I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Senior rådgiver i Avdeling for Digital strategi og Samordning i Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Direktoratet for IKT og Forvaltning), Pia Jøsendal, om hvordan tverrfaglighet er vesentlig for å balansere de positive og negative sidene av data. Digitaliseringsdirektoratet er et norsk statlig direktorat som ble opprettet 1. januar 2020, har som oppgave å bidra til raskere og mer samordnet digitalisering av offentlig sektor. I podcasten diskuterer Silvija og Pia hvorfor det er så viktig at alle offentlige virksomheter tar ansvar for å forvalte data som en ressurs. Pia svarer oss også på hvordan man utøver definisjonsmakt i direktoratene for å skape en tillitsvekkende og empatisk offentlig sektor.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i gov-tech?
Mamma til to barn på snart 4 og 7, samboer, bor i Asker. Jeg søker aktivt etter å forstå ulike perspektiver. Sterk rettferdighetssans og er nok en idealist. Fikk filosofi, vitenskap, kommunikasjon og litteratur inn med morsmelka. Nysgjerrighet om fremtidens viktigste kommunikasjonsmetoder fikk meg inn på teknologifeltet.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Difi sitt mål er å få omstilling til å skje. Personlig er jeg veldig opptatt av at vi må samarbeide mer, lære av og spre konkrete og praktiske erfaringer mellom ulike fagdisipliner uavhengig av organisasjonsgrenser. Ingen får til endring alene og ingen kommer til å være i stand til å peke ut en retning alene. Konkret politikkutforming, standardisering, fellesløsninger.
Hva fokuserer du på innen gov-tech?
Jeg mener det offentlige har et særskilt ansvar når det gjelder data for å ta vare på demokratiske verdier som tillit, inkludering og åpenhet. Jeg mener data er selve blodårene i ulike teknologiske innpakninger og står for en stor del av definisjonsmakten for hvordan vi forholder oss til hverandre.
Hvorfor er det så spennende?
Mulighetene og utfordringene er uendelige, jeg får jobbe skikkelig tverrfaglig og lærer nye ting hele tiden – ingen god AI eller IOT, personvern osv. uten kontroll på data.
Hva synes du er de mest interessante kontroversene?
Jeg hører mange si at alt arbeidet som kreves for å forstå, strukturere eller få oversikt over data og dokumenter kan automatiseres, eller løses via maskinlæringsteknikker og AI. Det er ikke så enkelt når det kommer til begreper og lovverk i det offentlige.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg har vært prosjektleder for et nasjonalt arbeid som har som mål å få alle offentlige virksomheter til å ta ansvar for å forvalte data som en ressurs. Vi kaller arbeidet Orden i eget hus og er en nasjonal versjon av information governance og management.
Har du andre gode eksempler på gov-tech internasjonalt og nasjonalt?
Estland. Finland har også en god tilnærming. Ellers ser vi at det kommer verdibaserte selskaper som ønsker å gjøre opprør mot de store aktørene og også det offentlige – og de er det verdt å følge med på. (Bolder, MyData osv.).
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Filosofi og logisk tenkning, tech-kunnskap i dybden og evnen til å utfordre eget perspektiv kontinuerlig.
Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?
I Norge har vi verdens beste registerforvaltning, og gode tverrfaglige studieretninger – jeg studerte i HK og fikk oppleve motsatsen.
Et favorittsitat om fremtiden?
«If you are tired of waiting for the revolution, start it yourself.»
