<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: HEALTHTECH

#0636: Kardiologi og teknologi

Gjest: Pål Brekke

Overlege og forsker of OUS Rikshospitalet


Med Vert Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med overlege og forsker ved OUS Rikshospitalet, Pål Brekke, om hvilke barrierer som må ned for at vi kan bruke all vår helsedata på best mulig måte og på en stor skala, slik at vi kan trekke ny informasjon ut ifra dataen. Rikshospitalet er nå en del av BIGMED, et prosjekt som skal identifisere de viktigste flaskehalsene på veien mot presisjonsmedisin. I podcasten diskuterer Silvija og Pål hvordan vi kan gjenbruke all den dataen vi har i journalene våre på best mulig møte, og hvordan genetisk data skulle kunne tenkes å gjøres tilgjengelig for sikker deling innen helsevesenet, så det ikke blir nødvendig for alle parter å måtte finne opp hjulet på nytt. 
Full transcript (Available soon)

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon- og teknologi?
Jeg har alltid vært glad i teknologi. Begynte å programmere databaser på tidlig 90-tall, og har drevet med programmering og senere en del IT-prosjekter innen helse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Det overordnede målet har vært å bli bedre på å identifisere pasienter som har risiko for plutselig hjertedød, men det er mange strukturelle, juridiske og praktiske ting som må på plass før man får utnyttet teknologi i helse.

Hva fokuserer du på?
Jeg har jobbet mye med språkteknologi, altså maskinlæringsmetoder for å fortolke og trekke ut analyserbare elementer fra tekst. Og så prøver vi å lage en god teknisk infrastruktur for stordata-analyser for OUS og hele helseregionen.

Hvorfor er det spennende?
Vi bruker masse ultralyd og røntgen i diagnostikken av hjertepasienter, og det er ganske opplagt for meg at det ligger mer forståelse for hjertefunksjon og sykdomsprosesser i de bildene enn det vi er i stand til å trekke ut nå med manuelle analyser.

Dine egne relevante prosjekter siste året?
Vi har gjort en del interessante NLP-prosjekter på gjenkjenning av slektsinformasjon i journaler, tolkning av røntgensvar, gjenkjennelse av pasienter med synkope, og nå jobber vi videre med "distant supervision" og prøver å bygge et miljø for klinisk NLP.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg tror det blir viktigere og viktigere å forstå forskningsmetode, spesielt hva som er svakhetene og skjevhetene i den informasjonen vi samler. Jeg tror det å gjøre stordata-analyser kan bli litt for enkelt, og at vi ender opp med løsninger som ikke gir ny kunnskap og forståelse. Det kan være lurt å ha kunnskap om ML-teknologien og dens styrker og svakheter for å kunne vurdere kommende vitenskap kritisk.

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?
Jeg er redd vi ikke er særskilt flinke, dessverre. Vi har eller har hatt en ganske unik mulighet med relativt gode registre og et unikt personnummer som gjør at man i prinsippet kan følge personer, og pasienter over lang tid, men forskning på store datasett har i stor grad blitt forhindret av en ekstremt konservativ fortolkning av personvernet. Det paradoksale er at det overveldende flertall av pasienter forventer at vi bruker den kunnskapen vi får i behandlingen til å bli flinkere og klokere, men lovgivningen, eller i hvert fall fortolkningen, har hindret oss fra det.

Refleksjonsspørsmål

Samle deg med en venn eller en kollega for å se om du klarer å svare på spørsmålet nedenfor.



Spørsmål:Hvordan kan analyse og tilgang til store mengder pasientdata bidra til bedre diagnostikk og behandlingsmuligheter?

!

Want to show off this case to your friends and coworkers?

Download summary (Available soon)
RESEARCH

This is what you will learn:

Genetikk Hjertesykdommer Bigdata i helsevesenet Visualisering av data GDPR
Vi har, eller har hatt en ganske unik mulighet med relativt gode registre koblet mot et unikt personnummersystem, som gjør at man i prinsippet kan følge pasienter over lang tid, men forskning på store datasett i Norge har i stor grad blitt forhindret av en ekstremt konservativ fortolkning av personvernet.

- Pål Brekke

Recommended literature:
Bradley Erickson fra Mayo-klinikken sine artikler om AI, spesielt innen medisinsk bildebehandlng. Deep medicine av Eric Topol

This is OUS Rikshospitalet

Rikshospitalet er et av de tre store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus, og var tidligere et selvstendig sykehus. Sykehuset ble etablert i 1826 som Norges nasjonale hovedsykehus og undervisningssykehus. Det har vært tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo siden etableringen i 1826.