<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: OCEANTECH

#0506: Fiske doktoren som skal forbedre produksjonssyklusen

Exported: Kjetil Korsnes

Daglig leder

BioVivo Technologies


Med Lørner Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Svilija med daglig leder i BioVivo Technologies, Kjetil Korsnes. Kjetil er en lidenskapelig "fiskedoktor", foreleser og entreprenør. I BioVivo Technologies jobber han med å hjelpe lakseoppdrettsnæringen med å løse en av de største utfordringene i næringen; høy dødelighet på laksen i produksjonssyklusen. I episoden forklarer Kjetil hvorfor det er så vanskelig å beholde god fiskevelferd, samt hvorfor det haster å få ned tapsprosenten. 

 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
En hardbarka biolog som er på en «mission» for å hjelpe lakseoppdrettsnæringen med å løse noen av de største utfordringene de har; alt for høy dødelighet på laksen i produksjonssyklusen. Teknologi må bidra til å utvikle oppdrettsnæringen i en enda mer bærekraftig retning. 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
BioVivo er partner i et prosjekt for å utvikle lukket oppdrettsteknologi for lakseoppdrett, sammen med oljeservice selskapet TechnipFMC og to lokale oppdrettsselskap i Salten (Wenberg fiskeoppdrett og Edelfarm). Vi har søkt utviklingstillatelser for å gjennomføre prosjektet med det klingende navnet OceanTECH – modulbasert (semi-) lukket teknologi.  

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Vi må vite hvordan laksen har det i merden/tanken. Derfor må vi få mer informasjon i sanntid om hva som skjer i vannet og i selve laksen. 

Hvorfor er det spennende?
Dette er svært komplekst (tverrfaglig) og krevende å få til. Lykkes vi vil det gjør en forskjell for lakseoppdrett. Min motivasjon er like enkel som den er vanskelig; få ned dødeligheten i merdene. Det vil kreve at vi gjør mye riktig. 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Teknologiutviklingen for oppdrettsnæringen går på høygir, og det pekes på flere måter utfordringene kan løses – off-shore systemer, lukket i sjø, landbaserte anlegg.  

Dine egne relevante prosjekter siste året?
BioVivo har jobbet sammen med partnere i OceanTECH prosjektet for å få frem konseptet. Vi har kjørt flere forskningsprosjekter finansiert av NFR (FarmDoctortarmprobe og blodanalyser for laks), Mabit (blod for å analysere tarmhelse hos laks) og Regionalt forskningsfond (VHS virus på torsk). 

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Det skjer en rivende utvikling på teknologi som kan ha bruk i oppdrett (kjemiske-, fysiske- og biologiske sensorer, deteksjonssystemer for sykdomsorganismer, kamera-systemer, nye behandlingsmetoder, …). Det som er vanskelig er å operasjonalisere ny teknologi til noe som gir oss merverdi på merdkanten. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Fagfeltene må i større grad flettes sammen. Teknologer må samarbeide på tvers av bedrifter og institusjoner, og vi må få en helhetlig tilnærming (og det utfordrer forretningsmodellene). 

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Det er fristende å si «ikke noe spesielt». Utviklingstillatelsene har gitt en boostuttesting av teknologikonsepter, men i mindre grad reell utvikling. Det er stor aktivitet i utlandet for å utvikle spesielt landbasert oppdrett, og det bør jo være en tankevekker for oss i Norge…  

Anbefalt litteratur:

Fiskeoppdrett  Velferd  Bærekraftig vekst  Landbasert oppdrett 
Min motivasjon er like enkel som den er vanskelig; få ned dødeligheten i merdene. Det vil kreve at vi gjør mye riktig.

Kjetil Korsnes

Dette er BioVivo Technologies

Biovivo Technologies AS arbeider med å utvikle kunnskap og teknologi for å forbedre og overvåke helse og velferd hos oppdrettsfisk. Målet er å løse helse- og velferdsutfordringene i havbruk, som igjen er en viktig forutsetning for bærekraftig vekst. Selskapet ble stiftet i 2009 av daglig leder Kjetil Korsnes.

Refleksjon

Verdensbefolkningen vokser, og det anslås at vi innen 2050 vil nå så mange som 10 milliarder mennesker. Dette betyr at vi må produsere tre ganger mer mat som vi gjør i dag. Vi må finne sunne og bærekraftige måter å produsere sjømat på i fremtiden fordi jorden allerede er i nærheten av å sprenge sine grenser når det gjelder jordbruk. “Jordbruk” i havet er derimot en bidragsyter og en lønnsom industri i Norge og kan bidra til å mate den voksende populasjonen. Men hvor mye skal mennesker gripe inn i naturen, og vet vi virkelig hvilke irreversible konsekvenser denne industrielle produksjonen kaan ha for marine økosystemer?