<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: REGTECH

#0532: IT-verden sin juss

Exported: Heidi Beate Vang

Juridisk seniorrådgiver

BarentsWatch


Med Lørner Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Konserndirektør (IT) for Statnett, Beate S. Krogstad, om de viktigste investeringene i strøm-nettverket for det grønne skiftet. Statnett SF er et norsk statsforetak med ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet – inklusive kabler og ledninger til andre land. Statnett eier nesten hele sentralnettet i Norge, og sørger for overføring av elektrisk kraft til hele landet, og at det til enhver tid er balanse mellom forbruk og kraftproduksjon. Ny fornybar strømproduksjon er bra og helt nødvendig for å nå klimamålene, men med en økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet, blir kraftsystem-drift vesentlig mer komplisert. Kan vi forenkle kraftsystemet i det grønne skiftet? Og hva skjer i energimarkedet i dag?

Navn?

Heidi Beate Vang

Tittel?

Juridisk seniorrådgiver 

Selskap?

BarentsWatch

Utdanning?

Master i rettsvitenskap med spesialisering i «ICT Law». Tar for tiden en utdanning i sikkerhetsledelse og konflikthåndtering på BI. 

Hobby? 

CrossFit, hund og bøker.   

Hvordan ble du interessert i teknologi?

Min vei inn i teknologiens fascinerende verden er ganske tilfeldig, og jeg kom inn i den via min interesse for hav- og nordområdene og jussens rolle på dette feltet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

BarentsWatch er et program som skaper grunnlag for bedre samarbeid, faglig utvikling og informasjonsdeling mellom offentlige etater, næringer og offentligheten. BarentsWatch samler og tilgjengeliggjør offentlig data i nye tjenester innenfor hav- og kystdomenet. Det strekker seg fra tjenester som omhandler fiskehelse i havbruksnæringen, til tjenester som gjør arbeidet for fiskere lettere og tryggere. Vi har en lukket havovervåkningstjeneste som effektiviserer operativ innsats og samarbeid mellom offentlige etater som politiet, toll, skatt og forsvar. Vi bidrar til samfunnssikkerhet gjennom havovervåkning, og et felles ressursregister er en sikker tjeneste som skal gi et situasjonsbilde for å redde liv, helse, miljø og eiendom. 

Hva fokuserer du på innen teknologi? 

Mitt fokus er at vi i utviklingen av tjenester følger et bredt spekter av regelverk og avtaler vi har inngått og inngår med ulike dataeiere, slik at vi kan dele data videre. I tillegg har vi ansvaret for at tjenestene oppfyller krav til for eksempel sikkerhetsloven. 

Hvorfor er dette så spennende?

Juss, teknologi og sikkerhet vil spille en stadig større rolle i den videre samfunnsutviklingen.  Når det gjelder teknologi og deling av data, har jussen så vidt begynt å spille sin rolle og funksjon. Det er utrolig viktig at jussen ikke blir en hemsko for videre utvikling, men heller ikke blir hengende for langt bak. 

Hva har vært dine egne relevante prosjekter det siste året?

Mye av det siste året har dreid seg om tilpasning til nye lovverk som for eksempel GDPR og sikkerhetsloven. 

Har du andre gode eksempler på den type teknologi du jobber med, internasjonalt og nasjonalt?

En rekke selskaper klarer nå å realisere gevinster som følge av at offentlige data er mer tilgjengelig. Og det at vi tilgjengeliggjør offentlig data i Norge, har betydning for blant annet fiskekjøpere i Asia. Mye av den teknologien som brukes i BarentsWatch, er nyskapende og operasjonaliserende med tanke på forskning – og dette synes jeg er svært spennende. Videre synes jeg at romsatsning og satellitteknologi også er veldig spennende.   

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

Vi må ufarliggjøre teknologi og gjøre den forståelig for en større gruppe mennesker – ikke bare innenfor IT. Evnen til å skjønne hva som ligger bak, og hvordan teknologien fungerer, blir viktigere for alle samfunnsområder. Sikkerhet blir stadig viktigere, og dette er et område jeg brenner for. Å ha tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse innenfor dette feltet blir avgjørende for hvordan vi kan og bør håndtere data og teknologi – både som offentlige, private og kommersielle aktører. 

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt? 

Vi har heldigvis en rekke private aktører som er god på sikkerhet. Men offentlig sektor som helhet har dessverre en lang vei å gå. Vi har en regjering som legger vekt på sikkerhet, men utfordringen ligger i prioriteringene. 

Kan du anbefale noe stoff om feltet ditt?

Det går mye i fag- og pensumlitteratur for tiden, men jeg leser også biografien til Edward Snowden, så den kan jeg anbefale. 

Hva er det viktigste poenget fra samtalen vår?

Deling av data blir stadig viktigere, men det må ikke gå på bekostning av sikkerhet og juss! 

Anbefalt litteratur:

IT juss GDPR og sikkerhetsloven Tilpasning til nye lovverk Informasjonsdeling brukerstyrt utvikling
Juss, teknologi og sikkerhet vil spille en betydelig rolle i den videre samfunnsutviklingen. Innenfor teknologiområdet og deling av data har jussen så vidt begynt å spille sin rolle og funksjon. Det er utrolig viktig at jussen ikke blir en hemsko for videre utvikling, men også viktig at jussen ikke blir hengende for langt bak.

Heidi Beate Vang

Dette er BarentsWatch

Statnett SF er et norsk statsforetak med ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet – inklusive kabler og ledninger til andre land. Statnett eier nesten hele sentralnettet i Norge, og sørger for overføring av elektrisk kraft til hele landet, og at det til enhver tid er balanse mellom forbruk og kraftproduksjon. Staten, ved Olje- og energidepartementet, eier Statnett. Eierskapet utøves av olje- og energiministeren, som utgjør selskapets øverste organ i foretaksmøtet. Foretaksmøtet velger et styre med seks eieroppnevnte representanter og tre representanter valgt av de ansatte. Statnett har konsesjon for utøvelse av systemansvaret i kraftsystemet i Norge, der oppgaver og ansvar forbundet med dette er regulert gjennom forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. Når Statnett som systemansvarlig fatter enkeltvedtak, utøver Statnett offentlig myndighet. Denne virksomheten er underlagt forvaltningsloven. Statnett har hovedkontor i Oslo og ca. 1 400 ansatte. Omkring halvparten av de ansatte jobber regionalt med oppgaver knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av kraftnettet. Konsernsjef er Auke Lont fra Nederland. Statnett er deleier i den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot sammen med nettselskapene i Danmark (Energinet.dk), Sverige (Svenska Kraftnät) og Finland (Fingrid). Statnett SF har sin opprinnelse i den statlige forvaltningsbedriften Statskraftsverkene, som ble skilt ut fra Norges vassdrags- og elektrisitetsverk i 1986. Foretaket Statnett SF ble opprettet ved stortingsvedtak i 1991.

Refleksjon

Det sies at samarbeid er avgjørende for vellykket digitalisering – både mellom de forskjellige offentlige sektorene, men også mellom offentlig og privat sektor. Hva mener du må til for å få til gode samarbeid mellom det offentlige og det private i en fremtid med stadige og raske endringer?