<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Tema: BIOTECH

#0025: Biosement

Gjest: Anja Røyne

Forsker

Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO)


Med Vert Sunniva Rose

I denne episoden av #LØRN møter du forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og Prosjektleder for BioZement 2.0, Anja Røyne. Anja ble interessert i bioteknologi da hun forsto mulighetene for å kutte i energibruken og redusere utslipp i produksjon av trengte materialer og råstoffer. Målet til BioZement 2.0 er å utvikle betong med mye lavere Co2-utslipp enn det vi har i dag. I episoden forklarer Anja hvordan bioteknologi og levende organismer bidrar til å redusere CO2-utslippene i verden.

Hva gjør dere på jobben?

Jeg er prosjektleder for BioZEment 2.0 der målet er å bruke bioteknologi til å utvikle betong med mye lavere CO2-utslipp enn det vi har i dag. Vi bruker bakterier som kan løse opp og felle ut mineraler, slik at vi får «limt sammen» sandkorn til et fast materiale.

Hva er egentlig bioteknologi?

Det er et stort felt, men jeg jobber mest med å bruke levende organismer i industriprosesser, slik at vi kan produsere materialer og råvarer med et lavere energiforbruk enn industri som ikke benytter seg av bioteknologi.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det kan gi oss bedre produkter – produkter laget av materialer med et lavere energiforbruk og mindre utslipp enn tilsvarende vi har i dag.

Hvorfor kan det være skummelt?

Storskala bruk av helt nye organismer utenfor laboratoriet kan føre til spredning og fortrenging av andre arter og gi konsekvenser som vi ikke har kontroll over.

Ditt beste eksempel på bioteknologi?

Bruk av bakterier eller sopp til å lage råstoffer til for eksempel plast som vi i dag får fra olje, virker som en viktig og nødvendig utvikling.

Har du andre gode eksempler på bioteknologi, internasjonalt og nasjonalt?

Ulike varianter av selvgjødslende planter, det vil si planter som fanger opp nitrogen, er både spennende og litt skummelt (se punkt 5).

Hvordan funker det egentlig?

Bioteknologi er et veldig vidt begrep. Så lenge du kan kontrollere og bruke levende organismer til noe du ønsker – for eksempel å bake brød – er det bioteknologi. Nå kan vi etterhvert gjøre ganske mye for å kontrollere den genetiske sammensetningen til organismene direkte og få dem til å gjøre helt nye ting.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Godt spørsmål – som jeg dessverre ikke kan svare på. Jeg vet ikke om vi har noen spesielle fortrinn. Laks?

Kan du anbefale noe stoff om bioteknologi?

Her er jeg fristet til å svare min egen bok «Menneskets grunnstoffer», som handler om hvordan bioteknologi er en mulig løsning for veldig mange utfordringer i fremtiden.

Har du et kort biotech-sitat å hekte på bildet ditt ved publisering?

I et klimaperspektiv er vi helt nødt til å gjøre noe drastisk med hvordan vi produserer materialene våre. Her kan biotech være en viktig del av løsningen.

Researcher

This what you will learn:

Tradisjonell sement Klimautfordringer Grønn endring Biologisk materiale Biosement
Med BioZEment 2.0 er målet å utvikle betong med mye lavere CO2-utslipp enn det vi har i dag, ved hjelp av bioteknologi. Vi bruker bakterier som kan løse opp og felle ut mineraler slik at vi får «limt sammen» sandkorn til et fast materiale. .

- Anja Røyne

This is Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO)

Fysisk institutt er det største fysikkfaglige miljøet i Norge. Instituttet utfører grunnforskning innen et bredt spekter av fysikken, fra elementærpartikkelfysikk til materialfysikk og energiforskning og fra romforskning til medisinsk fysikk. Instituttet uteksaminerer hvert år ca 50 masterstudenter og 15-20 doktorgradskandidater.

Test your knowledges on this podcast, sign in for microcourse on lorn.university

Try microcourse