I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Prosjektleder i Universitetskommunen TRD3.0 ved Trondheim kommune og NTNU, Tone Merethe Aasen, om hvor viktig det er at offentlig sektor endrer seg, slik at sektoren har mulighet til å bestå. Tone Merethe gir sine synspunkter på hvordan vi kan sikre en fremtidsrettet og bærekraftig offentlig sektor. I podcasten diskuterer også Silvija og Tone Merethe hvorvidt det er forsvarlig å la AI ta avgjørelser for befolkning, tatt i betraktning at befolkningen er alt annet enn en homogen masse.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?
Jeg har fagbakgrunn både fra teknologi og fra samfunnsvitenskap, og har jobbet i de fleste delene av innovasjonsprosesser - fra teknologiutvikling, kommersialisering, organisasjonsutvikling, og til medarbeider- og ledelsesutvikling.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Det viktigste vi gjør, er å sikre en fremtidsrettet, bærekraftig offentlig sektor. Den jobben jeg har nå handler om tjenesteinnovasjon, men også om innovasjon på systemnivå. Jeg en av fem prosjektledere som er ansatt for å realisere en partnerskapsavtale mellom Trondheim kommune og NTNU, der hensikten er å utvikle nye modeller for samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon i hele bredden av kommunens tjenesteområder; som er helse og velferd, oppvekst og utdanning, og byutvikling.
Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?
Min “merkelapp” innenfor Universitetskommune-samarbeidet er Smartby, som særlig handler om å identifisere og se på mulighetene for å utvikle nye løsninger; teknologier, digitale løsninger, nye medvirkningsformer og andre områder, som spenner over alle kommunens tjenesteområder. Behovet er å jobbe med utvikling i brede, tverrfaglige samarbeid, for utfordringene som trenger løsning er vanligvis sammensatte, det som av og til kalles “wicked problems”.
Hvorfor er det spennende?
Samfunnsutvikling er spennende, og grunnleggende viktig.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Den viktigste er vel hva vi som norske innbygger mener vi har “rett på” fra stat og kommune. Det har lenge vært en rettighetsbasert tenkning i offentlig sektor, og også en tenkning i retning av tjenestemottakere som kunder, som skal få hjelp og støtte når utfordringer melder seg.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Det pågår viktige samarbeid innenfor energieffektivisering, og også sirkulær økonomi. Et annet område er kunstig intelligens, som så smått gjør sitt inntog også i kommuner. Her er vi ikke så mye opptatt av teknologiutviklingen, som å forstå hva som er teknologiens konsekvens for økonomi, etiske og juridiske aspekter, organisering og bærekraft.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg tror at det å ha en form for T-formet innsikt blir viktig - det er behov for mennesker med dybdekunnskap på mange områder, men vi må samtidig ha litt innsikt på mange områder - inntilliggende fagområder, samfunnsutvikling, politikk, økonomi, etikk, lokale særpreg, organisatoriske forutsetninger, kultur, … Det vil si at begrepet livslang læring er viktig.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi har foreløpig relativt høyt tillitsnivå i befolkningen, relativt høyt kunnskapsnivå, og relativt god økonomi. Vi har derfor gode forutsetninger for å utvikle nye, bærerkaftige og smarte måter å gjennomføre offentlige tjenester på.
Et favoritt fremtidssitat?
Jeg liker Drucker: “A change in perception does not alter facts. It changes their meaning, though—and very quickly”.
