<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: BIOTECH

#0021: Hva er Biotech?

Gjest: Harald Throne-Holst

Seniorforsker

SIFO, OsloMet


Med Vert Sunniva Rose

I denne episoden av #LØRN møter du seniorforsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Harald Throne-Holst. Harald er sivilingeniør i kjemi og har en doktorgrad i sosiologi som kommer godt med i oversettelsesavbeidet mellom forbrukere, politikere og de på labben. I Episoden forteller Harald hvordan man kan måle, forstå, forklare og manipulere livsprosesser.

Hva gjør dere på jobben?

Jeg samler data, analyserer data, presenterer analysene, snakker med folk, lytter til folk, tenker, leser og skriver.

Hva er greia med biotech?

Bioteknologien er full av aktører som lover mye, inkludert en ny industriell revolusjon. Flere hevder at det må investeres kraftig og reguleres begrenset for å realisere vekst og arbeidsplasser. Det har den til felles med alle nye teknologier.

Hvorfor er det spennende?

På den ene siden er det mange spennende bruksområder for biotech som blant annet handler om å måle, forstå, forklare og manipulere livsprosesser. På en annen side bør disse mulighetene balanseres og brytes mot hva samfunnet ønsker, frykter og håper.

Hvorfor er det skummelt?

Det som er skummelt er vårt forhold til slike teknologier generelt. Jeg mener det er en sterk teknologinaivisme som hindrer oss i å oppdage og undersøke kritiske faktorer. Det stopper oss fra å vurdere og se andre løsninger og bakenforliggende årsakssammenhenger.

Ditt beste eksempel på biotech?

Hvordan bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen er redusert.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

Hvordan bruken av gen-drivere er tenkt, for eksempel for å utrydde malariamygg. Det virker som en opplagt god idé, men det kan ha alvorlige økosystemeffekter. Det skygger for å ta tak i andre faktorer som kan avhjelpe malaria, som marginaliserte grupper, manglende muligheter for deltagelse og demokrati, fattigdom og underernæring.

Hvordan funker det egentlig?

For å forstå enkeltprosesser så foretar man nødvendigvis en reduksjon av faktorer. Kunsten blir å heve blikket etter hvert og reflektere over hvordan vår forenkling er av modeller. I det større bildet er det rimelig komplisert, ofte med samspillseffekter.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge har det vært en større forståelse for noen av utfordringene som biotech gir oss. Det har vært oppfordringer til inkludering og gjennomsiktighet. Norge har også vært blant landene som har vært i front med å oppfordre og finansiere tverrvitenskapelig forskning.

Et kort biotech-sitat?

"Jo mer revolusjonerende en teknologi er, jo viktigere blir åpenhet, inkludering og refleksjon".

Dette LØRNER du:

Gen-drivere CRISPR Bioteknologi
Jo mer revolusjonerende en teknologi er, jo viktigere blir åpenhet, inkludering og refleksjon.

Harald Throne-Holst

Anbefalt litteratur
CRISPR Democracy: Gene Editing and the Need for Inclusive Deliberation av Sheila Jasanoff, J. Benjamin Hurlbut og Krishanu Saha Reconfiguring Nature through Syntheses: From Plastics to Biomimetics av Bernadette Bensaude-Vincent Of publics and science. How publics engage with biotechnology and genomics av Anne M. Dijkstra

Dette er SIFO, OsloMet

Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et ikke-kommersielt tverrvitenskapelig forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet. SIFO er en forkortelse for Statens institutt for forbruksforskning, som var navnet fra 1974, fram til sammenslåingen med Høgskolen i Oslo og Akershus, OsloMets forløper, i 2016.

Refleksjon

Ansvarlig teknologiutvikling handler om å tenke ansvarlig om innovasjon. Hvordan tenker du at Norge kan støtte en innovasjon fra en idé til virkelighet?? Hvordan kan vi best mulig samle alle stemmer?