<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: BIOTECH

#0154: Diagnostistikk på små biosensorer

Gjest: Astrid Aksnes

Professor

Institutt for elektroniske systemer, NTNU


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med professor ved institutt for elektroniske systemer på NTNU, Astrid Aksnes. Astrid jobber med optisk sensorteknologi for ulike anvendelser som miljøovervåking og medisinsk diagnostisering. I episoden forteller Astrid om hvordan de forsker på og utvikler nye diagnostiseringsverktøy samt hva lab-on-a-chip er.

Hva gjør dere på jobben?

Vi underviser i teknologiske fag, veileder master- og doktorgradsstudenter, forsker og utvikler prototyper. Jeg leder prosjektet «Lab-on-a-chip biofotonisk sensorplattform», som er finansiert av Forskningsrådet og tilknyttet Senter for Digitalt Liv Norge.

Hva er de viktigste konseptene i lab-on-a-chip?

Vår lab-on-a-chip-biosensorbrikke er på størrelse med et frimerke og skal analysere væskeprøver (for eksempel blod, spytt eller urin) og måle konsentrasjonen av sykdomsmarkører på ca. 20 minutter i stedet for timer eller dager.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende å jobbe med kompetente og kreative forskere med ulik bakgrunn. Vi lærer hele tiden. At resultatene av forskningen kan bidra til å bedre helse og livskvalitet, gjør det spesielt givende.

Hva mener du er de største kontroversene (eller utfordringene)?

Det er utfordrende å utvikle en sensor som er ekstremt følsom og selektiv. Det er krevende å få biokjemien til å være stabil og repeterbar. Det er også utfordrende å holde produksjonskostnadene nede på et fremtidig produkt. Teknikker som ikke ennå kan masseproduseres, benyttes ofte i forskningen.

Dine egne prosjekter innenfor lab-on-a-chip?

Jeg har forsket på kapasativ-mikromaskinerte-ultralyd-transdusere (CMUT) for å diagnostisere hjerte- og karsykdommer. I tillegg til LOC biosensor-prosjektet er jeg involvert i prosjektet Double Intraperitoneal Artificial Pancreas (DIAP), der vi utvikler en glukosesensor for kontinuerlige målinger. Jeg jobber også på Microsense-prosjektet, der jeg er med på å utvikle en on-chip sporgass-sensor.

Dine andre favoritteksempler på lab-on-a-chip internasjonalt og nasjonalt?

Et velkjent eksempel på lab-on-a-chip er graviditetstester. Andre eksempler er røykvarslere og akselerasjonssensorer.

Hvordan pleier du å forklare lab-on-a-chip (LOC)?

En enhet som integrerer en eller flere laboratoriefunksjoner på en brikke (chip) med en størrelse på kun kvadratmillimeter eller kvadratcentimeter. LOC kan håndtere ekstremt små væskevolumer (ned til picoliter). Det kan også benyttes til mikrofluidikk, fysikk samt manipulering og studier av små mengder væsker og gasser.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Flere steder i Norge har teknologiske miljøer og universitetsmiljøer et tett samarbeid med klinikere på sykehus. Ved å samarbeide tett jobber teknologene med relevante problemstillinger og løsninger. Ultralyddiagnostikk er et eksempel der Norge har lykkes og er verdensledende.

Har du et LOC-sitat du liker spesielt godt?

«Think small to think big» – fra Johns Hopkins Institute for NanoBioTechnology.

Dette LØRNER du:

Lab-on-a-chip Biosensor for diagnostikk Fotonikk og Mikrofluidikk
En lab-on-a-chip biosensor plattform er på størrelse med et frimerke som kan analysere væskeprøver og måle konsentrasjonen av sykdomsmarkører på ca. 20 minutter i stedet for timer til dager. Mange sensorer kan pakkes på en brikke og vi kan måle mange markører samtidig. Rask diagnose vil gjøre det mulig å behandle pasienten mer effektivt.

Astrid Aksnes

Anbefalt litteratur

Dette er Institutt for elektroniske systemer, NTNU

Institutt for elektroniske systemer (IES) underviser og forsker i hvordan vi kan videreutvikle elektroniske systemer. Dagens og morgendagens krav til for eksempel avanserte kommunikasjonsløsninger, energisparing og lagringskapasitet legger grunnlaget for instituttets arbeid innen fagområder som mikroelektronikk, trådløs teknologi, navigasjon, signal- og bildebehandling, tale- og musikkteknologi og nanoteknologi.

Refleksjon

Verden øker. Men det er spesielle områder hvor befolkningsveksten er størst. Disse områdene har dårligere helsetilbud enn velferdsstatlige borgere. Men økende befolkning, lavere levekår, fattigdom og sult som gjennomgående problematikk for disse områdene, kan en undre seg om digitalisering kan være en løsning her også. Biosensorer er bare en start for helseteknologisk utvikling. Hvilke eller hvilken virkning kan du se for deg dersom nanoteknologi standardiseres i helsefremmende bistandsarbeid?