<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HEALTHTECH

#0237: Kunstig intelligens i kreftbehandling

Gjest: Kyrre Emblem

Kreftforsker og forskningsgruppeleder

Oslo universitetssykehus


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med kreftforsker og forsknings-gruppeleder ved Oslo universitetssykehus, Kyrre Emblem, om nye metoder for kreftbehandling. Kyrre forteller om hvordan MR-maskiner kan hjelpe oss med å forstå og forbedre behandlingen av hjernekreft. I podcasten diskuteres også kreftbehandling utifra perspektivet teknologisk data, og hvordan informasjon som ligger "gjemt" i medisinske data kan bidra til å utvikle nye metoder innen diagnostikk og behandling av kreft.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Prøve å bidra til ny viten som kan hjelpe kreftpasienter - og samtidig ha det litt gøy på jobben.

Hva fokuserer du på innen helsetech?
Diagnostikk og kreftbehandling ved hjelp av MR-maskiner, og i nyere tid spesielt kunstig intelligens.

Hvorfor er det spennende?
Å utvikle og ta i bruk nye metoder innen diagnostikk og kreftbehandling er veldig motiverende når det gir så direkte resultater i mennesker. Her er det spennende hvor mye kunstig intelligens kan bidra. Informasjonen som ligger gjemt i medisinske data er i dag heller dårlig utnyttet.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Hvor raskt og hvor mye forskningsfronten endres av nye metoder og muligheter - og samtidig hvor tregt og tungvint hverdagen kan være på det enkelte sykehus. Forholdet mellom menneske og maskin, og hvem som bør eller skal gjøre hva er et interessant skjæringspunkt.

Dine egne prosjekter siste året?
Forstå og forbedre kreftbehandlingen til pasienter med hjernekreft ved hjelp av MR-maskiner. Og utvikle nye diagnostiske verktøy som kan forbedre og automatisere hverdagen til lege og pasient.

Dine andre favoritteksempler på helsetech internasjonalt og nasjonalt?
Store IT-systemer som IBM Watson og andre er inspirerende, og hvordan metadata fra kilder som Twitter og Google kan si noe om helseeffekter og når sykdom vil inntreffe.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Det er svært mye læring i allerede innsamlede data som kan utnyttes bedre for å utvikle morgendagens helsetjenester.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi har gode helseregistre, god økonomi og relativt små miljøer som sammen kan gjøre mye godt.

Et favoritt helsetech-sitat?
Vil maskiner ta over diagnostikken og gjøre røntgenleger overflødige? - Nei, men røntgenleger som ikke bruker kunstig intelligens vil bli utkonkurrert av røntgenleger som gjør det.

Viktigste poeng fra vår samtale?
Nye muligheter innen helsetech, og særlig kunstig intelligens har potensiale til å dramatisk endre landskapet for hvordan vi behandler pasienter i årene fremover. Her ligger det også mange utfordringer knyttet til datahåndtering, personsikkerhet og ikke minst mangelfulle og gammeldagse IT-systemer.

Dette LØRNER du:

Kreftbehandling MR-maskiner Diagnostistikk Maskinlæring
Kunstig intelligens har potensiale til å dramatisk endre landskapet for hvordan vi behandler pasienter i årene fremover. Her ligger det også mange utfordringer knyttet til datahåndtering, personsikkerhet og ikke minst mangelfulle og gammeldagse IT-systemer.

Kyrre Emblem

Anbefalt litteratur
Nature Machine Intelligence Radiology: Artificial Intelligence

Dette er Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med 24 000 ansatte. Sykehuset er tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som til dels er fysisk plassert på sykehuset. Oslo universitetssykehus ble dannet i 2009 gjennom fusjonen av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus. Oslo universitetssykehus omfatter pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørende-opplæring. Universitetssykehuset står for nesten 60 % av all medisinsk forskning i Norge og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Norge.

Refleksjon

Kan muligheten til å innhente informasjon skape en ytterlige økning av presset fordi muligheten er der for å døyve et «hypokonderi» for den såkalte «sikkerhetens skyld»? Og med det være med å polarisere klasser ytterligere?