyllest til flinke damer i tech. Det kan godt være økonomer eller politikere, men det er kvinner som forstår hvordan teknologi endrer verden og har en aktiv holdning til hvordan de skal bidra og hvordan de ønsker at resten av oss skal også være med å bidra. Og du jobber da mye med robotisering og prosessautomasjon. Så vi skal snakke om deg faglig. Men jeg har også lyst til å høre deg litt på dette med kvinner og tech. For vi har for ikke så veldig lenge siden feiret 10-års jubileum for Girl Geeks. Du og jeg var i et panel, og jeg hørte deg gjøre et lite innlegg om hvorfor du synes dette er viktig og bra. Og jeg har veldig lyst til å høre deg på det igjen. Si bare veldig kort hvem du er.

KB: Ja, hvem jeg er. Jeg er jo 31 år gammel fa fjellbygda Oppdal. En litt sånn barnslig nysgjerrig sjel, men også utålmodig. Så den kombinasjonen er jo interessant i seg selv. Jeg jobber jo i teknologihovedstaten som vi liker å kalle oss her i Trondheim. Og bor med hunden min Squat som er en 2 år gammel Eurasier. Og navnet på hunden som er da knebøy på engelsk sier noe om mine andre hobbyer som er olympisk vektløfting og crossfit. Så den er fin.

SS: Hva betyr olympisk vektløfting? At du løfter på veldig høyt nivå eller er det en spesiell stil?

KB: Det hadde vært veldig fint hvis det var på høyt nivå. men det er en spesiell stil, ja. Så det er to øvelser som heter rykk og støt. Så snatch and clean a jerk på engelsk, da. Så det er de to øvelsene. Og det er en olympisk øvelse. Mens powerlifting er ikke det. Så derfor heter det olympisk vektløfting.

SS: Okey. Er det bra eller ikke bra for ryggen? Jeg har blitt så rygg-paranoid.

KB: Det er mye rykter rundt akkurat det der, da. Men det er jo lurt å trene ryggen, belaste den, og så bruke den hvis man har ryggplager. Der er ikke jeg noe ekspert, men jeg vet at i Trondheim så har vi noe som heter ryggskolen som gjør det veldig bra. Og de utfordrer jo folk på dette. Og faktisk trener litt tyngre for å bygge opp musklene. Så må det være lik fordeling så du er like sterk foran og bak. Så det henger sammen.

SS: Dette skal jeg lese meg litt opp på. Ser du, jeg har lært noe allerede. Hvorfor er du med i Girl Geeks?

KB: Ja, hvorfor jeg er med i Girl Geeks. Jeg hørte om Girl Geeks når jeg var på utveksling i California og sjekket ut at dette er et nettverk som ble startet av Sarah Lamb i London, og hun følte at når hun gikk på teknologiarrangementer som utvikler så var hun eneste kvinne i rommet. Og følte at samtalene rundt teknologi ble litt preget av det. Så hun ønsket å skape et forum hvor man kan diskutere teknologi med overtall kvinner. Det er ikke noe form for diskriminering, så menn får lov til å være med så mye dem vil, men kvinner hovedsakelig. Og med å melde seg på en Girl Geek Dinners som arrangementene heter, så må du på en måte være positiv innstilt til mangfold i IT-bransjen. Og jeg tenker jo på en sånn type forum som en unik mulighet til å lære meg ting som jeg er opptatt av. I Girl Geek Dinners her i Trondheim så har vi en sånn litt ad-hoc organiseringsmodell. Så hvis jeg er nysgjerrig på noe, for eksempel så har jeg akkurat nå nylig fått en interesse for friluftsliv og teknologien bak det. Og apper knyttet til hvordan man kan bevege seg i naturen. Da arrangerer man bare et arrangement på det. Og jeg synes det er en mye bedre måte å lære på. At man kan få tak i Norges fremste ekspert på et felt og diskutere den tematikken man vil lære seg, heller enn å sitte hjemme å google, lese en bok eller ta et kurs. Så litt sånn egoistisk bruker jeg det jo som en plattform for å lære det jeg synes er spennende. Men så tenker jeg det er litt bortkastet hvis jeg skal sitte her og lære det kun for meg selv. Så hvis jeg skal booke inn en temasamtale med en forsker og bli lært opp på et tema, så kan jeg jo likså godt broadcaste den. Akkurat som dere gjør her i Lørn. Så jeg synes det er en veldig fin måte å lære på.

SS: Jeg tror at vi må lære fra hverandre i fremtiden. At det går ikke å verken silorisere kunnskap eller forholde seg så strengt til nivåer sånn som vi har gjort før. Så dette med å lære fra hverandre på tvers og at vi er helter i fremtiden alle sammen er et kjempeviktig prinsipp for oss i Lørn. Men du hadde også en fortelling om hvorfor det er litt viktig at vi både heier på hverandre og dytter og drar hverandre. Hva tenker du der?

KB: Det er jo litt det her med at man ikke skal trekke opp stigen etter seg når man lærer noen ting eller videre forstår noen ting, at man også inviterer andre med seg opp. Også handler det litt om og blir kalt Girl Geeks-insj, en slags rollemodellfabrikk. Muligheten til å utvikle seg og vise frem sin kunnskap, men samtidig trekke andre med seg opp og utfordre dem på å spre sin kunnskap. Så akkurat når det gjelder mangfold i teknologibransjen så tenker jeg det er superviktig der som alle andre plasser. For vi utvikler jo systemer også ser vi at nå har infrastruktur og teknologi og IT blitt en hygienefaktor for samfunnet vårt. Og de griper inn i alle bransjer. Nesten ingen som klarer seg uten det lengre. Og det vil si at hvis du ikke forstår teknologien, så vil du ikke henge med. Men samtidig så er den jo inngripende for alle typer mennesker. Og derfor så trenger vi alle typer mennesker til å være med å definere løsningene. Så er det ikke sikkert at man er i den spesialistmodusen. At man føler at man kan kalle seg for ekspert eller teknolog, eller den typer ting. Men det betyr ikke at du ikke har en plass i teknologibransjen. For der trengs det jo alle typer roller. Både folk som er god på å koordinere, folk som er god på å se sammenhenger på tvers av domener. Folk som er god på å grave seg langt ned i detaljene. Men også god på å stille vanskelige spørsmål. Eller utfordre. Så det er mange ulike roller.

SS: Jeg er helt enig også tenker jeg at et ekstremet viktig poeng for meg her er dette med like eller ikke like teknologi. Jeg tenker at det er godt mulig det er for mye portaler og for mye etter hvert robotikk og automatisering for mange av oss. Men alternativet finnes ikke. Det er så effektiviserende at det kommer til å bli installert og gjennomført nettopp for at flest mulig skal få alle de gode tjenester fra offentlig eller fra velferd som vi trenger. Helse og så videre. Så jeg tror at det å si at dette gidder jeg ikke være med på er ikke en strategi. Jeg tror man er nødt til å være litt mer opportunistisk og tenke at ja, da får jeg bare finne ut av dette. Hva det betyr for meg og hvordan kan jeg tilpasse meg, men også verden til hva jeg tror verden burde bli.

KB: Ja, så sier du jo at like eller ikke like teknologi. Jeg tenker hva er alternativet, da. Liker du den manuelle prosessen som du bruker i dag? Mest sannsynligvis ikke. Så tenker jeg at det er jo kjekt å kunne være med å definere. Jeg tenker at hvis du forstår teknologien, eller grunnpilarene for hvordan et teknisk system fungerer, så kan du jo også si noen ting om den tjenesten du mottar er god eller dårlig og hva som burde vært bedre eller endret. Så da kan du jo både være med i samtalen, men du kan også være med å forbedre. Det tenker jeg er lurt.

SS: Jeg tenker at prosessene vil endre seg, teknologien endrer produksjonsmodellene våre og prosessene, også endres verden, ledelse, kultur og alt det som en konsekvens av det. Så jeg tror det å forstå den endringen og endringsmulighetene som kanskje er det aller viktigste. Så er det et kjempeviktig poeng det du har også om at ikke alle trenger å ha master eller doktorgrad i et eller annet tech. Selv om det sikkert er fint hvis man er i nærheten av NTNU. Mens det å være en klok bruker, en utfordrende bruker. En definerende bruker er veldig så riktig rolle i samfunnsutviklingen vår.

KB: Hvert fall i Norge hvor vi har ganske høy adopsjon av teknologi. Vi er flink til å ta den i bruk, men hvor god er vi på å forstå konsekvensene på å ta det i bruk, eller hvor god tjenestene er og være med å definere dem.

SS: Kjempediskusjon som går på akkurat dette innenfor helsesektor. Men Kristina, hvorfor endte du opp med robotikk og hvorfor endte du opp i Webstep?

KB: Jeg har jo utdanning fra NTNU. Så det er en mastergrad i INDØK. Industriell økonomi og teknologiledelse. Og der får man prøvd seg for det er ett tverrfaglig studie som både lærer deg om økonomi, ledelse og teknologi. Og min teknologiretning var jo data og software utvikling. Så så jeg jo at det var relativt greit å forstå. Jeg kom jo inn på det studiet og tenkte at jeg er ikke en av dem som har sittet i garasjen i mange år og programmert. Så jeg vet ikke hva jeg går til. Men så forstod jeg det når jeg startet på studiet at programmering handler i all hovedsak om å kommunisere med datamaskinen. Og datamaskinen er jo som en ekstrem dum person som du er nødt til å snakke med på en måte som det er umulig å misforstå. Og hvis du skal si noe på en måte som er umulig å misforstå må du være veldig spesifikk og tydelig i det du sier. Og du må på en måte lage en oppskrift som er umulig å misforstå. Og det er jo noe vi alle klarer hvis du bare tenker på hvordan du forklarer din mamma eller pappa eller bestemor eller bestefar hvordan dem skal bruke PC-en så er vi alle ganske god på den type ting. SÅ det å kommunisere med en datamaskin mener jeg vi alle kan klare.

SS: Kan jeg utfordre deg på det? Fordi det jeg tror er vanskelig og jeg er 100% enig med deg for så vidt at det å snakke med en datamaskin er å uttrykke seg ekstremt tidlig og presist. Og jeg tror at for å kunne gjøre det så må man selv forstå nøyaktig hva man vil oppnå. Så det er vanskelig er å utvikle seg selv på hva er den egentlige oppgaven her.

KB: Ja, og det er jo kjempevanskelig. Og ikke noe lett vei til mål der. Men da må man også grave i hva er grunnbehovet eller hva er problemet vi prøver å løse her. Ofte så lander man jo i en løsningsdiskusjon før man har definert problemet eller rot problemet.

SS: Enig. Og Webstep da?

KB: Ja, så kom jeg litt sånn tilfeldig inn i Webstep basert på at jeg er engasjert i mange frivillige verv. Blant annet dataforeningen. Og har vært med å arrangere noe som heter Trondheim Developer Conference her i byen. Også så jeg jo at sjefene mine i Webstep er veldig engasjert ute i community. Og bidrar i den type arrangementkomiteer og har veldig fokus på å lære seg nye ting og være ute og oppfordre til læring. Så da visste jeg at hvis jeg gikk til Webstep så fikk jeg sjefer som var opptatt av min utvikling og min karriere vei. Og det var egentlig grunnen til at jeg valgte å gå dit. For jeg visste jo at jeg ikke var noen teknologiekspert. Jeg har masse å lære. Men det var på en måte plass hvor det var lov å lære. Og det satt jeg veldig pris på.

SS: Jo flere jobber jeg har vært gjennom, jo mer var jeg bestemt på at man velger jobb på basis av sin sjef tror jeg. Eller sin kommende sjef. For det er kjempeviktig. Har du en sjef hvor dere forstår hverandre, liker hverandre og har lyst til å hjelpe hverandre, så klarer man alltid å finne oppgaver som er vanskelig og utviklende og spennende og alt det.

KB: Ja, så det var grunnen til at jeg valgte Webstep. For jeg er jo en nysgjerrig og utålmodig person og det passer jo veldig bra med konsulentyrket. At du får lov til å bevege deg rundt på flere prosjekter, flere kunder. Små startup-bedrifter og svære offentlige prosjekter. Og jeg tror jeg har litt godt av å sitte å føle på den frustrasjonen som ofte oppstår i større prosjekter i motsetning til når jeg var student og bare hørte om dette på konferanser. Jeg har tenkt at jaja, det kan ikke være så vanskelig. Men det er det.

SS: Jeg liker også måten du velger prosjektene dine på. Du har sagt før at hvis det skremmer deg så sier du stort sett ja?

KB: Ja, og det handler om at jeg tenker at det er jo også basert på noen ting du har sagt. Man bør liksom gå ut av komfortsonen og bevege seg ut der. Hvis du kjenner på en måte på en motstand mot et domenefelt eller en tematikk, la oss ta et banalt eksempel. Pensjon for eksemeple. Hvis du kjenner at det stritter imot og synes det er ekstremt uinteressant med pensjon og at hvis du får et brev om pensjon så vil du bare se bort fra det. At bokstavene bare stokker seg. Det er da du må bli nysgjerrig. Når hele kroppen stritter imot er da du må bli nysgjerrig. Hvorfor er det jeg absolutt ikke er interessert i dette eller tenker at dette ikke er noe for meg? Tilbake til å finne rot-problemet. Er det fordi du ikke har mestring? At du opplever at du ikke forstår ordene i brevet fra NAV for eksempel? Eller er det at du ikke synes det er interessant. I så fall, hvorfor? Hva kunne gjort at det var interessant for deg? For hvis du bryter ned pensjon så er det jo noe du skal leve av i fremtiden og som du vil absolutt ha nytte av å forstå. Så det er litt av det som å gå inn imot det som du stritter imot og forstå hvorfor du stritter imot og kan jeg på en måte komme rundt det? Så det prøver jeg å gjøre.

SS: Veldig bra. Du, så har jeg også lyst til å spørre deg - vi har snakket ganske mye om mange temaer om digitalisering, samfunn og fremtid. Men jeg liker veldig godt den tanken om at vi må hjelpe kundene å forstå fremtiders muligheter. Dette med velvillig endringsledelse. Hvordan tenker du at vi kan jobbe med det? Individuelt og organisatorisk? Hvordan ser du at det funker? Hvordan får du til de beste prosjektene du får til med kunder?

KB: Ja, jeg tror det handler veldig mye om mindsett egentlig. At hvis man klarer å komme inn i et prosjekt med en kunde og skifter midnsettet deres fra å være litt sånn endringsmotvillig og tenke at okey nå kommer det noe skummelt og nytt her som jeg ikke forstår. Og da får man den endringsmotviljen og barrieren opp med en gang til å møte dem der dem er. Hva er det dem strever med? Hvordan kan de nye løsningene og teknologi være med å hjelpe dem med det? Og hvordan kan dem være med å utvikle dette videre senere. Så i de beste prosjektene jeg har hatt så har jeg jo prøvd å forklare eller oversette teknologien på en måte som gjør det forståelig for dem som skal ta det i bruk. Eksempelvis har jeg jo stått og tegnet et hus for å illustrere et API, og at hvis døren er låst så kommer man seg ikke inn og den type ting. Så jeg tror det er lurt å kunne forklare konseptene på en måte så det blir forståelig. men også det at dem får lov til å være med å definere hvordan dette blir seende ut. Og det er dette som er så fint med RPA - Robotic Process Automation. At det er såpass nært på forretningen i den bedrift at dem er med å definere hvordan denne prosessen skal se ut. Og IT leverer og programmerer den, men dem er veldig tett på å definere forretningsregler og definere hvordan dette skal se ut. Og når de blir tvunget ned i detaljspørsmålene som for eksempel hvorfor klikker du der i det programmet du jobber med, eller hvorfor fyller du ut det feltet på den måten? Eller hvordan henter du den informasjonen fra første gang? Sånne typer detaljspørsmål. Så må man jo spørre seg om jeg gjør det på grunn av at sånn har vi alltid gjort det, eller at jeg gjør det for det er en lovkrav som tilsier at vi må gjøre det på denne måten. Eller gjør jeg det fordi systemet vi jobber med i dag har såpass store begrensinger at jeg er nødt til å gjøre en workaround for å komme meg forbi. Og på den måten blir det lett for dem å tenke at okey, dette er ineffektivt, så dette steget kan vi hoppe over i sin helhet. Så begynner de liksom å forstå. For med Robotic Process Automation så får du jo en slags robot som kollega pleier man å kalle det. Noen organisasjoner velger å gi den valg. Og ansettelseskontrakt. Så blir det på en måte en sånn nei, vi sender det her til Robi-roboten. Også blir det et språk rundt det å ha en digital kollega. Og det gjør at det blir litt sånn ufarliggjort.

SS: Kanskje folk liker han etter hvert også. At han gjør det vi ikke synes er så gøy å gjøre, så kan han til og med hjelpe.

KB: Ja, og det er jo dit man vil komme. Men det tar jo litt tid ofte.

SS: Også er det noe med at du sier det er en endringsreise. En kulturell reise. Det er også en læringsreise og du har gjort et poeng ut av at det er viktig å både lære selv, men det er viktig å lære sammen. Kan du fortell meg litt om hvordan du opplever forskjell på begge disse to? Vi i Lørn er innmari opptatt av at man må gjerne høre på podkaster eller se på videoene våre i alenerom, men det er kjempeviktig å gå gjennom de refleksjonsoppgavene som hver samtale har, sammen med noen. Hvorfor?

KB: Da får du på en måte prøvd det du har lært på noen andre, også får du tenkt gjennom litt. Forstod jeg det på riktig måte? Og hvordan ser andre på det på samme informasjon som jeg ser på? Men i forhold til organisasjoner så synes jeg det er ekstremt interessant hvordan mye av kunnskapen og informasjonen som finnes i organisasjoner ligger lagret enten i hodet på de ansatte eller i mailinnboksen og forskjellige type lagringssystemer. Så hvordan organisasjonen som helhet kan lære sammen tror jeg det er mange som har en vei å gå. Jeg liker veldig godt det fokuset dere har i Lørn med storytelling og at man skal bli klar over sine egne gode historier og spre dem. Men en annen ting er jo det med internarbeidsprosesser og rutiner. Hvis man dokumenterer dem, høres jo fryktelig kjedelig ut, men med en gang man har dokumentert en rutine så vil jo den mest sannsynligvis være utdatert ganske kjapt. Men den kan også gå på rundgang i bedriften sånn at flere får lov til å være med å definere, oppdatere og utvikle rutinene. Og da får man på en måte en slags felles forståelse for sånn er vi, og sånn er det vi gjør det. Og da tenker jeg at jeg tror det er veldig viktig at man ikke gjør seg personavhengig i den digitale tidsalderen som vi er en del av nå. Jeg har jo hørt sånne skrekkhistorier fra kodere som har jobbet på blant annet skattesystem og at det er såpass gammel legacy kode som ingen forstår og ingen kan endre. Og også fra Amerikanske selskaper hvor folk har låst ned eller gjort koden uforståelig fordi dem har fått sparken. Den type ting. Så det er bare å rigge organisasjonen for å ikke være personavhengig, men at det er ønskelig å lære sammen i team.

SS: Og dette blir dobbelt så spennende nå i den digitale, hybride arbeidsmodellen som vi går inn i nå. Hvor vi kommer til å gjøre noe hjemmefra, noe fra kontor, og noe kanskje fra offside hvor det virkelig kreative løses. Jeg synes det var ganske spennende den Girl Geeks-greia vi hadde for kanskje en måned siden nå. Hvor vi var spredt over hele landet og Ingeborg Volan ledet oss gjennom ganske mye blings og skåling, og det føltes veldig sosialt og inkluderende. Det går å være sammen digitalt, eller?

KB: Ja, og det var jo en fest. En jubileumsfest for nettverket som var 10 år. Men det ser vi også i Webstep at vi har prøvd å ha en del sosiale arrangementer digitalt. Og det går jo fint. Man må jo være sammen på en litt annen måte. Og det er mye med det digitale samholdet som jeg liker. At det blir jo fort litt mer demokratisk kanskje. Alle er jo synlig på skjermen i lik grad og alle har samme mulighet for å komme til ordet hvis du har en god fassilitator så får også alle komme til ordet. Det synes jeg er fint. Men også at det blir litt mer disiplin på ting. På møtevirksomhet og sånn med digitale møter, det liker jeg veldig godt.

SS: Du, to korte. Vi nærmer oss slutten på tiden, men det første jeg vil spørre deg om er forskjellen mellom hvordan mennesker ser verden og hvordan datamaskiner ser verden. Det har ikke bare med språkpresisjon å gjøre, men det har behov for kategorisering. Det er behov for perfekte datamodeller. Det finnes etter hvert utfordringsgreier, men i utgangspunktet så programmerer vi med at ting er i båser. Så håndterer vi de båsene på forskjellige måter. Men det er ikke sånn mennesker tenker. Og dette er en av de største tersklene når man skal få digitalisert ting. Si litt mer om det.

KB: Ja, ofte så blir jo det veldig vanskelig når man skal begynne å kartlegge hele selskapet sitt og hvordan man opererer. Så skal man putte ting inn i kategorier. Så er det jo ofte sånn algoritmene og forskningen krever at vi har det med at vi bygger grupperinger. Men vi mennesker når vi må sette oss ned å tenke mer gruppert og kategorisert, hva gjør det med oss og vår individfølelse? For vi er jo veldig mange fasiter, så tenker jeg at når vi mister den nyanseringen - hva gjør det med datasystemene og avgjørelsene dem skal ta på vegne av oss? For det er jo ofte sånn når du skal fylle ut et skjema så passer du ikke helt inn i den kategorien som ligger der. Også er det også det at vi mennesker har jo historisk sett vært i grupper av samfunn, av små samfunn. Og der har vi hatt alle typer mennesker. Lært av hverandre og fungert. Men det vi har hatt felles er jo vårt samfunn eller vår lille gruppe. Mens nå med et digitalisert samfunn så finner jo gruppene hverandre på litt andre premisser. Ofte er det at du har en fellesmening eller du tilhører samme kategori. Og da finner du din gjeng basert på det. Og da kanskje man mister litt det individnivået. At det blir på en måte vi er kvinner, vi er gruppen kvinner og det her mener vi kvinner og sånn er vi. Så glemmer man på en måte at det er ganske stor forskjell mellom kvinner. Den nyanseringen er viktig å få med seg.

SS: Og da går vi til neste punktet mitt. Jeg spurte deg om hvem som inspirerer deg og du har trukket frem tre veldig forskjellige kvinner. Det er Anita Krohn Traaseth som blant annet har lært deg å sortere når ting er vanskelig. Og Ingeborg Volan i DN som er et digitalt hode i mediebransjen som baner vei. Og de kjenner vi, så vi skal ikke gå på dem. Men jeg vil høre mer om sjefen din?

KB: Ja, det er en mann. Save Asmervik. Han har jo nylig rykket opp som leder for hele Webstep etter å ha vært i Trondheims kontoret og ledet der i mange år. Men han har et veldig vinnende vesen og fryktelig løsningsfokusert. At det ordner seg og alt er uproblematisk. Men det han er best på er det å lede i usikkerhet og tåle at det er risiko, men også løfte folk rundt seg til å gi tillit på at denne oppgaven klarer du å løse og jeg ser at du får det til. Og veldig stort fokus på utvikling. Og dette med kompetanseutvikling. Og veldig opptatt av den kompetansebyggingen selv på et operativt teknisk nivå. Og det synes jeg er spennende at man er nedpå det detaljnivået, men også fungerer som leder.

SS: Du, Save høres kanskje ut som det kunne vært Bosnisk eller Montenegrinsk eller noe sånt noe. Vet du hvor han er fra?

KB: Han er fra Norge. Også er det jo komisk at navnet hans er Save når han jobber i IT-bransjen så det blir save, da.

SS: Det er et veldig vanlig navn i gamle Jugoslavia som heter Sava eller Save som er både et helgenavn og kongenavn fra gammelt av.

KB: Ja, jeg tror det er blitt gjort en analyse på det og funnet ut at det er åtte andre personer i Norge som har samme navn, men det er damer, da.

SS: Interessant. Men så kult. Jeg synes dette du snakket om å kunne lede i usikkerhet er også noe som er veldig, veldig viktig for oss alle sammen i forhold til endringsledelse. Og grunnen til at jeg spurte om hvor han er fra er at jeg har også en teori på at flerkulturelle tåler ofte litt bedre både usikkerhet og tvetydighet fordi det nettopp er så vant til det fra sitt eget liv.

KB: Ja.

SS: Eller det å lede seg gjennom usikkerhet er riktigere å si.

KB: Det er jo en kompetanse som alle trenger fremover. Det å kunne stå i usikkerhet og uforsigbarhet. Det har jo vi alle fått kjenne på nå gjennom pandemien. Og det tror jeg har vært viktig lærdom for de fleste.

SS: Supert. Jeg vil spørre deg til slutt - hva anbefaler du oss å lese? Hele samtalen er ment som en inspirasjons- og vitaminsprøyte. Hva har du lyst til å sende med oss videre på reisen?

KB: Akkurat nå så sitter jeg og leser en bok som heter «Range - Why Generalists Triumph in a Specialized World» som handler om breddeprofilen versus det å være spesialisert. Det synes jeg er utrolig spennende. Men hvis man vil ha en god skjønnlitterær opplevelse så har jeg akkurat lest Tollak til Ingeborg av Tore Renberg og den er jo grusom på en måte. Den handler om hvor skjørt livet er, men også litt relevant for digitalisering fordi den tar opp litt personkarakteristikker som føler på hvordan det er når verden springer fra deg. Utviklingen går for fort og du sitter igjen. Så det synes jeg egentlig var veldig spennende. Men så liker jeg også en bok som heter «Norske vinnerskaller», som egentlig er intervjuer med toppidrettsutøvere og hvordan de har tenkt mentalt når de har forberedt seg i krevende tider. Så nå har jeg lært veldig mye for i mange tilfeller kan næringslivet lære mye av idrett, men i mange tilfeller så kan også idrett lære av næringslivet, da.

SS: Veldig gøy. Jeg skal kanskje spørre deg litt om veldig konkrete tips. Du har oppsummert veldig bra med arbeidsmodeller for å optimalisere denne ustabile og raske tiden vi går inn i. Kan ikke du bare veldig kort ta oss gjennom det før vi avslutter samtalen?

KB: Ja, jeg tenker jo litt på hvordan vi i teknologibransjen ofte må omstille oss til å lære nye ting. Så tenker jeg jo at flere yrker og flere bransjer kan tenke på hvordan de legger opp arbeidsmodellene sine på samme måte. Det er jo ingen andre enn teknologibransjen som jobber så mye med å lage metodikker for å organisere arbeidet sitt på best mulig måte. Og det er litt interessant. En av de tingene vi gjør er jo standup, og da har man en daglig innsjekk og deler dagsformen sin og hva er det som blokkerer deg for fremdrift. Og det tenker jeg er kjemperelevant. En annen ting man gjør med utviklere er å fokusere på flyt. At man skal ha tid i løpet av dagen til å være uforstyrret og jobbe med de lange tankerekkene. Og det er ikke alle som har i sin arbeidshverdag tror jeg. Det andre er jo parprogrammering. At man jobber sammen på ett problem. Man skal jobbe to og to sammen for å kunne dele kunnskap og at man ikke blir så personavhengig. Så har vi jo teamkontrakter som jeg tror er utrolig viktig uansett hva man jobber med. At før man starter opp så snakker man litt om hvordan jobber vi i dette teamet og hva gjør vi hvis vi ikke vet svaret på noe. Hvordan skal vi lære åpent sammen for å skape en psykologisk trygghet så det skal være greit å gjøre feil i teamet. For det er sånn man kan gjøre innovasjon og komme seg fremover. Så snakket vi litt om dette med dokumentasjon. For det er utrolig viktig. Hvis man klarer å dokumentere rutiner, arbeidsprosesser, men også avgjørelse. Hvilken diskusjon har vi hatt og kommet frem til denne avgjørelsen så vi kan revidere. Verden endrer seg og vi må vurdere dette på nytt. Også har jo både idrettsutøvere og programmere en coach for å på en måte lene seg på for å rydde unna blokkere og få sikret seg fremdrift. Det tenker jeg er kanskje en lederrolle.

SS: Jeg synes dette er en utrolig fin liste. Du har gitt meg kjempegod idé i forhold til dette med par-programmering. For det vet jeg jo, og har prøvd. Men det jeg ikke har lest noe om og som jeg egentlig savner veldig. Det er par-ledelse, par-skriving. Jeg merker når det er store vanskelig skrivesaker er det ikke det at man ikke har ideer selv, det er mer det at det er veldig nyttig å holde hverandre i tøylene og i riktig retning. Og alle sier at ledelse er så ensomt, men jeg tror nesten alt du skal tenke gjennom som leder blir bedre hvis du har en du virkelig stoler på som du kan diskutere det gjennom med.

KB: Ja, det er et veldig godt poeng. Kanskje tvehendig ledelse som du snakker om egentlig ikke er en person som må kunne det og det, men at vi faktisk kan lede i par i fremtiden. Det hadde vært interessant å sett.

SS: Kristina Brend, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte nok en gang. Veldig gøy å snakke med deg.

KB: Tusen takk.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University

 

 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig? 
31 år og barnslig nysgjerrig, fra fjellbygda Oppdal. Jeg jobber i teknologihovedstaden Trondheim og bor med hunden min Squat, en 2 år gammel Eurasier, driver med vektløfting, crossfit og turn, som navnet til hunden kan indikere. Elsker å lære nye ting, prøver å lære noe nytt hver dag (og innimellom dokumentere det), samt bevege meg ut av komfortsona på daglig basis. Hvis det skremmer meg, så sier jeg stort sett JA.

 

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?
Vi er et it-eksperthus. En verktøykasse bedrifter kan benytte enten de trenger gode råd, kompetanse og mannskap i sine teknologiteam, en ferdig løsning eller et helt team. Vi er et lite stort selskap med 9 regionskontorer i Norge og Sverige og 400 konsulenter. Også elsker jeg at vi er teknologi og leverandøruavhengige og virkelige kan utfordre og finne gode løsninger med kundene basert på hva som er best for dem.

 

Hva er du best på?
Stille vanskelige spørsmål, fasilitere, formidle eller oversette teknologiske konsepter på en pedagogisk måte. Elsker når jeg kan lære nye ting i et domene og se sammenhenger opp mot et annet. Kartlegge domenemodellen i en bedrift eller arbeidsprosesser og gjøre disse smartere og automatiserte.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Å lære seg å lære. Å tåle å være nybegynner, aldri utlært.

 

Hvem inspirerer deg?
Min sjef, Save Asmervik, som nylig rykket opp fra Trondheimssjef til å bli sjef for hele konsernet i Webstep. Han har et vinnende vesen, er løsningsfokusert, tåler å lede i usikkerhet og risiko og er god på å gi deg tillit og tro på at du fikser det du står ovenfor. Stort fokus på utvikling og særlig kompetansebygging. Jeg tok nok jobben i Webstep fordi jeg visste jeg ville få gode sjefer som støtter opp om min faglige og personlige utvikling.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvis data er gull, så betyr det at dine personlige spor er ditt gull. Har du et bevisst forhold til hvem du gir ditt gull oghvadet skal brukes til av de som får det?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
SME

This is what you will learn:

Teknologi 
Endringsledelse 
Kvinner i tech 
Webstep 

Alle bør ha en viss forståelse for teknologi, og dersom de tar steget enda litt lenger og faktisk setter seg inn i det så kan de lettere bidra, forstå det opp mot eget yrke og skjønne når og hvorfor tjenester de får ikke er bra nok. Vi er gode forbrukere av teknologi i Norge, men er vi informerte nok til å kunne skjønne når det vi får ikke er bra nok?

- Kristina Brend

Recommended literature:

Good Morning Webstep hver torsdag - click here for events webpage 

Range: Why Generalists Triumph in a Specialized World – click here to see book

Tollak til Ingeborg by Tore Renberg - click here to see book 

This is Webstep

Endringspartneren Webstep skaper verdi i nyskapende samspill mellom mennesker og teknologi. De sikrer ukompliserte løsninger på kompliserte problemer og du finner de hos mer enn 200 kunder, på tvers av bransjer og sektorer, i Norge og Sverige.