<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HEALTHTECH

#1008: Bringer teknologi og mennesker sammen

Gjest: Tine Hunt

Senior Manager of Accenture


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN WLT møter vi leder for helse i Trondheim og Senior Manager i Accenture, Tine Hunt. I en samtale med Silvija Seres tar de i et dypdykk i helseteknologiens muligheter og utfordringer, og hvordan bringe teknologi og mennesker sammen.

Full transcript

Med Tine Hunt og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei, og velkommen til Lørn samtale! Mitt navn er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Tine Hunt som er leder for helse i Accenture i Trondheim. Velkommen Tine!

TH: Tusen takk, hyggelig å være her!

SS: Veldig hyggelig å ha deg med! Jeg skal si to-tre ord om serien, og så setter vi i gang. Og dette er en samtale i Lørn-serie som vi kaller WLT, eller Women Learn Tech, hvor vi snakker med spennende damer innen teknologi og ledelse og innovasjon, og prøver å finne ut deres drivkraft. Så når det er sagt så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er, og hva er din drivkraft?

TH: Ja, det er jo store spørsmål du begynner med når det kommer til drivkraft! Nei, altså jeg liker å si at jeg er en nysgjerrig vestlending som har forvirra meg opp til Trondheim, og stortrives i teknologihovedstaden! Jeg er utdannet bioingeniør i bunn, og som har egentlig aldri jobba som det. Jeg er 3 barn; 2 egne barn og 1 bonusbarn som denne sommeren er 6, 11 og 14 år. Jeg, som du sa, så jobber jeg med helse og digitalisering i Accenture, og har tidligere bygget opp et selskap - et medtechselskap, og jobber innenfor software og særlig helsevesenet og offentlig sektor fra mange sider. Men når vi snakker om drivkraft, så brenner jeg for å utgjøre noe som er større enn meg selv. Jeg vet ikke helt hvor det startet, men når jeg har begynt å se litt tilbake, så ser jeg at det begynte ganske tidlig. Men jeg finner energi når jeg gjør noe som utgjør en forskjell, en positiv forskjell. Kort sagt, og det er innenfor egentlig det meste. Nysgjerrigheten min gjør at jeg kan ha et veldig bredt interessefelt!

SS: Jeg ser også at du er aktiv i Girlgeeks, fortell litt om det. Vi har så vidt snakket med Kristina Brent, blant annet.

TH: Ja, og Kristina er en god venninne av meg, og vi har vært i Girlgeeks and nerds i mange år, og Girlgeeks and nerds er et lavterskeltilbud egentlig vil jeg kalle det, for interesseorganisasjonen for teknologiinteresserte kvinner, det er at man har både kvinner som er godt etablerte i arbeidslivet og kvinner som er på vei inn i arbeidslivet, og man har en arena hvor man møtes på, og felles for alle er at man er nysgjerrig og interessert i ny teknologi eller anvendelse av teknologi. Også er målet til oss som arrangerer er å vise at teknologi er veldig mye mer enn det man kanskje umiddelbart tenker at teknologi er. Teknologi er overalt, og det er i alle bransjer og derfor prøver vi å vise bredden av teknologi også gjennom Girlgeeks and nerds.

SS: Det er veldig hyggelig også! Altså jeg var med på noen av deres eventer, og jeg var med på jubileumseventet nå også, og jeg tror at det å gjøre det til noe sosialt er også et veldig bra triks i forhold til rekruttering av flere damer.

TH: Ja, også er det noe med å senke terskelen, sånn at folk ikke gruer seg til å dra på eventet. Men det vi prøver å gjøre på hvert eneste event, hvert fall de fysiske eventene vi har hatt, så prøver vi alltid å ha en introduksjonsrunde. Og jeg kjørte introduksjonsrunder, selv om vi har hatt 100 stykker i salen, der hver og en sier navnet sitt, og sier gjerne hvordan de har hørt om Girlgeeks and nerds, og også enten hva de jobber med eller om de er på jakt etter jobb eller hva slags interessefelt de har. Og det vi har opplevd med å gjøre de introduksjonene på den måten, det er at veldig mange har kommet i kontakt med hverandre som ellers ikke ville vært i kontakt med hverandre, og mange har faktisk fått seg nye jobber gjennom det nettverket i Girlgeek. Og det er gøy!

SS: Tror vi damer må bli litt flinkere til å bruke nettverkene våre, både liksom privat og profesjonelt, og kanskje la dem overlappe litt også. Der har vi vært litt for forsiktige i forhold til for eksempel gutta!

TH: Jeg er helt enig! Man skal blande business og pleasure på et vis; man skal kunne tørre å være personlig og fortsatt kunne være profesjonell!

SS: Du, Tine, jeg har lyst til å høre deg på det profesjonelle. Dere jobber med en veldig stor digital plattform, rettet kanskje spesielt mot offentlig sektor innenfor helse i Trondheim og Midt-Norge. Det er et stort samfunnsløft, fortell litt mer om visjonen.

TH: Ja, nå sikter du jo til helseplattformen, som vi holder på å bygge opp her i Midt-Norge. Det er jo sånn at gjennom helseplattformen, hvis man ser innbyggerperspektivet først, så skal du få innsyn og eierskap til din egen helseinformasjon. Og det er et viktig prinsipp det er med at all informasjon for oss innbyggere skal være tilgjengelig for oss! Og da får du mulighet også til å lettere kommunisere med spesialisthelsetjenesten, du får mulighet til å se alle medisinene dine, allergier som er oppført, vaksiner du har fått, alle timer du skal ha enten til fastlege innenfor kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Også er det det at du får mulighet til å oppdatere din egen medisinliste, sånn at helsepersonellet har den reelle medisinlisten, ikke nødvendigvis bare hva du har resepter på. Så det er veldig stort, og for sykehusene selvfølgelig. I første omgang er det Trondheim kommune og St.Olavs Hospital som går live med dette systemet i april 2022, så det er jo ikke noe lenge til! Og da får man alle muligheter til å se informasjon om pasientene. Har du tjenstlige behov, så får du se informasjon om pasientene. Og gjennom det så setter vi pasientene i sentrum, og vi øker pasientsikkerheten. Så jeg satser på at vi får en sømløs vertikal informasjonsflyt på tvers av helsetjenesten!

SS: Ja, fortell litt om hvordan det er annerledes å jobbe mot offentlig sektor versus privat, og hva tenker du er suksessfaktorene der?

TH: Ja, det er igjen et veldig godt spørsmål. Man har stor omstillingskraft i offentlig sektor, for hvis du først får de økonomiske insentivene til å gjøre en endring, så har du den kraften, men endring tar ofte lengre tid og jeg ser at det er vanskeligere å gjøre omstilling fordi du må også gjøre endringsledelse. For eksempel digitalisering eller digital transformasjon eller hva i beste fall du vil bruke om det; alt handler om mennesker. Teknologien er der for oss mennesker, og det å drive endringsledelse i offentlig sektor, det ser jeg er at man blir flinkere og flinkere på det, men man er kanskje enda flinkere i privat sektor.

SS: Jeg tror det å skape rom for innovasjon på tvers av veldig trange budsjetter, budsjetter som strammes til hele tiden, blir også en ny kunst. Men noe av det som jeg tror er suksessfaktoren i tillegg, er at man skal tenke litt fremover, tenke scenarioer og alternative kostnadsbilder hvis man gjør ting, og investerer nå, eller hvis man ikke gjør det og investerer fremover. Og vi har et demografibilde og perspektiv i Norge som sier at vi ikke bare mangler 30 000 sykepleiere om 14 år, men også blir så mange flere gamle de neste 50 år at hvis ikke vi løser dette smart nå, så har vi ikke råd til å betale oss ut av den fremtiden!

TH: Nei, og det er jo der digitalisering og standardisering kommer inn som enormt viktige virkemidler, fordi vi er nødt til å forenkle alle de prosessene som gjøres i dag sånn at man har mer tid til å se hver enkelt pasient. Det er ikke bærekraftig å fortsette på den måten vi driver for eksempel helsetjenester i dag. Da vil vi få et dårligere tilbud, og pasientene og de som jobber med pasientene vil være dem som blir skadelidende for det. Og vi kan ikke ha det sånn at 1/3 av hele Norges befolkning jobber innenfor helsesektoren for at vi skal klare å møte det her behovet vi vet kommer. Da er vi nødt til å tørre å innovere, vi nødt til å være modig og det er jo det Helse Midt-Norge har forsøkt. De bestemte seg for å anskaffe et system som skulle erstatte alle systemene, eller de journalsystemene de hadde, og fikk med seg kommunen på å gjøre det samme. Det er et modig valg de gjorde tilbake i 2012 på å tørre og se fremover, og finne ut; okay hvordan skal vi løse det? Og det første vi må gjøre er at vi må samle informasjon på en bedre og en mer strukturert måte om pasientene. Vi må ha muligheten til å ta ut rapporter, kunne se trender, forbedre helsetjenestene våre, samtidig som vi må gi bedre verktøy til de ansatte som utøver helsehjelp.

SS: Tine, hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

TH: Nei, altså.

SS: Vi har snakket for så vidt om teknologi?

TH: Ja, vi har teknologien, også vet vi veldig masse om hvordan vi skal gjennomføre endring. Også er det fortsatt veldig vanskelig å få det faktisk til på de største teknologidrevne omstillingsprosjektene. Vi ser at det implementeres systemer rundt omkring som ikke tas i bruk optimalt, ikke sant. Det med endringsledelse, det med involvering av ledere, det med å ha folk som er advokater for endring. Samtidig så tror jeg vi må ha en miks av både tverrfaglig kompetanse, og tverrfaglige team sammen med spisskompetanse innenfor de områdene man jobber med. Så jeg har ikke liksom ett godt svar, men jeg tror at det som Lørn fokuserer på med livslang læring er veldig essensielt. Vi slutter ikke å lære!

SS: Veldig bra! En ting er at vi må lære teknologi, en annen ting er at vi ser 21st century skills som du har snakket om med kreativitet, samarbeid og kompleks problemløsning og så videre. Jeg har lyst egentlig å utfordre deg også litt på dette med lokale unike evner. Du snakker om at du liker Trondheim veldig godt så; er det noe man skal fokusere ekstra mye på når man først er i Trondheim, for eksempel?

TH: Ja, jeg kan jo ta Accenture som et eksempel. Accenture er et kjempestort globalt selskap; vi har over 500 000 ansatte globalt, og i Norge er vi rundt 1000 ansatte. Vi etablerte kontorene våre i 2019. Det har vært et ønske lenge fra Accenture å etablere seg i Trondheim, vi er i Bergen og Stavanger, og for eksempel Stavanger har hatt mye fokus mot olje, ikke sant. På den måten så har man også sett at i Trondheim, med NTNU og med sterke fagmiljøer er et område Accenture har ønsket å være i. Og det de har bestemt på nasjonalt hold, og egentlig også nordisk hold, er at for eksempel skal vi i Trondheim ha en, eller vi har allerede etablert den, en hub og et center of excellence innenfor cloud - skyteknologi. Og det er veldig tett sammen med at vi også har en hub for helse, så selv om vi har drevet med helse i flere tiår i Oslo, så er man at «okay i Trondheim, der er dem faktisk veldig langt framme i skoa», som jeg liker å si. Og derfor så er det Trondheim som får lov til å være arenaene for disse typer satsingene!

SS: Så på den ene siden er det egentlig bare å satse, med litt sånn lokal bevissthet og litt bred kunnskapsbase, men man ser at teknologien skaper muligheter, men også utfordringer. Og en av de tingene som du har nevnt for meg før er dette med balanse mellom personvern versus effektivitet, og det er kanskje spesielt viktig relatert til helseløsninger. Hva tenker du der, Tine?

TH: Ja, først vil jeg si at vi har nettopp gitt ut en sånn techvision-rapport, som et globalt ... som viser at i pandemien, eller etter pandemien, så har vi fått veldige mye mer fokus på everyone everywhere; at man har med seg teknologien overalt. Det gjør man jo mye mer utsatt for cybertrusler, sånn at sikkerhet og personvern sånn sett generelt er veldig viktig. Også er det sånn at når man utvikler journalsystemer sånn som man gjør i helseplattformen, der man har en stor plattform der man samtaler på tvers og plutselig har kommunalt ansatte og ansatte på sykehus tilgang til samme informasjon om pasienten. Da kommer det også opp et dilemma; hvor mye skal vi sikre den informasjonen i forhold til innsyn, og hva er egentlig personvernet til pasienten? Og da har man en sånn linje her; i midten har du tjenstlige behov, også på ene siden har du ingen innsyn og på andre siden har du snokeparagrafen. Nå snakker jeg litt sånn i forhold til ulike paragrafer som finnes, og så må man gjøre kjønnsmessige vurderinger; hvor ligger tjenstlige behov? Og her tror jeg at vi har blitt, og dette er bare min egen personlige mening, men jeg tror at vi har blitt litt skremt av enkelte situasjoner som har skjedd der det har lekket informasjon, som gjør at man kanskje beveger seg kanskje litt for langt ut den ene siden, og på den måten er det ikke nødvendigvis det beste for pasienten og pasientsikkerheten for pasienten er best tjent med, hvis man ser på helseperspektiv, så er pasienten best tjent med at man har tilgang til relevant informasjon om pasienten til enhver tid når man absolutt trenger det for å yte. Sånn at man kan yte best mulig helsehjelp.

SS: Det som er paradoksalt for meg, og her tenker jeg det er litt spennende å se på smittevern, eller smittesporingsappen som var. Jeg tror at vi har lært en del spennende ting rundt coronas og Norges vei inn i digitalisering gjennom pandemien. Og en av de tingene som fascinerer meg er smittesporing, hvor vi egentlig hadde mulighet til å åpne opp innsamling av også noen private data som man kunne bruke senere til alle mulige nye tjenester fra helsevesenet. Istedenfor har vi blitt litt skremt av retorikken rundt at «nå kan staten litt for mye om deg», og samtidig bryr vi oss ikke om at de store internasjonale giganter kan 100 ganger mer om hver av oss enn norsk stat. Og de skal også selge oss helsetjenester, men da med fortjeneste og utbytte til sine aksjonærer, mens norsk stat skulle utvikle helsetjenester som vi finansierer, og som våre skattepenger betaler for. Og jeg forstår ikke at vi er så mye mer skeptiske til datasikkerhet hos våre offentlige aktører, enn hos internasjonale megamonopoler.

TH: Jeg tror det er mange som ikke helt forstår hvor mye de faktisk deler! Jeg tror det er mange som ukritisk bruker de typiske sosiale mediene som Snapchat med et kart om hvor du befinner seg til enhver tid, og Facebook og cookies overalt. Du logger deg inn ikke sant, og du bare aksepterer uten å tenke deg om. Også når man blir stilt ovenfor det spørsmålet om smittesporingsappen, og selvfølgelig er det kritiske stemmer, det kommer det alltid til å være når det er snakk om deling av personlig informasjon, så kjenner folk på en sånn vegring mot overvåking. Og så er det med sånn som du sier, svært overvåket allerede. Jeg har tatt litt tid før jeg har definert meg selv som en teknolog, men jeg er jo veldig teknologisk interessert og jobber mye med teknologi. Og jeg tok et, jeg tror det var i 2013 at jeg virkelig begynte å reflektere over det da jeg tok et bevisst valg om å ikke være redd for å dele informasjon! Men jeg er ikke den som deler alle cookies, jeg synes det er forferdelige irriterende, men jeg deler informasjon om meg selv og jeg synes det er kjempespennende fordi jeg ønsker at vi skal kunne bruke data på en strukturert måte til å hjelpe folk.

SS: Jeg tror at jeg har gått gjennom en liggende reise, og jeg legger ut litt mindre bilder av barna på Facebook, men jeg gjør det fortsatt. Jeg tenker at jeg har glede av å se at det går bra med andres barn, og det er så mange venner som etter hvert holder det som hovedkanal, eller de andre kanalene man holder for å holde kontakt, men jeg tror, Tine, at den beste veien fremover det er; først akseptere at vi går i en verden hvor vi er ganske transparente for hverandre. De som vi før anså som intim informasjon er synlig. Vi er tvers gjennom synlige, i hvert fall for disse digitale store selskaper, og da burde vi egentlig være, tror jeg, like synlige for våre offentlige aktører, i hvert fall de som skal tilby oss velferdstjenester - for å kunne tilby oss gode velferdstjenester. Men, steg 2, er at vi skal ha en god offentlig debatt, en opplyst offentlig debatt om hvordan de dataene skal brukes. Og her har vi hvert fall noe påvirkningsmulighet i Norge, mens vi kan ikke påvirke Google eller Facebook om hvordan de skal bruke våre data. Tro hva vi vil om GDPR og alt det andre, så blir det som de vil!

TH: Ja, nei, men jeg er helt enig med deg. Det er som helseplattformen, for eksempel, som vi snakket om i sted. Det er jo første gang vi samler strukturert informasjon i store mengder, og som man da kan gjøre direkte forskning på, predikasjoner på. Man har mulighet til å få et mye bedre innsyn i behandlinger man gir, og kunne optimalisere dem fordi man har et strukturert journalsystem som går på tvers og som også tar i bruk, blant annet de første som tar i bruk det kodeverket som heter Snowmed, Snowmed CT, der man har spesielt kodeverk for alt man skriver sånn at man kan gjøre forskning på det senere. Og det kan gjøre uttrekk av sånne data, helt anonymisert, og det er kjempeinteressant!

SS: Ja, også har jeg tenkt litt på, altså vi har diskutert deling av offentlig data og det er veldig mye fokus på det rundt helsedata. Nå er det ganske mye fokus på det for eksempel også i transportdata. Jeg sitter i styret til Ruter og er litt fascinert fordi diskusjonen har gått for et år siden, så var det veldig mye sånn personvern og den type problematikk. Nå snakker man egentlig mer om at hvis offentlige aktører har en plikt til å dele data, hvem skal bekoste vedlikehold av de dataene, og hvordan skal man gjøre det effektiv og rettferdig i forhold til kostnader? Det er så få av oss som egentlig stiller noe som helst spørsmål rundt finansielle data. Vi er det landet i verden som deler finansielle data best, og det skatt, Altinn, Brønnøysund, og banker og BankID og Vipps har fått til - det er unikt!

TH: Ja, men jeg tror det har skjedd er at det har vært en modningstid i det også! Det er ikke så mange år siden folk var ekstremt skeptiske til å for eksempel bruke BankID på mobil i jobb til å logge seg inn i systemer. Det har vært en kjempestor utvikling der, og det er ikke lenge siden man så på personnummeret sitt som ekstremt personlig! Mens nå bruker man personnummeret i alt ikke sant, skal du være med i styre i et selskap; du må oppgi personnummeret ditt uansett, og det er ikke lenger ansett som veldig personlig.

SS: Nei, jeg tror at mye dette her har folk rett og slett skrapt sammen om også, det ser man også i noen av de fishing-mailene som kommer. Men det igjen krever at istedenfor å tro at noen kan gi oss teflondresser i den digitale verden, og beskytte oss på en perfekt måte, så tror jeg at vi er nødt til å lære oss selv til å skille mellom hva som er fake, hva som er ekte, hva som er ordentlige tjenester og hva som bare er en kopi av en tjeneste som prøver å gjøre noe tull, så vi må bygge digital immunitet, tenker jeg. Cyberimmunitet.

TH: Ja, og det begynner jo med bedriftene tenker jeg. Det begynner med der du jobber, det begynner med fokus fra ledelsen, fordi det er veldig vanskelig. Cyberangrepene, fishing og alt det der; det blir mer og mer avansert, og det ligner mer og mer på de tjenestene du normalt sett har, og i en travel hverdag der du sitter kanskje og leser 30 mail på 10 minutter, så er det veldig lett å trykke feil! Trykke deg inn på en link eller et eller annet sånn som det der, så det å ha bevissthet rundt hvilke trusler vi står ovenfor er også slikt som jeg ser på som en lederutfordring, eller en selskapsutfordring på å bevisstgjøre de ansatte. Men så er det også noe med at de skjer utenfor jobb også, så jeg vet ikke helt hvor den bevisstgjøringen bør begynne, men den bør vel begynne tidlig.

SS: Tine, jeg har veldig lyst til å spørre deg. Jeg pleier av og til å spørre folk om rollemodeller, og du har nevnt flotte folk som Isabell Ringnes blant annet. Men henne har vi snakket med, og snakket om. Jeg har lyst til å høre deg litt på Tonje, Tonje Sandberg?

TH: Ja! Tonje er jo leder for Accenture i Norge, og når jeg begynte i Accenture i april 2000 og i april 2020, altså for et drøyt år siden når jeg skulle sette meg inn i hva Accenture var, så ble jeg litt overrasket fordi vi har en global leder som heter Julie Sweets, som er dame, og vi har en leder i Norge, sjef i Norge som er dame, og Tonje, hun er det jeg vil se på som en veldig inspirerende leder fordi hun er menneske; hun er menneskelig, hun ser hele mennesket, hun er opptatt av at alle ansatte har livsfaser, hun er opptatt av at det skal være plass til mangfold. Og hun har satt i gang mange ting i Accenture som gjør at man har mulighet til å gjøre en karriere selv om man får barn, selv om man er engasjert i andre ting enn jobb, selv om man ikke snakker norsk - vi har jo 38 nasjonaliteter ansatte i Norge, og det er vi jo ganske stolt av!

SS: Også har jeg lyst til at du skal kommentere; jeg spurte om det er noe lesing du kunne anbefale til oss som sommerlektyre, og du nevner biografiene til sterke damer som Malala og Michelle Obama, og det er vi helt enig om! Men du beskriver et bilde som du fikk fra forloveden din, beskriv det litt.

TH: Ja. det er bilde av Hedda skyter, og Hedda er en veldig sterk kvinnelig figur i litteraturen, også fikk jeg, eller det var egentlig kjæresten min som kjøpte for å lese selv, også begynte jeg å lese den boka til Vigdis Hjort som heter «Henrik Falk», som jeg synes er utrolig gøy fordi at jeg hadde jo tatt Hedda som hovedmodell og snudd rundt, også var det Henrik som var da hovedpersonen i den boka. Han gikk gjennom eksistensielle kriser og identitetsutfordringer. Det er en lettlest bok, men det er en artig bok som jeg leste for en stund tilbake, men fortsatt tar med meg som inspirasjon på å også p huske på at for oss som har mye fokus på å få flere kvinner opp og fram, så må vi også huske på at jeg kjemper også for å få flere menn inn i helsesektoren for eksempel, så det går begge veier. Så det er en bok jeg anbefaler å sette seg på verandaen med et glass hvitvin og kose seg med i sommer!

SS: Men kanskje lese Hedda Gabler først.

TH: Ja, ja, lese Hedda Gabler først, ja, ja!

SS: Det skal jeg gjøre, det var et veldig fint tips til sommeren! Litt mot slutten så har jeg egentlig lyst til å spørre deg om; du jobber mye med helsesektor, jeg mener at Norge har en av de mest fremoverlente helsesektorene i verden, men hvis vi likevel skulle utfordre dem til å modernisere seg ytterligere, hva tror du kan være gode ideer?

TH: Nei, jeg tror jo, og det har jeg trodd lenge, at vi må tørre å ha tette samarbeid og nettverk på tvers av offentlig og privat sektor. Jeg tror ikke det er en del av for eksempel helsevesenet som sitter med den fullstendige sannheten, så tror jeg litt som vi har vært inne på allerede; ha tillit til hverandre, og samarbeide, og jeg ser at mange sånn som techvision som jeg snakket om i sted, viser at de selskapene eller de områdene organisasjonene som tør å lage nettverk og samarbeide og være åpne og transparente, de er også vinnerne av fremtiden holdte jeg på å si, og det tror jeg gjelder særlig innenfor helsetjenesten. Vi kan ikke jobbe i siloer lengre, det går ikke, vi oppnår ikke det vi må oppnå ved å jobbe i siloer!

SS: Jobbe på tvers av siloer, også faglig kanskje?

TH: Jaja, absolutt!

SS: Og funksjonelt. Også dette med tilgjengeliggjøring av offentlig data har vi også snakket om.

TH: Ja, men helt essensielt tenker jeg hvis vi fortsatt skal være, som du sier, en av verdens beste, så må gjøre det.

SS: Tine, siste spørsmål, hva var din best overraskelse av coronaen? Hva var coronaens gave fra ditt perspektiv?

TH: Jeg er jo først av alt ekstremt stolt av ansatte og medarbeidere på hvor raskt de har tatt den endringen, og hvor flinke de har vært og hvor effektive de har vært på hjemmekontor. Jeg har unge ansatte også som har små leiligheter som sitter ved kjøkkenbordet og jobber, men de tar det med et smil, så det har inspirert meg veldig! Rett etter at Covid brøyt ut, så byttet vi i Accenture ut 40 år gamle systemer i Statens Vegvesen, gjennom et kjempestort prosjekt som heter Autosus og det er et prosjekt som har en estimert samfunnsøkonomisk nettoverdi på 6,3 milliarder kroner. Det er en av de største digitale leveransene som er gjort i offentlig sektor, stort digitalt løft, og det ble gjort fra hjemmekontor! Og det gjør at hvis du skal omregistrere bilen din nå så tar det sekunder, istedenfor at du må møte opp på et kontor fysisk med en papirlapp som du måtte før i tiden. Så det var jo utrolig kult, så jeg tror at covid har vel vist at vi har evner å være veldig mye mer digitale når vi først må, og det tar jeg med inn i jobben min igjen; endring, det takler vi, men endring er lettest hvis man blir tvunget til det, og så må akseptere det, det er litt vanskeligere når man må velge det selv!

SS: Veldig bra! Tine Hunt fra Accenture i Trondheim, tusen takk for at du var med oss og inspirerte oss om innovasjon og, egentlig mangfold i ledelse og utvikling i helsesektoren i Norge!

TH: Tusen takk for at jeg fikk være med Silvija!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.

 

 

 

Read full transcript

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?
Accenture løser utfordringene ulike virksomheter står overfor, og vi hjelper kunder i privat og offentlig sektor. Dette gjør vi med entusiasme, kunnskap, innsikt og teknologi. Vi er opptatt av hva som gir verdi i kundenes liv, og våre ansatte kommer fra varierte bakgrunner, men jobber sammen. Folkene våre er det aller viktigste vi har.
Selv om vi er et globalt selskap med over 500.000 ansatte, har vi et stort lokalt hjerte. 

Hva er du best på?
Vanskelig å vurdere hva jeg er best på selv, men ansatte beskriver meg som en leder som ser dem og som får dem til å føle at de er viktige både for kundene, selskapet og meg. Det gjør meg stolt og bidrar til at jeg ønsker å bli enda bedre.

Generelt er jeg vel en relasjonsperson, som ser helheten og muligheter i prosjekter – både langsiktig og daglig «street fighting» for å finne løsninger. Jeg er nok en generalists med bred bakgrunn fremfor en spesialist, selv om jeg kjenner godt til flere sider av helsetjenesten. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 
Vi har teknologien, vi vet mye om hvordan gjennomføre endring – men det er fortsatt slik at det å gjennomføre krevende teknologistøttede eller teknologidrevne omstillingsprosjekter og -programmer er et virkelig avgjørende kompetanseområde for å omstille og digitalisere samfunnet. Og da er tverrfagligheten, evne til å dra spesialister mot felles mål og kommunisere mot alle relevante interessenter, en nøkkel. Endringsledelse, brukeren i sentrum og strukturerte data. Standardisering for å tilgjengeliggjøre personalisering.

Jeg tror livslang læring blir stadig viktigere, og det er noe vi er veldig opptatt av i Accenture.

Noen interessante nye dilemmaer? 
Personvernet vs. effektivitet og sikkerhet. Og så tror jeg flere enn meg savner fysiske møter med mennesker av kjøtt og blod. Samtidig skjønner jeg ikke hvordan vi jobbet i komplekse prosjekter før 12.mars 2020 – hvor mye tid brukte vi på å flytte oss mellom adresser og møterom egentlig? Hybridversjonen post-covid vil utfordre dagens arbeidslokaler med åpent landskap og få cellekontorer.

Hvem inspirerer deg?
Folk med drive! Jeg blir veldig lett inspirert – og jeg er ydmyk over å ha så mange å inspireres av! I nettverkene jeg er i, styrene, i vennekretsen og ikke minst på jobb.

Jeg er så heldig å ha gode ledere i Accenture og ser hvordan de løfter frem andre og hvordan de jobber gjennom andre. Ser det som en viktig inspirasjon til hvordan jeg kan være som leder nå og fremover. Jeg ønsker å gjøre det samme for nyansatte i Accenture som de har gjort for meg.

Tonje Sandberg, Adm Dir i Accenture Norge, og Isabelle Ringnes er to av mange som inspirerer meg.

Data som nasjonal ressurs – personalisering eller personvern; kapitalflukt eller digitalskatt?
Jeg har stor respekt for den enorme kompleksiteten i helsevesenet. Og vi er godt på vei inn i dilemmaene rundt personvern og pasienten i sentrum. Hva er viktigst; å øke sjansen for å overleve alvorlig/akutt sykdom eller å maksimalt beskytte journalen din?

Det er jo et paradoks hvor vidåpne mange av oss er i sosiale medier, samtidig som vi er veldig redde for både smittesporingsapp og for å dele innad i et helsevesen hvor alle er underlagt taushetsplikt.

Har Norge noen unike muligheter? 

  • Tillitsbasert samfunn – helt unike muligheter
  • En effektiv offentlig sektor
  • Ganske gode offentlige data
  • Helseanalyseplatformen
  • Helseplattformen er første store database med strukturert helsedata

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hva er viktigst; å øke sjansen for å overleve alvorlig/akutt sykdom eller å maksimalt beskyttejournalen din?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

Helseteknologi

Accenture

Teknologihovedstaden Trondheim

Teknologi og mennesker

Fremtidsrettet teknologi

Det er jo et paradoks hvor vidåpne mange av oss er i sosiale medier, samtidig som vi er veldig redde for både smittesporingsapp og for å dele innad i et helsevesen hvor alle er underlagt taushetsplikt,

- Tine Hunt

Recommended literature:

Jeg har vel en liten greie for bøker om sterke kvinner, og biografene til Malala og Michelle Obama har gitt meg mye. Forloveden min gav meg et Håkon Bleken-bilde som heter «Hedda Skyter» i julegave første året vi var sammen; Ibsens sterke kvinne. Jeg synes Vigdis Hjorts «gjendiktning» av Ibsen i «Henrik Falk» er vel verdt å lese.

This is Accenture

Accenture PLC er et irsk konsulent- og driftsselskap innen informasjonsteknologi, og er et av verdens største selskap på sitt område. Accenture ble opprettet i USA i 1989 som Andersen Consulting. De fikk sitt nåværende navn i 2001 og ble børsnotert samme år. Andersen Consulting sprang ut av revisjons- og regnskapsfirmaet Arthur Andersen i 1950-årene. Den norske avdelingen har cirka 1100 ansatte i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og hadde en omsetning på cirka 2,5 milliard kroner i 2019.