Finn Myrstad deler sine tanker om hans jobb i Forbrukerrådet, digitale tjenester og utfordringene rundt personvern.
Myrstad er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet. Han forteller om hva jobben hans innebærer:
Det er en kombinasjon av å forstå jussen rundt hvordan digitale tjenester opererer, forstå teknologien og hvordan en app fungerer.
Han forteller at Forbrukerrådet også hacker og oppdager tomrom i jussen. De leter etter relevante og eksisterende lovgivninger rundt personvern, og legger til:
I andre tilfeller er det et lovtomt rom, fordi tjenesten som tilbys ikke fanges opp av f.eks. finansavtale-loven
Myrstad synes jobben hans er givende, og det gir mening for han å gjøre maktbalansen mellom selskap og forbruker mer balansert.
Digitalfeltet er et område hvor forbrukerne har litt lite makt, der selskapene er store og valgfriheten kanskje er begrenset.
Han mener at det burde være en større åpenhet rundt hvordan selskapenes algoritmer fungerer for å bevise at de ikke diskriminerer. Myrstad viser til sine opplevelser i møte med
store selskaper, og opplever at «teknologiselskapene har sittet på et kunnskapshegemoni»:
Ofte blir du overlesset av fakta og kunnskap som du ikke har mulighet til å etterprøve i etterkant.
Mange apper mottar sensitiv informasjon fra brukeren, som videre blir samlet av databørser som lever av å lage detaljerte profiler av individer. Myrstad gir et eksempel på hvordan det kan bli brukt i jobbsammenheng, hvis man f.eks. får merkelappen «risikofylt».
Myrstad forteller om et prosjekt der de analyserte vilkårene rundt 20 forskjellige apper. De spilte inn en video der de oppleste personvilkårene, som tok over 31 timer. Han beskriver også hvordan de så på brukergrensesnittet til apper. Et eksempel han tar fram er en dating-app:
Den virket bra ved første øyekast og kunne ha gode vilkår, men når du registrerte deg i appen viste det seg at du ga tillatelse til å dele alle dine Facebook bilder
«Dark patterns» er måter å få forbrukerne til å akseptere noe de ikke egentlig vil være med på, og om det sier Myrstad:
Et eksempel var når vi analyserte dark patterns i Facebook, og en av de tingene de ønsket samtykke på, var ansiktsgjenkjenning. De brukte «confirm shaming» for å få deg til å samtykke, slik at du føler skam ved å ikke gjøre det.
Videre sier han: Det som ble avdekket gjennom andre undersøkelser er at verden mangler grunnleggende sikkerhetskrav for sikkerhet.
