<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: BIGDATA

#0184: Digitalisering for en bedre verden

Gjest: Bjørn Jæger

Førsteamanuensis i informatikk

Høgskolen i Molde


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med førsteamanuensis i informatikk ved Høgskolen i Molde, Bjørn Jæger, om digitalisering, verdiskapning og bærekraft. Bjørn forteller om hvordan han forsker på digitaliseringsarkitekturer som gjør Norsk industri i stand til å tilpasse seg digitaliseringen, og om den kommersielle verdien blockchain-teknologi har for næringslivet. Videre diskuterer han og Silvija samfunnsutfordringene uttrykt ved FN's 17 bærekraftsmål, og hvordan digitalisering av data i prosesser gir et enormt potensial for verdiskapning og innovasjoner som vil hjelpe oss med å nå disse målene.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Bjørn Jæger, 58 år, halvt nordlending halvt sunnmøring. Ble interessert i digitalisering i militæret da jeg leste Playboy.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
I prioritert rekkefølge: undervise, forske, og formidle om logistikkfaget og relaterte fagområder som digitalisering.

Hvorfor er det spennende?
Ingen bedrifter lever i isolasjon lenger. Faktisk kjøper de fleste bedrifter inn det aller meste av det de trenger. Spesialiseringen har nådd langt, en bedrift legger bare til litt på akkurat det de er spesialister i. I EU utgjør f.eks. innkjøp 74% av omsetningen til produksjonsbedrifter i snitt. Offentlig sektor følger «new public management» prinsippet hvor innkjøp av tjenester er sentralt. Så verdiskapningen foregår i et gigantisk nettverk av private og offentlige aktører hvor det i økende grad er relasjonene mellom aktører som er motoren. Og drivstoffet kan sies å være deling av data. Digitalisering av data i prosesser gir et enormt potensial for verdiskapning og innovasjoner som utvilsomt vil bidra til å løse de STORE samfunnsutfordringene typisk uttrykt ved FN’s 17 bærekraftsmål.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Informasjonsparadokset: Informasjonen for bedre ytelse finnes, teknologier for å dele informasjon finnes, likevel er det svært lite informasjon bedrifter deler. De som tar kostnadene med å legge til rette for digitalisering, er ikke de som tjener på det. Derfor går det tregt. Data og informasjon er bedriftenes «gull», men hvordan tjene penger på informasjon? Hvordan selge informasjon, uten at den blir kopiert og misbrukt?

Dine egne prosjekter siste året?
Manufacturing Networks: Forskningsprosjekt for å utvikle digitaliseringsarkitekturer som gjør Norsk industri i stand til å tilpasse seg digitaliseringen. Teste om blokkjeder kan brukes til å betalt for informasjon samtidig som immaterielle rettigheter ivaretas. Arkitektur: Fra «alt inn» til «alt ut» for deling av digitale data. Data oppstår et sted. Der data oppstår bør de gjøres tilgjengelige i digital form.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kunnskap er jo makt, men bare dersom du vet hvordan du skal bruke den så generelt er det viktig med informasjonskompetanse kombinert med ferdigheter. For digitalisering er grunnleggende programmering, statistikk og formelle språk svært nyttig.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Skandinavisk tradisjon for deling er bra. Det innbefatter også deling av informasjon.

Et favoritt sitat?
We belive in rough rough consensus and running code.

Viktigste poeng fra vår samtale?
Bruk digitalisering og fantasien for å forbedre verden. La FN’s bærekraftsmål styre strategiske mål. Det gir god langsiktig inntjening og det er bærekraftig.

Dette LØRNER du:

Digitalisering Data Informasjonskompetanse
Verdiskapningen foregår i et gigantisk nettverk av private og offentlige aktører hvor det i økende grad er relasjonene mellom aktører som er motoren. Og drivstoffet kan sies å være deling av data. Digitalisering av data i prosesser gir et enormt potensial for verdiskapning og innovasjoner som utvilsomt vil bidra til å løse de store samfunnsutfordringene typisk uttrykt ved FN’s 17 bærekraftsmål.

Bjørn Jæger

Anbefalt litteratur
Alt som Global Standard 1 (GS1) gir ut om digitalisering Supply Chain Shaman blogg av Lora Cecere

Dette er Høgskolen i Molde

Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde) ble etablert som høgskole i 1. august 1994 og godkjent som vitenskapelig høgskole i logistikk 1. januar 2010. Høgskolen i Molde var den første norske utdanningsinstitusjonen i Second Life, den virtuelle campusen heter Kamimo og er en plattform for e-læring. Våren 2020 har 1600 unge valgt studier ved Høgskolen i Molde som sitt foretrukne studievalg. Det er en oppgang i antall søkere som fortsetter for femte året på rad, og økningen er på 20%, som er det dobbelte av landsgjennomsnittet. Særlig attraktivt er Høgskolen i Moldes nettbaserte årsstudie i IT, noe som bringer studiet helt på topp på listen over populære studier. 

Refleksjon

Parallelt med den digitale evolusjonen, gjennomgår også menneskeheten en konstant evolusjon. Vil det forsvinne fra vårt sinn at en menneske kan dirigere trafikken dersom trafikklyset kollapser?