<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: TRANSPORT

#1037: Neste generasjon trafikkdata

Gjest: Fredrik Vangsal og Marie Moi Lundstad

Gründer og daglig leder of Disruptive Engineering


Med Vert Silvija Seres
Med Vert Marie Lundstad

I denne samtalen av #LØRN intervjuer Silvija, med sin medvert Marie Moi Lundstad fra Startuplab, Fredrik Vangsal som er gründer og daglig leder i Distruptive engeneering. Disruptive Engineering er et norsk basert teknologiselskap som utvikler avanserte infrastruktursensorer for intelligente transportsystemer og i praten forteller Fredrik om hvordan distruptive engeneering muliggjør en helt ny tilnærming til samferdsel og veitrafikk. Det hele startet med en utfordring fra statens vegvesen om nettopp å se mer detaljert på hva som faktisk beveger seg på veibanen. Men hvorfor er dette egentlig viktig?

Full transcript

Med Fredrik Vangsal, Marie Moi Lundstad og Silvija Seres

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn podkast. Dette her er en samtale i serien Lørn Transport. Denne serien lager Lørn sammen med Startuplab, Ruter og ITS Norway. Jeg er Silvija Seres, mens mine to gjester i dag er Fredrik Vangsal, som er daglig leder i Disruptive Engineering, og Marie Lundstad som jobber med industriprogrammer i Startuplab Mobility. Velkommen.

ML: Takk!

FV: Takk!

SS: Det var en skikkelig munnfull med alle titler og selskaper og sånt. Jeg skal si to setninger om selve serien, sånn at folk vet hva de hører på og så går vi i gang med praten. Denne serien som vi kalte Lørn Transport er et prosjekt som Lørn har fått finansiert via Oslo sine regionale innovasjonsprosjekter, hvor vi prøver å samle masse gode historier om det siste innen innovasjon i transportsektoren. Det er en av de områdene som virker litt sånn lite sexy i utgangspunktet. Folk tror at vi kjører biler og det er noen Teslaer der ute og hva mer er det å si om det. Men det viser seg at på en del områder så er Norge faktisk ledende, eller blant de ledende i verden. Og vi trenger å dele de historiene på tvers av land og sjø, på tvers av vei og annen infrastruktur og på tvers av offentlig og privat sektor, grundere og store selskaper. Det er egentlig det vi gjør nå, og vi gjør dette med tre partnere som jeg nevnte hvor Startuplab er en av de tre og Startuplab sitter på noen av de mest spennende gründer-selskapene i Norge som ikke bare er relevante fordi de har en kjempegod businessmodell, men er også teknologisk ekstremt spennende. Da har Startuplab foreslått syv caser og dere Fredrik er den første der, og der skal jeg stoppe, og så skal jeg egentlig først spørre Marie om å si veldig kort hvorfor hun synes at det er spennende å snakke med Disruptive Engineering, og så skal vi gå til introduksjonene hvor dere må fortelle oss litte grann om deres eksentriske hobbyer.

ML: Ja, Startuplab-teamet har kjent Disruptive Engineering lenge, siden 2018, og sånn som vi ser det så er de både teknologidrevet, datadrevet, og de er i kjernen av trafikkdata som er noe som både oppstartselskaper innenfor mobilitet er veldig relevant for, men også selvfølgelig opp mot partnernettverket vårt og deriblant Statens vegvesen. Så vi har liksom fulgt med på reisen. Det har vært en organisk vekst vil jeg si ut fra miljøet på Ås, og det er et spennende team. Og innmari spennende selskap og pilotprosjektene som de jobber viser at de har fått til mye riktig. Så jeg syns det er ganske spennende å høre hva de jobber med og hva de bruker dataene til og hvor de er litt på vei. For jeg tror selskaper som Disruptive Engineering er de som kommer til å legge fundamentet for hvordan transportbransjen kommer til å utvikle løsninger fremover. Store ord til deg Fredrik, men det er en del av fremtidige løsninger.

SS: Veldig kult, så hvis jeg skal oppsummere. Det vi kommer til å høre om og kanskje lære noe om også er bruk av trafikkdata, digital veiinfrastruktur og noen konkrete piloter som dere da har gjort i Norge. Veldig spennende. Men da ber jeg egentlig kanskje deg Fredrik først om å fortelle oss litt om hvem er Fredrik og hvorfor ble han sånn?

FV: Jo takk, nei hvorfor jeg ble sånn det tror jeg ikke jeg skal prøve å begi meg ut på en lang avhandling på. Men jeg har vel litt sære interesser for mange, men alle omfatter teknologi på en eller annen måte. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med, og kanskje til samboerens forargelse bruker jeg litt mye tid på automatisering og digitalisering av gård og hjem de siste årene. Det er så morsomt å jobbe med det jeg driver med på jobb så jeg tar med jobben hjem i stor grad.

SS: Kan du gi oss et par eksempler? Hva har du automatisert hjemme? Det er 3Dprintere i stallen eller hvor er vi?

FV: Ja, blant annet, jeg fikk den siste 3Dprinteren her i går faktisk. Alt fra laserkuttere til 3Dprinter, CNC-freser og litt forskjellig programmering. For å ta et eksempel så var det store koronaprosjektet å bygge et drivhus og et drivhus er ikke et drivhus uten å instrumentere det med sensorikk, mener jeg i alle fall. Så da ble det jo å fyre opp med både lysstyring og litt varme på kveldstid når temperaturen synker i tillegg til å kunne måle fuktighet i jord og den type ting. Fjoråret ble helt middels, men i år så begynner det å ta litt fart.

SS: Du må ikke fortelle sånt om sånne fresere og sånt her i programmet hos oss i Lørn. Vet du hva det neste som skjer? Silvija kommer til deg med et eller annet forsøk på kunstverk som du kan frese ut på hennes neste bord eller noe sånt.

FV: Men det er det bare å gjøre! Du er hjertelig velkommen.

SS: Ja, dette gleder jeg meg til. Så er du også grunder av dette fantastiske selskapet som heter Disruptive Engineering. Si kort hvor lenge har det holdt på, og hvor startet det?

FV: Selskapet ble stiftet allerede i 2016 med utgangspunkt i en utfordring fra noen i Statens Vegvesen. Der Fredrik Kleven som var med helt i starten som første teknologen i selskapet som i et annet prosjekt fikk en utfordring fra vegvesenet, og det var nettopp det å se mer detaljert hva som beveger seg på veibanen. Statens vegvesen har trafikktelling, men den første utfordringen var om vi klarer å se EL-biler. Det var egentlig det som trigget eller satt fart på en gnist hvor vi begynte å tenke litt annerledes og se på hvordan det er vi gjør det i dag og danne grunnlaget for den teknologien vi bruker i dag for å måle magnetisk signatur. Kommer kanskje litt inn på det etter hvert. Men for å kunne detaljert registrere kjøretøy, faktisk helt ned til merke og modell, uten å lese av personopplysninger. Det vi har utviklet selv, helt fra scratch, er et sensorsystem, inkludert prosessering hvor vi også benytter oss av maskinlæring og har hele “stacken” selv fra hardware og software til å levere data til kundene som for eksempel Statens Vegvesen som gir de mye bedre beslutningsgrunnlag og data til å vite hvordan veiene deres faktisk brukes.

SS: Superspennende! Og du Marie?

ML: Ja, spørsmålet er hvem jeg er? Jeg kommer fra gård da Fredrik, fra Hønefoss, men har dessverre ikke utviklet noe som helst sensorikk whatsoever, så det er veldig mye mer værbasert og erfaringsbasert der, men har også jobbet inn mot landbruk. Jeg tror ikke jeg går og forarger så mange der hjemme egentlig med det da.

SS: Det jeg tenker er at jeg vet at du har jobbet i Startuplab, en periode med disse industri programmene. Du må fortelle oss litt om både Startuplab og industriprogrammer.

ML: Ja, altså Startuplab er jo en inkubator, Norges største inkubator, som har jobbet siden 2012 og har i dag 100 selskaper fordelt på Oslolokasjonen og Bergenslokasjonen. Basisen for de er at de må være teknologidrevet og det må være et team på plass og vi jobber med dem i den første fasen der de går kanskje opp mot første seriøse kunde og opp mot den fasen hvor de kan skalere videre. Så vi prøver virkelig å jobbe for at de skal ta det første steget kjappere ut i verden og gjerne internasjonalt. For noen år siden så gikk blant annet Møllergruppen, som er en av våre partnere, sammen med oss og litt flere partnere om å virkelig styrke satsingen opp mot mobilitet fordi det er mye som skjer. Det er store aktører. Det er mange mindre selskaper, mange oppstartsselskaper, som prøver å få til ting i det domene og helt siden vi begynte med det, så har det ballet litt på seg, og det vi jobber med er jo at vi kartlegger og har god dialog med oppstartselskaper, ikke bare de som er tilknyttet Startuplab, men i Norge for øvrig. Så vi har en innmari god database over hva som beveger seg. Både de som er i en tidlig fase, de som er i startfasen og de som har kommet seg forbi. Men er også ganske interessant å følge med på de som ikke får det til og legger ned virksomheten av ulike grunner. For det kan jo være et tegn på en svakhet i markedet, og selvfølgelig kan det være teamet som ikke var rett, men det kan også være at teamet ikke var helt modent, så det er ganske spennende. Og reguleringer, dette er jo en kontekst som består av vanvittig mange stakeholdere så hvis du skal få lov til noe så er du ganske avhengig av å forstå konteksten du skal inn i og der er Statens vegvesen med det regulatoriske også helt essensielt. Det vi jobber for er i stor grad pilotprosjekter og gjøre gode introduksjoner på tvers både opp mot oppstartselskaper som får erfaringsutveksling, kanskje inngå samarbeid. Også opp mot de litt større sånn som Posten eller Nye Veier for å se om de kan bli kunder - den første kunden eller med investeringer. Dette for å få til gode pilotprosjekter sammen. Det tror jeg er enormt viktig å legge til rette for god demonstrasjon av teknologi og teste ut i mindre skala og legge til rette for det før det man eventuelt går inn i markedet med løsningen. Det er innmari spennende.

SS: Denne samtalen er på en måte en digital introduksjon av noen av de casene som dere jobber med for resten av verden som kanskje ikke vet ennå hvor utrolig mye spennende som foregår i transportsektoren. Man tror at det er biler og så har de blitt elektriske, men hva så? Jeg hørte på et veldig fint foredrag, for mer enn 5 år siden nå, av Scaniasjefen fra Sverige som hadde 3 ord på sitt foredrag om fremtiden til hans selskap, og han sa at fremtidens transport er elektrifisert, autonom og sammenkoblet. Jeg tror egentlig ikke han tok så veldig feil. Vi ser at det utvikler seg i den retningen. Det er der jeg har lyst til å gå litt tilbake til Fredrik. Du brukte noen veldig kompliserte begreper som magnetisk signatur og jeg lurer på om du kan forklare oss, så enkelt som overhodet mulig, om hvor er stjerneeksempelet på bruken av det dere bygger?

FV: Absolutt. Det vi bygger er jo rett og slett et verktøy for datafangst. Sånn at hva den dataen brukes til, der er det et veldig bredt spekter av bruksområder. Men jeg kan ta et eksempel med Moss kommune. Der hadde vi en forespørsel fra de gjennom en dialog tidlig på fjoråret hvor de ønsket å bygge om en gate. Det står i reguleringsplanene som de skal gjøre. De skal tilrettelegge bedre for syklende og en av hovedfartsårene fra Jeløya over til Moss sentrum, så det de ønsket var da en teller, et registreringspunkt, som både kan registrere kjøretøy og syklende for å kunne måle effekten av det tiltaket. Hvor godt fungerte det å bygge om veien som var planlagt. Dee hadde også en rekke utfordringer. Det er en smal sidegate. De hadde fått mye klager fra de som bor i området på høyt fartsnivå og mye tungtransport. Så ved å installere systemet der så kunne vi registrere både syklende, men også se tungtransportandelen og se hastigheten. Der så vi også i noen tilfeller i en 30sone at det var hastigheter over 80km i timen noen ganger i uken. Så da fikk kommunen bekreftet det, men tungtransport, der var det ikke like mye som det de hadde inntrykk av gjennom klager til kommunen. Så nå rett før sommeren har det skjedd noen tiltak i den gaten, så nå jobber vi sammen med kommunen med å lage en ny rapport og analysere den dataen for å se hvor mye bedre er den ombygde veien tilrettelagt for syklende som reiser til og fra jobb hver dag.

SS: Så det dere gjør hvis jeg skal snakke i litt sånn Donald språk eller LEGO språk, så er det noen sensorer som dere putter inn. Det kan være noen kameraer. Det kan være noen trykksensorer som gjør at man kan forstå hvilke biler eller, hvilke kjøretøy og med hvilken fart og kanskje etter hvert eksos eller andre ting, og så bruke dette til å forstå trafikkbildet?

FV: Ja, hvis jeg får lov kan jeg ta det helt fra grunnivå på sensorsystemet. Vi har et system som vi har lagd selv, egenutviklet hardware som faktisk blir produsert i Norge også, så det synes jeg er veldig spennende. Til og med plaststøping er vi gode på i Norge. Men det vi gjør der er å måle magnetisk signatur som jeg nevnte i sted. Måten vi gjør det på er at når et kjøretøy passerer over sensorsystemet vårt som ligger nede i asfalten og er en del av selve veibanen, så blir det som et slags røntgenbilde av plassering av metaller i kjøretøyet. Den plasseringen av metaller i kjøretøyet bruker vi da sammen med maskinlæringsmodellen til å kunne finne ut hvilket kjøretøy det er på det mest detaljerte, helt ned til merke, modell og motortype. Så vi kan gjøre et oppslag på tekniske opplysninger i kjøreregisteret, men siden vi ikke bruker kamera eller noen visuell gjenkjenning, så vet vi ikke den som eier kjøretøyet. Så vi kan registrere om det er en Tesla Model S eller om det er en Volvo V60. Vi kan også se om det er en hybrid eller diesel som kjører over, av den typen. Så når man sitter med det datagrunnlaget så kan man gjøre mye mer avanserte analyser som hittil ikke er mulig å få til. Alt da fra tråsykler, Elsykler opp til tungtransport er mulig å registrere på samme løsning.

SS: Ja Marie, hvorfor synes dere at dette her er spennende og hva tenker dere om puslespillet med Disruptive Engineering som en brikke?

ML: Det er jo nettopp fordi at det er et egenutviklet sensorsystem, så faller det jo litt inn i kjerneområdet på både hva som er kjernen her på Startupblab, sånn som hardware lab som synes det er enormt interessant, både hvordan de faktisk har bygd selve systemet, men også hva slags type data som kan genereres ut fra det. Fra det kommersielle aspektet så er det jo vel så interessant å vite hvem er egentlig kundene av det her? Nå er en ting, men en annen ting er på sikt, for det kan jo, sammenstilt med andre selvfølgelig, bli et voldsomt analyseverktøy både for hvordan du tenker og hvordan du legger om og bygger byer. Det er jo et enormt relevant og veldig aktuelt fenomen. Altså trafikk er en ting, men når du ser også nå med flom, altså alt som kommer til å skje av natur og klimapåvirkning også, så er det ganske interessant å se på kjøremønstrene til folk og hvor de beveger seg. Hva slags type biler det er og når man skal bygge ladning og infrastruktur rundt omkring i Norge så er det jo helt essensielt å ha gode datapunkter på hvor det faktisk blir kjørt med elbil i dag. På rekkevidde også, se liksom kjøremønstrene inn og ut av de store byene og kanskje man har hypoteser om hvordan det ser ut, men det der å få et faktisk datadrevet beslutningsgrunnlag, det er ganske viktig. Så de opererer i et felt som er ganske interessant i mange spekter, og så tror jeg det da blir nesten viktigere å være fokusert og være spisset på hvilken verdi som gir mest mening for Disruptive. Og så blir det mer vår jobb i Startuplab å se det større spekteret og prøve å koble aktører inn mot selskapet for å skape mer synergi og merverdi. For det er da de kommersielle kommer. Du har de offentlige aktørene, du har de som er ansvarlig for å bygge ut veiene våre og landområdene våre. Det er veldig interessant, og så er jeg litt nysgjerrig på hva dere tenker internasjonalt. Hvordan du ser det bildet, Fredrik?

FV: Absolutt, vi har jo i Norge, litt som vi snakket om innledningsvis også, kanskje før vi begynte opptak, men med piloter i Norge så har vi veldig gode muligheter til å bruke Norge som en pilotarena. Men det vi ønsker er å få et godt fotfeste, og der mener vi er på god vei nå i Norge med tanke på sensorsystemet vårt i forhold til offentlige veieiere som begynner å ta det i bruk. Men vi har jo selvfølgelig helt fra starten av en ambisjon om å skalere internasjonalt. Så vi begynte jo tidlig. Det var vel allerede første året vi kom i samarbeid med Startuplab hvor vi også ble introdusert for byplanleggere i Sør-Korea. Vi har også vært på turer til Chile og dekket mesteparten av Europa og vært i USA som så mange andre. Sånn at vi tenker hele tiden internasjonalt, og har en internasjonal skaleringsplan basert på hvilke behov og betalingsvilje det er. Der vi ser at vi kanskje har et mest unikt fortrinn og for å kickstarte og skape vekst er mot det europeiske markedet, med utgangspunkt i personvernreglene. Det er veldig mye enklere, for eksempel i Kina, og kunne bruke kamerasystemer for å lese av skiltnummer eller identifisere enkeltpersoner på en måte som vi ikke har mulighet til i Europa og Norge på samme måte. Sånn at det å kunne gi detaljerte opplysninger uten å samle inn personopplysninger er kanskje den største konkurransefordelen vi har inn mot transportsektoren. Videre også så ser vi noen tendenser i Norge og andre land også med tanke på deling av data, og da vil jo det å kunne sitte på gode datakilder, ha en god kvalitet på det, samtidig som det er åpne data som kan deles som ikke er forurenset med personopplysninger, være av ekstremt stor verdi. Og der ser vi eksempelvis Entur og Statens vegvesen som har begynt, eller de har holdt på med det i noen år nå med API-ene sine, men du kan gå inn der og hente ut trafikkdata ganske detaljert og få det integrert i sine systemer. Sånn at for eksempel posten kan planlegge sine ruter basert på faktisk trafikk i ett område. Andre kollektivtjenester kan se på egne og andres kollektivdata i kombinasjon med den trafikkdataen for å ikke bare måle effekten etterskuddsvis med statistiske analyser, men man kan ha styringssystemer i sanntid som styrer flyt og trafikk og optimaliserer bruken av veiinfrastrukturene vi allerede har. Så det er jo noe vi ser nå at det kommer og det er på trappene. Så har vi også blikket litt lengre fram med tanke på, selvkjørende har mange gått bort fra å si, men autonome kjøretøy, hvor for eksempel det å kunne posisjonere seg i et byområde hvor det er høye bygninger eksempelvis så er det veldig krevende på GPS signaler. Så man må bruke digitale kart i kombinasjon av LIDARer og kameraer for å kalibrere og vite hvor man befinner seg. Men vi vet jo med ganske høy presisjon hvilke kjøretøy som er hvor på veibanen, så man kan ha en veiinfrastruktur som snakker sammen med kjøretøyene for å optimalisere det og for eksempel redusere behovet for prosesseringskraft i hvert enkelt kjøretøy ved å kunne kalibrere seg mot veiinfrastrukturen. Så det ligger veldig mye spennende her som vi jobber mot.

SS: Jeg vil spørre to avklaringsspørsmål. Det ene er at vi har vært i Nord-Norge i sommer, og jeg husker de Lofoten-veiene som er nesten brede nok for en bil, ikke sant? Hvor er avstanden derfra til en veiinfrastruktur hvor alle veier er utstyrt med sensorer som gjør deres teknologi mulig. Altså hva er kostnader med å rulle dette her ut og male dette her på alle veiene i Norge. Det er det ene spørsmålet jeg har, og det andre spørsmålet jeg har er egentlig helt nye typer forretningsmodeller. Forrige samtale i serien var med Kystverket, og de fortalte om et prosjekt de har med Singapore som heter Just-in-Time havner, hvor man koordinerer skip sånn at ikke det blir flaskehalser inn eller ut av havner, men at de tilpasser ruta si kanskje en dag før og at alt flyter. Kunne man tenkt sånne Just-in-Time passeringer på alt fra tunneler og broer til flaskehalser i byen for eksempel?

FV: Absolutt. Bare for å begynne med kostnader. Vi har en modell nå som vi er konkurransedyktige på pris, det vil si at installasjonskost er tilsvarende det man bruker i dag av trafikktellere. Så skal vegvesenet kjøpe en teller som gjør telling og lengdemåling av kjøretøy så koster det cirka det samme som den hardwaren vi har, og så kan man differensiere på hvilke typer data man vil hente ut. Det er rimelig nok til at for eksempel Moss kommune har råd til å kjøre dette på et lite prosjekt og teste det ut med stramme kommunale budsjetter og ser effekten av løsningen. Så vi ønsker å være konkurransedyktige og rulle ut et større antall for det er først når man digitaliserer hele infrastrukturen og ser et mønster og en flyt at man virkelig får verdi. Så her kan man både oppgradere geografisk, i bredden, men også spisse seg inn med tanke på hvilke data man ønsker å hente ut. Men med tanke på multimodal planlegging og trafikkstyring, så er jo det noe vi har snakket med gjennom ITS Norway og Vestland fylkeskommune blant annet så har vi hatt en dialog om det. Hvordan kan man legge til rette for deling av data og informasjon mellom reiseformer. Nettopp sjø og land er jo veldig interessante, og vi må heller ikke glemme luft inni der, og få med alle de til å kommunisere sammen. Dele data på en mye mere åpen måte. Det er en retning vi er på vei mot som gjør at vi kan ha en mye bedre utnyttelse av både fysisk infrastruktur, men også styring av fartøy og logistikksystemer opp mot det her som gjør at en pakke som skulle vært sendt med sjø kan bli dirigert om til land dersom det er nødvendig.

SS: Marie.

ML: Jeg bare lurte på inn mot idealet om en full konnektivitet og samhandling med transportsystem, både land og vann. For å komme dit, hvilke barrierer er det du ser der? Eller hvor er det vi har en del å gå på?

FV: Det er et stort system. Det er en offentlig organisasjon der flere må få implementert det tankesettet i større grad. Jeg tror det er mye det det handler om, og jeg opplever dialogen vi har med for eksempel Statens vegvesen som veldig positiv. Tidlig i prosessen så tar de med jurister og andre fagetater inn i diskusjonen og sitter å prate og forteller juristene for å gi de en god forståelse av hva maskinlæringen er. Det synes jeg er veldig spennende. At de tar med de veldig tidlig inn i en dialog, det tror jeg er nøkkelen sånn at man tenker på det settet tidlig og at man har et tankesett å bruke, ikke bare de Excel-arkene man har lokalt på maskinen sin eller de silo databasene man kanskje sitter på i dag, men at man ser bredere og benytter seg av de datakildene som er og har en tverrfaglig dialog. De prosjektene vi har vært med hvor det er en tverrfaglig gruppe synes jeg er mye mer spennende. Det er for all del spennende å grave seg ned og “nerde” litt også, men når man har de tverrfaglig diskusjonene så kommer man ofte opp med bedre løsninger som gir mye større nytte.

SS: Hva ser du Marie av mulige koblinger med noen? Er det noen som du du nå tenker umiddelbart burde dras inn i slike typer prosjekter.

ML: Der tror jeg Fredrik og kompani jobber godt allerede, men jeg synes jo det er mer å kanskje eksponere det her ut mot de selskapene vi snakker med til enhver tid for det er det her som er litt interessant i mobilitets- og transportsektoren for vi vet ikke hva folk sitter og jobber med back-end før vi på en måte er i dialog med dem og forstår at «oi, de her type datasettene kan faktisk integreres på den her måten og være med og utvikle den her løsningen for deg på sikt». For min del helt egoistisk, så synes jeg det er innmari spennende å bare høre hva som er tenkt og hvilke flater de jobber ut mot og hvilke aktører. Fordi, som vi har vært innom før, så er det det teknologiske aspektet der, du har det regulatoriske aspektet der, det er så innmari mange som skal jobbe sammen for at det her skal gå fra pilot til implementering, og den veien ut så det kreves en del satsning for å få til et integrert system. Så synliggjøring av hva som utvikles, hvilken teknologi og mulighetsrommet der er enormt viktig.

SS: Kan jeg spørre om en annen ting, for disse dataene sitter da Disruptive Engineering på? Kunne man koble dette her på et eller annet sånn kartløsning, waze-system eller noe sånt crowdsourced data i tillegg, sånn at ikke alle sensorene må implementeres av dere, men at dere kan være et sånt innsamlingsselskap. For en ting er at dere er kjempegode på sensorer og magnetiske signaturer som vi har lært om nå. Men en annen ting er at dere er også veldig gode på forståelse av trafikkdata og muligheter på bruk av dem, så jeg bare lurer på om det er noe ekspansjonsmuligheter, partnerskapsmuligheter, crowdsourcing-muligheter der.

FV: Absolutt. Det vi er veldig pro og forkjøper for et nettopp det med deling av data, så vi ønsker jo at andre aktører også skulle kunne dele data så vi får sammenstilt og sett en mye større helhet. Man kan hente data fra mobiltelefoner. Telenor og Telia har jo noen prosjekter på det. Der må man aggregere opp datasettene siden man samler inn fra individnivå. Dataene samler inn personopplysninger i sin råeste form. Det samme gjelder jo i utgangspunktet også Waze og Google MAPs og den type ting, men å se på en helhet er jo essensielt når man ser på dataen. Vi, selvfølgelig med all subjektivitet, mener at systemet vårt er helt knall og kan løse veldig mye, men vi kan ikke løse alt så vi må jobbe sammen om det her og dele data på tvers av aktører. Så den sammenstillingen også er jo noe vi snakker med flere aktører om. Noen har jo den kompetansen selv in-house, men vi har jo noen rådgivende konsulenter i Norge, Norconsult og så videre, som har fagpersoner som sitter på det her så det det handler vel så mye om å finne riktig løsning og hva man ønsker å få ut av den dataen, og der tror jeg de fagmiljøene begynner å få ganske god oversikt over hva som finnes og hvordan man kan ta det i bruk. Men jeg tenker også det at Startuplab sin rolle har jo også vært å sette oss i kontakt med de ulike aktørene og også som nevnt å få løftet oss opp. Det er veldig lett å sitte å “nerde” om detaljene om hvordan systemet fungerer, men å få løftet det opp til et applikasjonsområde, og at det har en verdi for eksempel politiske beslutninger. At man nå ikke må gjøre like mange estimater. De fagpersoner som sitter og analyserer og lager rapporter på det her som underlag til politikerne. Det handler om å gi de mye bedre grunnlag sånn at man kan ha en faktabasert diskusjon fremfor at det er i stor grad basert på estimater med kanskje litt store usikkerhetsmomenter noen ganger. Så klarer vi å få den interessen også hos de som sitter litt lenger opp og litt lengre vekk fra selve dataen og ser at dette er nå mulig. Det er noe vi kan få til og det koster ikke noe særlig mer enn det vi har i dag, men vi må jobbe litt annerledes. Vi må rigge om organisasjonen og måten vi jobber med data for å få brukt det her mer effektivt og som gir oss mye bedre beslutningsgrunnlag. Så, jeg kan godt fortsette en halv time til om det her altså. Bare å legge på en mynt.

SS: Ja, jeg har et spørsmål til for jeg lurer på noe. Jeg kaster inn mitt spørsmål og så kan Marie få lov til å egentlig spørre eller konkludere etter det. Jeg liker veldig godt sitatet ditt Fredrik og det er mulig det er akkurat det du på en måte sa nå, men jeg har lyst til å understreke det. Det koster å være datadrevet, men det koster mer å la vær. Og vi har kanskje ikke noe valg å la være heller i den tiden vi går inn i nå.

FV: Nei, jeg mener at det er veldig mye som har begynt å bevege seg, og jeg tror vi er på en riktig vei her, men det med at man må bli mer datadrevet det er som om å si nei til internett, si nei til ny teknologi. Det er noe som er tilgjengelig og gir oss et stort forsprang hvis vi bruker det riktig, eller vi kan vente til det har kommet og andre har bestemt rammene for oss og da være de som tar det i bruk alle sist. Men jeg tror vi i Norge har veldig høy teknologiadopsjon. Vi har høy kompetanse. Vi kan være verdensledende på det her. Det er jeg helt overbevist om. Så det er bare å hive seg på og satse for fullt sånn jeg ser det.

SS: Hva tenker du Marie?

ML: Nei, jeg tenker dere innmari kult, og også det at man kan putte en mynt på deg og så fortsetter du å snakke. Jeg tror det er veldig viktig at selskaper som dere og mennesker som dere som utvikler nettopp datadrevne løsninger, er framme og snakker om det og synliggjør både behovet, men også selvfølgelig potensialet. Der synes jeg dere gjør det godt. Dere stiller opp og vi bruker dere jo rått i alt av arrangementer og meet-ups som vi har når vi ser at det treffer godt fordi at vi vet dere spiller, og vi vet at dere synes det er givende, og vi vet at dere leverer og det blir innmari gode diskusjoner etterpå, nettopp fordi at det er et tema som er aktuelt for ganske mange aktører i den bransjen. Så jeg vil bare applaudere det og så får dere bare fortsette. Vi følger jo med og er heiagjeng vi herfra, så det er kjempespennende.

SS: Veldig spennende Fredrik. Vi gleder oss til å følge dere videre og vi håper at det er flere som tar invitasjonen til dans og er med og danser om hovedsakelig data fra veinettet og trafikkbildet og bruken av dem til fremtidens smarte byer og smarte veier. Takk for at du var med oss her i denne samtalen med Startuplab og Lørn.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt onlineuniversitet Lørn.University.

 

Read full transcript

Hva er det viktigste dere/du gjør på jobben?
I Disruptive Engineering fokuserer vi på praktisk implementering av sensorikk, AI og datadeling - det skal være kostnadseffektivt og ha en nytteeffekt. 

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?
Fokuset er spisset mot behandling av data fra veinettet og gjøre det om til verdifull innsikt.
Vår egenutviklede løsning leser av det magnetiske avtrykket til passerende kjøretøy.

Hvorfor er det spennende?
Kombinasjonen spesialisert sensorikk, kunstig intelligens og applikasjonsområdet er enormt spennende. Samtidig har vi en variert hverdag med ulike utfordringer. Det er ofte tverrfaglige diskusjoner om dataeierskap, kunstig intelligens og avansert sensorteknologi med personer med ulik bakgrunn. Det å bygge kompetanse sammen med kunder og samarbeidspartnere er veldig givende.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Datadeling og hensynet til personvern – både generelt og innen transportsektoren. 

Dine favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?
Spacemaker er et spennende selskap som har vært en del av startupmiljøet og hatt en spennende reise. De har klart å utnytte et mulighetsrom ved å bruke kunstig intelligens for å levere verdensledende løsninger i et nisjemarked.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg mener den viktigste kunnskapen for fremtiden (i Norge) er knyttet til industrialisering. Det trengs spesialisert teknologisk kompetanse, men vi må ikke glemme forretningsaspektet, slik at vi får kommersialisert all den fantastiske teknologien vi utvikler.

Hva gjør vi unikt godt i Norge innen transport?
I Norge er vi i verdensklassen innen pilotering og teknologiadapsjon. Vi er ikke redde for teste ut ny teknologi. Elektrifisering av bilparken og internasjonale rangeringer innen autonomi er noen eksempler.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:

Hvorfor er det viktig å innhente data for hvordan veiene vi kjører på faktisk blir brukt?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
STARTUP

This is what you will learn:

Sensorikk
Ai
Datadeling
Kunstig intelligens

Det koster å være datadrevet, men det koster mer å la være

- Fredrik Vangsal og Marie Moi Lundstad

Recommended literature:

 «Factfulness» av Hans Rosling - boken er både underholdende og gir gode eksempler på hvordan vi kan bedre forstå verden rundt oss

This is Disruptive Engineering

Disruptive Engineering er en norsk basert teknologioppstart som utvikler avanserte infrastruktursensorer for Intelligent Transportation Systems (ITS). Intelligensen til disse systemene avhenger av kvaliteten og kvaliteten til dataen de får fra forskjellige sensorer.