Gerhardsen som forteller om sitt arbeid, folkehelsen og muligheter og utfordringer innen helseteknologi og helsedata.
Gerhardsen er generalsekretær for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun beskriver seg som en ildsjel, og har jobbet med politikk og journalisme. Hun er samfunnsgeograf med utviklingsretning. Ungdomsorganisasjonen AUF har vært en del av Gerhardsens liv siden hun var 13 år og hun har i voksen alder vært statssekretær for Jens Stoltenberg.
Hun forteller om organisasjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Vi jobber med forskning på hjerte og demens. Vi har 500 lokale lag og foreninger som jobber med lokal folkehelse og demens-tilbud. Vi er også en politisk organisasjon og diskuterer med helseministeren.
Gerhardsen nevner de fire største faktorene som påvirker folkehelsen; røyking, alkohol, trening, og kosthold. Andre ting som påvirker helsen er familie, inntekt og utdanningsnivå. På spørsmålet om hva konsekvensene er av at alle gjør litt mer for sin egen helse, svarer hun:
- Helsedirektoratet har regnet ut at hvis alle fulgte helserådene ville samfunnet spare 150 milliarder kroner i året.
-
- Demens er en av de store folkehelseutfordringene fremover: – Vi regner med at det er cirka 100 000 nordmenn som har demens i dag, og fordi de lever lenger kommer tallet til å doble seg de neste 20 årene. Vi kommer til å måtte bruke 200 milliarder på hjemmetjenester og sykehjem.
Det at man kan bruke de eldres ressurser er noe som pekes på som viktig, og Gerhardsen sier til dette:
- Mange kan tenke seg å bli med i frivillig arbeid, men de [eldre] sier at de blir ikke spurt. Vi som jobber med dette har ansvar for å spørre om de vil være med.
Kunstig intelligens og teknologi er på fremmarsj, og hvorvidt det vil gagne eldreomsorgen eller ikke er et spørsmål som stilles.
- I eldreomsorgen er det en optimisme. Vi har blant annet en bevegelsessensor som kan se demens i tidlig fase. Det er mye vi kan gjøre med kunstig intelligens, men noen ganger trenger vi et menneske som har tid til å sitte ned og lytte og være der.
Smittesporingsappen som skulle få oversikt over koronasmitte fikk blandet mottagelse, men Gerhardsen opplevde en positiv reaksjon i sosiale medier i begynnelsen. Hun sier likevel at synet endret seg etter hvert:
- Vi fikk beskjed om at dataene ikke skulle brukes på lang tid, og at telefonene ble fort utladet. Det tok entusiasmen bort fra prosjektet.
På spørsmålet om hva hun ser på som Norges unike posisjon eller muligheter fremover, svarer hun:
- Det er den fine kombinasjonen at vi har tillitt til systemene våre, at vi tør å by på kunnskap og bidrar aktivt.
