<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: LØRNBIZ

#1009: Digital kompetanse for en bærekraftig framtid

Gjest: Tina Rellsve

Direktør Enterprise Commercial of Microsoft Norge


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN WLT møter vi Direktør i Enterprise Commercial Microsoft Norge, Tina Rellsve til en samtale om digital kompetanse for en bærekraftig framtid. I en samtale med Silvija Seres utforsker de problemstillinger innen teknologikompetanse, fremtidig verdiskaping og innovasjon. Vi blir også bedre kjent med det spennende arbeidet i Microsoft.

Full transcript

Med Tina Rellsve og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

SS: Hei, og velkommen til en Lørn samtale. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Tina Rellsve, som er direktør for Enterprise Commercial i Microsoft Norge, velkommen Tina.

TR: Takk skal du ha, Silvija, veldig hyggelig å få lov til å være her.

SS: Veldig gøy å ha deg med. Jeg skal bare si veldig kort noe om serien, også setter vi i gang samtalen. Og serien er WLT sier vi i Lørn, Women.Lørn.Tech, der vi forsøker å først finne og så bli kjent med spennende damer innenfor tech. Og det kan enten være damer som lager tech, eller damer som bruker tech for gode forretningsmessige eller samfunnsmessige formål. Og med det som bakgrunnsteppe, så håper jeg vi blir litt bedre kjent med Tina og med oppdraget Tina har profesjonelt. Høres det greit ut?TR: Det høres veldig fint ut, Silvija, jeg er klar for samtalen.

SS: Veldig bra. Men du, da begynner vi vel egentlig med mitt vanlige første spørsmål, og det er hvem er Tina, og hva er hennes drivkraft?

TR: Ja, jeg er vel en dame med et høyt aktivitetsnivå både på jobb og hjemme. Jeg er en med utallige prosjekter på gang til enhver tid, jeg har stort pågangsmot, jeg er nok en evig optimist og jeg snakker mye, jeg snakker høyt også mener jeg veldig mye om så mangt, og det er vel kanskje også det som har gitt meg utallige arbeidsmuligheter i en rekke bransjer. Og etter å ha jobbet i flere store og globale selskaper, så har jeg truffet så mange spennende folk som gir meg så veldig mye energi, og jeg lærer så mye underveis. Så det er vel kanskje det som kjennetegner meg, at jeg er nysgjerrig, jeg lærer av andre og jeg har fått lov til å jobbe i veldig mange spennende selskaper oppigjennom årene. 

SS: Veldig bra. Fortell litt om reisen din, egentlig. Først til storbyen, tigerstaden, også etter hvert til Microsoft?

TR: Ja, det stemmer. Jeg er oppvokst i Nord-Norge i en liten by som heter Sandnessjøen. Og det må jo sies har vært en bekymringsløs barndom og etter hvert videregående skole, men jeg har alltid hatt en trang til å komme til storbyen, og for meg da jeg var 18 år, så var Oslo storbyen. Det var ikke Trondheim eller Bodø og heller ikke London, det var for langt unna. Jeg var såpass ivrig etter å komme meg til Oslo at da jeg skulle velge sted å studere, så var det litt tilfeldig at jeg havnet på Norges Markedshøyskole. På den andre siden var Norges Markedshøyskole ny den gang, de ble etter hvert innlemmet i BI, men det var en ny utdanningsinstitusjon den gang, og for meg så var markedsføring helt nytt. Men som den personen jeg er, så trigges jeg litt av det ukjente, og det var nok grunnen til at jeg valgte Norges Markedshøyskole. Og det sett i ettertid, så var jeg utrolig fornøyd med det. Jeg lærte mye, kanskje ikke så mye om marketing, jeg valgte i hvert fall ikke å gå en marketingvei som man kanskje kunne tro etter noen år på Norges Markedshøyskole. Men jeg hadde fag som entreprenørskap, som jeg syns er veldig spennende, og som kanskje appellerer til min personlighet. Og det var vel også grunnen til at jeg var der. Og etter hvert har jeg vært innom legemiddelbransjen, jeg har vært på teknologisk institutt, jeg har vært i Orkla. Jeg har jobbet med kreditt og kredittopplysninger, før jeg havnet i Nets, og etter hvert Microsoft. Og det som kanskje kjennetegner den reisen litt, er at det har blitt mer og mer teknologiintensivt etter hvert som jeg har flyttet på meg fra selskap til selskap. Også havnet jeg i Microsoft hvor jeg er nå. 

SS: Og Microsoft er et firma som vi har liten delt historie i også. Jeg har jobbet i Microsoft sin utviklingsavdeling heter det i dag, men før i tiden het det Fast Search and Transfer. Og vi fokuserte da på å lage søkeplattformer som vi for så vidt også, eller de som er igjen gjør nå i Microsoft. Og da Microsoft kjøpte Fast, og nå er det vel 10-15 år siden, så husker jeg at jeg ikke skjønte strategien i Microsoft. Da var man alt for stor grad fanget av sin tidligere suksess, som var da Windows og Office, og Steve Ballmer holdt et foredrag for oss og snakket om Microsoft litt sånn, det hørtes ut som GE innenfor software, altså litt av alt, nummer en eller nummer to i absolutt alt som har med software å gjøre. Mens så skjedde det et lederbytte hvor Steve Ballmer ble erstattet med Satya Nadella, og Microsoft gjorde en strategisk pivot til Corporate cloud. Og det gjorde at Microsoft på nytt ble det mest verdifulle selskapet i verden. Men det revolusjonerte bedriftenes infrastruktur. Og jeg har lyst til at du skal fortelle litt om Azure, om Cloud og hvorfor er dette relevant for bedrifter?

TR: Ja, det er helt riktig som du sier, Silvija, det var en ganske stor endring i strategien da Satya tok over, og det er ingen tvil om at Azure, vår skyplattform, er også med på å understreke den strategiendringen. Og nå skal det først sies, jeg er jo en bruker av teknologi, ikke en som utvikler teknologi, som var den delen av selskapet du kom fra. Men det er nettopp anvendelsen av teknologi og anvendelsen av sky som er spennende for meg og de som vi i min avdeling og vi i Microsoft jobber mot i norsk næringsliv. Det sky og skyplattform gjør, det er rett og slett å tilgjengeliggjøre teknologi som muliggjør prosessering av blant annet datamengder som vi aldri har sett før, og som gjør at vi er bedre i stand til å ta mer presise beslutninger. Og vi kan angripe problemstillinger som vi tidligere ikke har kunnet angripe, på en helt annen måte enn før. Teknologien og skyplattformen er jo med på å både kunne operere mer kostnadseffektiv, det vil si ved hjelp av en sky-infrastruktur, så kan du operere din etablerte forretning langt mer kostnadseffektivt enn før. Og det er viktig for norske selskaper, fordi de skal være konkurransedyktige også i et globalt perspektiv i langt større grad. Også muliggjør også skyplattformen bygging av nye løsninger, nye plattformer, nye løsninger som vi tidligere ikke har sett. Vi kjenner alle til Vipps, for eksempel, som jo har vært en revolusjon i overføring av penger. Det er muliggjort ved blant annet teknologi som sky bringer til bordet til kundene våre. Så det er viktig med sky, fordi vi klarer å løse problemstillinger raskere ved hjelp av. Vi klarer å prosessere mer mengder med data, og vi kan dermed være mer presise i de beslutninger vi tar. Også er det ikke noen tvil om at kunstig intelligens henger nært opp til sky. Kunstig intelligens gjør jo at du kan utnytte skyteknologi på en helt annen måte enn tidligere.

SS: Hvis jeg skal forenkle litt det du har snakket om, Tina, så har man frigjort bedriftenes IT-avdelinger fra å måtte ha fullt ansvar for all sin infrastruktur, det håndteres på en måte som du trenger ikke å forholde deg til, hverken geografisk eller oppdateringsmessig. Også har man i tillegg gitt det en skaleringsmulighet i forhold til både datamengder, men også beregningskapasiteter. Og dette gjør det mulig for små bedrifter å etablere et fleksibelt og veldig moderne oppsett for en brøkdel av kostnader fra tidligere.

TR: Helt riktig, og det er ikke noen tvil om at det er viktig særlig i et land som Norge med en stor andel små og mellomstore bedrifter. Det er nettopp med på å kunne tilby små og mellomstore bedrifter akkurat like god teknologisk infrastruktur som de store bedriftene selv kan investere i og bygge opp.

SS: Også kommer dette med at det kommer mange nye tjenester på toppen av skyen, som man har tilgang til et slags bibliotek også av både tjenester og utviklingsverktøy, som igjen gjør. Jeg merker at det vi bruker tre år på å utvikle og 300 mann, kunne vi for fem år siden utvikle på tre måneder og 30 mann. Og nå nærmer vi oss et sted hvor vi kan gjøre det på tre uker med tre mann. Og det er en ekstrem kraft, utviklingskraft i dette her. 

TR: Helt riktig, og det åpner også opp for at helt andre grupper enn de, kall det dype teknologene, kan anvende teknologi i å løse dagligdagse problemstillinger. Så hvis du jobber i en bedrift og har behov for å bygge en eller annengjøre en analyse eller bygge en eller annen løsning som gjør at du kan enkelt håndtere en problemstilling, så kan du bygge den selv i langt større grad. Så det er helt riktig, det er som et bibliotek hvor det finnes teknologi som du enkelt kan få tilgang til, rimelig, og er enklere å bruke, og gjør at du kan ha en sofistikert infrastruktur uten å måtte bygge den selv. 

SS: Jeg har lyst til å spørre deg, Tina. Du kommer altså med bakgrunn fra BI, markedsføring, økonomi. Jobber i dag med noen av de største teknologiløsningene i landet. Hvordan skaper vi rom for både tverrfaglighet og livslang læring fra ditt perspektiv, hva tenker du?

TR: Jeg tenker at det er viktig at vi som næringslivsledere har læring på agendaen, og at vi i stadig større grad fokuserer på tverrfaglighet, også i form av en litt mer diversifisert arbeidsstokk. For meg så handler det om at vi må tørre også å gå inn litt mer i det ukjente, og der mener jeg at den enkelte ansatte har et ansvar for å være nysgjerrig og tørre å våge seg inn på nye områder. Men det er ikke noen tvil om at vi som ledere i ethvert selskap har ansvar for å legge til rette for a læring finner sted, og spesielt i det som vi nå ser er et paradigmeskifte. Ja, vi er vel kanskje kommet godt inn i det når det kommer til anvendelse når det kommer til teknologi i alle yrker. Også er det viktig at vi legger til rette for at læring kan finne sted. 

SS: Jeg tror dette med anvendelse av teknologi. Jeg har doktorgrad og masse annet innenfor tech og techutvikling. Men jeg har blitt overbevist, Tina, om at de største bidragene til samfunnet nå dreier seg ikke nødvendigvis ved at vi må ha forferdelig mange som skal utvikle, vi trenger noen som utvikler nye teknologier i Norge også, fordi vi setter premisser for anvendelse. Men det er gjennom bruk av god teknologi i de områdene som er viktigst for Norge og viktigst for langsiktighet, at vi virkelig skaper verdi. Og det er der jeg tror det du sa er veldig viktig, at vi trenger at folk holder godt på sin bakgrunn, på sin industrielle erfaring, vertikale perspektiver. Også kan teknologien komme inn som et sånt verktøy underveis. 

TR: Ja, jeg kunne ikke vært mer enig. Fordi det finnes nok teknologer og det finnes mye teknologi, altså det finnes flinke teknologer og mye god teknologi. Men vi må jo også evne å anvende den, som du sa. Og det betyr at i alle yrker, i alle fall de aller fleste yrker, og kanskje i fremtiden alle yrker, trenger å ha en forståelse av hva kan teknologien gjøre for meg? Hva kan teknologien gjøre for mitt selskap? Teknologien er der, men jeg tror den kreativiteten som vi har behov for å se på nye forretningsmodeller, nye muligheter til å løse problemstillingen på, det er kanskje det aller viktigste fordi teknologi er ikke lenger et hinder for å løse komplekse problemstillinger. Det være seg pandemier eller miljømessige utfordringer. Det er ikke teknologien som stopper oss, men det er heller kreativiteten. Og det trenger vi også å ha på vår agenda, at når vi snakker om livslang læring, hvordan kan vi i større grad oppfordre alle til å være et lærende individ, til å være et individ som er nysgjerrig på det ukjente, og ikke minst bygge seg opp en erfaringskompetanse gjennom andre som har et litt annet perspektiv, som gjør at man øker kreativiteten i næringslivet.

SS: Jeg tenker at vi kan snakke litte grann om Norges styrker og Norges muligheter også fra et litt internasjonalt perspektiv. Microsoft for eksempel er en av disse her store digitale kjemper. Jeg personlig mener at de har blitt fullstendig avhengig av, men samtidig at de setter også utrolig store premisser for utvikling nasjonalt. Hvilke muligheter ser du i Norge som Norge burde spille litt mer bevisst på i forhold til sine utviklingsmuligheter fremover?

TR: Ja, jeg tenker for det første så er Norge et land som ligger langt fremme når det kommer til digitalisering. Se på offentlig sektor, jeg mener vi har kommet et godt stykke på vei, vi har en høy kompetanse i samfunnet når det kommer til bruk av digitale verktøy. Det gjør at vi er et modent marked som gjerne kan gå foran i en global sammenheng og vise til en høy grad av digitalisering. Det er ett område hvor jeg ser og hvor jeg vet også at det er på agendaen blant mange norske næringslivsledere, og det er jo hvordan vi bruker data som er generert i vårt eget land. Altså all den data som vi hører at Google har tilgang til, og som de bruker i å bygge nye forretningsmodeller og forretningskonsepter. Så mener jeg at vi i større grad også har disse dataene her i landet. Og det er bare å se til for eksempel Schibsted som sitter på utallige mengder med data som de også kan, mener jeg, burde kunne ha mulighet til å kunne kapitalisere på her i Norge. Men det krever at vi også har tydelige rammevilkår som regulerer dette på en god måte for næringslivet. Så data, og ikke minst det å kunne også bruke den digitale kompetansen som vi er på vei til å bygge opp, tror jeg er viktige konkurransefortrinn som vi har i Norge. 

SS: Du snakker om data som ressurs, som også må reguleres for innovasjon og utvikling. Og det har jeg lyst til å ta litt tak i. Fordi det er veldig lett å si at vi må være veldig forsiktige, forsiktighetsprinsippet er førende. Vi tenker personvern først, vi tenker sikkerhet først. Men det hindrer oss i å utvikle helsetjenester eller utdanningstjenester eller sikkerhetstjenester også. Så hva kunne man tenkt der som kunne også vært Norges unike styrker, gitt tilliten vi har til hverandre og i samfunnet? Og data som nasjonal ressurs?

TR: Ja, jeg tenker jo for det første, så er personvern utrolig viktig, så det er ikke noe vi skal tulle med. Og vi skal ikke utvikle ting som går på tvers av det viktige personvernhensynet når vi utvikler nye forretningsmodeller. Men jeg tror samtidig vi må tørre å se hva vi kan gjøre for å åpne opp for tjenester som også enkeltindividet ønsker seg. Det kan være innenfor helse, blant annet. Og da mener jeg at det må være mulig å se på gode, kanskje samtykkeordninger, som gjør det mulig å kunne tilby kall det personifiserte løsninger for enkeltindivider, som enkeltindividet finner nyttig. Og akkurat innenfor helse, så vil jeg satt stor pris på at alle disse ulike helseinstitusjonene som jeg kanskje kommer til å møte i fremtiden, at de har god informasjon om meg som de deler på tvers av seg selv, men at det er samtykkebasert at de har tilgang til den informasjonen, og at jeg har fått lov til å gi mitt samtykke til at det er greit at de har tilgang til denne type opplysninger. 

SS: Og de som skal bruke de dataene, de baserer seg da på modeller som tolker data, finner mønstrene i det. Det er disse algoritmene. Og det blir også et veldig viktig styringsverktøy for oss fremover. Har du noen tanker der om hva vi kan gjøre nasjonalt for å sørge for at vi implementerer våre verdier og våre behov i disse algoritmene?

TR: Ja, jeg tenker vel så mye, vi må ha med et sånt forsiktighetsprinsipp når vi utvikler algoritmer, for det er klart at en algoritme baserer seg på data, og ingen skjønnsmessige vurderinger som et menneske som du og jeg kan bringe inn. Så jeg tror det er viktig at algoritmene får lov til å bruke de dataene som vi har tillit til, og at det er, at vi har høye kvalitetskrav når det kommer til hvilke typer datakilder vi benytter i disse algoritmene. Og så pålegger det alle og ethvert et særskilt ansvar å påse at de algoritmene brukes til et godt formål, og vi må hele tiden tror jeg ha kontrollmekanismer på plass, som gjør at ikke vi misbruker det algoritmene forteller oss. Så vi vil absolutt ha behov for også menneskelig arbeidskraft som gjør vurderinger og tar beslutninger om hvorvidt det algoritmene forteller oss er til å stole på eller ei. 

SS: Jeg tenker at både når det gjelder data og algoritmer, så har vi egentlig snakket om at det er kommet for å bli, og det er fremtidens nødvendigste verktøy, men at løsningene ligger i at vi klarer å regulere det med et syn på fremtiden og prøve å forestille oss litt om hvordan verden er når den er enda mer gjennomsyret av data og algoritmer. Det er der jeg tenker at Norge har noen unike muligheter. En ting er tilgang til noen unike både offentlige data og industrielle data. Det å være en sandkasse for de som skal lage veldig spennende løsninger på toppen av dette her. Men en annen ting er også at mens for eksempel i USA så skal noen definitivt tjene penger på helsetjenester som de leverer på basis av data. Så vet vi i Norge at vi er rimelig trygge for at staten betaler. Og dermed er det kanskje ikke fullt så farlig å dele data. Så jeg liker veldig godt dette her med at nasjonal selvstyring vil skje i form av fremtidsrettet regulering og ikke type nødvendigvis full utvikling. Og litt, du var også innom dette her med jobber, hva skal maskinene gjøre, hva skal menneskene gjøre, og hvordan skal man være med, at det alltid vil være behov for at menneskene er sjåfører i dette selvkjørende samfunnet. 

TR: Helt riktig. Og det du sa om data, bare for å skjene litt tilbake til det. Vi ser masse initiativer nå i Norge hvor selskaper enten innenfor en bransje eller på tvers av bransjer ønsker å bidra med data inn, slik at man kan løse litt større problemstillinger. Det være seg miljømessige utfordringer knyttet til hav, hvor vi ser at selskaper deler gjerne data om havet. Det være seg skipsinformasjon eller satellittdata som gjør at forskere og andre og også næringsliv kan se på nye forretningsmuligheter som også har gode hensikter. Og i noen tilfeller, som du sier, så er vi jo heldige i Norge med at vi har en stor offentlig sektor hvor mange av disse dataene i mindre grad har kommersielle motiver som ligger bak utnyttelse av denne type data.

SS: Og det som jeg tror er også veldig viktig beslutningspunkt nå, eller beslutningsmulighet i Norge nå, det er også det du snakket om at mennesker sin jobb er å være brukeren av alle de nye digitale verktøy, men også en prioriteringsmakt at det er vi som bestemmer hvilke problemer vi skal løse nå, og de må vi bestemme med forståelse for både norsk utgangspunkt, men også unike styrker og ikke bare behov. Jeg liker veldig godt et sitat som jeg har hørt i forbindelse med Satya først, men jeg tror at den kommer enda lenger tilbake fra sånn type Einstein-aktig mann, og det er "Don't be a know it all, be a learn it all". Jeg har lyst til å høre deg litte grann på hva betyr det, og hvorfor liker dere Microsoft-ere det sitatet så godt?

TR: Ja, vi snakker veldig mye i Microsoft om fra know it all til learn it all, og det handler jo om at vi er i konstant læring, fordi kompleksiteten i alt hva vi holder på med har økt så voldsomt at det er nærmest ingen, det er helt sikkert noen, men veldig få, som har kompetanse på alle de områder som de kanskje møter i løpet av en hverdag og hvor det er forventet at de skal kunne mene noe eller si noe fornuftig. Så i stadig større grad så kommer vi til å måtte erkjenne at vi aldri vil være utlært. Så vi må innstille oss på å være lærende individer hvor vi gjennom formell kompetanse, så har vi da en grunnsten som kan danne et godt utgangspunkt for videre læring. Og det betyr jo også at vi som individer må ta ansvar for egen læring, og vi må hele tiden etterstrebe og gå inn i de sonene hvor vi ikke er komfortable. For det er i de lærende sonene, mener jeg, at vi ikke helt forstår, og det er der vi søker hjelp. Og når vi søker hjelp, så tilegner vi oss ny kunnskap, og dermed så har vi mer å bruke til bordet neste gang vi møter andre eller en ny problemstilling. Så det er viktig tror jeg, ikke bare for Microsoft, men for mange selskaper å erkjenne at kompleksiteten i det de holder på med er så stor at vi kan ikke forvente at alle kan alt som de holder på med i dag og skal holde på med i fremtiden.

SS: Og det bærer med seg også en ganske stor dose ydmykhet. Det er ikke alltid så lett i store bedrifter, amerikansk profesjonalitet også videre, men det å innrømme at jeg kan mye, men det er masse mer jeg må lære, det er litt sånn kulturell reise også.

TR: Absolutt, og for Microsoft har det nok vært en kulturell reise som også setter sitt preg på organisasjonen, men som også er en sånn viktig del av kulturen vår nå, hvor det er lov til å feile, men det er også viktig at du hele tiden er på søken etter å kunne lære noe nytt. Og personlig, så har jeg alltid latt meg fascinere av det jeg ikke kan, og det å ikke minst lære av andre som kan så mye mer, det gjør jo også at du får et mye mer inkluderende arbeidsliv. Selv begynner jeg å bli ganske voksen, og jeg må si det som kanskje jeg lærer mest av, det er å møte unge, gjerne nyutdannede, og se hvilke perspektiver de har på ting. Det tenker jeg også er en måte å lære på som er viktig for meg, og da skjønner jeg også at det er veldig mye jeg ikke kan som jeg kan lære av alle rundt meg. Men da må vi også inkludere de. 

SS: Du Tina, helt på slutten. Jeg er så nysgjerrig på folk med litt erfaring og ting de har fått til før. Hva er din resilience-taktikk? Hva sier du til deg selv når det er en altfor lang oppoverbakke for å likevel komme over toppen?

TR: Ja, nå har jeg jo denne iboende energien som tenker at dette er mulig, så jeg sier bare til meg selv at nå må du våge å tørre, Tina! Det er helt ukjent, men det kan ikke gå så gærent. Og jeg må si at etter så mange i år i arbeidslivet som jeg har hatt, så har det å våge å tørre vært kanskje den egenskapen som har bragt meg fremover. Det krever en, som du var inne på i sted, det krever ikke bare mot, men det krever også en ydmykhet for hva du møter. Og det håper jeg at jeg har med meg i møte med andre mennesker. Men jeg skal alltid våge å tørre.

SS: Tina Rellsve fra Microsoft, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte om en skybasert og utrolig spennende fremtid for Norge og for så vidt resten av verden.

TR: Takk skal du ha, Silvija, veldig hyggelig å få lov til å være med.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

 

 

 

Read full transcript

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er en dame med utallige prosjekter og stort pågangsmot – det være seg på privat eller i jobb. Jeg snakker høyt og mye og mener noe om så mangt hvilket har gitt meg utallige arbeidsmuligheter innenfor en rekke bransjer. Og etter å ha jobbet i flere store og også globale selskaper innenfor en rekke bransjer  har jeg truffet svært mange dyktige folk gjennom en lang karriere.

 

Hvem inspirerer deg?

Unge arbeidstakere med en umettelig appetitt til å gjøre en forskjell – og som gjennom handling viser vei for hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut. Jeg blir også inspirert av næringslivsledere som evner å se fremtidens muligheter  og som gjennom dette skaper nye arbeidsplasser og bidrar til bærekraftig sysselsetting så vel som omstilling.

 

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Å opprettholde produktiviteten for Microsoft sine kunder så vel som for egne ansatte – å holde hjulene i gang. Det har vært en bratt læringskurve for mange og vi i Microsoft har jobbet på spreng for å sikre at alle våre kunder har benyttet året til å tenke digital transformasjon av egen virksomhet. Og aldri har vi hatt større interesse for skyteknologi og samhandlingsløsninger som virkemiddel for et nytt næringsliv.

 

Tips til modernisering i din sektor?

Modernisering skjer også innenfor IT bransjen og vi må hele tiden ligge i forkant av andre for å vise hvordan digitalisering kan forenkle vår egen så vel som kundenes hverdag. Vår modernisering handler om å vise vei for hvordan teknologi kan anvendes – og etter hvert som skyteknologi ikke setter begrensninger for hva du kan oppnå, så må nettopp vi i IT bransjen vise hvordan digitale forretningsmodeller – datadrevne virksomheter kan operere mer kostnadseffektivt og med en stadig større omstillingsevne.

 

Har Norge noen unike muligheter?

Ja, Norge har utallige muligheter – noen av disse er å kapitalisere og drive verdiskapning på data generert i eget land. Her er mulighetene uante og om vi kikker til Google og alt de vet om vår forbrukeratferd er det lett å forstå at dette er data vi selv har og som norske selskaper kunne ha profittert på om vi hadde hatt rammevilkår som hadde regulert dette på en god måte for næringslivet.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Bærekraft er en viktig katalysator for vekst – det finnes utallige muligheter for nye forretningsmodeller og flere norske selskaper har kastet seg på den grønne bølgen for å a del i det som handler om nyskapning. Spesielt har vi sett at karbonfangst, transport og lagring er nye forretningsmodeller hvor norske selskaper er aktive (Equinor & Aker), i tillegg ser vi at norske industriselskaper har kastet seg på bølgen rundt produksjon av nye grønne energikilder som amoniakk og grønn hydrogen bare for å nevne noe. Vi har også norskel selskaper som allerede er oppe og går med resirkulering av plast. Så ja  bærekraft er business og business er bærekraft. Det må være en integrert del av selskapenes strategi om de skal væære konkurransedyktig i årene fremover.

 

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Våg å tørre - Se fremover og tør å gå inn i det ukjente.   I stadig økende grad vil alle arbeidstakere stå overfor problemstillinger de ikke har møtt før og følgelig er det viktig at alle ansatte, ledere inkludert,  har en mentalitet hvor de våger å prøve og hvor kreativitet og nysgjerrighet er sentrale elementer. Dette er omstilling i praksis og ser vi det i lys av at omstilling er en kulturell reise så vil det å våge – det å prøve og tørre noe nytt være elementer som er viktige kulturbærerne i en slik endring.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

En side ved den teknologiske utviklingen er bruken av data. Hvordan utfordrer det de regulatoriske rammer norske bedrifter jobber innenfor når det kommer til anvendelse av data i form av verdiskaping?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
ENTERPRISE

This is what you will learn:

Microsoft

Bærekraft

Digital kompetanse

Teknologikompetanse

Nye løsninger

Omstilling

Jeg blir inspirert av unge arbeidstakere med en umettelig appetitt til å gjøre en forskjell – og som gjennom handling viser vei for hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut

- Tina Rellsve

Recommended literature:

Jeg tenker at boken Tools&Weapons skrevet av Microsoft Brad Smith, som globalt leder vår juridiske enhet og det som på engelsk kalles corporate affair. I den nevnte boken berører han dagsaktuelle tema som datakriminalitet, utnyttelse av data i lys av personvern og ikke minst hvilket ansvar som ligger i det å forvalte de verdier som data og AI vil kunne skape. Og hvilket ansvar det påhviler de som utvikler og anvender teknologi til å gjøre det innenfor etiske rammer slik at teknologi brukes og ikke misbrukes.

This is Microsoft Norge

Microsoft utvikler teknologi –  som blant gjør det mulig for oss til å sitte på hjemmekontor i et helt år ved hjelp av Teams. Vi utvikler også software som understøtter forretningsprosesser – kanskje mest kjent som CRM eller ERP løsninger. Men, ikke minst vår har Microsoft utviklet en intelligent skyplattform som vi kaller - Azure - som gjør det mulig å lagre og utnytte store datamengder gjennom datakraft og kunstig intelligens vi aldri tidligere har sett makan til.  Det er rett og slett en plattform for smart prosessering av uante datamengder og nettopp dette er et sentralt element i digitaliseringen som finner sted i samfunnet.