<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: FOODTECH

#0281: Jordsmonnkart

Gjest: Siri Svendgård-Stokke

Avdeling jordkartlegging

NIBIO


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Siri Svendgård-Stokke, som er Leder for jordkartlegging, kart og statistikk hos NIBIO. Siri forteller oss om hvorfor kunnskapen vi har om jord er viktig, hvordan jordkartlegging fungerer, samt om hvordan kart over ulike jordsmonn og grønnsaktyper bidrar til utvidet dyrking. - Akkurat nå utvikler vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det trenger vi data fra ulike kilder, modellering og analyser. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet for mer enn halvparten av all dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursene er viktig for å ha et jordbruk som er best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon, forteller hun i episoden.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i mat-tech?
Eks-trønder med lidenskap for jord, trives best når hendene er furet, farget og «duftsatt» av jord. Interessert i mat-tech fordi jordsmonnet er grunnlaget for matproduksjonen. Avdeling jordkartlegging i NIBIO har det nasjonale ansvaret for å dokumentere og stedfeste jordsmonnets egenskaper på dyrka mark. Når informasjonen fra dette arbeidet kobles sammen med andre datakilder på en god måte, kan man lage temakart til bruk i ulike sammenhenger. 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Å være systematiske og etterrettelige. Jordkartlegging skjer i fire ulike trinn som alle må utføres på en standardisert og enhetlig måte: datafangst (som gjøres ved feltarbeid), dataforvaltning, databearbeiding og formidling. Vi må i alle ledd tenke på at beslutningstakere skal ha nytte av arbeidet som gjøres. Kunnskapsgrunnlaget må forvaltes på en god måte for økt bruk og gjenbruk.

Hva fokuserer du på innen mat-tech?
Å utvikle kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det kreves data fra ulike kilder, modellering og analyser. 

Hvorfor er det så spennende?
Utvikling av kart er spennende fordi det krever mange typer kompetanse: jordfag, agronomi, programmering og utvikling, analyse av komplekse datasett, kartpresentasjon og kartløsninger på nettet. 

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?
Nasjonale modeller kan ikke ta hensyn til alle lokale forhold, verken ved jordsmonn, klima eller terreng. Samtidig er det ofte de lokale variasjonene som er utslagsgivende for beslutninger som tas. 

Hvilke prosjekter har du jobbet med det siste året?
Jeg har prøvd å tilrettelegge best mulig for standardisert datafangst (jordkartlegging) og for å sette sammen data som gir gode kartgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursene.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kunnskap om en av våre viktigste ressurser, jordsmonnet, og hvordan denne kunnskapen kan settes sammen med annen kunnskap for å skape nyttige beslutningsgrunnlag. Og: Hva kreves av oss mennesker for at jordsmonnet skal opprettholde funksjonen fremover?

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?
Informasjon om arealressursene våre, deriblant jordsmonn, er fritt tilgjengelig og presentert som egne temakart, slik at alle som vil, kan gå inn og se på kartene, laste dem ned og gjøre analyser selv.

Ditt beste fremtidssitat?
Franklin D. Roosevelt (1937): «The nation that destroys its soil, destroys itself».

Hva er det viktigste poenget fra det vi har snakket om nå?
Kunnskap om jordressursene er viktig for å ha et jordbruk som er best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon.

Dette LØRNER du:

Jordkartlegging Grønnsaksdyrking Data Jordsmonndatabasen
Akkurat nå utvikle vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det kreves data fra ulike kilder, modellering og analyser i landet. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet på mer enn halvparten av dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursen er viktig for å ha et jordbruk best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon.

Siri Svendgård-Stokke

Anbefalt litteratur

Dette er NIBIO

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal NIBIO bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. NIBIO er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre, underlagt Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret er på Ås og instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo. NIBIO ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Refleksjon

Klimaendringene gjør at mange ønsker mer norsk grønnsaksproduksjon. Man skulle tro at vi har nok jordbruksareal i Norge, men det gode jordsmonnet ligger stort sett i tettbygde områder der mange ønsker å bo, og stadig mer dyrkbar jord blir derfor bebygd. Det å bygge opp et godt jordsmonn tar tusenvis av år, så derfor må vi ta vare på det vi har. Hvordan skal vi redde jordbruket i Norge?